Erfaringer fra andre land

Komiteen viser til at land med allmennkringkastere alle på forskjellige måter har nedfelt oppdrag for disse. Komiteen har merket seg at det gjennomgående er snakk om overordnede, generelt utformede, retningslinjer.

Høringene

Komiteen har merket seg at saken har vært ute til en bredt anlagt høring og at det hersker bred enighet om at en NRK-plakat kan være et egnet verktøy for å gi NRK føringer i forhold til institusjonens samfunnsmessige oppdrag. Komiteen har også merket seg høringsinstansenes vektlegging av grensedragningen mot de krav som må stilles i forhold til NRKs redaksjonelle frihet og deres stilling som selvstendig medievirksomhet.

NRK-plakatens innhold

Komiteen legger betydelig vekt på at NRK-plakaten må være utformet i overordnede termer. Komiteen mener plakatens detaljeringsnivå må avveies mot hva som kan være akseptabelt i forhold til kravet om redaksjonell frihet.

Komiteen slutter seg til meldingens redaksjonelle grep der plakaten er utformet ut fra fem nærmere definerte "pilarer".

Pilar 1. "NRK skal understøtte og styrke demokratiet"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er en selvfølge at målet for NRKs redaksjonelle virksomhet må være å understøtte og styrke demokratiet. Disse medlemmer mener det er viktig å anerkjenne at Norge er et pluralistisk, vestlig demokrati, og enhver allmennkringkaster som nyter godt av offentlig finansiering, offentlige privilegier, konsesjoner, offentlig eierskap eller andre fordeler bør understøtte og styrke demokratiet.

Samtidig mener disse medlemmer at det er naivt å tro at redaksjonelt innhold kan være fullstendig objektiv og upartisk. Moderne medievitenskap har til gangs slått fast journalistikkens selvbedrag om at mediene kan være objektive og hevet over de til enhver tid pågående debatter og brytninger mellom samfunnssyn. Derfor er det spesielt viktig at NRK innser at de i langt større grad må slippe til divergerende syn i samfunnsdebatten, og i forutsetningene som blir lagt for det innholdsmessige. Det må bli slutt på at NRK skal "oppdra" samfunnet i tråd med et politisk korrekt syn.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil i denne forbindelse understreke viktigheten av allmennkringkasteren som leverandør av objektiv informasjon. NRK skal, som allmennkringkaster, være en motvekt i en tid der flere typer medier kan oppfattes å ha en egen agenda som partisk påvirker.

Pilar 2. "NRK skal være allment tilgjengelig"

Komiteen mener at all den tid NRK er offentlig eiet og er finansiert av fellesskapet, er det en selvfølge at NRKs tilbud skal være tilgjengelige for flest mulig.

Pilar 3. "NRK skal styrke norsk språk, identitet og kultur"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at pilaren i seg selv er godt utformet, men i sine utdypende beskrivelser gjør Regjeringen klart at det slett ikke er norsk språk, identitet og kultur som skal styrkes. Disse medlemmer ser at det er helt tydelig at Regjeringen vil bruke NRK på en sterkt instrumentelt måte, med henblikk på å omskape Norge til et multikulturelt samfunn, som ikke lenger er norsk.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen forutsetter en lang rekke andre instrumentelle krav, slik som nynorskandel og særkvoter for ulike befolkningsgrupper. Det forutsettes i svært liten grad at faktisk norsk språk, identitet og kultur styrkes. Disse medlemmer går inn for punktet, men vil ta avstand fra den "politisk korrekte" vridning som gjøres i den utfyllende beskrivelsen fra Regjeringen. NRK må ikke brukes for å fremme de til enhver tid politisk korrekte holdninger, eller for markedsføre "fortreffeligheten" ved et multikulturelt samfunn.

Disse medlemmer mener NRK skal legge vekt på Norges grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv med basis i det kristne livssyn.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Pilar 3 punkt b: NRK skal bidra til å styrke norsk språk, identitet og kultur. En stor andel av tilbudet skal ha norsk forankring og speile norsk virkelighet. NRK skal ha et tilbud for minoriteter."

"Pilar 3 punkt c: NRK skal formidle kunnskap om og speile mangfoldet i det norske samfunnet. NRK skal skape arenaer for debatt og informasjon."

"Pilar 3 punkt d: NRKs tilbud skal i hovedsak bestå av norskspråklig innhold. Begge de offisielle målformene kan benyttes."

