Meldinga omhandlar behovet og grunngjevinga for
ein NRK-plakat, samt departementets planer for den konkrete utforminga
av ein slik plakat. Plakaten skal på eit overordna plan
uttrykkje dei forventingar og krav som fellesskapet har til NRK.
Dei siste åra har det skjedd ei teknologisk
utvikling som har ført med seg omfattande endringar på mediefeltet.
Denne teknologiske utviklinga har utløyst store marknadsmessige endringar
på kringkastingsfeltet.
I lys av utviklinga på kringkastingsfeltet
har det oppstådd eit behov for ein grundig gjennomgang av
NRKs allmennkringkastingsplikter. Dagens vedtekter reflekterer ikkje
i tilstrekkjeleg grad den teknologiske og marknadsmessige utviklinga,
men er først og fremst konsentrert om NRKs tradisjonelle
programverksemd.
Dette er første gongen allmennkringkastaroppdraget
til NRK har vore gjenstand for ei slik brei, offentleg høyring.
Denne meldinga må sjåast i
samanheng med St.meld. nr. 30 (2006-2007) Kringkasting i en digital
fremtid.
Departementet sende 18. mai 2007 eit utkast
til ein NRK-plakat på høyring.
Utkastet til NRK-plakat var bygd opp omkring fem
pilarar:
1. NRK skal understøtte
og styrke demokratiet.
2. NRK skal være allment tilgjengelig.
3. NRK skal styrke norsk språk,
identitet og kultur.
4. NRK skal etterstrebe høy kvalitet,
mangfold og nyskaping.
5. NRKs allmennkringkastingstilbud skal
være ikke-kommersielt.
Departementet konstaterer at mange er nøgde med
planen om ein NRK-plakat. Dei fleste høyringsinstansane
er positive til føremålet med plakaten.
Departementet legg til grunn at den politiske
styringa av NRK og NRKs samfunnsoppdrag bør skje ut frå ei
overordna prinsipiell tilnærming. Det er i den samanhengen
behov for å samle og harmonisere styringsdokumenta for
NRK. Høyringa viser at det er brei støtte for
at dette kan skje ved at dei overordna krava til NRKs allmennkringkastingstilbod
blir nedfelte i eit eige dokument - ein NRK-plakat. Plakaten vil
spegle regjeringas og Stortingets forventingar til NRK og vere eit
sentralt dokument for departementets styring av NRKs samfunnsoppdrag.
Departementet legg vekt på at ei viktig
side ved ein slik NRK-plakat er den funksjonen han vil ha for publikum.
NRK er ein statleg eigd lisensfinansiert kringkastar. Då er
det legitimt at folk får høve til å påverke
det overordna føremålet for NRK. Samlinga av dei
overordna krava til NRK i eitt oversiktleg dokument vil leggje til
rette for at publikum enkelt kan orientere seg om dei krava som
gjeld for NRKs verksemd. Departementet vil sørgje for at
plakaten blir gjort tilgjengeleg for publikum på departementets
heimeside og på andre måtar slik at publikum har
lett tilgang til informasjon om NRKs samfunnsoppdrag. Departementet
føreset at også NRK sørgjer for slik tilgjengeleggjering.
Departementet ser behovet for ei tydeleg avklaring
av kva slags dokument NRK-plakaten skal vere. Plakaten er meint
som eit politisk styringsinstrument og eit utgangspunkt for framtidige
diskusjonar på politisk nivå om kva for krav som
skal stillast til allmennkringkastingstilbodet til NRK. Målsettinga
er å samle Stortingets krav og forventingar til NRK i denne
plakaten, både for at NRK lettare skal kunne følgje
dei opp, og for at Stortinget lettare skal sjå krava og
endringane i dei i samanheng. Regjeringa vil sørgje for at
plakaten blir lagt fram for Stortinget ved behov slik at dokumentet
blir halde oppdatert i samsvar med endringane i mediebiletet. Plakaten
i seg sjølv vil ikkje vere eit juridisk dokument. Den formelle
styringa av NRK vil framleis skje via lovverk og eigarstyring. Plakaten
skal følgjeleg ikkje erstatte dagens vedtekter for NRK,
men vedtektene må følgje opp innhaldet i plakaten.
Det er Medietilsynet som fører tilsyn
med at allmennkringkastingsvilkåra i NRKs vedtekter blir oppfylte.
