Sammendrag

Beskatningen av mobiltelefon og Internett betalt av arbeidsgiver er ifølge forslagsstillerne et hinder for et moderne, fremtidsrettet og fleksibelt arbeidsliv, da økt tilgjengelighet og bruk av elektroniske kommunikasjonstjenester gjør arbeidsoppgavene enklere og mer effektive.

Innføringen av skjerpet beskatning av arbeidsgiverbetalt mobil og Internett medfører ifølge forslagsstillerne åpenbart mange uheldige problemer som Regjeringen ikke drøftet i sin saksutredning til Stortinget. Forslagsstillerne innser at det i mange tilfeller vil by på definisjonsproblemer dersom man skal skille mellom tilfeller der mobil/Internett er hovedsakelig jobbrelatert, og tilfeller der det hovedsakelig er i arbeidstakers interesse å disponere slike kommunikasjonsmidler. For å unngå disse definisjonsproblemene foreslår derfor forslagsstillerne at arbeidsgiverbetalt mobiltelefon og Internett i sin helhet blir fritatt for beskatning.

Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:

"I

Stortinget ber Regjeringen utforme nye forskrifter og retningslinjer for bruk av elektroniske kommunikasjonstjenester (mobiltelefon, Internett) betalt av arbeidsgiver, som innebærer at skatteplikten bortfaller i sin helhet.

II

Nye forskrifter og retningslinjer blir gitt tilbakevirkende kraft for hele 2006 og legges frem for Stortinget til orientering, senest i forbindelse med fremleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett for 2006."

Det vises til dokumentet for en nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, Reidar Sandal, lederen Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til at dokumentet 6. april ble sendt til finansminister Kristin Halvorsen til uttalelse. Svaret fra finansministeren 21. april 2006 er vedlagt innstillingen.

Komiteen vil understreke at en viktig målsetting med skattereformen er i større grad å likebehandle skattleggingen av personer uavhengig av hvordan inntekten er opptjent. Stortinget har gitt bred tilslutning til at dette prinsippet også skal gjelde naturalytelser.

Av dette følger at arbeidsgiverbetalte kommunikasjonstjenester inngår som skattegrunnlag når arbeidstaker disponerer slike tjenester utenfor ordinær arbeidssituasjon.

Komiteen merker seg for øvrig at Regjeringen vil se på beløpsgrensene dersom man blir forelagt dokumentasjon på at grensene slår urimelig ut (statssekretær Sandum - Aftenposten 3. mars 2006).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det er et viktig prinsipp at all lønn beskattes likt. Gratis elektroniske kommunikasjonstjenester er et påslag i lønnen på linje med for eksempel firmabil. Flertallet påpeker at en endring i utformingen av beskatningen vil ha provenyvirkninger. Flertallet mener at det derfor er naturlig å vurdere eventuelle endringer i forbindelse med de årlige budsjettene.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Dokument nr. 8:51 (2005-2006) - forslag fra stortingsrepresentantene Gjermund Hagesæter og Ulf Leirstein om at skatteplikten for arbeidsgiverbetalte kommunikasjonstjenester (mobiltelefon og Internett) bortfaller - avvises."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at en streng praktisering av prinsippet om at arbeidsgiverbetalte kommunikasjonstjenester skal inngå i skattegrunnlaget når arbeidstaker disponerer slike tjenester utenfor ordinær arbeidssituasjon, gjør at også de arbeidstakere som er pålagt å være tilgjengelig, for eksempel på mobiltelefon, utenfor ordinær arbeidstid dermed i utgangspunktet vil få et inntektspåslag i tråd med den vedtatte sjablonregelen (4 000 kroner for en tjeneste, og 6 000 kroner for to eller flere tjenester).

Disse medlemmer har merket seg at det har vært stilt spørsmål ved rimeligheten i dette, bl.a. fra beredskapsmiljøer.

Disse medlemmer vil be Regjeringen vurdere om skatteplikt bør inntre når arbeidstaker selv betaler alle privatsamtaler med arbeidsgivers telefon. I slike tilfeller kan det synes som rimelig at skatteplikten begrenses til den fordel arbeidsgivers dekning av faste utgifter utgjør.

Disse medlemmer ser behov for en gjennomgang av erfaringene med skatteplikt for arbeidsgiverbetalte kommunikasjonstjenester.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen evaluere regelverket for beskatning av arbeidsgiverbetalte elektroniske kommunikasjonstjenester og eventuelt justere regelverket for å unngå urimelige utslag, senest i forbindelse med fremleggelsen av forslag til statsbudsjettet for 2007."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til problemstillingene som er belyst i dette dokumentet. Disse medlemmer mener den nye skjerpede skatteplikten på arbeidsgiverbetalte kommunikasjonsmidler (mobiltelefon og Internett) er uheldig og derfor bør fjernes snarest mulig. Disse medlemmer viser også til omtale i Innstilling S. nr. 205 (2005-2006), kapittel 17.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utforme nye forskrifter og retningslinjer for bruk av elektroniske kommunikasjonstjenester (mobiltelefon og Internett) betalt av arbeidsgiver, som innebærer at skatteplikten bortfaller i sin helhet.

Nye forskrifter og retningslinjer blir gitt tilbakevirkende kraft for hele 2006 og legges frem for Stortinget til orientering, senest i forbindelse med fremleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett for 2006."

Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 1

Stortinget ber Regjeringen evaluere regelverket for beskatning av arbeidsgiverbetalte elektroniske kommunikasjonstjenester og eventuelt justere regelverket for å unngå urimelige utslag, senest i forbindelse med fremleggelsen av forslag til statsbudsjettet for 2007.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 2

Stortinget ber Regjeringen utforme nye forskrifter og retningslinjer for bruk av elektroniske kommunikasjonstjenester (mobiltelefon og Internett) betalt av arbeidsgiver, som innebærer at skatteplikten bortfaller i sin helhet.

