Sammendrag

Regjeringen er opptatt av å gi økt innsyn i spørsmål knyttet til utførselen av norsk forsvarsmateriell. For første gang gir meldingen informasjon om forsvarsmyndighetenes utførsel av eget materiell, samt om utførselen av håndvåpen fra Norge. Det gis en oversikt over avslag på lisenssøknader og hvilket av de åtte kriteriene i EUs adferdskodeks som er anvendt. Dessuten legger Regjeringen vekt på å beskrive varene og teknologien som er utført, samt å opplyse hvilke land som har mottatt varene. For å oppnå en mer oversiktlig fremstilling av eksporten er det utarbeidet selvforklarende diagrammer og andre grafiske fremstillinger. Det gis dessuten informasjon om formidling av forsvarsmateriell mellom tredjeland og om overføring av produksjonsrettigheter av forsvarsmateriell til utlandet.

Som ledd i målsettingen om åpenhet omkring internasjonal våpenhandel, vil et sammendrag av stortingsmeldingen bli oversatt til engelsk og bli lagt ut på departementets hjemmeside (www.eksportkontroll.mfa.no).

Eksporten av forsvarsmateriell økte fra om lag 2 mrd. kroner i 2004 til ca. 2,9 mrd. kroner i 2005. Til sammenligning var den samlede verdien av eksporten om lag 3 mrd. kroner i 2003. Avhengig av når enkeltleveranser finner sted, vil slike svingninger oppstå fra år til år. Verdien av eksporten representerer reelle salg og er basert på eksportørenes egne rapporter. Departementet kontrollerer rapportene mot innvilgede tillatelser og lisenser.

Økningen i 2005 skyldes økt eksport til USA, Australia, Italia, Kuwait, Polen, og Spania. Dette omfatter særlig våpenstasjoner, panservernraketter, ildlednings- og søkerutstyr, ammunisjon og sprengstoff, kommunikasjonsutstyr og minesveiper. Det var nedgang i eksporten til bl.a. Belgia, Hellas, Saudi-Arabia, Storbritannia og Tyskland.

I likhet med foregående stortingsmeldinger baserer tallmaterialet i denne meldingen seg på utførsel av varer som omfattes av Utenriksdepartementets liste I, samt tjenester og teknologi knyttet til disse varene. Liste I omfatter både A-materiell, som er våpen og ammunisjon, og B-materiell, som er andre varer spesielt utviklet eller modifisert for militære formål. Mottakerne av forsvarsmateriell fra Norge er i hovedsak medlemslandene i NATO, Sverige og Finland. I 2005 utgjorde eksporten av A-materiell til disse landene 82 pst., og for B-materiell 70 pst.

Sammenlignet med andre nasjoner praktiserer Norge en streng håndheving av eksportkontrollregelverket. Et hovedkrav er at det skal foreligge tilfredsstillende dokumentasjon før utførselstillatelse kan innvilges. Dokumentasjon er ofte en sluttbrukererklæring der mottaker erklærer at vedkommende er endelig bruker/mottaker av materiellet, opplyser hvor det skal installeres og brukes, samt at materiellet ikke skal videreselges uten norske myndigheters samtykke.

Ved eksport av våpen og annet militært materiell mellom NATO-lands forsvarsmyndigheter er det mangeårig praksis for at man som hovedregel ikke krever sluttbrukererklæring med reeksportklausul. Årsaken til dette er at man har basert seg på tillit til at en annen alliansepartner ikke reeksporterer det importerte materiellet. Det har heller aldri vært lagt geografiske begrensninger på hvor forsvarsmyndighetene i NATO-land kan bruke militært materiell importert fra Norge. For å sikre mest mulig like rammevilkår er det behov for internasjonal samordning med hensyn til dokumentasjonskrav og sluttbrukerkontroll. Dette forsøkes ivaretatt gjennom utveksling av opplysninger om, og synspunkter på, hvilke dokumentasjonskrav som bør stilles. Målet er å komme frem til mer ensartede standarder og prosedyrer på internasjonal basis, særlig for å forhindre ulovlig handel med håndvåpen og lette våpen.

