Regjeringen er opptatt av å gi økt
innsyn i spørsmål knyttet til utførselen
av norsk forsvarsmateriell. For første gang gir meldingen
informasjon om forsvarsmyndighetenes utførsel av eget materiell,
samt om utførselen av håndvåpen fra Norge.
Det gis en oversikt over avslag på lisenssøknader
og hvilket av de åtte kriteriene i EUs adferdskodeks som
er anvendt. Dessuten legger Regjeringen vekt på å beskrive
varene og teknologien som er utført, samt å opplyse
hvilke land som har mottatt varene. For å oppnå en
mer oversiktlig fremstilling av eksporten er det utarbeidet selvforklarende
diagrammer og andre grafiske fremstillinger. Det gis dessuten informasjon
om formidling av forsvarsmateriell mellom tredjeland og om overføring
av produksjonsrettigheter av forsvarsmateriell til utlandet.
Som ledd i målsettingen om åpenhet
omkring internasjonal våpenhandel, vil et sammendrag av
stortingsmeldingen bli oversatt til engelsk og bli lagt ut på departementets
hjemmeside (www.eksportkontroll.mfa.no).
Eksporten av forsvarsmateriell økte
fra om lag 2 mrd. kroner i 2004 til ca. 2,9 mrd. kroner i 2005.
Til sammenligning var den samlede verdien av eksporten om lag 3
mrd. kroner i 2003. Avhengig av når enkeltleveranser finner
sted, vil slike svingninger oppstå fra år til år.
Verdien av eksporten representerer reelle salg og er basert på eksportørenes
egne rapporter. Departementet kontrollerer rapportene mot innvilgede
tillatelser og lisenser.
Økningen i 2005 skyldes økt
eksport til USA, Australia, Italia, Kuwait, Polen, og Spania. Dette
omfatter særlig våpenstasjoner, panservernraketter,
ildlednings- og søkerutstyr, ammunisjon og sprengstoff,
kommunikasjonsutstyr og minesveiper. Det var nedgang i eksporten
til bl.a. Belgia, Hellas, Saudi-Arabia, Storbritannia og Tyskland.
I likhet med foregående stortingsmeldinger
baserer tallmaterialet i denne meldingen seg på utførsel
av varer som omfattes av Utenriksdepartementets liste I, samt tjenester
og teknologi knyttet til disse varene. Liste I omfatter både
A-materiell, som er våpen og ammunisjon, og B-materiell,
som er andre varer spesielt utviklet eller modifisert for militære
formål. Mottakerne av forsvarsmateriell fra Norge er i
hovedsak medlemslandene i NATO, Sverige og Finland. I 2005 utgjorde
eksporten av A-materiell til disse landene 82 pst., og for B-materiell
70 pst.
Sammenlignet med andre nasjoner praktiserer
Norge en streng håndheving av eksportkontrollregelverket.
Et hovedkrav er at det skal foreligge tilfredsstillende dokumentasjon
før utførselstillatelse kan innvilges. Dokumentasjon
er ofte en sluttbrukererklæring der mottaker erklærer
at vedkommende er endelig bruker/mottaker av materiellet,
opplyser hvor det skal installeres og brukes, samt at materiellet
ikke skal videreselges uten norske myndigheters samtykke.
Ved eksport av våpen og annet militært
materiell mellom NATO-lands forsvarsmyndigheter er det mangeårig
praksis for at man som hovedregel ikke krever sluttbrukererklæring
med reeksportklausul. Årsaken til dette er at man har basert
seg på tillit til at en annen alliansepartner ikke reeksporterer
det importerte materiellet. Det har heller aldri vært lagt
geografiske begrensninger på hvor forsvarsmyndighetene
i NATO-land kan bruke militært materiell importert fra
Norge. For å sikre mest mulig like rammevilkår
er det behov for internasjonal samordning med hensyn til dokumentasjonskrav
og sluttbrukerkontroll. Dette forsøkes ivaretatt gjennom
utveksling av opplysninger om, og synspunkter på, hvilke
dokumentasjonskrav som bør stilles. Målet er å komme
frem til mer ensartede standarder og prosedyrer på internasjonal
basis, særlig for å forhindre ulovlig handel med
håndvåpen og lette våpen.