Nye forskrifter og retningslinjer blir gitt tilbakevirkende kraft for hele 2006 og legges frem for Stortinget til orientering, senest i forbindelse med fremleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett for 2006.

Komiteens tilråding

Komiteen viser til dokumentet og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument nr. 8:51 (2005-2006) - forslag fra stortingsrepresentantene Gjermund Hagesæter og Ulf Leirstein om at skatteplikten for arbeidsgiverbetalte kommunikasjonstjenester (mobiltelefon og Internett) bortfaller - avvises.

Vedlegg: Brev fra Finansdepartementet v/statsråden til finanskomiteen, datert 21. april 2006

Dokument nr. 8:51 (2005-2006) Forslag fra stortingsrepresentantene Gjermund Hagesæter og Ulf Leirstein om at skatteplikten for arbeidsgiverbetalte kommunikasjonstjenester (mobiltelefon og Internett) bortfaller

Jeg viser til forslaget fra representantene Gjermund Hagesæter og Ulf Leirstein om at Regjeringen utformer nye forskrifter og retningslinjer for bruk av elektroniske kommunikasjonstjenester betalt av arbeidsgiver, som innebærer at skatteplikten bortfaller i sin helhet fra og med inntektsåret 2006, og at dette fremlegges for Stortinget til orientering senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2006.

Innledningsvis vil jeg presisere at jeg legger til grunn at representantene ikke ønsker at Regjeringen skal regulere bruken av slike tjenester, slik det fremgår av forslaget, men at skattereglene ønskes utformet slik at den private fordel som oppnås ved å disponere slike tjenester skal gjøres skattefri.

Forslagsstillerne mener at beskatning av den private fordel ved å disponere arbeidsgiverfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester utenfor ordinær arbeidssituasjon er et hinder for et moderne, fremtidsrettet og fleksibelt arbeidsliv. De hevder videre at innstrammingene som de nye reglene medfører mange uheldige problemer som ikke er drøftet i Regjeringens saksutredning til Stortinget.

Et mål med skattereformen har vært å sikre større grad av skattemessig likebehandling av personer på samme inntektsnivå, uavhengig av hvordan inntekten er opptjent. Det var bred enighet om dette prinsippet i Stortinget da skattereformen ble behandlet. Endringene i reglene for beskatning av den private fordel av arbeidsgiverfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester er fullt ut i samsvar med dette prinsippet og i tråd med Skaugeutvalgets anbefaling om å gjennomføre vesentlige innstramminger i regelverket for skattlegging av naturalytelser. Forslaget til endringer i reglene om beskatning av elektroniske kommunikasjonstjenester fikk da også tilslutning av et enstemmig Storting ved budsjettbehandlingen i fjor høst.

Forslagsstillerne mener at det er uheldig at reglene ikke skiller mellom tilfeller hvor det faktisk er i arbeidsgivers interesse at arbeidstakeren er tilgjengelig på telefon eller over Internett, og tilfeller hvor telefon og Internett-tilgang hovedsakelig er i arbeidstakers egen interesse. De bemerker imidlertid at et slikt skille vil være vanskelig å praktisere, og at arbeidsgiverfinansiert mobiltelefon og Internett derfor bør være skattefritt for å unngå slike problemer.

Jeg kan ikke se at et slikt skille bør være avgjørende for beskatningen. Det er utvilsomt slik at mobiltelefoni mv. i mange tilfeller er helt nødvendige arbeidsredskap, på lik linje med eksempelvis biler. Dette er imidlertid ikke til hinder for at tjenestene samtidig kan representere en privat fordel for den ansatte. Det er eksempelvis svært usannsynlig at en ansatt som har arbeidsgiverbetalt Internett-tilgang hjemme, ikke også bruker den til private formål. Om utplasseringen skyldes at den ansatte har hjemmekontor eller lignende vil ikke redusere denne fordelen. Tilsvarende gjelder for telefoni, enten det gjelder fasttelefon eller mobiltelefon. Det er denne private fordelen som er gjenstand for beskatning, på tilsvarende måte som for firmabiler.

Forslagsstillerne viser videre til at det har kommet reaksjoner fra interesseorganisasjoner som mener at endringene vil kunne medføre at ansatte legger igjen mobiltelefonen på jobb for å unngå fordelsbeskatning, med den følge at samfunnsnyttige oppgaver står i fare. Det er antakelig bl.a. dette det siktes til når de hevder at endringene har medført "uheldige problemer" som ikke er drøftet i saksutredningen.

Til det vil jeg bemerke at beredskapshensyn er en problemstilling som i utgangspunktet ikke er relevant for utformingen av skattereglene, jf. at det er den private fordelen av tjenesten som er grunnlaget for skatteplikten uavhengig av årsaken til tildelingen. Dersom arbeidsgiverfinansiert telefon mv. er ment som kompensasjon for at den ansatte skal være tilgjengelig, vil det følgelig ikke være noe argument for skattefritak. Det vil være en parallell til vakttillegg mv., som er fullt ut skattepliktig. Arbeidsgivers eventuelle behov for å kunne nå de ansatte utenfor arbeidstiden er for øvrig et forhold som bør reguleres, og eventuelt kompenseres, gjennom arbeidsavtalen. Det bør ikke være slik at viktige beredskapsløsninger baseres på "velvillighet" fra de ansatte, som motytelse for at de mottar en skattemessig gunstig behandlet naturalytelse.

På denne bakgrunn vil jeg fraråde det foreliggende forslag.