Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Gunn Karin Gjul, Britt Hildeng, Espen Johnsen
og Tove Karoline Knutsen, frå Høgre, Olemic Thommessen, frå Sosialistisk
Venstreparti, May Hansen, frå Kristeleg Folkeparti, leiaren May-Helen
Molvær Grimstad, frå Senterpartiet, Trond Lode, og frå Venstre,
Trine Skei Grande, meiner St.meld. nr. 8 (2007-2008) gir
ei god oversikt over status, røynsler og framtidige utviklingshøve
for Den kulturelle skulesekken. Fleirtalet er glad
for at Den kulturelle skulesekken i all hovudsak fungerer etter
intensjonen slik det mellom anna er uttrykt i Innst. S. nr. 50 (2003-2004), jf.
St.meld. nr. 38 (2002-2003). Fleirtalet meiner at
ei ambisiøs satsing som Den kulturelle skulesekken krev kontinuerleg
kvalitetssikring og diskusjon. Fleirtalet ser derfor
at meldinga er viktig for å utvikle Den kulturelle skulesekken i
tråd med føremålet. Fleirtalet stør dei overordna
målsettingane i meldinga om at Den kulturelle skulesekken skal vere
ei nasjonal satsing der kultur- og opplæringssektoren samarbeider om
å medverke til at elevar i skulen får oppleve, bli kjende med og
lære å forstå profesjonelle kunst- og kulturuttrykk av alle slag. Fleirtalet er
samd i at Den kulturelle skulesekken skal medverke til å utvikle
ei full innlemming av kunstneriske og kulturelle uttrykk i realiseringa
av skulen sitt læringsmål.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, kan ikke si seg enig
i at Den kulturelle skolesekken fungerer etter intensjonene, da
det i denne meldingen kan se ut som om det viktigste er at elevene
får oppleve profesjonelt kunstuttrykk alene. Dette kan slett ikke
sies å være i samsvar med intensjonene i Stortingets vedtak i forbindelse
med Ot.prp. nr. 44 (2002-2003) om lov om endringer i pengespill
og lotterilovgivningen, jf. Innst. O. nr. 124 (2002-2003). Ot.prp.
nr. 44 (2002-2003) baserer seg på representantforslag i Dokument
nr. 8:16 (2001-2002) fremmet av representantene Ulf Erik Knudsen
og Per Sandberg om å endre fordelingen av tippeoverskuddet, slik
at overskuddet kun skulle deles mellom idrett og kultur.
Disse medlemmer viser til at
ved behandlingen av Dokument nr. 8:16 (2001-2002), jf. Innst. O.
nr. 44 (2001-2002), ble det av et flertall bestående av Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
gjennom merknader skissert en forutsetning for endringen. 40 pst.
av midlene skulle gå til tiltak for å gjennomføre Den kulturelle
skolesekken, ved at barn og unge skulle få tilgang til kulturopplevelser
og muligheten for selv å delta i kulturelle aktiviteter gjennom
samarbeid med ulike kulturinstitusjoner, kunstnere, og gjennom skolen,
kulturskolen og frivillige lag og organisasjoner, som f.eks. kor,
korps og amatørteaterlag osv., slik at også disse får en betydelig
styrket aktivitet gjennom disse midlene.
Disse medlemmer viser til den
avtalen som ble inngått mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Fremskrittspartiet om fordeling av tippenøkkelen.
Avtalen var ment å sikre et trygt økonomisk fundament for skolesekken.
Men ulike vedtak og beslutninger gjort av et annet flertall og av
Regjeringen, kan resultere i at det økonomiske fundamentet slett ikke
er trygt i fremtiden.
Det er for disse medlemmer svært
viktig at mest mulig av de tildelte midlene kommer barna til gode
gjennom kulturopplevelser. Disse medlemmer ønsker
derfor ikke at fylkeskommunene skal administrere ordningen. Da kan
fort store deler av de tildelte ressurser bli borte i administrasjon.
Komiteen understrekar
at Den kulturelle skulesekken skal innebere eit utvida kulturtilbod utover
den ordinære gjennomføringa av lærerplanen.
Komiteen understrekar at Stortinget
i løpet av dei første par åra etter at Den kulturelle skulesekken
blei innført, gjorde presiseringar i føremål og hovudretning for
ordninga, samanlikna med vedtak knytt til Dokument nr. 8:16 (2001-2002)
om endring av tippenøkkelen. Komiteen vil særskilt
peike på handsaminga av St.meld. nr. 38 (2002-2003) Den kulturelle skulesekken
og Innst. S. nr. 50 (2003-2004), der ein samla komité uttalar følgjande:
"Komiteen støtter de overordnede målsettingene i
meldingen om at Den kulturelle skolesekken skal medvirke til at
alle elever i grunnskolen skal få et profesjonelt kulturtilbud.
