Regjeringen vil ha et moderne og fleksibelt
forsvar som kan håndtere et bredt spekter av oppgaver.
Større mangfold i organisasjonen, herunder en bedre balanse mellom
kjønnene, vil gjøre Forsvaret enda bedre i stand
til å møte de sikkerhetsutfordringene vi står
overfor, nasjonalt og internasjonalt. Det er også et tegn
på et likestilt samfunn at både kvinner og menn
er representert på alle nivåer og alle områder
av arbeidslivet. Dette innebærer at kvinner skal ha muligheten
til å delta i alle samfunnets maktarenaer. Forsvaret skal
i denne sammenheng ikke være noe unntak.
I dag har Forsvaret en kvinneandel på syv
prosent blant befal og vervede, og en andel på ca. fem
prosent blant dem som avtjener førstegangstjenesten. Dette
er for lavt. Den lave kvinneandelen er ikke i pakt med det samfunnet
Forsvaret er en del av, og den er heller ikke i samsvar med Regjeringens
likestillingspolitikk, slik den er nedfelt i Soria Moria-erklæringen.
Den lave kvinneandelen medfører at Forsvaret ikke i tilstrekkelig
grad nyttiggjør seg den kompetanse og de ressurser kvinner
kan tilføre organisasjonen.
For at Forsvaret skal være mer i pakt
med tiden og oppfylle politiske målsettinger innen likestilling,
må også kvinneandelen økes på alle
områder innenfor sektoren. Det er derfor Regjeringens målsetting å øke kvinneandelen
blant både vernepliktige, befal og vervede. Utfordringen
med å øke kvinneandelen er tredelt. Det må rekrutteres
flere kvinner, kvinnene må bli værende i organisasjonen
og det må bli flere kvinner i ledende stillinger i Forsvaret.
Regjeringen vil sette ytterligere kraft bak
oppfølgingen av allerede iverksatte tiltak for å øke
kvinneandelen blant militært personell i Forsvaret, samt
iverksette nye tiltak. I 2006 opprettet forsvarsministeren Utvalg for
høyere kvinneandel i Forsvaret, som i sin rapport har kommet
med forslag til en rekke tiltak for å øke kvinneandelen
i Forsvaret.
Regjeringen legger med dette frem en stortingsmelding
om økt rekruttering av kvinner til Forsvaret. Meldingen
fremmer tiltak for både å rekruttere og beholde flere
kvinner i militære stillinger, samt få flere kvinner i
lederstillinger i Forsvaret.
Flere av tiltakene som Utvalg for høyere
kvinneandel i Forsvaret har foreslått, er inkludert i meldingen.
I meldingens kapittel 2 gis det et kortfattet
sammendrag av meldingens innhold.
I meldingens kapittel 3 beskrives bakgrunnen
for denne meldingen, og tidligere uttalte politiske mål
om å øke kvinneandelen i Forsvaret. Fra slutten
av 1980-årene har det vært et uttalt politisk
mål å øke kvinneandelen blant
befal og vervede i Forsvaret, uten at tiltakene som har vært
iverksatt, har resultert i den ønskede effekten. Forsvarssjefens årsrapport
for 2006 viser at i militære stillinger er kjønnsbalansen
skjev på alle nivåer.
Måltallet for kvinneandelen i Forsvaret
har variert. I Innst. S. nr. 234 (2003-2004) uttaler Stortinget
at det må være en målsetting å ha
15 prosent kvinner i Forsvaret i løpet av langtidsperioden
2005-2008. Det er iverksatt en rekke tiltak for å øke
kvinneandelen i Forsvaret. Det mest omfattende tiltaket er innkalling
av kvinner til frivillig sesjon, som Stortinget sluttet seg til ved
behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003-2004). Regjeringen la til
rette for gjennomføringen av dette ved Ot.prp. nr. 32 (2005-2006)
Om lov om endring i lov 17. juli 1953 nr. 29 om verneplikt
(innhenting av nødvendige opplysninger om kvinner). De
første innkallingene til den kvinnelige delen av 1989-årskullet ble
sendt ut høsten 2006. I februar 2007 møtte kvinner til
frivillig sesjon for første gang etter at ordningen ble iverksatt.