Departementet presiserer at Medietilsynets mandat framleis vil vere å føre
tilsyn med korleis NRK oppfyller allmennkringkastingsvilkåra
i vedtektene. Medietilsynet skal ikkje føre tilsyn med
NRK-plakaten, men departementet vil som generalforsamling i NRK
sørgje for ei harmonisering mellom plakaten og vedtektene,
slik at vedtektene speglar alle dei overordna krava som skal liggje
i NRK-plakaten. Dette inneber at krava til NRKs allmennkringkastingstilbod
i §§ 3-3 til 3-5 i vedtektene vil måtte
reviderast i samsvar med innhaldet i plakaten.
Mange høyringsinstansar peiker på at
det er viktig å verne om den redaksjonelle fridomen til NRK.
Departementet deler sjølvsagt dette synet. NRK-plakaten
(og vedtektene) må difor vere utforma på ein måte
som speglar fellesskapens krav og forventingar til NRK, samstundes
som ein tek vare på selskapets høve til å utføre
programverksemda si utan inngrep i dei redaksjonelle avgjerdene.
Dette inneber til dømes at plakaten ikkje bør
få ei for detaljert utforming, men først og fremst
gjelde dei overordna krava til verksemda.
Departementet vil i denne samanhengen peike på at
det etter kringkastingslova er kringkastingssjefen som skal leie
den redaksjonelle verksemda og ta avgjerder i redaksjonelle spørsmål, jf.
kringkastingslova § 6-3. Dette inneber at kringkastingssjefen
i den daglege redigeringa har full fridom og avgjerdsmakt i høve
til innhaldet i mediet, inkludert utveljing av materiale, vinkling,
prioritering av stoff, presentasjon av haldningar, osb. Desse prinsippa
er òg nedfelte i Redaktørplakaten og er etter
departementet sitt syn ein heilt avgjerande og naudsynt føresetnad for
at NRK skal kunne ha ein uavhengig og kritisk funksjon. Den viktige
rolla redaktørinstituttet spelar for demokratiet er òg
bakgrunnen for at departementet vil fremje forslag om at prinsippet
om redaksjonelt sjølvstende blir lovfesta for alle sentrale,
meiningsberande medium.
NRK er statleg eigd og finansiert ved hjelp
av kringkastingsavgift. Det er difor legitimt at styresmaktene har
innsyn og rett til å påverke dei overordna føremåla
for NRK. Dette inneber at dei politiske styresmaktene ved utforminga
av NRK-plakaten må kunne ta standpunkt til meir prinsipielle
mediepolitiske spørsmål og spørsmål
som er viktige for NRKs programverksemd på lang sikt, utan å blande
seg inn i dei daglege redaksjonelle spørsmåla.
Prinsippet om at det er opp til eigaren å definere det
enkelte mediets føremål og overordna oppdrag er
veletablert og nedfelt i Redaktørplakaten.
NRK-plakaten skal innehalde overordna krav til NRK,
slik at den politiske debatten i Stortinget og regjeringa om NRKs
oppdrag kan skje på eit prinsipielt og lite detaljprega
nivå. Samstundes vil Kultur- og kyrkjedepartementet som
eigar av NRK setje meir detaljerte krav til NRKs verksemd. Vedtektene
vil difor innehalde ei meir presis og detaljert utforming av allmennkringkastingskrava
i form av spesifikke innhaldskrav.
Departementet noterer seg at det er få merknader til
denne pilaren, sett bort frå underpunkt d om NRKs uavhengighet
m.m.
Departementet viser til forslaget om å ta
inn i underpunkt d at NRK skal kunne opptre fritt og uavhengig i
forhold til personar eller grupper som av politiske, så vel
som av ideologiske, økonomiske eller andre grunnar vil øve
innflytelse på det redaksjonelle innhaldet. Departementet
er samd i dette.