Elevene skal få tilgang til, gjøre seg kjent med og få et positivt forhold
til kunst-og kulturuttrykk av alle slag."
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, viser til at ein her
legg mest vekt på at kulturtilbodet i skulesekken først og fremst
skal vere med profesjonelle kunstnarar og kulturarbeidarar. Fleirtalet legg
til grunn at dette både har samanheng med at skulesekken sine produksjonar i
hovudsak skal møte elevane i skuletida, og at ein ønskjer å prioritera
dei profesjonelle uttrykka i skulesekken sine tilbod. Fleirtalet er
samd i at skulen sitt eige opplegg for kulturfaga skal inngå i eit
samspel med Den kulturelle skulesekken, der elevane sin eigenaktivitet
skal ivaretakast. Her skal ein òg leggje vekt på skulen sitt ansvar
for føre- og etterarbeid i samband med produksjonar i regi av Den
kulturelle skulesekken. Dette er etter fleirtalet si
meining i tråd med skisserte hovudmål for Den kulturelle skulesekken
i St.meld. nr. 8 (2007-2008) som Regjeringa no legg fram. Fleirtalet vil
òg peike på at Kunnskapsdepartementet i 2007 oppretta "Nasjonalt
senter for kunst og kultur i opplæringa" i Bodø. Fleirtalet legg
til grunn at dette senteret vil vere ein viktig motor i arbeidet med
å realisere målsetjingane for dei estetiske faga i skulen, slik
dei er formulert i Kunnskapsløftet, og ein viktig samarbeidspart for
skulen for å leggje til rette for gode og fruktbare kulturmøte mellom
elevane og Den kulturelle skulesekken.
Komiteen sine medlemer frå
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil
streke under at det ikkje berre er oppleving som skal stå i sentrum
i Den kulturelle skulesekken, jf. meldinga sine innleiande formuleringar.
Etter desse medlemene si meining er det avgjerande
å vere medviten om det danningsperspektivet som ligg til grunn for satsinga
på Den kulturelle skulesekken når ein skal etablere ei felles forståing
av målsetjingane. I eit slikt perspektiv er det mellom anna viktig
å leggje vekt på at Den kulturelle skulesekken skal sette barn og
unge i stand til sjølv å orientere seg og argumentere for og imot
dei ulike kulturelle tilboda og uttrykka som finnast og som dei
møter - ikkje gjennom ei kollektiv tilnærming, men ei individuell
tilnærming som famnar bredda og variasjonane både i høve til kulturelle
uttrykk og barn og unge. Desse medlemene merkar seg at
meldinga stadfestar at kunst og kultur ikkje er einsarta, like lite
som barn og unge er det, og på denne måten peikar i retning av eit
slikt perspektiv i høve til Den kulturelle skulesekken.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til at komiteen i Innst. S. nr. 50 (2003 -2004) forutsatte at fylkeskommunenes
bidrag til Den kulturelle skolesekken skulle være å dekke de administrative
kostnadene forbundet med ordningen. Dette medlem mener
det er viktig at de tildelte midlene kommer barna til gode og vil derfor
understreke at departementet må etterse at Stortingets forutsetninger
følges opp på dette punkt.
Komiteen merkar seg
at Regjeringa har gjort ei evaluering av Den kulturelle skulesekken
og at saka har vore ute på brei høyring. Departementet har i vurderinga
si valgt å legge større vekt på høyringsfråsegnene enn på evalueringa. Komiteen meiner
meldinga samla sett gir eit godt bilete av ulike erfaringar med
Den kulturelle skulesekken, men som det går fram av meldinga, finst
det lite kunnskap om satsinga som er basert på forsking. Komiteen viser
til at det finst svært mange prosjekt, tiltak og samarbeidskonstellasjonar
av ulike slag. Auka kunnskap om heilskapen i Den kulturelle skulesekken
kan styrke vidare utvikling. Komiteen er nøgd med at
Kultur- og kyrkjedepartementet og Kunnskapsdepartementet saman vil
utarbeide ein strategi for korleis forskings- og evalueringsarbeid
skal implementerast som ein fast del av arbeidet med Den kulturelle
skulesekken i åra framover. Komiteen viser til at
det er trong for gode formålstenlege digitale verktøy i Den kulturelle
skulesekken. Komiteen meiner utvikling av betre og
gjennomgåande rapporteringssystem kan vere nyttig for brukarane,
i tillegg til at eit heilskapleg system gjev grunnlagsmateriale
for forsking og kartlegging.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at
denne meldingen ikke er kommet på grunn av Kulturløftet, men som
en bestilling fra Stortinget da Stortinget gjorde sine vedtak i
forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 38 (2002-2003) om Den
kulturelle skolesekken, jf. Innst. S. nr. 50 (2003-2004). Stortinget
ønsket da en evaluering av Den kulturelle skolesekken våren 2006,
men fikk denne meldingen først vinteren 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
ikke fornøyd med at Stortinget ikke fikk fremlagt evalueringsrapporten. Disse medlemmer vil
også bemerke at høringsuttalelsene selvsagt burde være positive,
som vist i boks 2.1-2.4 på side 20 i meldingen. Det har aldri vært
tilført så mye friske midler til skole og kultur som gjennom Den
kulturelle skolesekken. Det som derimot hadde vært interessant å
lese, var hvordan de som ikke ble berørt av 160 friske millioner
kroner faktisk vurderer hvor mye av disse midlene som kommer barn
og unge til gode.