I meldingen er det satt fokus på militære
stillinger, herunder vernepliktige, vervede, befalselever, avdelingsbefal
og yrkesbefal i hele forsvarssektoren inkludert i Forsvarsdepartementet.
Meldingen omhandler ikke kvinner i sivile stillinger i forsvarssektoren.
Pr. desember 2006 utgjorde sivilt ansatt personell ca. en tredjedel
av totalt antall ansatte i Forsvarets militære organisasjon.
Blant sivilt ansatte er det ca. 30 prosent kvinner. Det er også viktig å sørge
for rekrutteringen av sivile, og at vi har kvinner i sivile lederstillinger.
I meldingens kapittel 4 beskrives det overordnede målet
som er at begge kjønn skal være likt representert på alle
nivåer i Forsvaret. Det vil nødvendigvis ta lang tid
før Forsvaret har en kjønnsbalansert sammensetning
i alle personellkategoriene. Det er imidlertid ingen formelle hindringer
som tilsier at Forsvaret ikke skal kunne nå en målsetting
om lik representasjon av kvinner og menn i organisasjonen. Et realistisk
mål for kvinneandelen i Forsvaret er at det er minimum
20 prosent kvinner blant befal og vervede innen 2020.
Det gis videre en kort historisk oversikt over
kvinners inntog i Forsvaret samt forventet effekt av innkalling
til frivillig sesjon for kvinner. Begrunnelsen for hvorfor Forsvaret
trenger flere kvinner oppsummeres i tre hovedaspekter:
I meldingens kapittel 5 blir begrepet mangfold
i denne sammenhengen i hovedsak knyttet til en jevnere fordeling
av kvinner og menn i Forsvaret. Erfaringstall fra 2005 og 2006 viser
at det er i underkant av 5 prosent kvinner som gjennomfører
førstegangstjenesten. Andelen kvinner som ble tatt opp
på Forsvarets skoler var på 15, 10 og 13 prosent
på henholdsvis befalsskolene, krigsskolene og
stabsskolen. Ved utgangen av 2006 var kvinneandelen blant befal
og vervede på totalt 7 prosent i hele forsvarssektoren.
Det er på de laveste gradsnivåene og blant vervede
at kvinneandelen er høyest, mens det er liten kvinneandel
på midlere og høyere gradsnivå.
Det vises til at når en gruppe individer
er sterkt overrepresentert i en organisasjon, viser studier at dette
får konsekvenser for hvordan den underrepresenterte gruppen
oppfattes (Kanter, 1993). De underrepresenterte vil ofte ha større
vansker med å oppnå faglig troverdighet og anerkjennelse
enn de som tilhører majoriteten. Situasjonen synes å endre
seg når den underrepresenterte gruppen utgjør
mer enn 20 prosent. De forblir et mindretall, men får muligheten
til å påvirke kulturen i større grad.
Det redegjøres videre for ulike former
for utvelgelse og økt bruk av kvotering med henvisning
til Likestillingsloven (Lov av 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom
kjønnene m.v.) og Hovedavtalen for arbeidstakere
i staten. Kvotering er en positiv særbehandling som benyttes
for å utjevne en skjev kjønnsbalanse, motvirke
diskriminering og fremme mangfold. Det er i hovedsak tre typer kvotering:
Fortrinnsordningene er ved ansettelse gjerne
formulert som en regel om at søkere av det underrepresenterte
kjønnet skal foretrekkes ved tilnærmet like kvalifikasjoner,
eller når to søkere står kvalifikasjonsmessig likt,
for eksempel like mange poeng til utdanning. Når det er
tvil om hvem som er best kvalifisert, skal tvilen gå i
favør av kvinnelige søkere på mannsdominerte områder
og stillinger.
