Også i fremtiden vil fiskeri være
en helt sentral næringsvei langs kysten. En hovedutfordring
er å sikre at utviklingen i fiskerinæringen på best
mulig vis balanseres i forhold til samfunnsutviklingen for øvrig, hvor
man må ta tilbørlig hensyn til de kystsamfunnene som
er mest avhengig av næringen.
Forvaltning av bestandene har betydning for
hvilken verdi fiskeressursene i fremtiden vil ha for både
fiskerne og samfunnet. Den vedvarende teknologiske utviklingen i
fiskeriene innebærer at de begrensede fiskeressursene høstes
stadig mer effektivt. Denne utviklingen medfører strukturelle
endringer i fiskeflåten og resten av fiskerinæringen.
Dette betyr at strukturpolitikken for fiskeflåten er et
nødvendig virkemiddel og må ses på som
en viktig del av forvaltningen av fiskeressursene.
Gjennom store deler av etterkrigstiden har det
vært bred tverrpolitisk enighet om at fangstkapasiteten
i fiskeflåten må tilpasses ressursgrunnlaget.
Kapasitetstilpasning i fiskeflåten bidrar til en bærekraftig
utnyttelse av de marine ressursene. En økonomisk bærekraftig fiskeflåte
legger grunnlaget for langsiktige arbeidsplasser, investeringer
i flåten og levende kystsamfunn. I Norge har vi en lang
historie med ulike strukturtiltak i fiskeflåten. Som strukturvirkemiddel
nyttes nå dels en kondemneringsordning og dels strukturkvoteordninger for
ulike fartøygrupper.
De senere årene har noen av virkemidlene
for å redusere overkapasiteten blitt endret, og nye strukturtiltak er
innført. Disse endringene har ikke hatt den samme brede
politiske oppslutning som tidligere. Strukturordningene har videre
blitt koblet til en prinsipiell debatt om eier- og disposisjonsretten
over fiskeressursene, og dernest til en debatt om underliggende,
langsiktige konsekvenser som det samlede reguleringssystemet anføres å ha
i forhold til denne eier- og disposisjonsretten. Disse forhold er
en del av bakgrunnen for meldingen.
Det er viktig at strukturordningene vurderes
og diskuteres i forhold til ordningenes to primære formål:
For det første skal de bidra til at fiskeflåten
er i stand til å henge med i den kontinuerlige produktivitetsutviklingen,
på samme måte som andre næringer. For
det andre skal ordningene bidra til å tilpasse kapasiteten
i flåten bedre til ressursgrunnlaget. Det er antall fartøy
i fiskeflåten som er den mest praktiske måten å regulere
kapasitet på, til tross for at den totale tekniske fangstkapasiteten
bestemmes av flere faktorer enn antall fartøy alene.
Fiskerinæringen er også svært
avhengig av de samlede rammebetingelsene som settes. Blant de viktigste er
ressursfordeling og kvotegrunnlag, reguleringsformen for det enkelte
fiskeri og mulighetene for individuell tilpasning innenfor kvotegrunnlaget.
Få næringsgrener lever med større usikkerhet
enn fiskeriene. Det er derfor viktig at de rammebetingelsene myndighetene fastsetter,
er forutsigbare og stabile.
Regjeringen ønsker å legge
grunnlaget for en fremtidig politikk som har bred oppslutning, i
fiskerinæringen og i samfunnet for øvrig. For å få til
dette har det for Regjeringen vært avgjørende å foreta
en helhetlig gjennomgang av strukturpolitikken for fiskeflåten. Dette
var bakgrunnen for at Regjeringen stanset bruken av strukturkvoteordningen
fra den 20. oktober 2005, og satte ned et utvalg som skulle
vurdere hvordan de etablerte strukturtiltakene virker i forhold
til Regjeringens mål om å sikre fiskeressursene
som felles eiendom, sikre en fiskeflåte som bidrar til
aktivitet langs hele kysten og sikre en flåte som er moderne,
variert og lønnsom. Utvalget ble bedt om å fremme
forslag til hvordan strukturpolitikken kan utformes for å ivareta disse
målene. Den 19. august 2006 leverte utvalget sin utredning
til Fiskeri- og kystdepartementet i NOU 2006:16 Strukturvirkemidler
i fiskeflåten. De tiltak som foreslås i meldingen,
gjenspeiler Regjeringens fiskeripolitiske mål og skal legge
grunnlaget for en fremtidig strukturpolitikk som sikrer næringen
stabile og gode rammevilkår.
Strukturvirkemidlene omfatter i dag:
– kondemneringsordningen
for fartøy i kystflåten med hjemmelslengde for
kvotetildeling under 15 meter
– strukturkvoteordningen for fartøy
i kystflåten med hjemmelslengde for kvotetildeling over
15 meter
– strukturkvoteordningen for fartøy
i havfiskeflåten.