Utenriksdepartementets kontroll med eksport av våpen og militært materiell utøves på grunnlag av en egen lov, forskrift og retningslinjer for departementets behandling av søknader om tillatelse til eksport av forsvarsmateriell. Regelverket og praksisen baserer seg på en regjeringserklæring og et stortingsvedtak av 11. mars 1959. Erklæringen slo fast at

"hovedsynspunktet bør være at Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig".

Stortinget tok

"til etterretning den erklæring statsministeren på vegne av Regjeringen har lagt frem. Stortinget vil sterkt understreke at eksport av våpen og ammunisjon fra Norge bare må skje etter en omhyggelig vurdering av de uten- og innenrikspolitiske forhold i vedkommende område. Denne vurderingen må være avgjørende for om eksport skal finne sted".

I 1997 sluttet et enstemmig storting seg til en presisering om at

"Utenriksdepartementets vurdering av disse forholdene omfatter en vurdering av en rekke politiske spørsmål, herunder spørsmål knyttet til demokratiske rettigheter og respekt for grunnleggende menneskerettig-heter".

Eksportkontrollen tar også sikte på å hindre at varer og teknologi for fremstilling av masseødeleggelsesvåpen utføres i strid med norsk regelverk, internasjonale avtaler og internasjonalt samarbeid som Norge har sluttet seg til. Slike varer er beskrevet på Utenriksdepartementets liste II (flerbruksvarer).

I 2004 ble det foretatt en rekke endringer i eksportkontrollforskriftene. Det ble redegjort for disse endringene i St.meld. nr. 36 (2004-2005).

Med virkning fra 1. juli 2005 ble det foretatt endringer i eksportkontrolloven. Den første endringen gjelder leveranser som kan benyttes i forbindelse med terrorhandlinger. Den andre sikrer hjemmel til å utøve kontroll med formidling av visse sensitive flerbruksvarer mellom to fremmede land.

Som følge av de to lovendringene arbeider Utenriksdepartementet nå med å foreta nødvendige forskriftsendringer for å sikre gjennomføring på en mest mulig hensiktsmessig og effektiv måte. I tillegg har en rekke internasjonale forpliktelser som Norge har inngått, særlig knyttet til FNs sikkerhetsrådsresolusjoner 1373 (2001) og 1540 (2004), ledet til behov for gjennomføring i norsk rett. Resolusjonene medfører forpliktelser for medlemslandene når det gjelder iverksettelse av nasjonale tiltak for å hindre terrorister og spredningsland i å få tilgang til sensitive varer og teknologi i tilknytning til masseødeleggelsesvåpen. Dette er et arbeid som bl.a. krever samordning med Justisdepartementet. Dette gjelder bl.a. den pågående gjennomgangen av straffeloven når det gjelder internasjonal terrorisme og varer som kan være ment for utvikling eller fremstilling av masseødeleggelsesvåpen. Utenriksdepartementet arbeider i tillegg med et forslag rettet mot kontroll med transport av våpen og militært materiell mellom tredjeland. Målsettingen er å legge frem et forslag til nye eksportkontrollforskrifter innen utgangen av 2006.

Utenriksdepartementet arbeider fortløpende med å sikre et tidsmessig og effektivt regelverk. Som forvaltnings- og kontrollorgan legger Utenriksdepartementet vekt på nært samarbeid med den enkelte eksportør fra sak til sak. Når det gis tillatelse til salg av forsvarsmateriell, vil spørsmålet om fremtidig vedlikehold, reparasjoner og leveranse av reservedeler inngå i departementets totalvurdering. Hensynet til norske leverandørers troverdighet som handelspartnere er også et forhold som myndighetene må ta i betraktning når det gjelder å gi tillatelse til oppfølgingsleveranser.