Utenriksdepartementets kontroll med eksport
av våpen og militært materiell utøves
på grunnlag av en egen lov, forskrift og retningslinjer
for departementets behandling av søknader om tillatelse
til eksport av forsvarsmateriell. Regelverket og praksisen baserer
seg på en regjeringserklæring og et stortingsvedtak
av 11. mars 1959. Erklæringen slo fast at
"hovedsynspunktet bør være at Norge
ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder
hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig".
Stortinget tok
"til etterretning den erklæring statsministeren
på vegne av Regjeringen har lagt frem. Stortinget vil sterkt
understreke at eksport av våpen og ammunisjon fra Norge
bare må skje etter en omhyggelig vurdering av de uten-
og innenrikspolitiske forhold i vedkommende område. Denne
vurderingen må være avgjørende for om
eksport skal finne sted".
I 1997 sluttet et enstemmig storting seg til
en presisering om at
"Utenriksdepartementets vurdering av disse forholdene
omfatter en vurdering av en rekke politiske spørsmål,
herunder spørsmål knyttet til demokratiske rettigheter
og respekt for grunnleggende menneskerettig-heter".
Eksportkontrollen tar også sikte på å hindre
at varer og teknologi for fremstilling av masseødeleggelsesvåpen
utføres i strid med norsk regelverk, internasjonale avtaler
og internasjonalt samarbeid som Norge har sluttet seg til. Slike
varer er beskrevet på Utenriksdepartementets liste II (flerbruksvarer).
I 2004 ble det foretatt en rekke endringer i
eksportkontrollforskriftene. Det ble redegjort for disse endringene
i St.meld. nr. 36 (2004-2005).
Med virkning fra 1. juli 2005 ble det
foretatt endringer i eksportkontrolloven. Den første endringen
gjelder leveranser som kan benyttes i forbindelse med terrorhandlinger.
Den andre sikrer hjemmel til å utøve kontroll
med formidling av visse sensitive flerbruksvarer mellom to fremmede
land.
Som følge av de to lovendringene arbeider
Utenriksdepartementet nå med å foreta nødvendige
forskriftsendringer for å sikre gjennomføring
på en mest mulig hensiktsmessig og effektiv måte.
I tillegg har en rekke internasjonale forpliktelser som Norge har
inngått, særlig knyttet til FNs sikkerhetsrådsresolusjoner
1373 (2001) og 1540 (2004), ledet til behov for gjennomføring
i norsk rett. Resolusjonene medfører forpliktelser for
medlemslandene når det gjelder iverksettelse av nasjonale
tiltak for å hindre terrorister og spredningsland i å få tilgang
til sensitive varer og teknologi i tilknytning til masseødeleggelsesvåpen.
Dette er et arbeid som bl.a. krever samordning med Justisdepartementet.
Dette gjelder bl.a. den pågående gjennomgangen
av straffeloven når det gjelder internasjonal terrorisme
og varer som kan være ment for utvikling eller fremstilling
av masseødeleggelsesvåpen. Utenriksdepartementet
arbeider i tillegg med et forslag rettet mot kontroll med transport
av våpen og militært materiell mellom tredjeland.
Målsettingen er å legge frem et forslag til nye
eksportkontrollforskrifter innen utgangen av 2006.
Utenriksdepartementet arbeider fortløpende
med å sikre et tidsmessig og effektivt regelverk. Som forvaltnings-
og kontrollorgan legger Utenriksdepartementet vekt på nært
samarbeid med den enkelte eksportør fra sak til sak. Når
det gis tillatelse til salg av forsvarsmateriell, vil spørsmålet
om fremtidig vedlikehold, reparasjoner og leveranse av reservedeler inngå i
departementets totalvurdering. Hensynet til norske leverandørers
troverdighet som handelspartnere er også et forhold som
myndighetene må ta i betraktning når det gjelder å gi
tillatelse til oppfølgingsleveranser.
Norge sluttet seg til EUs adferdskodeks for
eksport av våpen og militært materiell i 1998.