Opprykksordninger innebærer at søkere
av det underrepresenterte kjønn forbedrer sine tildelingssjanser
ved at de direkte forflyttes oppover i en ellers gitt rangering.
På utdanningsområder vil ordningen gjerne anvendes
som en tildeling av tilleggspoeng, eller som øremerking
av studieplasser.
Regler om minimumsrepresentasjon stiller direkte krav
om kjønnsbalanse i form av kvoter. Forskrift av 2. februar
1996 nr. 110 om representasjon av begge kjønn i statlige
utvalg, styrer, råd, delegasjoner m.v. - regler om håndheving
og rapportering, stiller krav til at hvert kjønn skal være
representert med minimum 40 prosent. Dette er i dag den eneste formen
for kvotering som er lovregulert.
Hovedavtalen for arbeidstakere i staten regulerer rammen
for kjønnskvotering. Dersom det er flere søkere
med tilnærmet like kvalifikasjoner til en stilling, skal
søkere fra det kjønn som er underrepresentert
i den aktuelle stillingsgruppen, foretrekkes. Regjeringen fastslår
at den fortsatt vil legge moderat kjønnskvotering til grunn
for å få flere kvinner inn i Forsvaret, men vil
bruke virkemiddelet mer aktivt på alle nivåer.
Meldingens kapittel 6 gir en nærmere
beskrivelse av hvilke tiltak som allerede er iverksatt for å øke
kvinneandelen, og forventet effekt av disse tiltakene.
Innkalling til frivillig sesjon for kvinner
vil sannsynligvis resultere i en høyere kvinneandel blant
dem som kalles inn til førstegangstjeneste. Forsvaret vil
ved innkalling til førstegangstjeneste legge til rette
for at flere kvinner tjenestegjør i samme avdeling. Tiltaket
kan skape mulighet for et fellesskap mellom kvinnene, som kan medvirke
til at flere fullfører førstegangstjenesten. Det
er også forventet at tiltaket vil motivere til videre tjeneste
i Forsvaret.
Alle Forsvarets sjefer har fått ansvar
for å rekruttere kvinner til sine respektive avdelinger
og har også fått i oppdrag å identifisere
nødvendige tilretteleggingstiltak for å ta imot
flere kvinner. For å motivere kvinner til å påta
seg lederoppgaver er det også utviklet egne lederutviklingsprogrammer
for kvinner i både militære og sivile stillinger.
For militære stillinger på høyere nivåer er
Forsvarssjefens råd i tilsettingssaker pålagt å omtale kvinnelige
søkere i alle innstillinger, for å sikre at kvinnelige
kandidater blir synliggjort i søknadsprosessene.
Familiepolitiske tiltak har lenge vært
et prioritert satsingsområde både for
Forsvarsdepartementet, forsvarsledelsen og de militære
arbeidstakerorganisasjonene i Forsvaret. Slike tiltak har vært
etterspurt av både kvinner og menn for at en militær
yrkeskarriere lettere skal kunne kombineres med familieliv. I tillegg
er det, i henhold til St.prp. nr. 1 (2006-2007), etablert tilbud om
samlivskurs eller samlivsveiledning ved beordring til internasjonale
operasjoner. Militært personell med barn får økonomisk
kompensasjon for å dekke økonomiske merutgifter
som følge av fravær fra hjemmet når de
deltar i internasjonale operasjoner.
Det er forventet at de iverksatte familiepolitiske
tiltakene vil bidra til at både kvinner og menn opplever Forsvaret
som en attraktiv arbeidsplass, også i en periode
av livet hvor man har omsorg for små barn.
I kapittel 7 beskrives gjeldende praktisering
av allmenn verneplikt. Regjeringen viser til Soria Moria-erklæringen
hvor det fastslås å opprettholde den allmenne
verneplikten, tilpasset en ny tid. Forsvarets behov skal ligge til
grunn.
