Noreg skal verte ein kulturnasjon som legg vekt på
kunst og kultur i alle delar av samfunnslivet. Meldinga understrekar
at Kulturløftet er grunnlaget for meldinga.
Alle skal få tilgang til kunst- og kulturopplevingar
og høve til å uttrykkje seg gjennom kunst og kultur uavhengig av
kjønn eller geografiske, sosiale og økonomiske skiljelinjer.
Målet er å gje alle born og unge eit kulturtilbod som
er likeverdig med det dei vaksne får.
Å forstå kunst og kultur er ein læringsprosess. Tilhøva
skal leggjast til rette slik at born og unge utviklar kulturforståing
og står rusta til å møte og meistre utfordringane i samfunnet.
Kulturskulane, Ungdommens kulturmønstring og
Den kulturelle skulesekken er viktige stolpar i Regjeringa sin kulturpolitikk
for born og unge. I kulturskulane er det opplæringa som er viktigast,
i Ungdommens kulturmønstring er det aktiviteten, og i Den kulturelle
skulesekken er det opplevinga som står i sentrum.
I statsbudsjettet for 2001 vart det for første
gong løyvd midlar til Den kulturelle skulesekken. Dette kom som
eit tillegg til eksisterande løyvingar til institusjonar som arbeider
med kunst- og kulturformidling til born og unge.
Frå og med 2003 fekk Den kulturelle skulesekken
tilført midlar frå speleoverskotet til Norsk Tipping. Spelemidlane
til Den kulturelle skulesekken har sidan 2005 stabilisert seg på
om lag 160 mill. kroner i året. Midlane vert fordelte ved kongeleg
resolusjon kvar vår.
Grunnlagsdokumentet for Den kulturelle skulesekken
i opptrappingsfasen har vore St.meld. nr. 38 (2002-2003) Den kulturelle skulesekken.
Då meldinga vart handsama, vedtok Stortinget at regjeringa skulle
syte for å evaluere ordninga i løpet av våren 2006 og leggje denne
evalueringa fram for Stortinget.
Oppdraget om å evaluere Den kulturelle skulesekken
vart utlyst som ein offentleg anbodskonkurranse hausten 2005. NIFU
STEP fekk anbodet, og leverte ei evaluering i september 2006.
Den nye meldinga om Den kulturelle skulesekken
gjer greie for evalueringa og den påfølgjande høyringsrunden. Meldinga
omhandlar den vidare utviklinga av Den kulturelle skulesekken i
åra som kjem, inkludert utvidinga til vidaregåande opplæring.
Evalueringa hevdar at det eksisterer eit spenningsfylt
forhold mellom kultur- og opplæringssektorane. Spenninga er knytt
til mandat, mål, økonomi, organisering, struktur, og til innhalds-
og kvalitetsomgrepet.
Evalueringa hevdar at organiseringa er for kompleks,
og at det er låg systemforståing i alle ledd av organiseringa.
Evalueringa drøfter ulike formidlingsmåtar.
Det vert peika på at det ikkje finst eit standardisert
system for rapportering, noko som gjer det vanskeleg å analysere
pengestraumane.
Evalueringa og høyringsfråsegnene er i mindre grad
samstemde når det gjeld å vurdere kor vellukka ordninga er.
Eit fleirtal av høyringsfråsegnene uttrykkjer
velnøye med at dagens struktur legg til rette for lokal forankring,
eigarskapskjensle og påverknad. Eit stort fleirtal av høyringsfråsegnene
er klare på at det ikkje er ynskjeleg med større endringar i dagens
organisering.
Høyringsfråsegnene understrekar at det er naudsynt
med eit tydeleg mandat og ei klar arbeidsdeling mellom kultur- og
opplæringssektorane.
Mange av høyringsinstansane meiner det er naudsynt
med eit enklare rapporteringssystem samt standardiserte løysingar
knytte til kontraktsmalar, honorar, diettsatsar og transport.
Mange høyringsinstansar understrekar at det
er behov for kompetanseutvikling knytt til både produksjon av tilbod
og implementering av Den kulturelle skulesekken.
Departementet har i si vurdering valt å leggje større
vekt på høyringsfråsegnene enn evalueringa. Det vert lagt vekt på
at kunst- og kulturformidlinga til born i grunnskulen er sterkt
betra. Formidlinga er blitt meir systematisk og planlagd. Den kulturelle
skulesekken er i hovudsak ei vellukka og populær ordning.