Komiteen sine medlemer frå
Høgre,Kristeleg Folkeparti og Venstre fremmar følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa sette i gang eit
forskingsprogram for å auke kunnskapen om kunst- og kultursektoren
sin relasjon til opplæringsfeltet. Eit viktig formål for forskingsprogrammet må
vere å få auka kunnskap om heilskapen i Den kulturelle skulesekken,
og korleis ein kan få til eit betre samarbeid mellom opplæringssektoren og
kultursektoren."
Komiteen viser til
at Den kulturelle skulesekken er tufta på eit nært samarbeid mellom
to samfunnssektorar med til dels ulike mål, tradisjonar og språk. Komiteen er
samd i at både kulturpolitiske og skulepolitiske mål skal ligge
til grunn for ordninga. Komiteen understrekar at
det er kultursektoren som har ansvaret for produksjon av tilboda. Komiteen merkar seg
at evalueringsrapporten peiker på det er eit spent tilhøve mellom
skule- og kultursektoren. Komiteen meiner verkemiddel
som fremjar samarbeid mellom skule og kultursektor, kan vere tenleg
for føremålet. Komiteen legg vekt på at det blir
skapt sams forståing i begge sektorane om at kunst- og kulturopplevingar
er eit viktig supplement til den ordinære undervisinga. Komiteen viser
til at mottakaren si kunstoppleving kan bli styrka når aktivitet,
opplevingar og læring blir sett på som ein heilskap. Komiteen understrekar
at ein må ta omsyn til kunsten sin eigenart som nettopp kan vere
å overraske og provosere. Tilknyting som prosjekta har til læreplanen
kan dermed ha ei meir indirekte form.
Komiteen understrekar at tilboda
skal vere av høg kvalitet og profesjonelt levert. Profesjonalitet
gjeld i den samanhengen både innhald, form, presentasjon og tilpassing
til målgruppa. Arbeidet med Den kulturelle skulesekken på lokalt
plan bør derfor bli gjennomført i dialog med skule, kulturskule
og kulturliv elles. Ved at skuleeigar ser dei ulike tilboda i ein
heilskap og integrerer kulturskulane i satsingane sine, kan lokale
ressursar bli utnytta best mogleg, samstundes som skulen blir styrka
som kulturberar.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, vil ytterlegare understreke
at Den kulturelle skulesekken krev eit tett samarbeid mellom kultursektor
og utdanningssektor. Fleirtalet meiner at eit slikt
samarbeid ikkje berre må bli ei målsetjing, men ein realitet. Fleirtalet legg
til grunn at auka samhandling mellom skulesektor og kultursektor
- slik fleirtalet tek til orde for - også føreset
eit tettare samarbeid mellom Kultur- og kyrkjedepartementet og Kunnskapsdepartementet.
Etter medlemene i komiteen
frå Høgre, Kristelig Folkeparti og Venstre si meining er
det avgjerande at Kultur- og kyrkjedepartementet og Kunnskapsdepartementet
forsterkar samarbeidet i samband med ei vidareutvikling av skulesekken,
og særleg at Kunnskapsdepartementet kjem sterkare på banen. Etter desse medlemene si
meining burde stortingsmeldinga om skulesekken i langt større grad
vore ei felles melding frå dei to departementa.
Desse medlemene viser til høyringsfråsegn frå
Norges Museumsforbund datert 5. februar 2008 kor det mellom anna
blir stadfesta at organisasjonen har ei oppfatning av at dei omtalte
samarbeidsproblema mellom utdanningssektor og kultursektor hovudsakleg
ligg på eit nasjonalt, og ikkje lokalt og regionalt nivå.
Komiteen viser til
at det er kultursektoren som skal leggje til rette for eit godt
og profesjonelt innhald i Den kulturelle skulesekken. Komiteen meiner
det er svært viktig at produksjonar blir kvalitetssikra innanfor
profesjonelle rammer. Fylkeskommunen og kommunen har ansvaret for
å sikre at produksjonane er av høg kvalitet og tilpassa målgruppa. Komiteen meiner
kontinuerleg fokus på kvalitetssikring er naudsynt.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, understrekar at
eit mangfald av institusjonar og miljø på kulturfeltet har god og
profesjonell kompetanse for å tilby tilpassa produksjonar til Den
kulturelle skulesekken. I mange kommunar er kulturskulen ein slik
institusjon, og fleirtalet vil peike på at mange
kulturskulelærarar òg er profesjonelle skapande og utøvande kunstnarar
som kan vera viktige medspelarar i produksjonar for skulesekken.