Norge sluttet seg til EUs adferdskodeks for eksport av våpen og militært materiell i 1998. Kodeksen har vært gjenstand for styrking de siste årene og danner i økende grad et internasjonalt rammeverk for prinsippene om leveranser av våpen og militært materiell. I 2004 inngikk Norge, som eneste ikke-medlem, et nærmere samarbeid med EU innenfor rammen av EUs adferdskodeks.

Norge deltar i det omfattende, internasjonale samarbeidet som er etablert på eksportkontroll- og ikke-spredningsområdet. Dette samarbeidet er nødvendig for å hindre ulovlig våpenhandel og spredning av masseødeleggelsesvåpen. Kontrollen med flerbruksvarer (liste II) bygger i sin helhet på det internasjonale eksportkontrollsamarbeidet. Handelen med konvensjonelle våpen og militært materiell (liste I) er i utgangspunktet et nasjonalt ansvar, men også her har utviklingen de senere år gått i retning av økt internasjonal dialog og koordinering. Arbeidet har de siste årene vært ytterligere drevet frem av kravet til økt åpenhet om handelen med forsvarsmateriell.

Norge har vært medlem av styret i Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) i 2005. Som medlem av styret arbeider Norge for å styrke IAEAs innsats på ikke-spredningsområdet. Dette legger til rette for en styrket norsk innsats i arbeidet for å sikre fredelig bruk av kjernefysisk teknologi.

Norge har også hatt formannskapet i det multilaterale eksportkontrollregimet Nuclear Suppliers Group (NSG) siden juni 2005. Under det norske formannskapet i NSG har leverandørlandene av kjernefysisk teknologi styrket sin samordning innenfor NSG. Siktemålet har vært å sikre gjennomføring av høye og felles kontrollstandarder med handelen av slike varer.

Innenfor de multilaterale eksportkontrollregimene er det etablert egne ekspertfora for håndhevelse og kontroll, og informasjonsutvekslingen mellom deltakerlandene er betydelig styrket de senere årene. Wassenaar-samarbeidet vil i 2007 gjennomføre forhandlinger for å videreutvikle samarbeidet om kontroll med konvensjonelle våpen og sensitiv høyteknologi. Under en tilsvarende gjennomgang i 2003 ble det bl.a. oppnådd enighet om felles kriterier for kontroll med bærbare luftvernsystemer (MANPADS) og håndvåpen, samt om felles kriterier for kontroll med formidling av våpen mellom tredjeland.

EUs adferdskodeks, samt vedtakene om standarder for eksport av forsvarsmateriell fattet av Wassenaar-samarbeidet (WA), legger også føringer for den norske praktiseringen når det gjelder eksportkontroll av forsvarsmateriell. Kodeksens åtte kriterier og WA-vedtakene etterleves innenfor rammen av det norske regelverket.

Norge gjennomfører relevante vedtak om våpenembargoer fattet av FNs sikkerhetsråd og i OSSE, uavhengig av om de har bindende eller ikke-bindende karakter. I praksis har Norge også sluttet seg til og etterlever EU-vedtak om våpenembargoer. Dette er en politikk Regjeringen tar sikte på å videreføre.

Meldingen omtaler også det nasjonale eksportkontrollapparatet og Utenriksdepartementets saksbehandling i eksportkontrollsaker. Det redegjøres for Utenriksdepartementets behandling av søknader om utførselstillatelse for både forsvarsmateriell (liste I) og flerbruksvarer (liste II).

Økt internasjonal innsats medfører økte forventninger til at de enkelte land evner å etterleve og gjennomføre effektiv eksportkontroll. For å sikre gjennomføring av en forsvarlig og effektiv eksportkontroll samarbeider Utenriksdepartementet med en rekke andre etater.