På bakgrunn av høyringsfråsegnene ynskjer departementet
ikkje å gjere vesentlege endringar i korleis ordninga er organisert.
Meldinga understrekar likevel at ordninga kan bli
betre. Mål, prinsipp og arbeidsdelinga mellom kultur- og opplæringssektoren
må presiserast. Det trengst eit betre rapporteringssystem, meir
kompetanseutvikling og meir forsking.
Det vert framheva at ein må syte for god forankring
i skulen.
Gjennom Den kulturelle skulesekken skal elevar få
møte profesjonelle aktørar frå kultursektoren. Ordninga er etablert
for å sikre at desse møta finn stad.
Departementet meiner det er fullt mogleg å skape
ei felles forståing av målsetjingane med Den kulturelle skulesekken
på tvers av opplæringssektoren og kultursektoren. Det er også mogleg
å etablere ei praktisk arbeidsdeling. Departementet meiner at dei
to sektorane både kan utfylle kvarandre og inspirere kvarandre.
Både kulturpolitiske og opplæringspolitiske
mål må liggje til grunn for ordninga.
Måla med og prinsippa til Den kulturelle skulesekken
skal ta omsyn til og tilpasse seg læreplanverket for Kunnskapsløftet.
Den kulturelle skulesekken skal vere ein del
av skulens arbeid med kunst og kultur, men skal ikkje femne om alt
av kulturaktivitetar i skulekvardagen.
Den kulturelle skolesekken skal ikkje vere ei
erstatning for estetiske fag i skulen, men kome i tillegg til desse.
Kunstnarar og kulturarbeidarar skal ikkje gå
inn i skulen og erstatte lærarane, men vere kunst- og kulturarbeidarar
fullt og heilt.
Departementet meiner lokalt og regionalt handlingsrom
er eit viktig prinsipp for ordninga. Dette sikrar lokal entusiasme,
eigeninnsats og forankring.
Det er viktig å sikre at også elevar med nedsett funksjonsevne
får møte profesjonell kunst og kultur. Skulen har ansvar for å leggje
til rette på dette feltet. Kommunen eller fylkeskommunen som skuleeigarar
har også eit ansvar.
Meldinga understrekar at det er viktig å sikre
ein dialog på førehand slik at skulen er informert om innhaldet
i tilbodet og kva det er naudsynt å leggje til rette for.
Den kulturelle skulesekken skal sikre elevane gode
møte med profesjonell kunst og kultur. Kunstnarar og kulturarbeidarar
frå det frie feltet og institusjonane skal gje tilbod om gode og
profesjonelle kunst- og kulturproduksjonar til Den kulturelle skulesekken.
Kunst- og kulturproduksjonar må kvalitetssikrast innanfor faglege,
profesjonelle rammer.
Fylkeskommunane, og kommunane der dei har delegert
ansvar, skal sikre at tilboda dei formidlar er sikra fagleg kvalitetsvurdering.
Den kulturelle skulesekken skal omfatte tilbod innan alle kunst-
og kulturuttrykka. Fylkeskommunane, og kommunane der dei har delegert
ansvar, skal sikre dette.
Det skal vere variasjon i formidlingsmåtane. Kultursektoren
må kontinuerleg arbeide med å utvikle og fornye formidlingsmåtane.
Innanfor kvart kunst- og kulturuttrykk bør det vere
ein nasjonal kunst- og kulturaktør som kan koordinere, ha ansvar
for eit fagleg nettverk, leggje til rette for fagleg kompetanseutvikling
og gje faglege råd til feltet. Dei nasjonale aktørane kan også medverke
med tilbod og produksjonar i Den kulturelle skulesekken.
Kultur- og kyrkjedepartementet arbeider for
tida med ei stortingsmelding om scenekunst der ein tek sikte på
å gje oppdatert informasjon om det offentleg støtta scenekunsttilbodet
i Noreg, inkludert midlar til profesjonell scenekunst gjennom Den
kulturelle skulesekken. Meldinga tek vidare sikte på å skildre den
geografiske fordelinga av scenekunstilbodet på faste scener og på turné,
og vil dessutan fokusere på særskilde problemstillingar som til
dømes scenekunsttilbodet for born og unge.