Underpunkt d under pilar 1 byggjer på dei
same etiske prinsippa som norske medium generelt følgjer,
slik som Redaktørplakaten, Ver Varsam-plakaten, Tekstreklameplakaten,
osb. Departementet merkar seg at einskilde høyringsinstansar gjer
framlegg om at plakatteksten bør bli erstatta med ein referanse
til desse eksisterande regelverka. Departementet er samd i at desse
føremåla i stor grad er varetekne gjennom at NRK
følgjer bransjens felles etiske regelverk. Det kan likevel vere
grunnlag for å ta inn desse formuleringane i NRK-plakaten
sidan dei andre dokumenta berre er sjølvreguleringsdokument
for bransjen. NRK som statleg eigd, lisensfinansiert selskap skil
seg frå andre norske medieselskap. Dette kan tale for å nedfelle
desse prinsippa i NRK-plakaten. Departementet viser til at føremålet
med NRK-plakaten mellom anna er å samle alle dei overordna
føringane på NRK si verksemd i eitt dokument.
Dette talar for å oppretthalde formuleringane under denne
pilaren. Samstundes må det vere klart at NRKs redaksjonelle verksemd
framleis skal vere i tråd med prinsippa i dei nemnde sjølvreguleringsdokumenta.
For å fjerne all mogleg tvil om dette vil departementet difor
ta inn ein referanse til desse dokumenta i plakaten.
Det er eit grunnleggjande trekk ved allmennkringkastingsomgrepet
at sendingane skal vere tilgjengelege for alle. Plikta til å betale kringkastingsavgift
gjeld for alle som disponerer ein fjernsynsmottakar. Når
plikta til å betale avgift er universell, er det også naudsynt å leggje til
grunn at NRKs tenester skal nå ut til alle. NRKs samfunnsmessige
rolle tilseier òg at programtilbodet skal vere tilgjengeleg
for heile folket.
Prinsippet om allmenn tilgang har fleire ulike
dimensjonar. Prinsippet har for det første eit teknisk
aspekt. Lisensbetalarane bør i størst mogleg grad
ha teknisk høve til å ta inn NRKs sendingar. For
det andre har omgrepet eit økonomisk aspekt. Alle bør
kunne nytte NRKs tilbod, uavhengig av personleg økonomi.
Vidare bør det vere eit mål at alle grupper i
samfunnet, inkludert personar med nedsett funksjonsevne, i størst
mogleg grad skal kunne nytte NRKs tenester. Til sist bør NRK
for å nå ut til flest mogleg vere til stades på alle
relevante medieplattformer.
Plikta til å nå ut til alle
med sendingane er foreslått knytt opp til NRKs tre hovudkanalar
i radio og fjernsyn. For resten av tenestetilbodet skal NRK søkje
størst mogleg dekning.
I fjernsyn har til no berre NRK1 hatt tilnærma full
dekning av norske husstandar. Dette heng saman med at det er knapt
om frekvensar. Fram til no er det mange som ikkje har kunne sjå NRK2.
Etableringa av det digitale bakkenettet for fjernsyn vil sikre heile
befolkninga tilgang til alle NRKs fjernsynskanalar via bakkenett
eller satellitt.
Ut frå reaksjonane i høyringsrunden
ser det ikkje ut til å vere behov for å gjere
endringar i punktet om geografisk tilgang. Det sentrale for departementet
er at NRK gjer dei tre hovudkanalane innan radio og fjernsyn tilgjengelege
for alle.
Høyringsrunden viser at prinsippet
om at NRKs allmennkringkastingstilbod skal vere gratis har brei
tilslutning. Fjernsynstilbodet til NRK vil vere gratis og ukryptert
tilgjengeleg på NTVs bakkenettplattform. Dette betyr at
sjåarar som er nøgde med berre å ha tilgang
til NRKs kanalar kan sjå desse utan å måtte
etablere eit kundeforhold til RiksTV.
Når departementet i utkastet til plakat
skriv at tilbodet i hovudsak skal vere gratis, er dette ikkje ei
utholing av hovudprinsippet om at NRKs radio- og fjernsynstilbod
skal vere gratis. Unnataket frå gratisprinsippet gjeld
individualiserte "streaming-" og nedlastingstenester på Internett. NRK
kan likevel ikkje krevje ein pris som er høgare enn kostnadene.
Departementet viser til at NRK-plakaten er eit dokument
som legg overordna og prinsipielle føringar på NRKs
tilbod. Selskapets vedtekter vil innehalde meir spesifiserte og
kvantitative krav. I vedtektene er det fastsett at programma til NRK
skal vere tilgjengelege for døve og høyrslehemma
og at NRK skal ta sikte på å tekste alle program.
