Sammendrag

I dokumentet fremmes følgende forslag:

"Norge er ikke med i EU, men er direkte berørt av EUs innvandringspolitikk. Stortinget ber derfor Regjeringen legge frem en stortingsmelding om en helhetlig flyktning- og migrasjonspolitikk der det legges spesiell vekt på utviklingen internt i eget land, og der Norges handlingsrom og EUs utvikling får bred plass."

I representantforslaget vises det til at det i migrasjon ligger et stort utviklingspotensial, men at det er utfordringer knyttet til ulovlig migrasjon som blant annet kriminalitet, utnytting av arbeidskraft og brudd på menneskerettighetene.

Forslagsstillerne peker på at det er grunn til å reise tvil om hvorvidt integreringen i Norge har vært vellykket.

Forslagsstillerne mener videre at det er viktig for Norge å være med på å utforme en felles europeisk politikk på asylområdet, og viser til at EU innen 2010 skal ha på plass et felles europeisk asylsystem.

Videre mener forslagsstillerne at Norge må delta i internasjonale diskusjoner og prosesser som angår forholdet mellom utenriks-/utviklingspolitikk og migrasjon/integrerings- og inkluderingspolitikk. Forebygging og løsning på flyktningutfordringene vil ha betydning for hvordan Norge berøres av migrasjonen. Men dette krever en bedre samordning av norsk politikk, særlig hva gjelder utvikling og migrasjon.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Tore Hagebakken, Saera Khan, Inger Løite, Tom Strømstad Olsen og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Vera Lysklætt, har merket seg at forslagsstillerne ønsker en egen stortingsmelding om en helhetlig asyl- og migrasjonspolitikk, med spesiell fokus på Norges handlingsrom og EUs utvikling.

Komiteen viser til vedlagte brev av 19. desember 2007 fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet v/statsråd Bjarne Håkon Hanssen, hvor det blant annet vises til igangsatte prosesser i forhold til forslaget til ny utlendingslov, og kommende stortingsmeldinger om hhv. arbeidsinnvandring og utvik­lingspolitikk.

Komiteen viser til at Stortinget nå er i ferd med å avslutte behandlingen av forslaget til ny utlendingslov i Ot.prp. nr. 75 (2006-2007), og at stortingsmeldingen om arbeidsinnvandring vil bli lagt fram i løpet av april.

På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere om det er riktig å igangsette en prosess for å belyse Norges utfordringer når det gjelder en helhetlig migrasjonspolitikk i lys av utviklingen i Europa."

Komiteens tilråding

Komiteen har ellers ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Stortinget ber Regjeringen vurdere om det er riktig å igangsette en prosess for å belyse Norges utford­ringer når det gjelder en helhetlig migrasjonspolitikk i lys av utviklingen i Europa.

Vedlegg: Brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet v/statsråden til kommunal- og forvaltningskomiteen, datert 19. desember 2007

Dokument 8:19 (2007-2008) - fra stortingsrepresentantene Per-Kristian Foss, Kari Lise Holmberg, Bent Høie og Cathrin Bretzeg - om å vurdere fremlagt en stortingsmelding vedrørende en helhetlig flyktning- og migrasjonspolitikk med særlig vekt på utvikli...

Jeg viser til brev av 27. november 2007 fra kommunal- og forvaltningskomiteen der komiteen ber om departementets vurdering av forslag fremmet i Dokument nr. 8:19 (2007-2008) som lyder:

"Norge er ikke med i EU, men er direkte berørt av EUs innvandringspolitikk. Stortinget ber derfor Regjeringen legge frem en stortingsmelding om en helhetlig flyktning- og migrasjonspolitikk der det legges spesiell vekt på utviklingen internt i eget land, og der Norges handlingsrom og EUs utvikling får bred plass."

I representantforslaget fremsatt i dokument 8:19 (2007-2008) redegjøres det for mange av de utford­ringer vi står overfor når det gjelder dagens globaliserte samfunn og problemstillinger knyttet til migrasjon, asyl, illegal innvandring og utviklingspolitikk. Dette er utfordringer Regjeringen er svært engasjert i og som det jobbes med kontinuerlig.

Særlig på så internasjonalt relaterte politikkområder som asyl og migrasjon vil Norge klart være påvirket av utviklingen i andre land, og først og fremst utviklingen innenfor EU. Det er EU-landene vi er nærmest rent geografisk, og EUs politikkutvikling på disse områdene vil få betydning for situasjonen i Norge. Jeg er derfor enig i at det er viktig at vi i Norge benytter de mulighetene vårt samarbeid med EU gir, for å være premissleverandør og pådriver. I den forbindelse vil jeg vise til at utenriksministeren i sin Europapolitiske redegjørelse for Stortinget 6. november d.å., nevnte at forholdet mellom migrasjonspolitikken, utviklingspolitikken og utenrikspolitikken i EU over tid vil føre til vesentlige endringer i Europas politikk overfor Afrika og overfor landene øst for Europa. Det er viktig at Norge følger nøye med på dette, og det er Regjeringens ambisjon å følge opp den invitasjonen vi har fått til å jobbe sammen med EU om å uforme fremtidens politikk på dette området. Ved å være med allerede fra starten av den prosess EU igangsetter, er det vårt mål å få innflytelse på innretning og utforming av politikken på området.