Allmenn verneplikt i Norge er grunnlovsfestet,
jf. Grunnloven § 109, hvor det heter:
"Enhver Statens borger er i Almindelighed lige forpligtet,
i en vis Tid at verne om sit Fædreland uden Hensyn til
Fødsel eller Formue. Denne Grundsætnings Anvendelse,
og de Indskrænkninger den bør undergaa, bestemmes
ved Lov."
Vernepliktsloven gir nærmere bestemmelser
om praktiseringen av verneplikten. I henhold til lovens § 3 er
norsk mannlig statsborger, etter utskrivning, vernepliktig fra 1. januar
det året han fyller 19 til utgangen av det året
han fyller 44 år. Allmenn verneplikt er fortsatt et grunnleggende
prinsipp for Forsvaret. Dette er blant annet gjenspeilet i St.prp.
nr. 42 (2003-2004), hvor det står følgende:
"Verneplikten sikrer at Forsvaret får tilgang
på de best egnede og mest motiverte ungdommene, og er derfor
svært viktig i rekrutteringsøyemed. Den bidrar
også til at store deler av befolkningen har et forhold
til Forsvaret, og forankrer dermed Forsvaret i det norske samfunn.
At Forsvarets oppgaver, innretting og organisasjon har endret seg
gjennom de siste år, rokker ikke ved dette."
Det er avgjørende for rekrutteringen
til Forsvaret at verneplikten praktiseres på en måte
som gjør at det opprettholdes et sterkt bånd mellom
Forsvaret og resten av samfunnet. De tradisjonelle argumentene for allmenn
verneplikt kan også brukes som argument for kjønnsnøytral
verneplikt. Det dreier seg om forutsigbar tilgang på personell,
kulturelt, etnisk og sosialt mangfold, i tillegg til forankring
i samfunnet. De fleste argumenter for verneplikt for menn kan også brukes
som argumenter for verneplikt for kvinner.
Det er Forsvarets behov som er styrende for
antall vernepliktige som skal avtjene førstegangstjeneste. Samtidig
er det nødvendig at antallet vernepliktige som gjennomfører
førstegangstjenesten, ikke er på et så lavt nivå at
det undergraver den allmenne verneplikten. Behovet for menige mannskaper
inne til førstegangstjenesten er for tiden ca. 10 000,
som utgjør ca. en av seks av hele årskullet eller
en av tre menn. En eventuell innføring av kjønnsnøytral
verneplikt som prinsipp vil ikke endre dette forholdet på annen
måte enn at kvinner, i like stor grad som menn, blir vurdert
som aktuelle kandidater for førstegangstjeneste.
Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO) vedtok
på landskonferansen i 2006 å arbeide for en lovbestemt, kjønnsnøytral
verneplikt. Grunnlaget for vedtaket er at TMO mener Forsvaret trenger
flere kvinner, og at de anser dagens lovgivning som diskriminerende.
De oppgavene og utfordringene Forsvaret står
overfor i fremtiden, forutsetter at Forsvaret kan rekruttere nok
kvalifisert personell fra hele befolkningen, og ikke bare personer
fra ett av kjønnene.
I kapittel 7 gis det også en nærmere
drøfting av spørsmålet om kjønnsnøytral
sesjonsplikt og kjønnsnøytral verneplikt basert
på erfaringene med innkalling til frivillig sesjon for
kvinner. Forsvarsdepartementet vil iverksette en utredning om kjønnsnøytral
sesjonsplikt og kjønnsnøytral verneplikt. I denne
utredningen vil ulike konsekvenser av ordningene bli berørt,
deriblant eventuelle konsekvenser for siviltjenesten. Regjeringen
tar sikte på å komme tilbake til spørsmålet
om en eventuell sesjonsplikt eller verneplikt også for
kvinner i den neste langtidsplanen for Forsvaret som planlegges
lagt frem for Stortinget i 2008.