Implisitt i dette kravet ligg det ei plikt til å ta i bruk
ny teknologi for å nå dette målet. Kravet
i vedtektene kan likevel ikkje bli tolka som ei plikt for NRK til å tekste
eller teiknspråktolke alle program. Dette ville vere svært
kostnadskrevjande.
Departementet viser vidare til Norges Blindeforbunds ønskje
om at NRK tek i bruk lydteksting og synstolking. Departementet vil
understreke at det i NRK si unike rolle som lisensfinansiert allmennkringkastar
ligg ei særleg plikt til å tilpasse tenestetilbodet
til behova til personar med nedsett funksjonsevne. Den digitale
teknologien opnar i så måte for nye moglegheiter. Departementet
forventar at selskapet nyttar dei moglegheitene den teknologiske
utvikling gir for dette.
Etter departementets syn omfattar formuleringa
i plakaten langt på veg dei omsyna som blir framheva av
organisasjonane. Dersom det skulle bli aktuelt å leggje
meir konkrete føringar på NRKs tilbod til desse
gruppene, vil det vere mest nærliggjande å innarbeide
dette i vedtektene.
Departementet ser det som heilt avgjerande at NRK
vidareutviklar innhaldstilbodet sitt på nye medieplattformer.
Dette er viktig fordi det gjer det mogleg med ei auka tilgjengeleggjering
av eksisterande innhald.
Dei fleste høyringsinstansane som kommenterer dette
punktet er positive til at NRK skal ha ei plikt til å utvikle
tenester på nye plattformer. TV 2 er likevel oppteke av
at når NRK introduserer tenester på nye medieplattformer,
vil dette ha innverknad på i kva grad kommersielle aktørar
vil sjå seg i stand til å utvikle motsvarande
tenester.
Fleire instansar, blant dei både Forbrukarombodet
og Forbrukarrådet, argumenterer for at NRK bør
nytte opne standardar ved nettpublisering. Departementet legg til
grunn av NRK så langt som mogleg bør bruke opne
standardar, så framt ikkje økonomiske eller kvalitative
omsyn talar mot dette. Det er viktig at NRK heile tida arbeider
mot å gjere sitt tilbod mest mogleg tilgjengeleg for brukarane.
Departementet vil difor ta inn eit nytt punkt om dette.
Departementet har merka seg at fleire høyringsinstansar
meiner at utkastet til NRK-plakat ikkje tek nok omsyn til at Noreg
er eit fleirkulturelt samfunn. Departementet er oppteke av at NRK
må ta omsyn til at Noreg i dag har fleire nasjonale og
språklege minoritetar, og etter departementet si meining
bør NRK-plakaten spegle dette på eit overordna
nivå.
Departementet vil understreke at Noreg har eit særskilt
ansvar overfor nasjonale minoritetar. NRK er i vedtektene allereie
pålagt å ha eit programtilbod som tek vare på interessene
til ulike minoritetar. Departementet ser det likevel som naturleg
at dette òg går fram av plakaten. Departementet
legg difor opp til at underpunkt b får følgjande
ordlyd:
Departementet viser til Norsk Redaktørforenings
merknad om at kravet i ordlyden til underpunkt c kan kome i konflikt
med det redaksjonelle ansvaret til NRK gjennom å påleggje
NRK at programtilbodet skal "fremme forståelse". Departementet
er samd i dette, og vil difor endre ordlyden i underpunkt c til:
Departementet er samd med Arbeids- og inkluderingsdepartementet
i at bruken av omgrepet "norsk" i punkt g kan vere misvisande og
vil difor leggje til grunn følgjande ordlyd i nytt underpunkt
h:
NRK har i dag eit krav i vedtektene om at programtilbodet
i NRKs kjerneverksemd i hovudsak skal bestå av norskspråklege
sendingar. Minst 25 pst. av verbalinnslaga skal vere på nynorsk.
I plakatens underpunkt d er det sett krav om at minst 25 pst. av
innhaldet i NRKs tilbod skal vere på nynorsk. Nynorskkravet
blir såleis utvida til å gjelde alle formidlingsplattformene
til NRK. Departementet ser ikkje grunnlag for å ta inn
meir spesifikke formuleringar i plakaten når det gjeld
bruken av nynorsk.
Departementet viser til at fleire høyringsinstansar
meiner eit krav om bruk av norsk musikk i NRK bør stå i
NRK-plakaten. NRK har i dag eit krav om bruk av norsk musikk i vedtektene
der det er fastsett at minst 35 pst. av sendingene skal bestå av
norsk musikk.
