Hviterussland grenser til EØS-området
og inngår dermed i Norges nærområder
i Europa. I et kontinent som har valgt demokrati, er Hviterussland
et unntak: Landets autoritære regime har klare kommunistiske trekk
og styres etter forslagsstillernes syn ved hjelp av sikkerhetsstyrker,
undertrykking og propaganda. Presidentvalget i Hviterussland 19. mars
2006 og den forutgående valgkampen ble underkjent av bl.a.
EU, OSSE og USA.
Etter valget fremstår diktaturet i
Hviterussland etter forslagsstillernes syn styrket, mens den demokratiske opposisjonen
og det sivile samfunn er svekket: Demonstrasjoner mot valgfusket
ble møtt med massearrestasjoner og frarøvelse
av studieplasser; opposisjonslederen Aleksandr Milinkevitsj ble
fengslet; den siste opposisjonsavisen ble stengt etter lang tids
trakassering; og den hviterussiske Helsingforskomiteen, den siste
tillatte menneskerettighetsorganisasjonen i landet, er truet med
tvangsnedleggelse. Dette bør etter forslagsstillernes syn
få konsekvenser for regimet.
De forverrede kårene for opposisjonen
og det sivile samfunn i Hviterussland må etter forslagsstillernes oppfatning
møtes med direkte økonomisk og politisk støtte.
Norge har i en årrekke fremhevet demokrati i sin utenrikspolitikk
og kan ikke, etter forslagsstillernes syn, leve med så grove
brudd på menneskerettighetene og demokratiske standarder.
I merknadene til Revidert nasjonalbudsjett for
2006 går Høyre i første omgang inn for å sette
av 5 mill. kroner til tiltak rettet spesielt mot Hviterussland.
Regjeringen har også omtalt Hviterussland i sitt forslag.
At bistand til Hviterussland siden desember 2005 kvalifiserer som
ODA-midler (official development assistance), øker etter
forslagsstillernes syn mulighetene for opptrapping av slik bistand.
I tillegg til økte bevilgninger til
det sivile samfunn og opposisjonen kreves en bred politisk strategi
fra Regjeringen for påvirkning av situasjonen i Hviterussland. Dette
bør etter forslagsstillernes oppfatning skje både bilateralt
og i multilaterale fora. Forslagsstillerne merker seg at Regjeringen
allerede har sendt ut pressemeldinger om Hviterussland, møtt
opposisjonsleder Milinkevitsj i Oslo, og sluttet seg til EUs utvidede innreiseforbud
mot president Lukasjenko og hans regime. Det politiske fundamentet
for en hviterusslandsstrategi bør derfor etter forslagsstillernes
syn være til stede.
Opposisjonspartier og uavhengige organisasjoner
i Hviterussland har mistet tilgangen til kontorer og forsamlingslokaler
de siste årene. Den økte demokratiske mobiliseringen
har samtidig skapt et behov for møteplasser for alle demokratiforkjempere
og alminnelige informasjonssøkende, både for dem
som representerer politiske partier, frivillige organisasjoner,
ungdomsaktivister og andre. Slike møteplasser vil kunne
brukes til planleggings- og informasjonsmøter, informasjonsspredning
og yting av bistand til ofre for politiske represalier og deres
slektninger. Det er også behov for bemanning og utstyr.
Regimets monopol på lovlige informasjonskanaler skaper
også et økt behov for andre kommunikasjonsformer
mellom opposisjonen og befolkningen: Formidling av nyheter, arrangementer
og alternativ politikk kan skje ved bruk av buttons, t-skjorter,
sms-aksjoner osv., men også, etter forslagsstillernes syn, over
Internett.
Ofre for regimets politiske forfølgelse
har etter forslagsstillernes syn behov for beskyttelse. Dette gjelder både
arresterte og fengslede med behov for rettshjelp og mat, men også de
som av politiske årsaker mister jobb eller studieplass.
De to kategoriene overlapper bare delvis. Alternative studieplasser
bør etter forslagsstillernes syn søkes i utlandet,
også i Norge. I tillegg er det behov for minimumsstøtte
(f.eks. til legehjelp) til dem som har mistet dette gjennom tap
av arbeidsplassen.
Alternativ kultur har også vanskelige
kår i Hviterussland, noe som berører hele det
sivile samfunn i landet. President Lukasjenko har for eksempel svartelistet flere
populære rockegrupper som kritiserer regimet gjennom musikk.
Svartelistingen betyr at artistene ikke får utgitt sin
musikk eller holdt konserter i vanlige konsertlokaler. Tidligere
erfaring har vist at undergrunnskonserter og alternativ utgivelse
av cd-er har vært effektive virkemidler.
Selv om protestene før og etter presidentvalget
var størst i Minsk, er det etter forslagsstillernes syn
behov for å styrke opposisjonen og det sivile samfunnet
i alle deler av Hviterussland. Uavhengig regional presse spiller
en nøkkelrolle her, men har vanskelige kår på grunn
av bortfall av annonser etter press fra regimet, og utestengning
fra monopoliserte trykke- og distribusjonsavtaler som kun statsautorisert
presse har. Som et resultat av dette er trykking og distribusjon
av regionale aviser blitt dyrt. Aktuelle støtteformer kan
etter forslagsstillernes syn være bidrag til trykking i
utlandet eller gjennom innkjøp av mindre trykkerienheter,
i praksis skrivere og kopimaskiner med mulighet for bruk av avispapirkvalitet.
