Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
-
1. Stortinget ber Regjeringen innføre en statlig og pliktmessig registrering av dødsfall på donorsykehus knyttet opp mot muligheten til å donere organ ved alle dødsfall.
-
2. Stortinget ber Regjeringen sørge for at det utdannes riktig type helsepersonell med kompetanse på kommunikasjon med pårørende i forhold til spørsmålet om organdonasjon.
-
3. Stortinget ber Regjeringen om å etablere en DRG-kode som utløses ved hver organdonasjon."
Forslagsstillerne påpeker at behovet for å øke antall organdonasjoner i Norge er stort.
Det vises til transplantasjonsloven og framholdes at praktiseringen av loven medfører at organdonasjon aldri finner sted i de tilfeller pårørende ikke orienteres om dette. Dette er etter forslagsstillernes syn en riktig håndtering av loven, da dette underbygger rettighetene til de pårørende.
Det vises til at om lag 30 prosent av pårørende til avdøde sier nei til å donere bort organer, selv om det står om livet til andre. Det er etter forslagsstillernes syn forståelig at pårørende har vanskeligheter med å ta stilling til spørsmålet om organdonasjon, og de mener det er svært viktig at slike spørsmål blir stilt av helsepersonell med kompetanse på området.
Det er etter forslagsstillernes syn nødvendig å opprette en kode for diagnoserelaterte grupper (DRG-kode) for organtransplantasjoner, slik at sykehusene får dekket sine reelle kostnader ved transplantasjoner. Videre er det etter forslagsstillernes syn nødvendig med ytterligere tiltak for å sikre god tilgang på organer i Norge.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn
Olsen og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen,
Vigdis Giltun og lederen Harald T. Nesvik, fra Høyre, Inge
Lønning og Sonja Irene Sjøli, fra Sosialistisk
Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Laila
Dåvøy, fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen,
og fra Venstre, Gunvald Ludvigsen, viser til at det fra
1. januar 2007 er opprettet en registrering av alle dødsfall
i intensivavdelinger med tanke på å avdekke potensielle
organdonorer. Denne registreringen foregår i Norsk intensivregister, som
er et kvalitetsregister som drives av Helse Vest RHF/Helse
Bergen. Komiteen merker seg at data fra dette arbeidet
vil avdekke potensialet for organdonasjon i det enkelte sykehus,
og dermed vil det kunne settes inn målretta tiltak der
potensialet ikke er utnyttet godt nok. Komiteen registrerer
at Sosial- og helsedirektoratet gjennom Nasjonal koordinator for
organdonasjon har ansvar for å følge dette opp.
Komiteen viser til at Sosial-
og helsedirektoratet i 2006 etablerte en arbeidsgruppe som skal
styrke kompetanseutvikling/kommunikasjonsprosesser hos
helsepersonell i donorsykehusene. I samarbeid med NOROD (Norsk ressursgruppe
for organdonasjon) skal det utvikles et nytt opplæringsprogram
med mål om å integrere opplæringen av
helsepersonell på dette området i ordinære
opplæringsprogram i sykehusene. Komiteen viser
således til statsbudsjettet for 2007 der Stortinget bevilget
en økning på 0,6 mill. kroner til NOROD og 0,5
mill. kroner til Stiftelsen Organdonasjon.
Komiteen er klar over den viktige
rollen som Stiftelsen Organdonasjon har, når det gjelder å ivareta informasjonen
til allmennheten om muligheten for å donere organer, og
at brosjyren med donorkort som er distribuert til alle landets apotek,
er et viktig bidrag for å alminneliggjøre det å donere
organer før vanskelige situasjoner oppstår.
Komiteen viser til St.prp. nr.
1 (2006-2007) der det er øremerket 10,4 mill. kroner til
organdonasjon. (kap. 732, post 70 Tilskudd til helseforetakene).
Det er avsatt 1,2 mill. kroner til Helse Nord, 1,4 mill. kroner til
Helse Midt-Norge, 1,9 mill. kroner til Helse Vest, 2,1 mill. kroner
til Helse Sør og 3,8 mill. kroner til Helse Øst.