Departementet understrekar at definisjonen av kva
som er å rekne som "norsk musikk" ikkje kan vere knytt
til språk åleine. Meininga er difor at kravet
skal gjelde norskspråkleg og/eller norskkomponert
musikk. Departementet vil ta inn eit krav i NRK-plakaten om at minst
35 pst. av musikken som blir spela i NRK skal vere norsk.
Departementet meiner at ordlyden i tittelen
på pilaren "NRK skal styrke norsk språk, identitet og
kultur", og underpunkta til denne, fører med seg at NRK
har plikter andsynes skapande og utøvande kunstnarar, i
tillegg til pliktene andsynes publikum. Dette gjeld mellom anna musikk,
litteratur, teater og dans. Plakaten skal berre stille overordna
krav til NRKs verksemd. Departementet understrekar at NRK skal formidle
norsk kultur, og vil difor presisere dette som eit krav i plakaten.
Departementet vil endre ordlyden i underpunkt f til:
Departementet ser på formidling og
produksjon av drama som speglar norsk språk, identitet
og kultur som ein sentral del av NRKs allmennkringkastingsoppdrag.
Det er eit mål å styrkje den uavhengige norske
filmproduksjonsbransjen. Departementet konkluderer med at NRK bør
setje ut ein større del av dramaproduksjonen til uavhengige
produsentar for å styrkje det uavhengige norske produsentmiljøet.
Departementet vil difor ta inn dette i plakaten.
Nytt underpunkt g til denne pilaren blir:
Departementet har merka seg at fleire høyringsinstansar
meiner at utkastet til NRK-plakat bør innehalde krav om å spegle
religion og livssyn. Departementet viser til at NRK i vedtektene
allereie er pålagt å ha livssynsprogram og religiøse
program. Departementet ser det likevel som naturleg at dette òg
går fram av plakaten. Departementet legg difor opp til
eit nytt underpunkt til denne pilaren med følgjande ordlyd:
Departementet viser til merknaden om at måla under
denne pilaren kan kome i konflikt med det journalistiske oppdraget
til NRK gjennom å påleggje NRK at programtilbodet
skal "fremme forståelse", jf. underpunkt e.
Departementet vil med utgangspunkt i desse argumenta
endre ordlyden i underpunktet til:
Departementet har merka seg forslaget om å styrkje
utanriksdekninga til NRK, for på den måten å medverke
til auka kunnskap og forståing av internasjonale forhold.
Departementet meiner det ligg implisitt i kravet om å medverke
til auka kunnskap om internasjonale tilhøve at NRK sørgjer
for å ha ei god dekning av utanriksstoff. Departementet
vil i tillegg ta inn eit nytt punkt her som stadfestar eit krav
til NRK om å formidle innhald fra Norden:
Departementet viser til etterlysinga av eit
eksplisitt krav til NRK om å fremje utdanning og læring.
Dette er prinsipp som ofte inngår i allmennkringkastingsoppdraget
til dei lisensfinansierte kringkastarane i våre naboland. Departementet
legg difor opp til å inkludere følgjande underpunkt
i pilar 4:
Når det gjeld konkurransen med dei
kommersielle kringkastarane, legg departementet til grunn at NRK
sitt tilbod skal skilje seg frå tilbodet til kommersielle
aktørar. Samstundes må NRK også ha fridom
til å formidle liknande type innhald som desse aktørane.
Det er viktig at NRK har rom til å utvikle seg i takt med
tida og at kringkastaren i kraft av den viktige samfunnsrolla han
er pålagt gjennom allmennkringkastingsoppdraget ikkje blir
redusert til ein smal, marginal kringkastar med liten oppslutnad
i folket.
Departementet har merka seg forslaget frå Barneombodet
om at plakaten bør reflektere behovet for å skjerme
barn og unge mot skadeleg innhald også på nye
medieplattformer. Departementet meiner NRK har eit særleg
ansvar for å skjerme barn og unge mot innhald som kan bli oppfatta
som skadeleg. Dette må òg gjelde for nye medieplattformer.