Regjeringen foreslår at kvotefordelingen
mellom fartøyene innad i gruppen skal ligge fast, uavhengig
både av gruppekvotens størrelse og individuelle
utskiftinger av fartøy.
Kondemneringsordningen fungerer slik at det
etter søknad utbetales et kondemneringstilskudd fra Strukturfondet.
Fondet finansieres dels gjennom statlige bevilgninger og dels av
næringen gjennom en egen strukturavgift på førstehåndsomsetningen
av fisk. Fartøy som mottar kondemneringstilskudd må tas
ut av fisket, og samtlige fisketillatelser knyttet til fartøyet
må oppgis. Kvotene som var knyttet til dette fartøyet,
fordeles deretter på de gjenværende fartøy
i den reguleringsgruppen som det uttatte fartøyet tilhørte.
Kondemneringsordningen ble innført fra 1. juli
2003, og var forutsatt å skulle virke i fem år.
Strukturkvoteordningene både for kystflåten
og havfiskeflåten innebærer at dersom eieren oppgir
alle deltakeradganger/konsesjoner for et fartøy
og kondemnerer fartøyet, vil rederiet kunne få tildelt
forhøyet kvote for et gjenværende fartøy
som har adgang til å delta i samme fiskeri(er). I kystflåten
tilsvarer kvoteforhøyelsen 80 pst. av kvoten for det uttatte
fartøyet. Avkortingen på 20 pst. går
tilbake til reguleringsgruppen og bidrar til å styrke kvotegrunnlaget
for samtlige fartøy i gruppen. I havfiskeflåten
varierer detaljene og begrensningene i ordningen noe fra gruppe
til gruppe, selv om hovedvilkåret for tildeling av strukturkvote
er det samme også her.
Det fartøyet som tas ut av fiske og
det fartøyet som skal tildeles strukturkvote, må tilhøre
samme reguleringsgruppe.
Strukturkvoteordningen for kystflåten
ble innført høsten 2003, med kvotemessig virkning
fra 2004. Dette var en helt ny ordning i kystflåten. Strukturkvoteordningen
for havfiskeflåten ble innført i mars 2005, og
erstattet de daværende enhetskvoteordningene fra 2000,
2001 og 2002 for ulike grupper i havfiskeflåten. Enhetskvoteordningen
inneholdt en forhåndsfastsatt tidsbegrensning ved at forhøyet
kvote - enhetskvote - bare kunne tildeles i inntil 13 eller 18 år.
I strukturkvoteordningen er det ikke en tilsvarende forhåndsfastsatt tidsbegrensning.
Strukturutvalget er i hovedsak delt i tre fraksjoner, som
fremmer en rekke forslag som i større eller mindre grad
er knyttet til utformingen av strukturordningene for fiskeflåten.
For en nærmere redegjørelse for strukturutvalgets
forslag vises det til NOU 2006:16 Strukturvirkemidler i fiskeflåten.
En tabellarisk oversikt over de ulike fraksjonenes forslag er tatt
inn i NOU 2006:16 tabell 8.1. Regjeringen vil i meldingen konsentrere
seg om de prinsipielle hovedspørsmålene som er
nærmest knyttet til selve struktursaken. De øvrige forslagene
som ligger i innstillingen, vil bli vurdert og eventuelt fulgt opp
i ulike prosesser.
Stortingsmeldingen er fokusert på følgende
problemstillinger:
For det første: behovet for strukturordninger
i fremtiden. Regjeringens konklusjon er at det er behov for å videreføre
strukturordninger.
For det andre: hva slags strukturvirkemidler
som skal benyttes. Regjeringens konklusjon er:
1. at kondemneringsordningen
for de minste fartøyene i kystflåten skal videreføres
innenfor rammen av den opprinnelige tidsbegrensningen til 1. juli 2008,
og at hele den femårige perioden som ordningen da har virket
i, bør evalueres under ett,
2. at strukturkvoteordningen skal videreføres
for de gruppene som nå har strukturkvoteordning,
3. at også fartøy i kystfiskeflåten
med hjemmelslengde mellom 11 (13) og 15 meter bør få tilbud om å nytte
strukturkvoteordningen, men med et lavere kvotetak, og
4. at kvotetaket senkes for kystfiskeflåten.
For det tredje: spørsmålet
om strukturkvotene skal være underlagt en forhåndsfastsatt
tidsbegrensning for tildelingsperioden. Regjeringens konklusjon
er at det bør innføres en forhåndsfastsatt
tidsbegrensning på 20 år.