I meldingens kapittel 8 presenteres Regjeringens
forslag til tiltak for å øke kvinneandelen. Et
av tiltakene er å reservere 25 prosent av studieplassene
ved krigsskolene og stabsskolen for kvalifiserte kvinner.
Samtidig skal opptakskravene til Forsvarets skoler revideres og
være klare innen opptaket til Forsvarets skoler høsten
2009. Den innbyrdes vektleggingen av opptakskravene skal vurderes
opp mot fremtidens krav til befalet. I tillegg vurderes det mer
fleksible rekrutteringsordninger for krigsskolene.
Det foreslås å etablere en
funksjon i Forsvarsstaben på minimum oberst-/kommandørnivå innen
utgangen av 2008, som skal styrke og sette kraft bak tiltakene for økt
kvinneandel i Forsvaret, samt ivareta likestilling som et prioritert
område. For å beholde kvinner, og få flere
kvinner i lederstillinger i Forsvaret, vil program for lederutvikling
og personlig utvikling tilbys kvinnelig befal. Innen utgangen av
2010 skal kravene til militære stillinger være
revidert for å skape større fleksibilitet
ved ansettelser og bidra til at personell med utradisjonelt utdanningsløp
og erfaringsbakgrunn i større grad blir vurdert som aktuelle
kandidater.
For å kunne treffe målrettede
tiltak for å rekruttere både kvinner og menn til
tjeneste i Forsvaret, vil det bli iverksatt forskning som en fortløpende
oppfølging av kommende årskull fra de blir innrullert
og flere år frem i tid.
Det vil også bli iverksatt forskning
på kultur og holdninger i Forsvaret for å avdekke
hvilke holdninger som er rådende mellom kvinner og menn.
På denne måten vil man få bedre kunnskap
om hvorvidt den militære kulturen ivaretar kvinner som
ansatte og ledere. Det er avgjørende at ansatte og ledere
forstår verdien av mangfold og lar det prege handlinger
i det daglige. Forsvaret skal på en systematisk måte
sørge for at alle ansatte får ta del i en bevisstgjørings-
og utdanningsprosess knyttet til holdninger om mangfold.
Ledere har et ansvar for at det blir oppmuntret
til engasjement rundt mangfold og likestilling, og arbeid for likestilling
skal være en del av enhver leders måloppnåelse
og gi positiv uttelling ved søknad på nye stillinger. Økende
mangfold innebærer også et behov for klare og
uttalte normer for personellets atferd, og det skal derfor utarbeides
retningslinjer for hva som er akseptabel opptreden i arbeidsmiljøet.
Forsvaret vil også iverksette flere
andre mindre tiltak som i sum er forventet å bidra til å øke
kvinneandelen. Oppsummert er de tiltak som Regjeringen presenterer
i denne meldingen følgende:
– 25 prosent
av studieplassene på krigsskolene og stabsskolen reserveres
kvalifiserte kvinner.
– Opptakskravene til Forsvarets
skoler revideres.
– Det vurderes innført
mer fleksible rekrutteringsordninger for krigsskolene.
– Det opprettes en funksjon i
Forsvarsstaben for å styrke arbeidet for høyere
kvinneandel i Forsvaret.
– Kvinnelig befal tilbys utviklingsprogrammer
for lederutvikling og personlig utvikling.
– Kravene til militære
stillinger revideres.
– Det iverksettes kartlegging
og forskning som følger årskullene fra sesjon
og flere år frem i tid.
– Det iverksettes forskning på kultur
og holdninger i Forsvaret.
– Bevisstgjøring av holdninger
til mangfold i forsvarssektoren.
– Arbeid for holdninger til mangfold
inngår i ledernes måloppnåelse.
– Retningslinjer for akseptabel
opptreden utarbeides.