Medan dagens reglar i kringkastingslova og -forskrifta om vern av
mindreårige mot skadeleg innhald berre gjeld for kringkasting,
vil desse reglane venteleg bli utvida til også å gjelde
levande bilete på nye medieplattformer i samband med den
pågåande revisjonen av TV-direktivet. Departementet
ser likevel behov for at NRKs særlege ansvar for barn som
mediebrukarar går klart fram av plakaten. Departementet
legg difor opp til å ta inn følgjande underpunkt:
Departementet har i St.meld. nr. 30 (2006-2007) lagt
til grunn at NRKs allmennkringkastingstilbod på radio,
fjernsyn og tekst-tv skal vere reklamefritt. Noko motsvarande krav
for internettbaserte tenester er ikkje foreslått. Fleire høyringsinstansar
tek til orde for ei reindyrking av NRK som ei reklamefri, fleirmedial
verksemd i allmennheitas teneste.
Noko av grunnen til at NRK skal kunne nytte lisensinntekter
til nettsatsinga ligg i at det kan vere eit verdefullt alternativ
til mangfaldet av kommersielle tenester på nettet. Omsynet
til kringkastingsavgiftas legitimitet er viktig. Departementet har
difor foreslått visse innstrammingar i NRKs høve
til å ha reklame på nettstaden og i nedlastingstenester,
jf. St.meld. nr. 30 (2006-2007).
NRK kan etter kringkastingslova § 6-4
drive forretningsverksemd. Verksemda kan ikkje finansierast av reklame
i NRKs allmennkanalar, men lova opnar for å finansiere
verksemd utanom allmennkanalane med reklame. Departementet legg
til grunn at det ikkje er aktuelt å endre på dette
grunnleggjande prinsippet.
Fleire høyringsinstansar meiner at
utkastet til NRK-plakat ikkje går langt nok i å verne
mindreårige mot kommersielle bodskap. Nokre høyringsinstansar
tek til orde for å utvide forbodet mot reklame på nettsider
som har barn (fram til og med 12 år) som målgruppe.
Etter departementets syn vil dette innebere ei for omfattande innskrenking
fordi det i mange tilfelle er vanskeleg å skilje klårt
mellom sider som (særleg eldre) ungdom interesserer seg
for og sider som òg er populære hos vaksne. Departementet
legg likevel til grunn at NRK bør vere atterhaldne med
reklame også på nettsider som har ein særleg ungdomsprofil
eller som særleg appellerar til barn og ungdom under 18 år.
Når det gjeld forslaga om å stramme
inn lisensiering av produkt knytt til barneprogram og forbod mot
produktplassering retta mot barn og unge viser departementet til
at kringkastingslova forbyr skjult reklame (§ 3-3)
og omtale eller framvisning av produkt på ein måte
som fremjar sal (§ 3-5). Departementet viser til
drøfting av problemstillinga i St.meld. nr. 30 (2006-2007). Departementet
konkluderer her med at det ikkje er naudsynt med nye reglar for
spin-off-produkt i kringkastingsregelverket, men vil ta inn ein
regel i NRKs vedtekter om at ein må vise særleg varsemd
overfor innhald som utset sjåarane for kommersielt press,
særleg i program retta mot barn og unge.
NRK ber om eit unnatak frå reklameforbodet
på tekst-tv for betalte tenester. NRK viser til at det er
populære tenester som ikkje aktivt oppfordrar folk til
kjøp av varer eller tenester, men tenester som dekkjer
brukarbehov og som brukarane sjølve søkjer. NRK
får betalt for å leggje til rette og publisere
slik informasjon. Formelt sett er slik informasjon reklame. NRK
meiner likevel at brukarane ikkje opplever denne informasjonen som
støyande reklame. Eit forbod mot slik informasjon vil etter
NRKs syn på uønska måte redusere eit
tilbod som mange brukarar etterspør. Departementet meiner
det er avgjerande at sjåarane er heilt trygge på at
betalt innhald ikkje står fram som redaksjonelt innhald.
Eit viktig motiv for forslaget om eit forbod mot reklame på tekst-tv
er at allmennkringkastingsinnhald vil kunne kome i skuggen av reint
kommersielt innhald. Forbodet mot reklame på tekst-tv inneber ikkje
noko forbod mot at NRK held fram med å informere om til
dømes flytider. Etter departementets syn bør ei
avgjerd om å tilby slikt innhald vere basert på redaksjonelle
vurderingar og ikkje om NRK får betalt for å publisere
slikt innhald. Det følgjer av dette at NRK ikkje vil kunne
ta seg betalt av tenesteleverandørar som legg ut innhald
på NRKs tekst-tv.