Det er likevel etter eit anna
fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, si meining riktig at desse aktørane vurderast
på lik line med andre tilbydarar når det gjeld oppdrag for Den kulturelle
skulesekken. Korleis kulturskulane sin kunstneriske kompetanse kan
utnyttast betre, er etter dette fleirtalet si meining
eit punkt som må følgjast opp av Kunnskapsdepartementet.
Medlemene i komiteen frå Fremskrittspartiet,
Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre peiker på at kulturskulane
i større grad enn i dag kan ta del i utforminga av det kunstneriske
innhald i Den kulturelle skulesekken og i den pedagogiske tilrettelegginga
for målgruppa. Desse medlemene meiner det kan vere
hensiktsmessig at departementet ser nærare på moglegheitene som
ligg i å tilføre kulturskulane auka ressursar, slik at den kunstneriske
og pedagogiske kompetansen i kulturskulen kan nyttast betre i det
lokale arbeidet med Den kulturelle skulesekken.
Komiteen viser til
at det i meldinga blir peika på trong etter fleire gode produksjonar
til Den kulturelle skulesekken, og at mangelen knytta til innhald
vil bli større når ordninga blir utvida til den vidaregåande skulen. Komiteen viser
til at dei store institusjonane i varierande grad har vore aktive
i Den kulturelle skulesekken. Nettopp fordi store institusjonar
ofte har ein lengre planleggingshorisont enn dei frie gruppene og dei
små institusjonane, burde tilhøva ligge til rette for å auke bruken
av produksjonar frå større institusjonar.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, understrekar samstundes
at dei mindre regionale institusjonane og frie gruppene representerer
eit profesjonelt kunst- og kulturtilbod forankra i region og nærmiljø,
og at desse difor må vera sentrale når det gjeld produksjon til
Den kulturelle skulesekken.
Komiteen meiner det
er viktig at aktørane i kunstfeltet blir stimulerte til å nytte
det som finst av barnefagleg og kunstfagleg kompetanse på ein slik
måte at kvaliteten på innhaldet i Den kulturelle skulesekken blir
styrka. Komiteen peikar på trongen for auka kompetanse
hjå aktørane som er involverte i Den kulturelle skulesekken. Komiteen viser
til at utveksling og kunnskap om erfaringar og høve til dialog og samhandling
mellom sentrale partar i Den kulturelle skulesekken er kompetansehevande
og viktig for å fremje kvalitet knytta til ordninga, og komiteen meiner
dette arbeidet må styrkjast.
Komiteen har merka seg arbeidet
med utvikling av Kulturproduksjonssenteret i Volda, der aktørar
frå ulike stader i landet får utvikla og prøvd ut produksjonar for
å fremje kvalitet på kunstproduksjonar for barn og unge. Tiltaket
er eit samarbeid mellom miljø med barnefagleg og kunstfagleg kompetanse.
Medlemene i komiteen frå Fremskrittspartiet,
Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre viser til at dette
er særleg relevant med omsyn til å sikre kvalitetsproduksjonar for
Den kulturelle skulesekken. Desse medlemene meiner
det er viktig at det blir gitt naudsynt økonomisk stønad til slike
tiltak.
Komiteen viser til
at i tillegg til kunsttilbod som skal gje opplevingar, inneheld
Den kulturelle skulesekken også konseptuell og relasjonell kunst
der publikumsinvolvering blir gjort til ein del av verket. Komiteen meiner
det er viktig å oppmuntre til nye og kreative formidlingsmåtar som
styrkjer samanhengen mellom aktivitet, oppleving og læring.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, meiner vidare at
erfaringane frå arbeidet med skulesekken har synleggjort behovet
for ei ytterlegare vektlegging av opplæring i formidling til barn
og unge i kunstutdanningane. Sidan kulturtilbodet i skulen no blir
utvida, og fleire kunstnarar yter aktivt i høve til skulesekken,
vil formidlingskompetansen måtte bli enda meir tydeleg enn kva som
er tilfellet i dag. Fleirtalet vil understreke at
ei styrking av formidlingskomponenten i kunstutdanningane sjølvsagt
ikkje må gå på akkord med eigenarten i utdanningane, men at det
heller er snakk om å tydeleggjere formidlingskomponenten som allereie
finnast i utdanningane.
Komiteen er merksam
på at det ofte ikkje er ei klår grense mellom frivillige og profesjonelle aktørar. Komiteen meiner
samspelet mellom profesjonelt og frivillig kulturliv er av stor
verdi for å vidareutvikle innhaldet i Den kulturelle skulesekken.