Videre kan komiteen vise til
oppdragsdokumentene for 2007 til de regionale helseforetakene, der
dette blir ytterligere fokusert. Der sies det bl.a. at det er et mål
at tilgangen på organer til transplantasjoner (hjerte, lever,
lunger, bukspyttkjertel og nyrer) skal øke, og at relevante
tiltak derfor må gjennomføres. Det sies videre
at alle potensielle organdonorer må identifiseres, og at
helsepersonell skal ta opp spørsmålet om organdonasjon,
jf. Rundskriv I-9/2003. Det regionale helseforetaket gis
ansvar for at det avsettes tilstrekkelig ressurser til funksjonen
donoransvarlig lege ved de sykehus som er godkjent for organdonasjon.
Som tiltak for oppfølging nevnes at det regionale helseforetaket
i arbeidet med å øke antall tilgjengelige organer
skal samarbeide med Nasjonal koordinator for organdonasjon i Sosial-
og helsedirektoratet.
Komiteen vil også gjøre
oppmerksom på at i Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel (2006-2009)
er bekjempelse av illegal handel med organer med som nytt tiltak.
Komiteen mener at oppmerksomhet
og opplysningsarbeid rundt organdonasjon er viktig for at vi for framtiden
skal klare å holde en høy transplantasjonsaktivitet
og holde ventelistene nede. Komiteen merker seg svarbrevet
av 16. november 2006 fra statsråd Sylvia Brustad
til helse- og omsorgskomiteen, der hun viser til det arbeidet som
gjøres med å øke tilgangen på organer
til transplantasjoner og for å få flere til å ta
stilling til organdonasjon. Komiteen avventer
likeledes EUs forsøk med elektroniske helsekort som er
under utprøving i noen land; om dette kan være
aktuelt for Norge i framtiden.
Komiteen er av den oppfatning
at behovet for å øke antall organdonasjoner i
Norge er stort. Hvert år opplever mange familier at en
av deres nærmeste blir alvorlig skadet i en ulykke eller
blir rammet av hjerneblødning eller blodpropp. Hvis livet
ikke står til å redde, kan det bli spørsmål
om donasjon. Legen vil da spørre de pårørende
om de kjenner den avdødes holdning til donasjon, og be
om tillatelse til å bruke hans/hennes organer
for å redde andre.
Det er etter komiteens syn forståelig
at pårørende har vanskeligheter med å ta
stilling til spørsmålet om organdonasjon. I mange
tilfeller har de pårørende fått en tragisk
beskjed om at en av deres nære har vært utsatt
for en ulykke eller akutt dødelig sykdom som har fratatt
vedkommende livet. I en slik situasjon sier det seg selv at de som
skal spørre om en da er villig til å foreta en
organdonasjon, så tett opp mot en allerede tragisk hendelse
må være godt rustet til å kunne ta denne samtalen
midt i en sorgprosess. Det er derfor etter komiteens syn
svært viktig at slike spørsmål blir stilt
av helsepersonell med kompetanse på dette området
slik at en ikke legger et for stort og utilbørlig press på de
sørgende samtidig som en får frem viktigheten
av å kunne redde flere liv som en følge av at
organ blir tilgjengelig for dem som står i kø og
venter. Komiteen mener at en raskt må gå i
gang med å få opplært flest mulig av
dem som skal kunne ta en slik samtale ved alle donorsykehusene,
da vi har tapt nok tid allerede. Det står ikke på viljen
til helsepersonellet hva gjelder å ta til seg denne kunnskap,
men det er viktig å ha fokus på at en må få nok
tid og mulighet til å kunne gjennomføre samtalen
på en verdig måte.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at helsepersonell får faglig opplæring om
det som skjer rundt en organdonasjon, og spesielt om hvordan de
skal kommunisere med pårørende."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, mener det er nødvendig å opprette
en kode for diagnoserelaterte grupper (DRG-kode) for organtransplantasjoner,
slik at sykehusene får dekket sine reelle kostnader ved
slike tilfeller. Det kan ikke være slik at det å ta
oppgaven som donorsykehus på alvor gjør at en
må redusere annen virksomhet i sykehuset grunnet at en
ikke får dekket sine utgifter til arbeidet knyttet til
det å hente ut organer, ta vare på disse på en
riktig måte og sørge for at de kommer vel frem
til mottaker.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å etablere
en DRG-kode som utløses ved hver organdonasjon, slik at
sykehusene får betalt for den jobben de utfører."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
det finnes egen DRG-kode for uttak av organer, men at det mangler
registreringer. Disse medlemmer merker seg statsråd
Sylvia Brustads svar i brev av 16. november 2006, der hun viser
til at Sosial- og helsedirektoratet har fått i oppdrag å ha
en finansiell gjennomgang av organdonasjonsvirksomheten.