Departementet er i dialog med FILM&KINO
om kva oppgåver dei ulike verksemdene skal ha i framtida. Her vil
òg ansvaret for Den kulturelle skulesekken vere eit tema.
Kultur- og kyrkjedepartementet arbeider for
tida òg med ei stortingsmelding om bibliotek. Meldingsarbeidet har
utgangspunkt i utgreiinga Bibliotekreform 2014, utarbeidd av ABM-utvikling. I
bibliotekutgreiinga er det gjort framlegg til fleire tiltak for
born og unge som kan sjåast i samanheng med arbeidet i Den kulturelle skulesekken.
Det er likevel for tidleg å seie noko om i kva grad desse tiltaka
vil bli gjennomført. Departementet vil vurdere nærare i bibliotekmeldinga
kva aktør som bør få eit samordningsansvar for formidling av litteratur
i Den kulturelle skulesekken.
Kunnskapsdepartementet vil våren 2008 leggje fram
ei stortingsmelding om universitetsmusea, der eitt tema vil vere
desse musea sine potensial i Den kulturelle skulesekken.
Det er vanskeleg å gje ferdige kriterium for kvalitet.
Difor er det viktig å ha ein vedvarande diskusjon om kvalitet både
i opplæringssektoren og i kultursektoren.
Opplæringssektoren, med alle skulane og deira overordna,
må få informasjon om innhaldet i tilboda i Den kulturelle skulesekken
på eit tidleg tidspunkt. Det er viktig med ein god dialog mellom
kultursektoren og opplæringssektoren slik at planlegginga kan skje
i god tid.
Opplæringssektoren, med alle skulane og deira overordna,
har ansvaret for å leggje til rette for kunst- og kulturopplevingar
i skulen og setje Den kulturelle skulesekken i samband med den generelle
læreplanen og dei ulike fagplanane. Skulen skal sikre at det vert
gjennomført føre- og etterarbeid.
Skulen og elevane skal ha høve til å gje systematisk
tilbakemelding etter kvart tilbod eller prosjekt i Den kulturelle
skulesekken. Fylkeskommunane har ansvaret for å rapportere til sekretariatet.
Kulturelt mangfald skal vere ein fast og naturleg dimensjon
i Den kulturelle skulesekken.
Samiske uttrykk skal også vere ein fast og naturleg
dimensjon i ordninga. Særleg bør ein bruke Den kulturelle skulesekken
aktivt for å styrkje kunnskapen om det samiske i Sør-Noreg. Departementet
vil følgje utviklinga av formidling av samisk kunst og kultur nøye
i åra framover.
Meldinga understrekar at det er viktig at Den kulturelle
skulesekken også er ein arena for formidling av dei nasjonale minoritetane
sin kultur.
Kultur- og kyrkjedepartementet arbeider for
tida med ei stortingsmelding som skal skissere grunnlaget for ein
sektorovergripande språkpolitikk. Ein føresetnad for ein slik politikk
er at det blir lagt inn eit språkpolitisk perspektiv i all anna politikkutforming
der dette er relevant. Målet er å styrkje både norsk språk generelt
og nynorsk spesielt.
Det er viktig at kommunar og fylkeskommunar også
har eit språkpolitisk perspektiv i tankane når ein legg planar for
Den kulturelle skulesekken. Det er ynskjeleg med eit visst tilbod
på nynorsk også for bokmålselevar.
Styringsgruppa med deltaking frå politisk leiing i
Kultur- og kyrkjedepartementet og Kunnskapsdepartementet held fram.
Sekretariatet vert flytta frå ABM-utvikling
til Kultur- og kyrkjedepartementet. Dette skal knyte sekretariatsarbeidet
nærare dei samla forvaltingsoppgåvene i departementet, løfte fram arbeidet
med born og unge og styrkje samanhengen mellom Den kulturelle skulesekken
og kulturfeltet elles.
Kultur- og kyrkjedepartementet og Kunnskapsdepartementet
vil arbeide vidare med å styrkje koordineringa mellom kultursektoren
og opplæringssektoren nasjonalt og lokalt. Ein lekk i dette er å
vurdere kva rolle Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringa
skal ha i samband med Den kulturelle skulesekken.
