Private og frivillige tjenesteleverandører
spiller ifølge forslagsstillerne en viktig rolle for at
det offentlige kan levere det tilbudet innbyggerne forventer. I 2004
kjøpte det offentlige varer og tjenester for nærmere
260 mrd. kroner. Det tilsvarer om lag 15 pst. av bruttonasjonalproduktet.
Det er ifølge forslagsstillerne nødvendig at disse
ressursene brukes på best mulig måte. Forslagsstillerne
mener at de som leverer oppdragene, må være dem
som kan levere mest og best kvalitet for pengene. Det krever ryddighet
og likebehandling av tilbyderne.
Ulike konkurranseforhold mellom leverandører svekker
konkurransen om å levere de beste tjenestene. Resultatet
er at innbyggerne får et dårligere tilbud. Forslagsstillerne
mener derfor at frivillige og private aktører må kunne
konkurrere med offentlige aktører på likere vilkår
enn i dag.
Merverdiavgiftssystemet er ifølge forslagsstillerne
et eksempel på en ordning som kan favorisere offentlige tilbydere,
og svekke konkurransen om å tilby de beste tjenestene.
Forskjellsbehandlingen oppstår når offentlige
institusjoners egen fremstilling av tjenester skjer uten plikt til å beregne
merverdiavgift, mens anskaffelsen av en tilsvarende tjeneste fra
frivillige og private leverandører blir avgiftsbelagt.
Offentlige institusjoner kan derfor rent budsjettmessig ha en økonomisk
fordel av at tjenestene blir utført med egne ansatte, i
stedet for å kjøpe tjenestene fra andre. Dette
svekker ifølge forslagsstillerne imidlertid konkurransen,
gir mindre effektiv ressursbruk, og et dårligere tilbud
til innbyggerne.
Dette var ifølge forslagsstillerne
bakgrunnen for at regjeringen Bondevik II, i forbindelse med statsbudsjettet
for 2004, innførte en ordning som sikrer likebehandling
mellom kommunal og fylkeskommunal egenproduksjon, og kjøp
fra uavhengige tjenesteleveran-dører.
I statsbudsjettet for 2006 foreslo regjeringen
Bondevik II en tilsvarende ordning for statlig forvaltnings innkjøp.
Konkret ble det foreslått en budsjettnøytral ordning
der ordinære forvaltningsorganer ikke ble belastet betalt
merverdiavgift i regnskapene på sine budsjettkapitler.
Betalt merverdiavgift skulle i stedet posteres på en særskilt
utgiftspost. En slik ordning vil være enkel og oversiktlig,
og ha lave administrative kostnader.
Forslaget ble senere, og, ifølge forslagsstillerne,
uten nærmere begrunnelse, reversert av regjeringen Stoltenberg
II.
Ordningen ville, om den hadde blitt innført,
gitt økt konkurranse om statlige innkjøp og sikret
innbyggerne bedre tjenester. I statsbudsjettet ble forvaltningsorganenes
forventede utbetalinger av merverdiavgift i 2006 anslått
til om lag 5 mrd. kroner. Dette svarer til innkjøp på i
underkant av 20 mrd. kroner. En forsiktig anslått effektiviseringsgevinst
på 3 pst. tilsier at i størrelsesorden 600 mill.
kroner kunne blitt frigjort.
Forslagsstillerne mener det er uholdbart at
denne gevinsten ikke tilfaller brukerne av statlige tjenester. Det
er omfanget og kvaliteten på det som tilbys, og ikke avgiftsforskjeller,
som bør avgjøre om statlige etater produserer
tjenestene selv, eller kjøper dem fra private. Forslagsstillerne
fremmer derfor forslag om å innføre en ordning
som sikrer at merverdiavgiftssystemet ikke hindrer likeverdig konkurranse
om å levere varer og tjenester til statsforvaltningen.
Forslagsstillerne fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse
med statsbudsjettet for 2007, fremme forslag om en nøytral
merverdiavgift for statsforvaltningen, i tråd med forslaget
i St.prp. nr. 1 (2005-2006)."
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Rolf Terje Klungland,
Torgeir Micaelsen, Reidar Sandal, lederen Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf
Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra
Høyre, Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og
Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo
og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser
til at dokumentet 25. april 2006 ble sendt til finansminister Kristin
Halvorsen til uttalelse. Svaret fra finansministeren 5. mai 2006
er vedlagt innstillingen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter
seg til vurderingen fra finansministeren.
Flertallet viser
til at det er usikkerhet med hensyn til om ordningen med nettobudsjettering
vil være budsjettnøytral over tid. I den forbindelse
viser en til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).
Flertallet konstaterer
dessuten at det er færre områder i statlig enn
i kommunal sektor hvor det er aktuelt med egenproduksjon. Det synes
som om fordelene ved en nøytral merverdiavgift for statlig
sektor er begrenset.
Flertallet viser
for øvrig til at ordningen med generell merverdiavgiftskompensasjon
for kommunesektoren er til vurdering. Det gjelder både
den tidligere begrensede ordningen og den nye generelle kompensasjonsordningen
fra 2004.
Flertallet fremmer
følgende forslag:
"Dokument nr. 8:70 (2005-2006) -
forslag fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Svein Flåtten
og Peter Skovholt Gitmark om å innføre en ordning
som sikrer at merverdiavgiftssystemet ikke hindrer statlige virksomheter
i å kjøpe fra dem som kan levere de beste varene
og tjenestene - avvises."
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er
opptatt av å legge best mulig til rette for en effektiv
og god konkurranse slik at varer og tjenester i størst
mulig grad blir produsert på en kvalitetsmessig god og
kostnadseffektiv måte. Disse medlemmer viser
til brev fra finansministeren datert 5. mai 2006 der hun skriver:
"Jeg ser at en ordning med nettobudsjettering for statsforvaltningen
kan motvirke den konkurransevridning som merverdiavgiften gir til
fordel for egenproduksjon av tjenester i statlige organer."