– Målrettet informasjon
om Forsvaret formidles til unge kvinner og menn.
– Det iverksettes en evaluering
av ordningen med innkalling til frivillig sesjon for kvinner.
– Villighetserklæringen
undertegnes før fremmøte til førstegangstjeneste.
– Forsvaret tilrettelegger lokale
forhold for familienes konkrete behov.
– Det innføres mer fleksible
ordninger ved graviditet og svangerskapspermisjon.
Det forventes at innkalling til frivillig sesjon
for kvinner og en mer målrettet informasjonsvirksomhet vil
bidra til å øke kvinneandelen både blant
menige mannskaper inne til førstegangstjeneste og blant
befal og vervede. Ettersom Forsvarets infrastruktur ikke er fullt
ut tilrettelagt for en betydelig økt kvinneandel, kan det
påløpe noen ekstrautgifter til tilpasning av eiendom,
bygg og anlegg.
De to konkrete forskningsprosjektene som er
skissert i denne meldingen, er omfattende, og vil vedvare over flere år.
Kostnadene for den fortløpende oppfølgingen av
kommende årskull er beregnet til ca. tre millioner kroner.
Forskning på kultur og holdninger er beregnet til å koste
ca. 1 mill. kroner første året for å planlegge og
påbegynne ulike forskningsprosjekter innen dette temaet.
Det er fremmet forslag om helhetlige lederutviklingsprogrammer
og programmer for personlig utvikling med regelmessig påbygging
for kvinnelig befal. En økt kvinneandel vil innebære
at et betydelig antall utviklingsprogrammer vil bli gjennomført
i løpet av et år.
Utgiftene knyttet til de foreslåtte
tiltakene for å øke rekrutteringen av kvinner
til Forsvaret vil bli dekket innenfor gjeldende forsvarsbudsjett.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Thorbjørn Jagland og Signe Øye,
fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Kjell Ivar Larsen og
Per Ove Width, fra Høyre, lederen Jan Petersen, og fra
Sosialistisk Venstreparti, Bjørn Jacobsen, viser
til at det er bred politisk enighet om at Norge bør ha
et moderne og fleksibelt forsvar som kan håndtere et bredt
spekter av oppgaver. Forsvaret må ha tilgjengelig operativt personell
til innsats i kriser, konflikter og krig, ute og hjemme. Forsvaret
skal ivareta vår nasjonale sikkerhet og trygge vår
territoriale suverenitet. Samtidig må Norge bidra til fred
og sikkerhet internasjonalt. Etter komiteens mening
bør også begge kjønn være representert
i de væpnede styrkene for at disse skal ha tilstrekkelig
legitimitet i befolkningen. I tillegg vil større mangfold
i organisasjonen, herunder bedre balanse mellom kjønnene,
gjøre Forsvaret enda bedre i stand til å møte
de sikkerhetsutfordringer vi står overfor, nasjonalt og
internasjonalt. Forsvaret skal speile det samfunn som skal forsvares.
Derfor må det flere kvinner inn på alle nivåer.
Vårt forsvar er i dag til stede i flere internasjonale
konfliktområder hvor det er viktig med en større
andel kvinner for å kunne løse oppdraget. Forsvaret
vil være tjent med å kunne velge ut de best egnede
og motiverte rekruttene, uavhengig av kjønn.
Komiteenvil
vise til at det, siden slutten av 1980-årene, har vært
et uttalt politisk mål å øke kvinneandelen
i Forsvaret, uten at tiltakene som har vært iverksatt,
har resultert i den ønskede effekten. I Innst. S. nr. 234
(2003-2004) uttaler Stortinget at det må være
en målsetting å ha 15 prosent kvinner i Forsvaret
i løpet av langtidsperioden 2005-2008. Komiteen er
klar over at denne målsettingen ikke vil bli nådd.