Disse medlemmer viser til at statsråden åpner
for tilleggsrefusjon for organdonasjon, dersom rapporten avdekker
store avvik. Disse medlemmer avventer derfor rapporten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, registrerer
at det har vært nedgang i tilgang på levende givere
av nyre i 2006. Det kan tyde på at dette skyldes kapasitetsproblemer
for utredning hos landets nyrespesialister, og flertallet merker
seg at Helse- og omsorgsdepartementet har til vurdering en rapport
fra Sosial- og helsedirektoratet om situasjonen som dreier seg om økningen
i antall dialysepasienter. Flertallet vil følge
nøye hvordan denne økningen best kan møtes
i åra som kommer, og flertallet ser det
som naturlig at utredning av levende givere av nyre ses på i
denne sammenheng.
Flertallet foreslår
at dokumentet vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
også klar over at ventelisten for nyretransplantasjon øker,
og at det samtidig har vært en nedgang når det
gjelder å få transplantert nyrer fra levende giver. Transplantasjon
fra levende giver krever også ekstra ressurser når
det gjelder forberedelser og gjennomføring av transplantasjonen,
men også når det gjelder samtaler og informasjon
til dem som kan være potensielle givere. Behovet for nyrer
fra levende giver vil sannsynligvis fortsette å øke,
og en av årsakene er den økende andel mennesker
som får sykdommer som type 2 diabetes og høyt
blodtrykk. Transplantasjon vil for de fleste pasientene i denne
kategorien være et langt bedre alternativ enn dialysebehandling,
og disse medlemmer mener at sykehusene må få dekket
utgiftene til nødvendige forberedelser og gjennomføring
av slike operasjoner, slik at flest mulig kan få muligheten
til å få transplantert nyre fra levende giver.
Videre er det etter disse medlemmers syn
nødvendig å gjøre store grep for å sikre
en tilstrekkelig organtilgang i Norge.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre
en statlig og pliktmessig registrering av dødsfall på donorsykehus knyttet
opp mot muligheten til å donere organ ved alle dødsfall."
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Stortinget ber Regjeringen innføre en statlig og pliktmessig registrering av dødsfall på donorsykehus knyttet opp mot muligheten til å donere organ ved alle dødsfall.
Komiteens tilråding til I fremmes av
en samlet komité. Komiteens tilråding til II fremmes
av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Komiteens
tilråding til III fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre.
Komiteen viser til
dokumentet og merknadene og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
I
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at helsepersonell får faglig opplæring om det
som skjer rundt en organdonasjon, og spesielt om hvordan de skal
kommunisere med pårørende.
II
Stortinget ber Regjeringen om å etablere
en DRG-kode som utløses ved hver organdonasjon, slik at
sykehusene får betalt for den jobben de utfører.
III
Dokument nr. 8:99 (2005-2006) – forslag
fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Vigdis Giltun og
Jan-Henrik Fredriksen om tiltak som øker organdonorkapasiteten
i Norge – vedlegges protokollen.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 22. februar 2007
Harald T. Nesvik
leder |
Sonja Mandt-Bartholsen
ordfører |