Komiteen viser til at fleire
kommunar har, i tilknytning til kulturskulane, ordningar med instruktørlønn
som gjer det mogleg for lokalt kulturliv å nytte seg av kulturskulen
sin fagkompetanse. Denne typen ordningar kan bidra til betre utnytting
av ressursane lokalt, styrkje samspelet mellom profesjonelt og frivillig
kulturliv, og bidra til å styrkje kulturskulen og det lokale kulturlivet
si rolle i Den kulturelle skulesekken.
Komiteen viser til at det i nokre
kommunar er eit samarbeid mellom skule, lokale kunstnarar og kyrkja,
men meiner at kyrkja sitt potensial som medspelar i Den kulturelle
skulesekken bør utnyttast betre. Komiteen viser til
at kyrkja er ein viktig forvaltar av felles kulturarv, og at det stadig
blir utvikla nye uttrykk, ikkje minst innan kyrkjemusikken.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
understrekar at samspel mellom kyrkja og Den kulturelle skulesekken
må ta omsyn til at det i skulen finst elevar med ulik tru og ulike
livssyn, og at dette må spegle det kulturtilbodet ein vel.
Medlemene i komiteen frå Fremskrittspartiet,
Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre meiner kyrkja sitt
kulturarbeid har ein naturleg plass i Den kulturelle skulesekken. Desse
medlemene er positiv til Kirkerådet sitt initiativ med å
opprette eit nettverk for kunst og kultur, regionale kulturnettverk,
og meiner dette nettverket kan vere nyttig i vidareutviklinga av Den
kulturelle skulesekken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
bekymret for at midlene i Den kulturelle skolesekken i altfor stor
utstrekning går til profesjonelle utøvere, og dermed ikke følger intensjonene
i Den kulturelle skolesekken om at barn og unge aktivt skulle delta
og ikke bare motta kulturinntrykk. Disse medlemmer har merket
seg at det nærmest ikke sies noe om frivillige lag og organisasjoner
i denne meldingen, til tross for at disse skulle ha betydelig nytte
av Den kulturelle skolesekken. Disse medlemmer vil
derimot slutte seg til at litteratur og museer i langt større grad
bør aktivisere elever. Dels fordi lesekunnskapen kunne ha vært bedre
i Norge, og fordi altfor mange barn og unge derfor heller ikke får
kjennskap til en rekke av Norges fantastiske forfattere gjennom
tidene. Når det gjelder museer, finnes det en rekke måter å aktivisere
barn og unge på. Museene har i noen tilfeller greid dette uten støtte
fra Den kulturelle skolesekken, men disse medlemmer mener
at enda flere kunne hatt glede og nytte av aktive og deltagende
museumsbesøk, også fordi dette handler om våre tradisjoner og vår
kulturarv.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet og Høgre, viser til
omtale i meldinga om formidling av kunst og kultur på nynorsk. Fleirtalet meiner
det offentlege har eit særleg ansvar for å leggje til rette for
at nynorsk kan utvikle seg på ein god måte. Både praktisk og økonomisk
må ein leggje til rette for at nynorsk kan tryggje og styrkje posisjonen
sin, som eit levande bruksspråk så vel som eit likeverdig offisielt
skriftspråk ved sida av bokmål. Fleirtalet meiner
det er viktig at Regjeringa aukar formidlinga av kunst og kultur på
nynorsk gjennom Den kulturelle skulesekken. Dette vil vere med på
å styrkje den språklege identiteten til nynorskelevane. Fleirtalet er samd
med Regjeringa i at kommunar og fylkeskommunar må ta språkpolitiske
omsyn i den vidare utviklinga av Den kulturelle skulesekken, og
når dei legg konkrete planar for kunst- og kulturtilbodet i ordninga.
Komiteen viser til
omtalen i meldinga av dei ulike kunst- og kulturuttrykka der det
blir gjort greie for eit breitt spekter av prosjekt, sjangarar og
ulike typar nettverk og samarbeidskonstellasjonar.
Komiteen viser til at Rikskonsertene
si rolle som nasjonal aktør på musikkfeltet skal utviklast vidare,
og komiteen stør dette. Komiteen er kjent
med at prosjektet "Elever som arrangører" i regi av Rikskonsertene
og Musikk i Skolen kan vise til gode resultat for å styrkje samarbeidet mellom
opplæringssektoren og kultursektoren. Komiteen meiner
ei utviding av ordninga "Elever som arrangører" til òg å gjelde
andre kunstartar kan vere føremålstenleg.
Komiteen meiner det er viktig
å sjå nærare på korleis dei regionale kunstmusea i endå større grad
kan medverke til formidling av visuell kunst i Den kulturelle skulesekken. Komiteen viser
til omtalen i meldinga av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og
design, og komiteen understrekar museet si rolle
som nasjonal aktør på feltet.