Departementet er i utgangspunktet samd med Norsk
medieforskerlag i at det er naturleg at NRK har eit så tydeleg
skilje som mogleg mellom heile allmenntilbodet og kommersielle tenester.
Det er likevel primært på Internett at NRK i praksis
har høve til å tilby kommersielle tenester. Difor
er det på Internett at det er mest aktuelt å skilje
mellom kommersielle aktivitetar og allmennkringkastingstilbodet.
I tillegg legg plakaten til grunn at kommersielle omsyn ikkje må påverke
redaksjonelle avgjerder. Dette gjeld for alle delar av NRKs verksemd.
Departementet finn det difor ikkje naudsynt å presisere
eit skilje mellom heile allmennkringkastingstilbodet og kommersielle
tenester.
NRK ber departementet revurdere forbodet mot reklameinnslag
i nedlastingstenester. Departementet viser til at innhald som NRK
tilbyr for nedlasting i stor grad kjem frå allmennkanalane, som
skal vere frie for reklame. I St.meld. nr. 30 (2006-2007) skriv
departementet at "NRK må utvise varsomhet ved den konkrete
utformingen av sine nettsider, slik at selskapet har en klar og tydelig
profil som allmennkringkaster." Mange sjåarar og lyttarar
vil truleg reagere negativt på reklamesnuttar i innhald
som er kjent frå allmennkanalane når det kjem
i nedlastbar form. I tillegg ville slike reklamesnuttar undergrave skiljet
mellom kommersielle tenester og allmennkringkasting. Departementet
stør ikkje NRKs forslag.
Fleire instansar har teke til orde for meir
detaljerte reglar for å hindre kryssubsidiering og overkompensasjon
gjennom kringkastingsavgifta. Departementet viser til at dagens
system allereie gir omfattande kontroll med kryssubsidiering i NRK.
Departementet legg opp til følgjande
utforming av NRK-plakaten:
a) NRKs samlede
allmennkringkastingstilbud skal ha som formål å oppfylle
demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet.
b) NRK skal bidra til å fremme
den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig
informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske
prosesser.
c) NRK har som oppgave å avdekke
kritikkverdige forhold og bidra til å beskytte enkeltmennesker
og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige
myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.
d) NRK skal være redaksjonelt
uavhengig. NRK skal verne om sin integritet og troverdighet for å kunne
opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som
av politiske, ideologiske, økonomiske eller andre grunner
vil øve innflytelse på det redaksjonelle innholdet.
Virksomheten skal preges av høy etisk standard og over
tid være balansert. Saklighet, analytisk tilnærming
og nøytralitet skal etterstrebes, jf. bl.a. prinsippene
i Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten.
a) NRKs tre
hovedkanaler for hhv. radio og fjernsyn skal være tilgjengelige
for hele befolkningen. NRK skal søke en bredest mulig distribusjon
av sitt øvrige programtilbud.
b) Det skal som utgangspunkt ikke kreves
betaling for NRKs allmennkringkastingstilbud. NRKs tre hovedkanaler
for hhv. radio og fjernsyn skal være gratis tilgjengelige
for alle lisensbetalere på minst én distribusjonsplattform.
c) Ved utformingen av NRKs tilbud må det
tas hensyn til funksjonshemmede, bl.a. gjennom teksting av fjernsynsprogrammer.
d) Selskapet skal være til stede
på, og utvikle nye tjenester på alle viktige medieplattformer
for å nå bredest mulig ut med sitt samlede programtilbud.
e) NRK bør så langt som
mulig benytte åpne standarder, så fremt ikke økonomiske
eller kvalitative hensyn taler imot dette.
a) NRK skal
reflektere det geografiske mangfoldet i Norge og ha et godt lokalt
tilbud og lokal tilstedeværelse.
b) NRK skal bidra til å styrke
norsk og samisk språk, identitet og kultur. En stor andel
av tilbudet skal ha norsk forankring og speile norske virkeligheter.