"Pilar 3 punkt g: NRK skal formidle og produsere norsk musikk og drama. NRK skal formidle norsk film og stimulere det norske filmmiljøet."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke det spesielle ansvaret NRK som allmennkringkaster har for norsk språk, identitet og kultur. Disse medlemmer viser i denne forbindelse bl.a. til merknaden fra Kristelig Folkeparti og Venstre i Innst. S. nr. 24 (2007-2008):

"Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti og Venstre viser til at minst 25 pst. av verbalinnslaga til NRK skal vere på nynorsk. Desse medlemene meiner at dette også må gjelde barne- og ungdomsprogram. NRK skal medvirke til å styrke norsk språk, identitet og kultur, difor er det viktig at barn får høyre begge målformer, også i program som er retta inn mot barn og unge. I dag blir det sendt svært lite nynorsk i barne- og ungdomsprogram på NRK. Desse medlemene meiner at innsatsen med å få meir nynorsk i program retta mot barn og unge i NRK må aukast."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til disse partienes merknad i Innst. S. nr. 24 (2007-2008):

"Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at 25 pst. av verbalinnslagene i NRK skal være på nynorsk. NRK skal medvirke til å styrke norsk språk, identitet og kultur. Derfor er det viktig at barn får høre begge målformer, også i program som er rettet inn mot barn og unge."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til meldingen der det i forslaget til NRK-plakat heter at "NRK skal gjenspeile Norges religiøse arv og mangfoldet av livssyn i det norske samfunnet".

Disse medlemmer mener pilar 3 punkt i bør endres og fremmer følgende forslag:

"Pilar 3 punkt i: NRK skal gjenspeile Norges kristne og humanistiske kulturarv og mangfoldet av livssyn i det norske samfunnet."

Pilar 4. "NRK skal etterstrebe høy kvalitet, mangfold og nyskaping"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at når Regjeringen foreslår en slik pilar smaker det av elitisme og en sterkt "ovenfra-og-ned"-holdning til folk flest. Den gjennomgående holdningen fra Regjeringen er at NRK skal stå fritt til å oppdra folket i hva som er godt og høyverdig. Disse medlemmer mener at en slik holdning burde være passé for flere tiår siden.

Disse medlemmer vil påpeke at det som er høy kvalitet for én, slett ikke trenger å være det for en annen. Av den grunn bør det legges opp til at NRK skal gi et variert tilbud i tråd med seernes/lytternes/lesernes ønsker. For disse medlemmer er det helt grunnleggende at siden tilbudet finansieres av en tilleggsskatt (lisensen) så bør det som leveres gjenspeile forbrukernes interesser. NRKs oppgave skal ikke være å "lede og oppdra", men å dekke folks ønsker.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Pilar 4: NRK skal gi et tilbud i tråd med forbrukernes ønsker."

Pilar 5. "NRKs allmennkringkastingstilbud skal være ikke-kommersielt"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det i et moderne samfunn kan vanskelig sees å være behov for at det offentlige skal engasjere seg i medievirksomheten. Det offentlige bør derfor selge seg ut av mediekonsern som NRK. Dette kan for eksempel gjøres ved at man splitter opp NRK i flere aksjeselskap, og selger virksomheten til private interessenter. En oppsplitting vil forhindre at et marked som blir dominert av en sterk statlig aktør, blir erstattet av et marked dominert av en sterk privat aktør.

Disse medlemmer viser til at NRK i mange år hadde monopol på kringkasting av TV og radio. Monopolet var begrunnet med at kun et lisensfinansiert monopol ville kunne gi riksdekkende allmennkringkasting av god kvalitet, og på like vilkår. Dette monopolet har gradvis blitt brutt opp som følge av teknologiske muligheter og et sterkt ønske i befolkningen om større valgfrihet i programtilbudet. En flora av lokale og nasjonale radiostasjoner, sammen med flere riksdekkende kommersielle TV-kanaler, har vist seg levedyktige. Ved konsesjonstildelinger har det ofte blitt stilt krav til innhold, og i noen slike tilfeller har kravene i realiteten medført nye allmennkringkastingskanaler. Den store økningen i radio- og fjernsynstilbudet har gitt forbrukerne en stor frihet til å velge. Utviklingen viser også at frihet i eteren stimulerer mangfold og kvalitet.

Disse medlemmer mener det er viktig at myndighetene legger til rette for god konkurranse mellom leverandørene av kringkastingstjenester til forbrukerne. Disse medlemmer mener videre at konkurransen innen radio- og fjernsynsbransjen hemmes av at markedet i stor grad domineres av det tidligere statsmonopolet. Dette skyldes i særlig grad de investeringer fellesskapet har gjort i denne virksomheten og den finansieringsordning man har for NRKs virksomhet. Med en inntektsside som i stor grad er skjermet fra svingninger, og en særstilling i forhold til det politiske miljø, har NRK flere store konkurransefortrinn fremfor sine rent kommersielle konkurrenter. Dette syn underbygges av den kraftige ekspansjon man har sett av NRK de siste årene, herunder ekspansjon innen både TV, radio (særlig DAB) og Internett.

Disse medlemmer mener at en fri og uavhengig presse er en forutsetning for demokratiet, ytringsfriheten og rettsstaten. For å sikre konkurranse og mangfold i mediene vil disse medlemmer arbeide for størst mulig grad av etableringsfrihet i medienæringen.