Medlemene i komiteen frå Fremskrittspartiet,
Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre viser i denne samanhengen
til debatten i media om Nasjonalmuseet sitt ansvar for å lage landsomfattande
vandreutstillingar til museum og skular, og moglege planar frå museet
si side om å flytte dette ansvaret til regionmusea. Desse
medlemene legg til grunn at ansvaret for å lage landsomfattande
vandreutstillingar til museum og skular blir verande hjå Nasjonalmuseet inntil
Stortinget eventuelt fattar vedtak om noko anna.
Komiteen viser til
støtteordninga for nyproduksjonar av scenekunst, og meldinga si utgreiing
om at samanhengen mellom fordelingsmidlar og bruken av formidlingsmidler
ikkje fungerer godt nok. Regjeringa gjer framlegg om at produksjonsmidlar
som blir forvalta av Norsk kulturråd, blir disponerte av Norsk Scenekunstbruk
med føremål å styrkje samanhengen mellom produksjon og formidling. Komiteen meiner
det kan vere føremålstenleg å sikre ein betre samanheng mellom produksjon
og formidling av fri scenekunst.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, vil peike på at ein
slik samanheng føreset at utval av produksjonar til Den kulturelle
skulesekken vert gjort av fagleg kompetente personar, og at det
vert levert eit mangfald av tilbod innanfor dei ulike kunstområda.
Komiteen viser til
at auka etterspørsel etter litteraturformidling krev tiltak som
sikrar at alle elevar får oppleve litteraturen som kunstnerisk uttrykk
i skulen.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
understrekar at bibliotekmeldinga vil omtale litteraturformidling
på breitt grunnlag.
Fleirtalet understrekar at det
er avsett sentrale midlar til ulike tiltak på fleire kunstområde,
mellom anna til litteraturformidling. Dette gjeld aktørar som Norsk
Forfattarsentrum, Foreningen !Les og biblioteka, som får prosjektmidlar
gjennom ABM-utvikling. Fleirtalet ser desse som naturlege
samarbeidspartnarar for Den kulturelle skulesekken. Når det gjeld
spelemidlane, peiker fleirtalet på at det er naturleg
at fylker og kommunar kan nytta sine spelemidlar til mellom anna
formidlingstiltak gjennom skulane og folkebiblioteka. Fleirtalet vil
samstundes peike på at meldinga understrekar at det er naudsynt
med ein sentral aktør på litteraturfeltet. Fleirtalet er
samd i dette.
Medlemene i komiteen frå Fremskrittspartiet,
Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre understrekar at det
bør setjast av sentrale midlar til litteraturformidling i Den kulturelle
skulesekken. Desse medlemene har merka seg at det
er varsla ei stortingsmelding om bibliotek.
Medlemene i komiteen frå Fremskrittspartiet,
Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre merkar seg at litteraturen
ikkje har nokon framtredande plass i skulesekken. Desse medlemene merkar
seg at det blir fordelt monalege statlege midlar til kulturtiltak
i skulen - mellom anna tilskot til produksjon og formidling av musikk,
film, scenekunst og visuell kunst - men ikkje retta mot litterær
produksjon og formidling. Desse medlemene meiner
at litteraturen - både som kunstnarisk uttrykksform og som pedagogisk
verktøy - har ein naturleg plass i skulesekken, og ønskjer at det
også blir sett av midlar retta mot litterær produksjon og formidling.
Medlemene i komiteen frå Høgre,
Kristelig Folkeparti og Venstre fremmar følgjande forslag:
"Stortinget ber Regjeringa sørgje for at litterære produksjonar
og formidling blir tilgodesett i samanheng med statlege tilskot
til kulturtiltak i skulen."
Komiteen peikar på
at det er eit uutnytta potensial i musea når det gjeld denne sektoren
sitt bidrag til Den kulturelle skulesekken. Under den opne høyringa
i komiteen kom det fram at kun 50 pst. av dei pedagogiske programma
ved musea er kopla opp mot Den kulturelle skulesekken, og at det
er store lokale skilnader.
Komiteen viser til at musea har
verdifull fag- og formidlingskompetanse. Komiteen meiner det
er viktig at verdiane som ligg i kulturminne og kulturmiljø, blir
formidla til neste generasjon. Komiteen meiner kulturarvfeltet
er viktig å formidle til barn og unge, og understrekar verdien av
at denne kunnskapen blir formidla profesjonelt og tilpassa målgruppa.
Komiteen viser til
at ordninga med ei eiga styringsgruppe for Den kulturelle skulesekken
held fram, og komiteen stør dette.
Komiteen har merka seg at sekretariatet
for Den kulturelle skulesekken blir flytta frå ABM-utvikling til
Kultur- og kyrkjedepartementet. Komiteen legg vekt
på at sekretariatet famnar om den totale kompetansen som blir krevd
innan feltet, mellom anna pedagogisk-kunstnerisk kompetanse som
kan medverke til godt samspel mellom kultur- og opplæringssektoren.