Kodeksen har vært gjenstand for styrking de siste årene
og danner i økende grad et internasjonalt rammeverk for
prinsippene om leveranser av våpen og militært
materiell. I 2004 inngikk Norge, som eneste ikke-medlem, et nærmere
samarbeid med EU innenfor rammen av EUs adferdskodeks.
Norge deltar i det omfattende, internasjonale
samarbeidet som er etablert på eksportkontroll- og ikke-spredningsområdet.
Dette samarbeidet er nødvendig for å hindre ulovlig
våpenhandel og spredning av masseødeleggelsesvåpen.
Kontrollen med flerbruksvarer (liste II) bygger i sin helhet på det
internasjonale eksportkontrollsamarbeidet. Handelen med konvensjonelle
våpen og militært materiell (liste I) er i utgangspunktet
et nasjonalt ansvar, men også her har utviklingen de senere år
gått i retning av økt internasjonal dialog og
koordinering. Arbeidet har de siste årene vært
ytterligere drevet frem av kravet til økt åpenhet om
handelen med forsvarsmateriell.
Norge har vært medlem av styret i Det
internasjonale atomenergibyrået (IAEA) i 2005. Som medlem
av styret arbeider Norge for å styrke IAEAs innsats på ikke-spredningsområdet.
Dette legger til rette for en styrket norsk innsats i arbeidet for å sikre
fredelig bruk av kjernefysisk teknologi.
Norge har også hatt formannskapet i
det multilaterale eksportkontrollregimet Nuclear Suppliers Group (NSG)
siden juni 2005. Under det norske formannskapet i NSG har leverandørlandene
av kjernefysisk teknologi styrket sin samordning innenfor NSG. Siktemålet
har vært å sikre gjennomføring av høye
og felles kontrollstandarder med handelen av slike varer.
Innenfor de multilaterale eksportkontrollregimene
er det etablert egne ekspertfora for håndhevelse og kontroll,
og informasjonsutvekslingen mellom deltakerlandene er betydelig
styrket de senere årene. Wassenaar-samarbeidet vil i 2007
gjennomføre forhandlinger for å videreutvikle
samarbeidet om kontroll med konvensjonelle våpen og sensitiv
høyteknologi. Under en tilsvarende gjennomgang i 2003 ble
det bl.a. oppnådd enighet om felles kriterier for kontroll
med bærbare luftvernsystemer (MANPADS) og håndvåpen,
samt om felles kriterier for kontroll med formidling av våpen
mellom tredjeland.
EUs adferdskodeks, samt vedtakene om standarder for
eksport av forsvarsmateriell fattet av Wassenaar-samarbeidet (WA),
legger også føringer for den norske praktiseringen
når det gjelder eksportkontroll av forsvarsmateriell. Kodeksens åtte
kriterier og WA-vedtakene etterleves innenfor rammen av det norske
regelverket.
Norge gjennomfører relevante vedtak
om våpenembargoer fattet av FNs sikkerhetsråd
og i OSSE, uavhengig av om de har bindende eller ikke-bindende karakter.
I praksis har Norge også sluttet seg til og etterlever EU-vedtak
om våpenembargoer. Dette er en politikk Regjeringen tar
sikte på å videreføre.
Meldingen omtaler også det nasjonale
eksportkontrollapparatet og Utenriksdepartementets saksbehandling
i eksportkontrollsaker. Det redegjøres for Utenriksdepartementets
behandling av søknader om utførselstillatelse
for både forsvarsmateriell (liste I) og flerbruksvarer
(liste II).
Økt internasjonal innsats medfører økte
forventninger til at de enkelte land evner å etterleve
og gjennomføre effektiv eksportkontroll. For å sikre
gjennomføring av en forsvarlig og effektiv eksportkontroll samarbeider
Utenriksdepartementet med en rekke andre etater.
De siste årene har forsvarsindustrien
gjennomgått tilpasninger til et endret internasjonalt marked.
Omstrukturering og internasjonalisering har ført til at
norske forsvarsmateriellbedrifter har satset på utvikling
av nisjekompetanse innenfor rammen av flernasjonalt samarbeid.
Også dette spørsmålet omtales i meldingen.