Migrasjon, enten den er tvungen eller frivillig, enten det er spørsmål om å innrette seg for å få arbeidsinnvandrere til Norge, eller å gjennomføre retur av personer uten lovlig opphold, stiller oss daglig overfor utfordringer, og det er behov for å tenke fremtidsrettet Jeg vil i den forbindelse vise til at jeg sist sommer la frem forslag til ny utlendingslov, gjennom Ot.prp. nr. 75 (2006-2007). I denne proposisjonen gis bl.a. en meget grundig beskrivelse av EUs arbeid på asylfeltet. Forslaget til ny utlendingslov skal behandles av Odelstinget i vårsesjonen. Videre arbeider mitt departement med en stortingsmelding om arbeidsinnvandring. I denne vil jeg bl.a. beskrive betydningen av det åpne europeiske arbeidsmarkedet og utviklingen i EØS/EFTA området, herunder politikkutviklingen i EU. Meldingen vil bli lagt frem til våren. I tillegg kan nevnes at Utenriksdepartementet arbeider med en stortingsmelding om utviklingspolitikken. Denne vil bl.a. omtale migrasjon i tilknytning til utviklingsspørsmål. Endelig kan det nevnes at mitt departement for øyeblikket vurderer om vi skal inngå en avtale om et FoU-prosjekt for å analysere utviklingen på migrasjonsfeltet i Norge og EU med utgangspunkt i fire rettsakter som er i kraft i EU. Jeg kan her tilføye at en vurdering av mottaksforholdene i Norge og EU på bakgrunn av EUs mottaksdirektiv allerede er gjennomført i 2007. Dette viser Regjeringens engasjement i forhold til de problemstillingene som er tatt opp i representantforslaget.

Dette viser at Regjeringen er opptatt av og allerede arbeider med de spørsmålene som er tatt opp i representantforslaget.

Det er min oppfatning at Stortinget i forbindelse med behandlingen av forslag til ny utlendingslov og fremleggelse av stortingsmeldingen om arbeidsinnvandring, vil kunne drøfte aktuelle problemstillinger knyttet til en helhetlig flyktning- og migrasjonspolitikk. Det samme vil være mulig i forbindelse med utenriksministerens fremleggelse av den kommende stortingsmeldingen om utviklingspolitikken. Jeg ser derfor ikke at det er behov for å fremme en egen melding om en helhetlig flyktning- og migrasjonspolitikk på nåværende tidspunkt.

Avslutningsvis vil jeg få kommentere noe i representantforslaget som må bero på en misforståelse. I forslaget vises det til at "Selv om Norge står utenfor EU, har vi på en rekke områder et formelt samarbeid med EU om asylpolitikken. På andre områder har vi et indirekte samarbeid." Dette er ikke korrekt. Norge har et formelt samarbeid med EU gjennom Schengen-samarbeidet, og Dublin-samarbeidet. Schengen-samarbeidet dreier seg om opphevelse av personkontroll på indre grenser mellom medlemslandene, med visse kompensatoriske tiltak (felles regler for yttergrensekontroll, visumutstedelse, og politisamarbeid for bekjempelse av grenseoverskridende kriminalitet). Schengen-samarbeidet omfatter ikke asylpolitikken. Utover en tilknytningsavtale til Dublin-forordningen og fingeravtrykkregisteret Eurodac, har ikke Norge noe formelt samarbeid med EU når det gjelder asylpolitikken. Dublin-reglene gir som kjent en asylsøker rett til å få sin søknad behandlet i én stat, og fastsetter regler for hvilken stat som har plikt til å behandle saken. Jeg vil imidlertid her understreke at migrasjon- og asylspørsmål har en internasjonal karakter og er sakskompleks som det i en årrekke har vært samarbeidet om på tvers av landegrensene. Norge deltar derfor jevnlig i internasjonale, og da særlig europeiske, fora som diskuterer problemstillinger og mulige felles tilnærminger til de utfordringer vi står overfor. I disse foraene vil også EU-landene og Europakommisjonen jevnlig være representert.

Videre vises det i forslaget til at det fortsatt er store forskjeller mellom landene i Europa på en rekke områder innen asylpolitikken til tross for forsøk på harmonisering, og at visumregler kan fremstå som et eksempel på det. Jeg vil i den forbindelse påpeke at visumregelverket ikke er en del av asylpolitikken.