Kvinneandelen er i dag er på kun 7 prosent blant befal
og vervede, og ca. 5 prosent blant dem som avtjener førstegangstjenesten. Komiteen mener
dette er veldig lavt. Kjennetegnet på et likestilt samfunn
er at både menn og kvinner er representert på alle
nivåer og alle områder i arbeidslivet. Etter komiteens prinsipielle
syn bør Forsvaret ikke være noe unntak, og den
lave kvinneandelen er derfor ikke i pakt med det samfunnet Forsvaret
er en del av. Dette innebærer at Forsvaret ikke i tilstrekkelig grad
nyttiggjør seg den kompetanse og de ressurser kvinner kan
tilføre organisasjonen. Komiteen er derfor
enig i Regjeringens målsetting om å øke
kvinneandelen blant både vernepliktige, befal
og vervede. Komiteen innser at utfordringen med å øke
kvinneandelen i Forsvaret har flere dimensjoner, og merker seg at
meldingen fremmer tiltak for både å rekruttere og
beholde flere kvinner, samt få flere kvinner i lederstillinger.
Komiteen viser til at det ble
avholdt åpen høring 18. oktober 2007.
Komiteen merker seg at det allerede
er iverksatt en rekke tiltak for å øke kvinneandelen
i Forsvaret. Det er utarbeidet markedsførings- og profileringstiltak
som er spesielt innrettet for å motivere kvinner til å søke
seg til Forsvaret. Alle Forsvarets sjefer har fått ansvar
for å rekruttere kvinner til sine respektive avdelinger.
Dette ansvaret er også presisert i regjeringens handlingsplan for
gjennomføring av FNs Sikkerhetsrådsresolusjon 1325
(2000) om kvinner, fred og sikkerhet. Samtlige sjefer fikk i 2006
pålegg om å gjennomføre en analyse for
hvordan kvinneandelen skulle økes. Samtidig fikk Forsvaret
i oppdrag å identifisere nødvendige tilretteleggingstiltak
for å ta imot flere kvinner, herunder ivaretakelse av begge
kjønns behov når det gjelder utstyr og egnede
bofasiliteter. Egne lederutviklingsprogrammer for kvinner i både
militære og sivile stillinger er allerede innført.
Komiteen vil understreke betydningen
av familiepolitiske tiltak, for både menn og kvinner, som
bidrar til at en militær yrkeskarriere lettere vil kunne
kombineres med familieliv.
Komiteen merker seg at de nevnte
tiltak i hovedsak er iverksatt den senere tid, og at det er knyttet
forventninger til at kvinneandelen generelt og på ledernivå spesielt,
vil få et løft de nærmeste årene. Komiteen erkjenner
imidlertid at det vil ta noe tid før effekten av tiltakene
vil gi målbare utslag i kvinneandelen blant befal og vervede.
Komiteen er av den oppfatning
at når de tiltakene som tidligere har vært iverksatt
ikke har hatt ønsket effekt, må man spørre
om økt kvinneandel i Forsvaret er basert på et
reelt ønske i organisasjonen, og om iverksatte tiltak er
blitt fulgt opp og har fått den nødvendige ledelsesforankring. Komiteen vil
derfor bemerke at hvis målsettingen om økt kvinneandel
i Forsvaret skal nås, må behovet for flere kvinner
forankres, etterstrebes og kommuniseres på alle nivåer
i Forsvarets organisasjon.
Komiteen vil også understreke
viktigheten av at man fokuserer på eventuelle motsetninger
mellom familie og karriere, særlig sett i lys av tjeneste
i internasjonale operasjoner. En god familiepolitikk med rom for
fleksible løsninger som gir rom for tjeneste tilpasset den
enkelte ansattes livsløp, vil være av vesentlig betydning.
Komiteen tror likevel at innkalling
til frivillig sesjon for kvinner er det som sannsynligvis vil resultere
i en høyere kvinneandel på kort sikt blant dem
som kalles inn til førstegangstjeneste.