For det fjerde: spørsmålet
om en forhåndsfastsatt tidsbegrensning skal gjøres
gjeldende for allerede tildelte strukturkvoter. Regjeringens konklusjon
er:
1. at en forhåndsfastsatt
tidsbegrensning i strukturkvoteordningen bør gjøres
gjeldende også for strukturkvoter som ble tildelt i henhold
til 2003/2005-reglene,
2. at den forhåndsfastsatte tidsbegrensningen
regnes fra og med kvoteåret 2008, men
3. at den forhåndsfastsatte tidsbegrensningen
blir 25 år for disse.
For det femte: ressursrentens rolle i fiskeriene. Regjeringens
konklusjon er at det ikke innføres en ressursavgift.
Regjeringen mener at dette er de overordnede
politiske spørsmålene som må avklares.
Innenfor disse rammene må de konkrete ordningene utformes
i tråd med behovet og tilpasses den enkelte fartøygruppe. Regjeringen
vil regelmessig vurdere og ta stilling til valg av strukturvirkemiddel
og hvilke grupper som til enhver tid skal få tilbud om
hvilket strukturvirkemiddel. Videre vil det måtte vurderes
hvilke begrensninger som skal ligge i strukturordningene for den
enkelte fartøygruppe, og hvilken grad av strukturering
som er ønskelig.
Strukturordningene virker innenfor rammen av
en etablert fordeling av ressursene mellom ulike fartøygrupper,
og innad i den enkelte fartøygruppe. Det innebærer
at strukturordningene ikke påvirker fordelingsnøklene
mellom gruppene, og at strukturgevinsten forblir i den enkelte reguleringsgruppe.
Regjeringen mener at fortsatt stabilitet omkring disse fordelingsspørsmålene
betyr mye for fiskerinæringens videre utvikling, og at
en stabil fordeling mellom fartøygruppene også er
også en grunnleggende forutsetning for at strukturtiltakene
i de ulike gruppene skal få den tilsiktede effekt.
Strukturkvoteordningene, både for havfiskeflåten
og kystfiskeflåten, inneholder kvotetak som begrenser kvotekonsentrasjonen
på fartøynivå. Kvotetaket i strukturkvoteordningen
begrenser derimot ikke like effektivt kvotekonsentrasjonen på eiernivå,
ettersom en eier kan ha flere fartøy.
For havfiskeflåten er det gitt forskrifter
om eierkonsentrasjon. Når det gjelder kystflåten,
er det derimot ikke fastsatt slike regler om begrensninger i eierkonsentrasjon.
Regjeringen vil arbeide videre med dette spørsmålet.
Det vil i den forbindelse også bli sett nærmere
på hvorvidt det er behov for regler som begrenser muligheten
for at samme eier har fartøy både i havfiskeflåten
og i kystflåten.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen
Hansen og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, fra Høyre,
Torbjørn Hansen og Petter Løvik, fra Sosialistisk
Venstreparti, Aud Herbjørg Kvalvik, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt
S. Sørfonn, fra Senterpartiet, lederen Lars Peder Brekk,
og fra Venstre, Gunn Berit Gjerde, er opptatt av at fiskeri- og
kystpolitikken skal bidra til en langsiktig og bærekraftig
forvaltning av fiskebestandene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringens strukturmelding er en del av en helhetlig
fiskeripolitikk som skal gi grunnlag for bosetting og sysselsetting langs
hele kysten.
Flertallet vil peke på at
fiskeressursene ikke skal privatiseres. Ingen skal kunne eie en
fast andel av den til enhver tid fastsatte kvoten. Adgangen til
fisket reguleres av deltakerloven. Gjennom lovverk og reguleringer
skal fellesskapet sikres kontroll med fiskeressursene og en rettferdig
fordeling av dem.
Medlemene i komiteen frå Høgre,
Kristeleg Folkeparti og Venstre konstaterer at kvotane i
dei ulike lukka gruppene har ein eigar som med få unntak
er privat. Fiskeressursane tilhøyrer det norske folket,
men disposisjonsretten innan gruppene er privateigd. Det prinsippet
vert vidareført gjennom handsaminga av denne meldinga.
Tilgangen til fisket vert regulert gjennom deltakarlova, og omsettinga
m.a. gjennom råfisklova. Desse medlemene støttar
det.
Komiteen viser i den
forbindelse til at Regjeringen har startet arbeidet med en havressurslov,
der eierskapet til fiskeressursene skal behandles.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er enig i prinsippet om at strukturkvotene skal ha tidsbegrenset
varighet.
Flertallet viser til at Regjeringen
foreslår:
– at kondemneringsordningen
for de minste fartøyene i kystflåten skal videreføres
innenfor rammen av den opprinnelige tidsbegrensningen til 1. juli 2008,
og at hele den femårige perioden som ordningen da har virket
i, bør evalueres under ett.
– at en justert strukturkvoteordning
skal videreføres for de gruppene som nå har strukturkvoteordning,
– at også fartøy
i kystfiskeflåten med hjemmelslengde mellom 11 (13) og
15 meter bør få tilbud om å nytte strukturkvoteordningen,
men med et lavere kvotetak
– at kvotetaket senkes for kystfiskeflåten.