Komiteen viser til at departementet
gjer framlegg om å legge ned referansegruppa for Den kulturelle
skulesekken.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemen frå Høgre, stør ei vidareføring av modellen vi
har i dag, der fylkeskommunen og kommunen har ansvaret for å styre
med størstedelen av midlane til Den kulturelle skulesekken. Fleirtalet meiner
det kan vere føremålstenleg at det finst ein skriftleg avtale mellom
den einskilde kommunen og fylkeskommunen der ansvar og plikter for
begge partar er definerte.
Komiteen viser til
at den gode opplevinga for den einskilde eleven føreset ei lang
kjede av hendingar der mange menneske er involverte. Eit svakt ledd
i denne kjeda kan svekke gode tilbod. Kvalitetssikring og kompetanseheving
av alle ledd i kjeda er derfor viktig. Komiteen viser
til meldinga si beskriving av regionale møteplassar og understrekar
verdien av dette. Komiteen viser til meldinga sin
omtale av Riksforum og understrekar verdien av dette forumet for
å utvikle kvaliteten på innhaldet i Den kulturelle skulesekken. Komiteen er
positiv til Regjeringa sitt forslag om formalisering av Riksforum.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er svært viktig å involvere skolene og
de kommunale skoleetatene mest mulig i arbeidet med Den kulturelle skolesekken.
Dette gjøres best ved at kommunene på en forpliktende måte også
tar på seg de administrative og planleggingsmessige oppgavene med
ordningen. Disse medlemmer viser til meldingens signaler
om at det skal bli lettere for kommunene å påta seg slikt ansvar,
og at det ikke lenger skal være noen befolkningsmessig grense for
når dette kan skje. Disse medlemmer viser til at
denne lempningen kan åpne for at flere små kommuner gjennom interkommunalt
arbeid kan påta seg større og mer forpliktende oppgaver. Disse
medlemmer mener dette er positivt, og at departementet bør gi
insitamenter for at kommunene påtar seg slikt ansvar. Disse
medlemmer fremsetter derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen iverksette en forsøksordning
der flere kommuner, gjennom interkommunalt arbeid, inviteres til
å ta ansvar for Den kulturelle skolesekken i sitt område."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
ikke enig i at departementet skal overta sekretariatsfunksjonen
fra Den kulturelle skolesekken. Disse medlemmer mener
at ABM-utvikling kan være sekretariat for Den kulturelle skolesekken,
slik at kommunenes rapporter over bruk av midler fra Den kulturelle skolesekken
går dit. På den måten vil ABM-utvikling fungere som en kontrollerende
instans, slik at midlene blir brukt til kulturelle opplevelser for
skoleelevene.
Disse medlemmer mener at Finansdepartementet
kan forvalte midlene og fordele potten etter gitte kriterier til
de ulike kommunene, etter at Norsk Tipping AS har bestemt årets
overskudd. Disse medlemmer er helt klar på at ikke
under noen omstendighet skal midlene som er tiltenkt Den kulturelle
skolesekken, gå til drift. Hvordan så den enkelte skole og den enkelte
kommune velger å fordele midlene, mener disse medlemmer at
kommunene selv må vurdere, men at midlene ikke skal brukes til annet
enn til kulturopplevelser for barn og unge i grunnskolen, og at
mest mulig av midlene skal gå til den enkelte skole.
Når det gjelder kompetansebygging hos dem som
skal fordele og bruke disse ressursene, mener disse medlemmer at
det må tas høyde for dette i lærerutdanningen i tiden fremover. Videreutdanning
av lærere kan også være et virkemiddel. Men disse medlemmer er
helt enige i at dette må gå på det ordinære budsjettet til den enkelte
institusjon og kommune.
Komiteen er positiv
til at Den kulturelle skulesekken blir utvida til òg å gjelde den
vidaregåande skulen.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at meldinga legg opp til at spelemidler som så langt er
nytta til sentrale tiltak, no skal nyttast til å utvida Den kulturelle
skulesekken til vidaregåande opplæring. Samstundes vil sentrale
aktører som vert føresett å medverke i skulesekken styrkjast over
statsbudsjettet med øyremerka midler. Fleirtalet stør
dette og er samd i at oppdrag og ansvar for å medverke i ordninga
såleis blir presisert i tilskottsbreva til aktørene. Fleirtalet vil
òg understreka at meldinga peiker på at det må leggjast til rette
for at viktige institusjonar og tiltak på kulturfeltet må ha tilstrekkelege
rammer for å vidareutvikle innhaldet i Den kulturelle skulesekken
i åra framover. Fleirtalet stør dette.
Fleirtalet viser til at meldinga
peikar på at det kan trengast harmoniserte og meir samordna løysingar
på område som til dømes arbeidsavtalar og transportordningar, og
at ein vil oppmode fylka og kommunane, som har ansvar for dette, til
å arbeide videre med desse spørsmåla. Fleirtalet er
samd i dette.