Komiteen har merket seg at det
overordnede målet er at begge kjønn skal være
likt representert på alle nivåer i Forsvaret,
men at et realistisk delmål er at det er minimum 20 prosent
kvinner blant befal og vervede innen 2020. Komiteen ser
derfor frem til å se resultatene fra de ulike tiltak som
er foreslått i meldingen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
likevel understreke at man vanskelig kan se for seg et forsvar med
lik representasjon av begge kjønn uten at det innføres
en kjønnsnøytral verneplikt. Dette så lenge
Forsvaret i stor grad rekrutterer fra det personellet som er inne
til førstegangstjeneste.
Komiteen viser til
at det er delte meninger om det også bør innføres
kjønnsnøytral sesjonsplikt og kjønnsnøytral
verneplikt. Komiteen ser det derfor som positivt
at Regjeringen i forbindelse med ny langtidsplan for Forsvaret vil
utrede og vurdere dette, og har merket seg at Regjeringen ikke gir
noen føringer for resultatet av dette arbeidet.
Komiteen vil gå inn
for at det opprettes en funksjon i Forsvarsstaben for å styrke
arbeidet for høyere kvinneandel i Forsvaret. Kvinnelig
befal tilbys utviklingsprogrammer for lederutvikling og
personlig utvikling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, vil videre støtte
Regjeringens forslag om at 25 prosent av studieplassene på krigsskolene
og stabsskolen reserveres kvalifiserte kvinner. Og dersom det ikke
er tilstrekkelig antall kvalifiserte kvinner, tilfaller resterende
plasser kvalifiserte menn. Disse medlemmer mener
dette er en moderat form for kvotering. Disse medlemmer mener
også at det er riktig at det vurderes hvorvidt opptakskravene
til Forsvarets skoler er tilpasset begge kjønn. Det vurderes
innført mer fleksible rekrutteringsordninger for krigsskolene.
Kravene til militære stillinger revideres.
Disse medlemmer støtter
de 16 tiltakene som er beskrevet i meldingen.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at Forsvaret følger opp tiltakene, og at
det settes av nødvendige midler og ressurser til gjennomføringen
av de tiltak som er foreslått.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er opptatt av at Forsvaret får
tilført det best mulig kvalifiserte personell uavhengig
av kjønn. Disse medlemmer mener at en kvotering av
kjønn prinsipielt er diskriminerende. Disse medlemmer støtter
følgende av de tiltak som er beskrevet i meldingen:
– Opptakskravene
til Forsvarets skoler revideres.
– Det vurderes innført
mer fleksible rekrutteringsordninger for krigsskolene.
– Det opprettes en funksjon i
Forsvarsstaben for å styrke arbeidet for høyere
kvinneandel i Forsvaret.
– Kravene til militære
stillinger revideres.
– Det iverksettes kartlegging
og forskning som følger årskullene fra sesjon
og flere år frem i tid.
– Det iverksettes forskning på kultur
og holdninger i Forsvaret.
– Bevisstgjøring av holdninger
til mangfold i forsvarssektoren.
– Arbeid for holdninger til mangfold
inngår i ledernes måloppnåelse.
– Retningslinjer for akseptabel
opptreden utarbeides.
– Målrettet informasjon
om Forsvaret formidles til unge kvinner og menn.
– Det iverksettes en evaluering
av ordningen med innkalling til frivillig sesjon for kvinner.
– Villighetserklæringen
undertegnes før fremmøte til førstegangstjeneste.
– Forsvaret tilrettelegger lokale
forhold for familienes konkrete behov.
– Det innføres mer fleksible
ordninger ved graviditet og svangerskapspermisjon.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
St.meld. nr. 36 (2006-2007) - økt rekruttering av kvinner til Forsvaret - vedlegges protokollen.
Oslo, i forsvarskomiteen, den 15. november 2007
Jan Petersen
leder |
Signe Øye
ordfører |