Flertallet er enig i dette.
Flertallet mener at strukturkvoteperioden
bør være 20 år.
Flertallet er videre enig i Regjeringens
forslag om at tidsbegrensningen skal gjøres gjeldende for
allerede tildelte strukturkvoter.
Flertallet viser til at Regjeringen
foreslår:
– at en
forhåndsfastsatt tidsbegrensning i strukturkvoteordningen
bør gjøres gjeldende for strukturkvoter som ble
tildelt i henhold til 2003-/2005-reglene
– at den forhåndsfastsatte
tidsbegrensningen regnes fra og med kvoteåret 2008
– at den forhåndsfastsatte
tidsbegrensningen blir 25 år for disse.
Flertallet er enig i dette.
Komiteen understreker
nødvendigheten av en variert og lønnsom fiskeflåte
som kan levere fersk fisk til hjemmemarkedet og de store markedene
ute i Europa og verden for øvrig, og som kan sikre industrien
tilgang på råstoff gjennom hele året.
Eierskapet til fiskeflåten er derfor viktig. Lokalt forankrede
selskaper og eierskap har stor betydning for bosetting, sysselsetting
og for foredlingsindustrien.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber Regjeringen
vurdere strengere eierskapsbegrensninger innenfor de ulike flåtegruppene
for å hindre at eierskapet til store deler av fiskeflåten
konsentreres på få hender. I havfiskeflåten
er det i dag slike eierskapsbegrensninger, men ikke i kystflåten.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
ber også Regjeringen se nærmere på regler
som kan begrense adgangen for samme eier til å eie fartøy
både i havfiskeflåten og i kystflåten.
Sammen med aktive fiskere bør regioner, kommuner og bedrifter,
etter dette flertallets mening, fortsatt kunne ha
eierandeler i fiskefartøy med kvoterettigheter innen rammen
av dagens deltakerlov.
Komiteen er bekymret
for rekrutteringen til fiskeflåten og har merket seg at
gjennomsnittsalderen for aktive fiskere er høy. Samtidig
merker fiskerinæringen økt konkurranse om arbeidskraften
fra andre næringer. Dette understreker behovet for å øke
lønnsomheten og lønnsevnen i fiskeriene, samtidig
som rekrutteringsarbeidet må styrkes. Komiteen mener
derfor at det innen rammen av strukturpolitikken må skapes
rom for nyrekruttering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at Regjeringen varsler at den vil prioritere arbeidet
med rekruttering i fiskeflåten høyt. I sitt svarbrev
til komiteen av 9. mai 2007 (vedlagt) varsler statsråden
at dette arbeidet har fokus på tre hovedproblemstillinger,
som det skal arbeides med parallelt. Den ene problemstillingen er
skolesystemets betydning for rekruttering av mannskap til fiskeflåten.
Her er den sentrale utfordringen å finne hvordan skoleverket
kan bidra til rekruttering til marine næringer, både
gjennom kompetanse og motivasjon for et yrkesvalg som mannskap i
fiskeflåten. Regjeringen varsler at de vil behandle spørsmålet
om organisering av skolekvotene og spørsmålet
om etablering av lærlingekvoter i denne forbindelse, noe flertallet støtter.
Den andre problemstillingen flertallet vil
vise til, er konkurransen om arbeidskraften som fiskerinæringen
har med andre næringer. Flertallet ber om
en analyse om og i hvilken grad rammebetingelsene påvirker
konkurransen.
Den tredje problemstillingen, som flertallet er enig
i at det settes fokus på, gjelder mulighetene for etablering
som fartøyeier. I denne forbindelse er det viktig å vurdere
rekrutteringskvoter.
Komiteen har merket
seg at det nå foreligger en egen utredning om rekrutteringen
til fiskeryrket - "Fra ungdom til fisker - fra fisker til fartøyeier". Komiteen ber
Regjeringen følge opp utredningen i samarbeid med fiskernes
organisasjoner og kommer tilbake til Stortinget med nødvendige
tiltak. Komiteen vil også be om at Regjeringen
vurderer å innføre et system med suppleringskvoter,
hvor en andel av kvoten kan reserveres for rekruttering.
Gjennomgående lønnsomhet i
alle deler av verdikjeden - fra fisken tas opp av havet til den
selges på markedet - skal, etter komiteens mening,
være et hovedelement i fiskeripolitikken. Lønnsomheten
i flåten henger nært sammen med i hvilken grad
flåten er tilpasset ressursgrunnlaget. Det er en målsetting å bedre både
lønnsomheten og lønnsevnen i fiskeflåten.