Medlemene i komiteen frå Fremskrittspartiet,
Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre meiner det er positivt
at midlar til sentrale tiltak blir foreslått overført frå spelemidlane til
statsbudsjettet sin ordinære avsetnad, men føreset at rammene som
følge av dette ikkje blir svekka. Desse medlemene understrekar
verdien av dei sentrale midlane.
Desse medlemene viser til at
det er ein trong for nasjonale standardar for honorar og kontraktar
og ber departementet legge til rette for at fylkeskommunane og dei
sentrale aktørane kan harmonisere avtaleverk.
Desse medlemene viser til omtalen
i meldinga knytta til transportordningar for elevane og ber Regjeringa
legge til rette for meir harmoniserte og standardiserte løysingar.
Desse medlemene viser til at
det blir foreslått ny fordelingsmodell der dei sentrale midlane
blir trappa ned til utvidinga av Den kulturelle skulesekken til
den vidaregåande skulen og at departementet tar atterhald om budsjettsituasjonen
dei neste åra når det gjeld desse midlane. Desse medlemene meiner
utvidinga til den vidaregåande skulen ikkje må føre til mindre sikker
finansiering av dei sentrale ordningane. Desse medlemene meiner
dei sentrale midlane bør styrkjast, slik at produksjonar til grunnskulen
ikkje blir skadelidande som følgje av utviding av ordninga til òg
å gjelde den vidaregåande skulen.
Komiteen ser kulturskulane som
ein viktig del av det offentlege skuletilbodet, og som grunnlag for
musikk- og kulturorganisasjonar si verksemd lokalt.
Medlemen i komiteen frå Kristeleg
Folkeparti ber Regjeringa utarbeide retningsliner for kulturskuleverksemda
som sikrar den faglege og sosiale profilen på tilbodet.
Denne medlemen fremmer derfor
følgjande forslag:
"Stortinget ber Regjeringa utarbeide retningsliner
for kulturskuleverksemda som sikrar den faglege og sosiale profilen
på tilbodet."
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, Kristeleg Folkeparti
og Venstre, understrekar at kulturskulane si verksemd er underlagt
Kunnskapsdepartementet og opplæringslova, og at retningsliner for
kulturskulane, og tilhøve som gjeld Norsk Kulturskuleråd, difor
er dette departementets ansvar.
Eit anna fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, vil samstundes leggja
til at det er viktig å sjå dei ulike offentlege kultursatsingane
i samanheng, og understrekar at det må settjast kvalitative mål
for kulturskulane, som samstundes gjev rom for det mangfald kulturskulane
skal ivareta.
Medlemene i komiteen frå Fremskrittspartiet,
Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre meiner Norsk Kulturskoleråd
treng eit forutsigbart organisasjonstilskot frå staten for å kunne
støtte kommunane i utviklinga av kulturskulane sine. Desse
medlemene peikar på at Norsk Kulturskoleråds regionale kulturskulekonsulentar
kan spele ei sentral rolle i samarbeid med fylkeskommunen for kvalitetssikring
av Den kulturelle skulesekken. Desse medlemene viser
til at støtten i dag blir gitt på ein sekkepost som blir fordelt
i løpet av første halvår i budsjettperioden. Desse medlemene ber
departementet opprette ein eigen post på statsbudsjettet for organisasjonstilskot
for Norsk Kulturskoleråd.
Medlemene i komiteen frå Høgre,
Kristeleg Folkeparti og Venstre fremmer følgjande forslag:
"Stortinget ber Regjeringa opprette ein egen
post på statsbudsjettet for organisasjonstilskot for Norsk Kulturskoleråd."
Komiteen viser til
at kultur bør spele ei viktig rolle i utviklinga av kvalitet og
innhald i barnehagen. Komiteen meiner det er positivt
at også dei aller minste får tilgang til gode kunstopplevingar som
kan bidra til ein styrka kulturkompetanse for barn. Komiteen meiner
Regjeringa bør vurdere å utgreie ei utviding av Den kulturelle skulesekken
til òg å kunne gjelde barnehagar.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til vedtaket som ble gjort i forbindelse
med Innst. S. nr. 50 (2003 -2004):
"Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen
sørge for at mest mulig av de tildelte midlene kommer barna til gode
gjennom kulturopplevelser og vil derfor øke andelen av midlene fra
den kulturelle skolesekken som går til lokale tiltak til 70 pst.
i 2004 og 80 pst. i 2005. Midlene skal gå uavkortet til tiltak i
kommunene, og departementet må komme tilbake til Stortinget med
en vurdering av hvordan dette best kan sikres.""
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser i denne samanheng til stortingsmeldinga som gjer greie for
korleis oppfølginga av dette er ivareteke.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet stiller
seg spørsmålet hvorvidt dette har skjedd, all den tid det er de
nåværende regjeringspartiene, sammen med Fremskrittspartiet, som utgjorde
flertallet og sørget for at dette forslaget ble vedtatt.