Disse medlemmer ønsker å redusere og på sikt fjerne lisensavgiften NRK innkrever. Så lenge NRK-lisensen eksisterer, må hele NRKs tilbud gjøres tilgjengelig for alle, uten at det medfører ytterligere utgifter for forbrukeren. Alternativt må de som ikke mottar disse kanalene, få reduksjon i kringkastingsavgiften - slik Fremskrittpartiet har tatt til orde for en rekke ganger i Stortinget.

Disse medlemmer vil for øvrig vise til Dokument nr. 8:11 (2006-2007) representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin S. Woldseth og Ulf Erik Knudsen om omorganisering av Norsk rikskringkasting (NRK), og avvikling av ordningen med fjernsynslisens..

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Pilar 5: NRK oppsplittes og selges i deler, på en slik måte at virksom konkurranse oppnås og kulturpolitiske mål ivaretas."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om gradvis avvikling av ordningen med fjernsynslisens."

Komiteens medlem fra Venstre viser i denne forbindelse til Innst. S. nr. 24 (2007-2008) hvor Venstres syn på dagens lisensfinansiering av NRK er utdypet. Dette medlem vil understreke at det er viktig å opprettholde dagens ordning med NRK som allmennkringkaster, men at ordningen med lisensfinansiering er foreldet og gammeldags, og tilpasset en helt annen medievirkelighet enn den vi har i dag. Videre mener dette medlem at dagens ordning med lisensavgift er grunnleggende usosial, blant annet fordi den ikke tar hensyn til inntekten i den enkelte husstand. Dette medlem legger til grunn at disse momentene veier svært tungt i den fortløpende evalueringen av kringkastingsavgiften.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en mer teknologisk oppdatert og sosial måte å finansiere en allmennkringkaster på enn dagens lisens."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at disse partiene i Innst. S. nr. 24 (2007-2008) sa at:

"Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener en allmennkringkastingsplakat er en god måte å ivareta ulike hensyn knyttet til styringen av NRK på. Dette flertallet støtter at allmennkringkastingsplakaten for NRK må være overordnet og prinsipiell, og ikke for detaljert. Dette flertallet er opptatt av å bevare den redaksjonelle friheten i NRK, og ikke gripe inn i NRKs redaksjonelle valg, herunder hvilke programmer NRK velger å sende."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil fremholde sitt syn fra Innst. S. nr. 24 (2007-2008) om at NRK - som skal være en reklamefri sone - benytter en betydelig andel skjermtid til å reklamere for egne nettsider som bl.a. inneholder reklame og finansieres med reklameinntekter. Den "reklamefrie sonen" blir dermed noe uklar og reiser en viktig problemstilling vedrørende hvorvidt NRK som helhet kan ansees som reklamefritt eller ikke. Videre skaper dette et dilemma for andre aktører og nettportaler - som ikke finansieres via lisensavgiften og som konkurrerer med NRK om de samme reklameinntektene. Disse medlemmer forutsetter at dette er en problemstilling Regjeringen vil fortsette å følge nøye i tiden som kommer.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener videre at stortingsmeldingen ikke diskuterer spørsmålet om NRK og pengespill på en tilfredsstillende måte, noe disse medlemmer finner svært overraskende. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til følgende merknader fra Innst. S. nr. 24 (2007-2008):

"Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil videre påpeke at det oppfattes som noe underlig at en allmennkringkaster skal oppfattes som drivkraft i forbindelse med utviklingen av statlige pengespill, og vil be om at man i arbeidet med en kringkastingsplakat som skal tydeliggjøre NRKs samfunnsoppdrag, også drøfter dette spørsmålet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser i denne forbindelse til følgende merknad fra Innst. S. nr. 24 (2007-2008):

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser i denne forbindelse til den senere tids debatt vedr. pengespillet Keno, og vil understreke at det ikke bør være en allmenkringkasters rolle å fremme statlige pengespill. Disse medlemmer er svært skeptiske til at potensielt avhengighetsskapende pengespill kringkastes daglig av en allmennkringkaster. En allmennkringkaster skal etter disse medlemmers mening ikke være en aktør i spillpolitikken."

NRK-plakatens formelle status

Komiteen har merket seg at enkelte av høringsinstansene har reist spørsmål om NRK-plakatens formelle status. Komiteen slutter seg til Regjeringens understrekning av at plakaten er ment som et politisk styringsinstrument og et utgangspunkt for fremtidige diskusjoner på politisk nivå, om hvilke krav som skal stilles til allmennkringkastingstilbudet til NRK. Komiteen har merket seg at dette innebærer at plakaten kan gjøres til gjenstand for politisk diskusjon og eventuelt derpå følgende korreksjon. Komiteen har også merket seg Medietilsynets rolle i forhold til allmenkringkastingsvilkårene i NRKs vedtekter.