Det vises i den forbindelse til at målet med strukturpolitikken
er å sikre fiskeressursene som felles eiendom, sikre en
fiskeflåte som bidrar til aktivitet langs hele kysten og
samtidig sikre en flåte som er moderne, variert og lønnsom.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
Regjeringen i meldingen varsler at den på grunn av den
mindre kystflåtens særlige betydning, innen utgangen
av 2009 vil foreta en evaluering av hvordan tiltaket om strukturering
mellom 11 og 15 meter har virket, med særlig vekt på konsekvenser
for distriktene.
Det legges ikke opp til noen omfordeling mellom
fartøygruppene i sammenheng med Regjeringens strukturmelding.
Strukturgevinstene forblir dermed i den enkelte fartøygruppen
og bidrar til stabilitet og forutsigbarhet for foretatte og fremtidige
investeringer. Flertallet er enig i dette.
Komiteen viser til
at stabile politiske rammevilkår er avgjørende
for næringsutøvere som skal foreta investeringer
i båter og økt kvotegrunnlag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
konstaterer at regjeringen Bondevik II la om strukturkvoteordningen
for kystfiskeflåten i 2003, og havfiskeflåten
i 2005, med den følge at de mest kapitalsterke aktørene
i næringen fikk anledning til å kjøpe
evigvarende kvoter. Slik ble tidsbegrensede kvoter gjort evigvarende.
Dette skapte stor uro i næringen, og i mange fiskeriavhengige
samfunn langs kysten. Endringene som ble gjort i 2005, ble gjennomført
uten at regjeringen Bondevik II fant grunn til å konsultere
Stortinget. Flertallet beklager at regjeringen Bondevik
II brøt med den fiskeripolitikk som ble ført av
skiftende regjeringer siden strukturordningene ble innført. Flertallet er
glad for at Regjeringen nå tar de nødvendige grep
for å tilbakeføre eierskapet til fiskeressursene
til fellesskapet.
Flertallet er opptatt av å bidra
til forutsigbarhet, langsiktighet og stabile rammevilkår
for fiskerinæringen. Flertallet vil derfor
beklage at de øvrige partiene fortsatt fastholder at evigvarende
kvoter skal beholdes, og derfor ikke har kunnet slutte seg til Regjeringens
forslag, som innebærer en fornuftig videreutvikling av
den strukturpolitikken som det var tverrpolitisk enighet om før
2003. Slik flertallet ser det, er det derfor disse
partiene som har ansvaret for at det nå ikke ble mulig å forankre
strukturpolitikken i et bredt forlik.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre og Kristeleg Folkeparti konstaterer at ikkje
ein einaste fisk vert tilbakeførd til fellesskapet med
dei forslaga som Regjeringa har fremma i denne meldinga. Endringane
som vart gjorde i einingskvoteordninga for havfiskeflåten
i 2005, vart gjort gjennom forskrift i regjeringa Bondevik II. Det var
i forståing med eit fleirtal i Stortinget samansett av dåverande
regjeringsparti og Framstegspartiet. Endringa hadde såleis
støtte i Stortinget og i store delar av næringa.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre viser til
at strukturordningane virkar innanfor ramma av ei etablert fordeling
av ressursane mellom ulike fartygrupper, og innad i den enkelte
fartygruppa. Det inneber at strukturordningane ikkje påverkar
fordelingsnøklane mellom gruppene, og at strukturgevinsten
forblir i den enkelte reguleringsgruppa. Desse medlemene meiner
at framleis stabilitet kring desse fordelingsspørsmåla
betyr mykje for fiskerinæringa si vidare utvikling, og
at ei stabil fordeling mellom fartygruppene er ein grunnleggande
føresetnad for at strukturtiltaka i dei ulike gruppene
skal få den tilsikta effekt.
Desse medlemene viser til at
dagens ressursfordeling mellom dei ulike fartygruppene er eit resultat
av den historiske utviklinga av fisket som næringsveg. Ressursfordelinga
speglar difor den tilpassinga ulike lokalsamfunn har gjort til ressursane,
og utviklinga av ulike fartygrupper som har fylgt denne tilpassinga. Ressursfordelinga
er også resultat av den fiskeri- og næringspolitikken
som har vert ført dei siste 50 til 100 åra. Den
speglar såleis også skiftande politiske val og prioriteringar.
Desse medlemene viser til meldinga
der Regjeringa mellom anna skriv:
"Framleis stabilitet omkring desse fordelingsspørsmåla
betyr mykje for fiskerinæringa sin vidare utvikling. Omfordeling
mellom gruppene vil utelukkande føre til mindre tryggleik
om framtidig kvotegrunnlag, og dermed manglande tryggleik for dei
investeringar som er naudsynte for å skape framtidas fiskeflåte. Dette
gjeld for alle fartygrupper, frå mindre og mellomstore
sjarkar, via større kystfartøy og til havfiskeflåten.