NRK skal ha et tilbud for minoriteter.
c) NRK skal formidle kunnskap om, og speile mangfoldet
i det norske samfunnet. NRK skal skape arenaer for debatt og informasjon
om Norge som et flerkulturelt samfunn.
d) NRKs tilbud skal i hovedsak bestå av
norskspråklig innhold. Begge de offisielle målformene
skal benyttes. Minst 25 pst. av innholdet skal være på nynorsk.
e) NRK plikter å formidle innhold
som enten er produsert i, eller som tar det innholdsmessige utgangspunkt
i, distriktene.
f) NRK skal formidle norsk kultur og en
bred variasjon av norske kunstuttrykk fra mange ulike kunstnere,
uavhengige miljøer og offentlige kulturinstitusjoner.
g) NRK skal formidle og produsere norsk
musikk og drama. NRK skal formidle norsk film og stimulere det norske
filmmiljøet. Minst 35 pst. av musikken som spilles skal
være norsk. NRK skal holde et fast orkester.
h) NRK skal formidle kulturarven i Norge. Arkivene
til NRK er en del av denne. Selskapet skal arbeide for å digitalisere
og tilgjengeliggjøre disse arkivene for befolkningen. Arkivtilbudet
skal i hovedsak være gratis tilgjengelig.
i) NRK skal gjenspeile Norges religiøse
arv og mangfoldet av livssyn og religioner i det norske samfunnet.
a) NRK skal
tilby tjenester som kan være kilde til innsikt, refleksjon,
opplevelse og kunnskap gjennom programmer av høy kvalitet.
b) NRK skal være nyskapende og
bidra til kvalitetsutvikling.
c) NRK skal kunne formidle samme type tilbud som
også tilbys av kommersielle aktører, men bør
etterstrebe å tilføye sitt tilbud et element av økt
samfunnsverdi i forhold til det kommersielle tilbudet.
d) NRKs tilbud skal ha tematisk og sjangermessig
bredde.
e) NRK skal tilby nyheter, aktualiteter
og kulturstoff for både smale og brede grupper. Tilbudet skal
gjenspeile det mangfoldet som finnes i befolkningen. Blant annet
skal NRKs samlede tilbud appellere til alle aldersgrupper.
f) NRK skal bidra til økt kunnskap
om internasjonale forhold.
g) NRK skal formidle innhold fra Norden
og bidra til kunnskap om nordiske samfunnsforhold, kultur og språk.
h) NRK skal bidra til utdanning og læring.
i) NRK skal fremme barns rett til ytringsfrihet
og informasjon, og skjerme barn mot skadelige former for innhold.
a) NRKs redaksjonelle
avgjørelser skal ikke være styrt av kommersielle
hensyn.
b) NRKs allmennkringkastingstilbud på radio, fjernsyn
og tekst-tv skal være reklamefritt og skal ikke inneholde
spesielle salgsfremmende henvisninger til konsernets kommersielle
tjenester og produkter.
c) NRK kan ha reklame på Internett,
med unntak for nettsider som har barn som målgruppe. NRK skal
tilstrebe et tydeligst mulig skille mellom allmennkringkastingstilbudet
og kommersielle tjenester tilbudt på Internett. Nedlastingstjenester
som tilbys innenfor allmennkringkastingstilbudet skal ikke inneholde
reklameinnslag.
d) Lisensmidler og andre offentlige inntekter
skal ikke subsidiere kommersielle aktiviteter. Det skal være
et klart regnskapsmessig og driftsmessig skille mellom NRKs kommersielle
aktiviteter og allmennkringkastingsvirksomheten.
e) NRKs allmennkringkastingstilbud, både
i tradisjonell programvirksomhet og i form av nye medietjenester,
skal hovedsakelig finansieres ved kringkastingsavgift.
f) NRK skal kunne videreutvikle kommersielle tjenester
som genererer overskudd som bidrar til å finansiere allmennkringkastingstjenester.
Den forretningsmessige virksomheten skal være forenelig
med de krav til kvalitet og integritet som gjelder for NRK.
NRK-plakaten samlar og summerer opp dei overordna
krava som allereie er pålagde NRK, og som hittil har vore
uttrykte i vedtekter, vedtak på generalforsamling, i stortingsframlegg
osb. Dette gjer at plakaten ikkje inneber krav om at NRK må auke
sitt aktivitetsnivå på noko område. Følgjeleg
er det ikkje venta at forslaget til NRK-plakat i seg sjølv
vil ha nokre økonomiske eller administrative konsekvensar.