Disse medlemmer er
enige i denne vurderingen og konstaterer noe undrende at Regjeringen
aksepterer en slik konkurransevridning og de kostnadene og ulempene
dette påfører samfunnet.
Disse medlemmer aksepterer
imidlertid ikke en slik konkurransevridning og fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse
med statsbudsjettet 2007, fremme forslag om en nøytral
merverdiavgift for statsforvaltningen, i tråd med forslaget
i St.prp. nr. 1 (2005-2006)."
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet 2007, fremme forslag om en nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen, i tråd med forslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006).
Komiteen viser til dokumentet og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:70 (2005-2006) - forslag fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Svein Flåtten og Peter Skovholt Gitmark om å innføre en ordning som sikrer at merverdiavgiftssystemet ikke hindrer statlige virksomheter i å kjøpe fra dem som kan levere de beste varene og tjenestene - avvises.
Forslag fra stortingsrepresentanteneJan Tore Sanner, Svein Flåtten og Peter Skovholt Gitmarkom å innføre en ordning som sikrer at merverdiavgiftssystemetikke hindrer statlige virksomheter i å kjøpe fradem som kan levere de beste varene og tjenestene.
Jeg viser til brev av 25. april 2006 vedlagt ovennevnte dokument til uttalelse. I forslaget bes regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2007, å fremme forslag om en nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen, i tråd med forslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006).
Store deler av offentlig sektor er utenfor merverdiavgiftsområdet. Dette innebærer at det ikke skal beregnes utgående merverdiavgift av omsetningen. Motstykket er at det ikke foreligger rett til fradrag for inngående merverdiavgift på varer og tjenester som anskaffes til bruk i virksomheten. Som forslagstillerne påpeker kan merverdiavgiften dermed gi et økonomisk motiv til blant annet å produsere enkelte støttetjenester (f.eks. renhold, vask, vedlikehold) med egne ansatte fremfor å kjøpe disse tjenestene med merverdiavgift fra private leverandører.
I kommunesektoren har det siden 1995 vært ulike kompensasjonsordninger for å nøytralisere konkurransevridning av denne type. Fra 1. januar 2004 ble det innført en generell ordning med merverdiavgiftskompensasjon for kommunesektoren.
Som kjent foreslo regjeringen Bondevik II i budsjettet for 2006 å innføre en ordning med nettoføring av merverdiavgift for ordinære forvaltningsorganer. Forslaget er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Formålet med forslaget var å nøytralisere merverdiavgiften for statsforvaltningen.
Nettobudsjetteringsordningen ville innebære at ordinære forvaltningsorganer ikke ble belastet betalt merverdiavgift i regnskapene på sine budsjettkapitler. Betalt merverdiavgift ville i stedet posteres på en særskilt utgiftspost i statsregnskapet. Merverdiavgiften ville dermed ikke belaste virksomhetens budsjett og regnskapsposter. I følge forslaget var ordningen begrenset til ordinære forvaltningsorganer som rapporterer til statsregnskapet og som har et mellomværende med statskassen. Det var lagt opp til at ordningen skulle gjøres provenynøytral ved at bevilgningene til forvaltningsorganenes investeringer og drift ble redusert tilsvarende deres forventede utgifter til merverdiavgift i 2006.
Jeg ser at en ordning med nettobudsjettering for statsforvaltningen kan motvirke den konkurransevridning som merverdiavgiften gir til fordel for egenproduksjon av tjenester i statlige organer.
Når nåværende regjering i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) Om endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet 2006 likevel foreslo at ordningen ikke skulle innføres i 2006, har imidlertid det sin bakgrunn i flere forhold.
For det første forelå det usikkerhet med hensyn til om nettobudsjetteringsordningen ville bli budsjettnøytral over tid. Som vist til i tilleggsproposisjonen var grunnlaget for reduksjonen i drifts- og investeringsbevilgningene basert på regnskapstall fra 2004.
For regjeringens forslag i tilleggsproposisjonen var det også avgjørende at det synes å være færre områder i statlig sektor hvor det er aktuelt med egenproduksjon enn det er i kommunesektoren. Som kjent er det særlig for støttetjenester til typiske kommunale tilbud hvor egenregiproblematikken er kjent, eksempelvis vakt-, sikkerhets og alarmtjenester, kantinetjenester, vaktmestertjenester og verkstedstjenester. Dette gjør at fordelene ved en nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen antas å være begrenset.
Jeg viser for øvrig til at den generelle merverdiavgiftskompensasjonsordningen for kommunesektoren for tiden er til vurdering. Som det fremgår av tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 2006 anser regjeringen at det er behov for å vurdere hvordan denne ordningen fungerer. I denne forbindelse er det opprettet en arbeidsgruppe med deltakere fra Finansdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Vurderingen vil omfatte både den tidligere begrensede kompensasjonsordningen og den nye generelle ordningen fra 2004. Arbeidsgruppen skal blant annet vurdere hvordan man har lykkes i målet om avgiftsmessig likebehandling av henholdsvis egenproduksjon og kjøp fra merverdiavgiftspliktige. Det skal også foretas en vurdering av den administrative merbelastningen for de kompensasjonsberettigede og avgiftsmyndighetene. Regjeringen vil legge frem eventuelle forslag til endringer på et senere tidspunkt.
På bakgrunn av ovennevnte vil jeg ikke gå inn for forslaget som er fremmet.
Oslo, i finanskomiteen, den 7. juni 2006
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
leder |
Gjermund Hagesæter
ordfører |