Ei
stabil fordeling mellom fartygruppene er difor også ein
grunnleggande føresetnad for at strukturtiltaka i de ulike
gruppene skal få den tilsikta effekt. Strukturering må skje
innanfor føreseielege, langsiktige rammer for kvotefordelinga,
og strukturgevinsten må tilfalle fartya i den aktuelle
gruppa. Berre då vil den enkelte næringsutøvar
på forsvarlig vis kunne vurdere sine alternative moglegheiter."
Desse medlemene vil understreke
at stabiliteten i ressursfordelinga må liggje fast og støtter
Regjeringa i dette spørsmålet.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre og Kristeleg Folkeparti er kritiske til at
Regjeringa har delt ut nye kvotar i allereie lukka fiskeri som for
industritrål då Regjeringa erstatta bomtrålrettar
med kvote i industritrålgruppa. Slike vedtak er med på å svekke
tiltrua til myndigheitene om at gruppa er lukka og incentivet til å investere
i strukturkvote vert redusert. Regjeringa må finne andre måtar å kompensere
bortfall av rettar på i fiskeri dei ynskjer å fase
ut.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre viser til
at det tidlegare har blitt innført høve til strukturering
i fleire flåtegrupper for å sikre betre lønnsemd,
og dermed betre rekruttering av ungdom og meir robust busetnad langs
kysten vår. Desse medlemene er difor sterkt
kritiske til den strukturfrysen som Regjeringa innførte
den 20. oktober 2005. Ordningane med høve til
strukturering vart stogga i nærare to år med grunngjeving
at dei mangla legitimitet i næringa. Tida sidan strukturfrysen
i 2005 har vist, m.a. gjennom innspel frå næringa,
debatt i media og strukturutvalet sitt arbeid, at ei så å seie
samla næring har støtta opp om den politikken
førre regjering stod for, og skiftande regjeringar har
stått for tidlegare. Ei heil næring har også måtta
vente med å gjera naudsynte investeringar og strategiske
avgjerder på grunn av at saka har vore uavklart i nesten
to år. Dette har svekka ei rekkje reiarlag. Desse
medlemene konstaterer at det etter ein snart to års
tenkepause i regjeringspartia vert konkludert med at om lag same
strukturordningane som vart stoppa i 2005, skal vidareførast.
Likevel er det nokre element som blir foreslått svekka
i høve til den ordninga som vart stoppa i 2005 som desse medlemene er
særs kritiske til, og ikkje vil støtte.
Konsekvensen av å tidfeste lengda på strukturkvotane
som Regjeringa foreslår er m.a. at dei reiarlaga som har
låg grunnkvote, vil få store svingingar i kvotegrunnlaget
når tidsperioden på strukturkvoten er over og
kvoten skal fordelast i gruppa. Desse medlemene vil
difor oppretthalde standpunktet frå regjeringa Bondevik
II om at strukturerte kvotar skal vere tidsuavgrensa. Desse
medlemene vil på denne bakgrunn fremje fylgjande
forslag:
"Stortinget bed Regjeringa legge
til grunnat strukturerte kvotar skal
vere tidsuavgrensa."
Regjeringa foreslår å senke
kvotetaket i kystflåten mot store delar av næringa
si meining. Dei senka kvotetaka vil svekke grunnlaget for lønsemd
og kystflåten si evne til å fornye flåten
og gjere andre naudsynte investeringar. Dette svekkar kystflåten
si evne til i gode tider å ruste seg mot dårlegare
tider. Desse medlemene vil på denne bakgrunn
fremje følgjande forslag:
"Stortinget bed Regjeringa oppretthalde
dei kvotetaka som var gjeldande for kystflåten før
strukturfrysen 20. oktober 2005."
Desse medlemene er tilfredse
med at Regjeringa vidarefører kondemneringsordninga for
flåten under 15 meter innanfor ramma tidsavgrensa til 1. juli 2008
med evaluering etter at femårsperioden er over.
Desse medlemene meiner det er
svært uheldig at regjeringspartia vel å gå bort
frå den politikken som har vore ført dei siste åra,
og som bortimot ei samla næring har slutta seg til når
det gjeld overgangen frå ikkje tidfesta strukturkvoter,
og over til ei ordning med tidfesting på lengda på allereie
strukturerte kvotar. Forslaget frå Regjeringa endrar spelereglane
undervegs. Næringsaktørar som i god tru og med
klar utsikt til tidsuavgrensing på strukturkvoten har gjort
store investeringar, vert førte bak lyset av forslaget
frå regjeringspartia om tilbakeverkande kraft på tidlegare
vedtak. Næringa må kunne stole på dei
rammene som politikarane legg og at ikkje spelereglane vert endra
undervegs. Desse medlemene kan ikkje støtte
eit forslag som inneber at tidsuavgrensa kvotar vert gjort tidsavgrensa
med tilbakeverkande kraft.