I dokumentet fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen øke
ressursene til opposisjonen og det sivile samfunn i Hviterussland,
og utarbeide en bred strategi for demokratistøtte til det
sivile samfunn og opposisjonen i Hviterussland. En slik strategi
bør legge stor vekt på møteplasser, informasjonsspredning,
beskyttelse og assistanse til ofre, alternativ kultur, og støtte
til regional presse."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Olav Akselsen, Vidar Bjørnstad, Marit Nybakk, Hill-Marta Solberg
og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund,
Siv Jensen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Erna
Solberg og Finn Martin Vallersnes, fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot
Valle, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten,
fra Senterpartiet, Alf Ivar Samuelsen, og fra Venstre, Anne Margrethe Larsen,
viser til den beskrivelse av situasjonen i Hviterussland som fremkommer
i dokumentet, og mener det er viktig at Norge bidrar til en demokratisk
utvikling i Hviterussland. Komiteen mener Norges
bidrag må innrettes på bred basis i forhold til
det sivile samfunn i Hviterussland, og mange aktører både
på norsk og hviterussisk side bør aktiviseres.
Komiteen vil påpeke
at det må arbeides internasjonalt for å legge
et press på hviterussiske myndigheter. Organisasjoner som
FN og OSSE der Hviterussland er medlem, må brukes aktivt.
I tillegg må det samarbeides med aktører som EU,
USA og andre for å koordinere og målrette demokratifremmende
tiltak. Komiteen mener det også er nødvendig
i dialogen med Russland å søke å påvirke
russiske myndigheter til å legge press på Hviterussland.
Komiteen registrerer med tilfredshet
at Utenriksdepartementet har økt sine bevilgninger til
støtte for aktiviteter i Hviterussland. Det er viktig at
man satser på støtte til partier som representerer
den demokratiske opposisjonen, menneskerettighetsgrupper, frie ungdomsgrupper
og kulturgrupper, for å nevne noe. Komiteen mener,
i den grad det er mulig, at man også bør søke å fremme
frie fagforeninger og studentgrupper.
Komiteen mener et selvstendig
mål må være å gi hviterussisk
ungdom en mulighet til å reise og oppleve verden utenfor
Hviterussland. Et hinder for at hviterussere kan reise og besøke
for eksempel Norge, er prisen for visum til Schengen-området.
Det er viktig med langsiktig arbeid og å fremme demokratiforståelse
hos de yngre generasjoner av hviterussere. Komiteen vil
særlig rette oppmerksomheten mot de studenter som har mistet
sine studieplasser som følge av deltakelse i opposisjonsaktivitet. Komiteen ber
om at Norge sammen med andre land søker å hjelpe
disse studentene med å finne studieplasser utenfor Hviterussland.
Komiteen mener det er viktig å søke å bryte
det mediemonopol som i praksis eksisterer i Hviterussland. Dette
kan skje gjennom støtte til uavhengige journalister og
skribenter, støtte til etermedier som sender utenfor landet
til Hviterussland, og støtte til frie internettmedier.
På grunn av vanskeligheter med demokrati-
og menneskerettighetsarbeid i Hviterussland foregår mer
og mer av arbeidet i eksil, bl.a. ved European Humanities University
i Vilnius. Komiteen mener at etableringen av et menneskerettighetshus
i Vilnius er et positivt tiltak.
Komiteen ber Regjeringen i kontakt
med andre myndigheter og multilaterale instanser vurdere hvordan
man best kan få undersøkt forholdene om mennesker
som er forsvunnet i Hviterussland. En undersøkelseskommisjon
i regi av FN eller OSSE kan være et virkemiddel.
Komiteen påpeker betydningen
av at Norge i sitt virke overfor Hviterussland ikke går
alene, men arbeider tett og fører en felles strategi med
andre land og velger å støtte og bidra til multilaterale
strategier i regi av EU.
På denne bakgrunn mener komiteen at
Stortinget skal be Regjeringen utarbeide en bred strategi for demokratistøtte
til det sivile samfunn og opposisjonen i Hviterussland. En slik
strategi bør legge vekt på møteplasser,
informasjonsspredning, beskyttelse og assistanse til ofre, alternativ
kultur og støtte til regional presse.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Stortinget ber Regjeringen øke ressursene til opposisjonen og det sivile samfunn i Hviterussland, og utarbeide en bred strategi for demokratistøtte til det sivile samfunn og opposisjonen i Hviterussland. En slik strategi bør legge stor vekt på møteplasser, informasjonsspredning, beskyttelse og assistanse til ofre, alternativ kultur, og støtte til regional presse.
Oslo, i utenrikskomiteen, den 22. november 2006
Olav Akselsen
leder |
Morten Høglund
ordfører |