De siste årene har forsvarsindustrien gjennomgått tilpasninger til et endret internasjonalt marked. Omstrukturering og internasjonalisering har ført til at norske forsvarsmateriellbedrifter har satset på utvikling av nisje­kompetanse innenfor rammen av flernasjonalt samarbeid. Også dette spørsmålet omtales i meldingen.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Vidar Bjørnstad, Marit Nybakk, Hill-Marta Solberg og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund, Siv Jensen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Siri A. Meling og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot Valle, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, fra Senterpartiet, Alf Ivar Samuelsen, og fra Venstre, Anne Margrethe Larsen, har merket seg Regjeringens målsetting om å gi økt innsyn i spørsmål knyttet til eksport av norsk forsvarsmateriell. Meldingen inneholder derfor oversikt over lisenssøknader som er avslått, forsvarsmyndighetenes utførsel av eget materiell, utførsel av håndvåpen fra Norge samt informasjon om formidling av forsvarsmateriell mellom tredjeland.

Komiteenhar videre merket seg en betydelig økning i eksporten av forsvarsmateriell i 2005 i forhold til året før, men komiteen er innforstått med at dette svinger vesentlig fra år til år. Produksjon og eksport av forsvarsmateriell utgjør en ikke ubetydelig verdiskaping i Norge og bidrar sterkt til teknologiutvikling som også kan brukes sivilt.

Komiteenviser til at man i Norge praktiserer en streng håndheving av eksportkontrollregelverket. Det stilles krav til tilfredsstillende dokumentasjon før utførselstillatelse innvilges, og slik dokumentasjon kan ofte være sluttbrukererklæring der mottaker erklærer at man er endelig bruker av materiellet, opplyser om installasjon og bruk, samt forsikrer om at videresalg ikke skal finne sted uten samtykke fra norske myndigheter.

Komiteener kjent med at man ved eksport av våpen og annet militært materiell mellom NATO-land ikke krever reeksportklausul eller sluttbrukererklæring, og at dette er en mangeårig praksis og basert på tillit mellom partene innen forsvarsalliansen.

Komiteenmener det er viktig å opprettholde en streng kontroll med våpeneksport og teknologi som kan benyttes til fremstilling av våpen, og hvilke land disse eksporteres til, sett på bakgrunn av den ustabile situasjonen mange steder i verden.

Komiteenmener at multilateral eksportkontroll er blitt et stadig viktigere virkemiddel i de senere år i arbeidet for å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen og oppbygging av konvensjonell, militær kapasitet som kan true stabiliteten og sikkerheten i enkelte områder.

Komiteenvil understreke viktigheten av et styrket samarbeid for å hindre terrorister i å få tilgang til utgangsstoffer for kjemiske og biologiske våpen eller produksjons- og spredningsutstyr. I kampen mot terrorisme er det avgjørende å hindre at våpen og teknologi havner i hendene på grupper eller personer som har sivile liv som mål for å fremme sin sak. Komiteenmener derfor det er svært viktig at det føres en restriktiv politikk angående salg av våpen og teknologi, og at vi er tilsluttet internasjonale kontrollorganer.

Komiteenvil uttrykke bekymring for at det finnes store mengder uregistrerte og ulovlige våpen som kan utgjøre et alvorlig problem i mange konfliktområder. Det er derfor svært viktig å utvikle tiltak mot ulovlig våpenhandel blant annet ved styrking av grensekontrollen mot land der konflikter pågår. Komiteen vil også understreke betydningen av at også norske våpenlagre er sikret på en tilfredsstillende måte.

Komiteener kjent med innspill fra Norges Fredslag, Press (Redd Barnas Ungdom) og Kirkens Nødhjelp, der man er kritisk til dagens praksis med hensyn til våpeneksport. Disse etterlyser en sterkere kontroll med hvor norsk krigsmateriell faktisk ender, og mener at det må innføres sluttbrukererklæring overfor alle mottakere av norske våpen og annet forsvarsmateriell. Norges Fredslag og Press tar til orde for å innføre et eksportkontrollråd etter svensk modell, der parlamentarikere involveres direkte i godkjenning av eksportlisenser. Disse mener Norges rolle som eksportør av våpen og forsvarsmateriell vanskelig lar seg forene med Norges rolle som en fredsnasjon.