Desse medlemene viser i tillegg
til St.meld. nr. 20 (2002-2003) Strukturtiltak i kystfiskeflåten,
jf. Innst. S. nr. 271 (2002-2003) som vart handsama i førre periode.
Desse medlemene viser til at
lønnsemda i norsk fiskerinæring generelt er god.
Lønnsemda varierar frå fiskeri til fiskeri, og
mellom landsida og flåtesida. Lønnsemda har styrka
seg dei siste åra. Sjømatnæringa hadde
i 2006 eit rekordår med 35,6 mrd. kroner i eksport. Fiskeria
utgjer om lag halvparten av det. Det er innsatsen frå mange
små og mellomstore verksemder langs heile kysten som skaper
desse inntektene. I mange kystsamfunn er desse verksemdene sentrale
for sysselsetting og busetting.
Stabile politiske rammevilkår er avgjerande
for næringsutøvarar som skal foreta investeringar
i båtar og auka kvotegrunnlag. Store investeringar som
over tid skal finansierast og forsvarast økonomisk, må ha lengre
horisont enn ein stortingsperiode. Desse medlemene viser
til at regjeringa Bondevik II meinte at strukturerte kvotar ikkje
skal vere tidsavgrensa. Tidsuavgrensing på strukturkvoten
vil for reiarlag med låg grunnkvote også innebere
at dei opplever mindre store svingingar den dagen tidsavgrensinga
er over. Desse medlemene meiner at framtidig strukturering
skal vere tidsuavgrensa.
Desse medlemene har sidan Regjeringa
hausten 2005 stogga struktureringa, vore kritiske til at det har teke
så lang tid å utgreie og å bestemme seg
for kva ein skal meine. Det er no snart to år sidan Regjeringa
kunngjorde at dei ville nedsette eit hurtigarbeidande utval som
skulle utgreie dette. Strukturutvalet jobba i nesten eitt år,
og i tillegg har det teke Regjeringa nesten eit heilt år å få saka
gjennom i Stortinget. Det vil seie at nesten halve denne stortingsperioden
har gått med til å avgjere denne saka. Desse
medlemene meiner då at det er særs uheldig
at Regjeringa pressar saka gjennom Stortinget utan å søkje
eit breitt forlik som kan stå fast også utover
denne stortingsperioden. Desse medlemene har ved
fleire høve sagt seg villige til å få til
eit breitt forlik. Desse medlemene meiner at hovudansvaret
for at det ikkje vert brei støtte til forslaga frå Regjeringa,
ligg på Regjeringa og regjeringspartia. Det er norsk fiskerinæring
og den norske kystbefolkninga som tapar mest på dette.
Desse medlemene konstaterer at
alle partia på Stortinget, inkludert Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, slår fast at prinsippet om kjøp
og sal av kvotar gjennom såkalla strukturering er eit eigna
verkemiddel for å auke lønsemda i flåten.
Dette er svært viktig, og sjølv om desse
medlemene ynskjer å gå lenger enn dagens
regjeringsparti, er det viktig at det er brei semje om hovudretninga.
Desse medlemene viser til at
det var brei støtte i næringa for den politikken
som vart ført av regjeringa Bondevik II og skiftande regjeringar
tidlegare. Det er viktig å ha ein god dialog med næringa
for å utforme ein framtidsretta og stabil politikk. Desse
medlemene viser til St.meld. nr. 20 (2002-2003) Strukturtiltak
for kystfiskeflåten, jf. Innst. S. nr. 271 (2002-2003) som
vart handsama i førre periode.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til Regjeringens forslag til endring
og omfordeling av fiskekvoter for kystflåten. Forslaget
endres fra tidligere praksis hvor strukturkvotene nå foreslås å deles
inn mellom hvitfisk sektor og pelagisk sektor. Forslaget kan få stor
betydning for driftsstrukturen i den nordnorske fiskeflåten
og fordeling av fiskerettighetene. Regjeringens forslag vil kunne
medføre konkurransevridning mellom kystflåten
i Vest-Norge og den nordnorske kystflåten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet synes
det er uheldig at det foretas store endringer og ny fordeling av
kvoter uten at det er konsekvensutredet hva virkningen vil være
for kystflåten og for de mange lokalsamfunn som kan bli
kraftig berørt ved salg av kvoter. Derfor fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen videreføre
dagens ordning med kvoter for kystflåten inntil virkningen
av struktureringen for kystflåten og fiskeriavhengige lokalsamfunn
er konsekvensutredet."
For å stimulere til at kystnæringen
skal kunne få økt turistsatsing, verdiskaping
og lønnsomhet mener disse medlemmer at regelverket
må utformes slik at sjarker og andre fiskebåter
får tillatelse til å bruke av sine kvoter til å la
turister fiske på sine kvoter. Båter som får
tillatelse, må ha retningslinjer og regelverk for sikkerhet
slik at båteieren kan tilpasse båten for å tilby denne
tjenesten.