Referansegruppa for Den kulturelle skulesekken vert
lagd ned. Departementet legg i staden opp til fleksible ordningar
med ulike forum som er tilpassa dei problemstillingane som skal
diskuterast. Dette kan vere dialogkonferansar, høyringsmøte, idédugnader
eller ad hoc-grupper.
Fylkeskommunane skal framleis ha eit særleg ansvar
for å forvalte og fordele midlar til Den kulturelle skulesekken.
Kommunar som ynskjer å få tildelt sin relative del
av fylkeskommunen sine spelemidlar, skal kunne få det. Det skal
ikkje lenger vere eit krav at kommunen må ha over 30 000 innbyggjarar. Det
vil bli stilt krav om gjennomføring, kvalitetssikring og rapportering.
Regjeringa ynskjar å utvide Den kulturelle skulesekken
til vidaregåande opplæring. 180 000 nye elevar skal inkluderast.
Fylkeskommunane har ansvaret for vidaregåande - det er praktisk
at fylkeskommunen også har hovudansvaret for å sikre utvidinga.
Dette skal skje i nær kontakt med skulane og deira ynske.
Betre nettverksarbeid og møteplassar: I den
vidare utviklinga skal ein formalisere nettverk for nasjonale kulturaktørar.
Det er også eit mål å formalisere fylkesnettverket og medverke til
betre nettverksarbeid innanfor dei ulike kunst- og kulturuttrykka.
For å sikre kulturarven sin plass i Den kulturelle skulesekken må
også kulturminneforvaltinga trekkjast med i arbeidet.
Kompetanseutvikling: Mange miljø arbeider med
kompetanseutvikling. Det skal arbeidast målretta med kompetanseutvikling
i den vidare utviklinga av Den kulturelle skulesekken innanfor både
implementering av kunst- og kulturprosjekt og produksjon av kvalitative
kunst- og kulturprosjekt. Spelemidlane skal framleis ikkje kunne
brukast til kompetanseutvikling.
Strategi for forsking og evaluering: Kultur-
og kyrkjedepartementet og Kunnskapsdepartementet vil i fellesskap
utarbeida ein strategi for korleis forsking og evaluering kan implementerast som
ein fast del av arbeidet med Den kulturelle skulesekken.
Betre system for logistikk og rapportering:
Det skal lagast betre, obligatoriske rapporteringsrutinar, slik
at ein får betre informasjon om kvalitet på, innhald i og omfang
av ulike sjangertilbod i ordninga. ABM-utvikling vil koordinere
og samordne systema for både logistikk og rapportering i Den kulturelle
skulesekken.
Arbeidsavtalar og transport: Staten kan ikkje
detaljstyre arbeidsavtalar eller transportordningar. Men det er
behov for harmonisering. Fylkeskommunar og kommunar må arbeide vidare
med spørsmålet.
Gullsekken: Den kulturelle skulesekken sin eigen
pris vart utdelt for første gong i 2007. Gullsekken skal verte ei
årleg hending.
Den kulturelle skulesekken skal utvidast til
vidaregåande opplæring. Dette vil krevje auka ressursar til føremålet.
I meldinga vert det gjort framlegg om å endre fordelingsmodellen
for spelemidlane til Den kulturelle skulesekken.
I løpet av ein opptrappingsperiode vil midlane som
i dag er avsett til sentrale tiltak, vitensentera og ei prøveordning
i vidaregåande opplæring (45 mill. kroner), bli nytta til ei utviding
av ordninga til vidaregåande opplæring.
I same periode vert det innarbeidd eit beløp
tilsvarande midlane til sentrale tiltak og vitensentera (39 mill.
kroner) i Kultur- og kyrkjedepartementets budsjett.
Institusjonar som i dag mottar sentrale midlar, skal
halde fram med å produsere tilbod i Den kulturelle skulesekken,
sjølv om dei i framtida ikkje vil få spelemidlar. Dette vil kome
tydeleg fram i tildelingsbreva.
I 2009 skal det innførast ein ny tippenøkkel. Regjeringa
legg til grunn at spelemidlane til Den kulturelle skulesekken vil
liggje på linje med årets beløp på 167 mill. kroner. Dersom beløpet skulle
vise seg å verte mindre, må utvidinga til vidaregåande opplæring
avpassast mot tilgjengelege midlar.