Komiteen er kjent med at det med virkning fra 1. juli 2005 ble foretatt endringer i eksportkontrolloven som sikrer hjemmel til å utøve kontroll med formidling av visse sensitive flerbruksvarer mellom to fremmede land, samt leveranser som kan benyttes i forbindelse med terrorhandlinger, og det arbeides nå med nødvendige forskriftsendringer. Utenriksdepartementet arbeider i tillegg med forslag rettet mot kontroll med transport av våpen og militært materiell mellom tredjeland og vil legge frem forslag til nye forskrifter innen utgangen av året.

Komiteenhar merket seg at Utenriksdepartementet arbeider fortløpende med å sikre seg et effektivt og tidsmessig regelverk, og at UD som kontroll- og forvaltningsorgan legger vekt på nært samarbeid med den enkelte eksportør fra sak til sak.

Komiteener kjent med at EUs adferdskodeks for eksport av våpen, som Norge har sluttet seg til, har vært gjenstand for styrking de siste årene. Det danner i økende grad et internasjonalt rammeverk for prinsippene om leveranser av våpen og militært materiell.

Komiteen er tilfreds med den økende internasjonale dialog, åpenhet og koordinering som finner sted, selv om handel med konvensjonelle våpen i utgangspunket er et nasjonalt ansvar.

Komiteen vil også understreke betydningen av norsk deltakelse i det omfattende internasjonale samarbeidet som er etablert på eksportkontroll- og ikkespredningsområdet, et samarbeid som er avgjørende for å hindre ulovlig våpenhandel og spredning av masseødeleggelsesvåpen.

Komiteen mener at åpenhet er en viktig nøkkel til et bedre kontrollregime. I stortingsmeldingen viser Regjeringen vilje til økt åpenhet innenfor de grenser som norske lover og regler setter. I flere NATO-land er denne rapporteringen mer omfattende enn den norske. Komiteen legger derfor til grunn at Regjeringen vil vurdere hvordan rapporteringen kan bli mer omfattende enn i dag.

Komiteen oppfordrer Regjeringen til en aktiv oppfølging av et internasjonalt instrument vedtatt av FNs generalforsamling i 2005 for merking og sporing av håndvåpen. Siktemålet bør være bindende internasjonale regler som gjør det mulig å spore våpen, våpenkomponenter og ammunisjon tilbake til kjøper. Dette viser seg å ha en hemmende effekt på illegitim omsetning og bruk av håndvåpen. Enkel tilgang på slike våpen gjør at konflikter lettere utvikler seg i voldelig retning.

Komiteen vil vise til at spørsmålet om parlamentarisk kontroll av eksport av forsvarsmateriell må behandles i et samspill mellom storting og regjering. Komiteen ber Regjeringen vurdere ulike sider ved økt eksportkontroll og drøfte det med Stortingets organer på egnet måte.

Komiteen viser til at det i vurderingen av en søknad om eksportlisens stilles strenge krav til situasjonen på menneskerettighetsområdet i det aktuelle mottakerland. Det er likevel viktig å styrke menneskerettighetene og den internasjonale humanitærrettens stilling i eksportkontrollen. Komiteenstøtter at det må vurderes å nedfelle internasjonal humanitærrett og menneskerettigheter som vilkår i regelverket på eksportkontrollområdet, og ber Regjeringen om å arbeide videre med dette.

Komiteens tilråding

Komiteen har ellers ingen merknader til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

St.meld. nr. 19 (2005-2006) - om eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2005, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid - vedlegges protokollen.