Disse medlemmer er kjent med
at rekrutteringssituasjonen i fiskeflåten er vanskelig
på grunn av et stramt arbeidsmarked, og at Regjeringens
politikk så langt har skapt frustrasjon og usikkerhet om
rammevilkår for fiskerinæringen. Det er også stor
usikkerhet om fremtidige rammevilkår, og fiskerinæringen
frykter strukturmeldingen vil medføre at situasjonen vil
bli ytterligere forverret for fiskeflåten.
Disse medlemmer er opptatt av å stimulere
til tiltak for å rekruttere flere til fiskeryrket og viser
til at Fremskrittspartiet i budsjettet for 2007 foreslo å øke fiskerfradraget
til 150 000 kroner pr. år. Dessverre fikk ikke
forslaget flertall. Fiskeflåten er også i konkurranse med
skipsfarten som har en nødvendig nettolønnsordning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
St.meld. nr. 19 (2004-2005) og Innst. S. nr. 192 (2004-2005) der
et enstemmig storting gjorde følgende vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en modell for rekrutteringskvoter for ungdom."
Disse medlemmer registrerer at
Stortingets vedtak fremdels ikke er fulgt opp av Regjeringen på tross av
at rekrutteringskvoter er et eget punkt i Regjeringens Soria Moria-erklæring. Disse
medlemmer mener nå at Regjeringen må følge
opp vedtaket fra 2005 og fremme forslag i forbindelse med statsbudsjettet
for 2008, og fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med 2008- budsjettet opprette rekrutteringskvoter eller andre ordninger
som sikrer ungdom en vei inn i fiskerinæringen."
Medlemene i komiteen frå Høgre
og Venstre støttar Regjeringa sitt forslag om å utvide høvet
til strukturering til også å gjelde gruppa 11-15 meter,
men meiner at heile kystflåten mellom 11 og 27 meter må ha
høve til å samle kvotegrunnlag som havfiskeflåten.
Medlemen i komiteen frå Kristeleg
Folkeparti er ikkje samd i at strukturordningane bør utvidast
til å gjelda fartøy i kystfiskeflåta
mellom 11 (13) og 15 meter. Denne medlemen syner
til at hovudargumentet for struktureringsordningane er å få gjennomført
ei naudsynt reduksjon i fangstkapasiteten, slik at det vert betre
samsvar mellom denne kapasiteten og fangstgrunnlaget. I dei minste
fartøygruppene har det vore ei utfordring dei seinare åra å få fiska
opp det faktiske kvotegrunnlaget. Det må difor kunne stillast spørsmål
ved om hovudargumentet for strukturering er sterkt til stades for
sjarkflåta sitt vedkommande. Det er òg eit nært
samspill mellom sjarkflåta og lokal fiskeforedlingsindustri
i mange kystsamfunn. Denne industrien kan vanskeleg finna andre
leverandørar av fisk dersom sjarkflåta forsvinn.
Sjølv om strukturering ikkje medfører at kvoter
forsvinn frå regionane, kan det likevel få konsekvensar
for dei einskilde kystsamfunna. Denne medlemen meiner
difor at ei vidareføring av kondemneringsordningane og
forbetra driftsordningar med klårare stengsler mot utilsikta
tilpassing og misbruk, er eit betre alternativ enn å innføra
strukturering i sjarkflåta.
Denne medlemen syner til at dersom
strukturering ikkje vert gjennomført i fartøygruppa
11-15 meter, kan det vera naudsynt å vidareføre
driftsordningar her for å gje aktørar betre høve
til å styrkja driftsøkonomien. Fleire innspel
kan tyda på at driftsordningane ikkje fungerer optimalt,
og at det difor kan vera behov for å stramma opp regelverket. Denne
medlemen vil difor fremja fylgjande forslag:
"Stortinget ber Regjeringa vidareføre
driftsordningar for fiskefartøy under 15 meter, vurdera
behovet for endringar i ordningane for å sikra at den vert
nytta som føresett, og om naudsynt koma med framlegg til
Stortinget om dette."
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre syner til
at Regjeringa ikkje har kome med konkrete framlegg om endringar
i eller avvikling av distriktskvoteordninga i Strukturmeldinga. Desse medlemene meiner
at all erfaring tyder så langt på at ordninga
har vore mislykka. Ordninga er upopulær i næringa,
og er med på å svekkja lønsemda til dei
som må avgje kvotar under ordninga. Ei rein avvikling av ordninga
eller ei omgjering til rekrutteringskvoter for ungdom som vil inn
i fiskeriyrket, vil etter desse medlemene si meining
vera eit stort framskritt. Desse medlemene vil difor
fremja fylgjande framlegg:
"Stortinget ber Regjeringa avvikla
distriktskvoteordninga med verknad frå og med 2007."