Konkurransekriminalitet, hvor bedrifter på ulike måter
søker å begrense konkurransen, er svært alvorlig, fordi den fratar
samfunnet de økonomiske og fordelingsmessige gevinstene ved konkurranse.
Konkurransekriminalitet er også alvorlig fordi det er en spesielt
bevisst og kalkulerende form for kriminalitet. Aktørene som er involvert,
foretar en grundig og veloverveid vurdering av forventede gevinster
ved lovbrudd og forventede kostnader ved å få en gitt straff. Konkurransekriminalitet
er trolig en av de formene for forbrytelser hvor den preventive
effekten av straffen er størst, og der det er avgjørende at straffen
er tilstrekkelig avskrekkende for å motvirke lovbrudd.
Konkurransekriminalitet medfører i mange tilfeller
bøter dersom man blir domfelt. Det er, etter alt å dømme, en hensiktsmessig sanksjonsform
for mange av lovbruddene. Utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling
kan for eksempel være vanskelig å skille fra normale tilpasninger
til virksom konkurranse. Dersom sanksjonene for overtredelser er
for strenge, så kunne man risikert at bedriftene generelt la for sterke
bånd på seg av frykt for å gjøre noe galt. Dermed kunne den normale
og nødvendige konkurransen bedriftene imellom bli svekket.
Denne faren eksisterer ikke når det gjelder
kartellvirksomhet eller konkurransebegrensende avtaler mellom foretak.
Når store selskaper bevisst inngår avtaler seg imellom med sikte
på å fastsette priser eller på andre måter begrense konkurransen
i et marked, har det bare én hensikt, nemlig å tilrane seg ressurser
på samfunnets og forbrukernes bekostning. Dette er den mest alvorlige
formen for konkurransekriminalitet, og bør straffes deretter.
Internasjonal erfaring viser at kombinasjonen
av trussel om fengselsstraff og muligheten for amnesti for varslere
som bryter ut av karteller, er avgjørende for å avsløre kartellvirksomhet.
Stadig flere land har innført fengselsstraff for kartellvirksomhet.
Dette gjelder bl.a. Canada, Frankrike, Irland, Japan og Tyskland,
i tillegg til Storbritannia og USA.
Den norske konkurranseloven åpner for fengselsstraff
for kartellvirksomhet, men har en relativt begrenset strafferamme
som innebærer bøter eller fengsel inntil 3 år (jf. konkurranseloven § 30).
Hensynet til lovbruddets grove karakter og store samfunnsmessige
kostnader, betydningen av lovens preventive virkning og muligheten for
å avsløre karteller, tilsier at kartellvirksomhet er særlig straffverdig
kriminalitet. Hensynet til harmonisering av lovverket tilsier at
kartellvirksomhet bør straffes på linje med annen, grov økonomisk
kriminalitet, som grovt bedrageri og grovt underslag. Forslagsstillerne
ber derfor Stortinget anmode Regjeringen om å fremme forslag for
Stortinget om at strafferammen for brudd på konkurranseloven § 10
om konkurransebegrensende avtaler mellom foretak endres til fengsel
inntil 6 år, slik at disse hensynene ivaretas.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at
strafferammen for brudd på konkurranseloven § 10 om konkurransebegrensende
avtaler mellom foretak endres til fengsel inntil 6 år."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen
og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr,
Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, fra Høyre, Torbjørn Hansen og
Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan,
fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet,
lederen Ola Borten Moe, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug,
viser til forslaget fra Ingebrigt S. Sørfonn og Hans Olav Syversen
om skjerpet strafferamme for grov konkurransekriminalitet. Komiteen merker
seg at bakgrunnen for forslaget er at hensynet til harmonisering
av lovverket tilsier at kartellvirksomhet bør straffes på linje
med annen alvorlig økonomisk kriminalitet, som grovt bedrageri og
grovt underslag. Komiteen viser til at forslagsstillerne
ber Stortinget anmode Regjeringen om å fremme forslag for Stortinget
om at strafferammen for brudd på konkurranseloven § 10 om konkurransebegrensende
avtaler mellom foretak endres til fengsel inntil 6 år, slik at disse
hensynene ivaretas.
Komiteen mener i likhet med forslagsstillerne at
konkurranse bidrar til at bedriftene blir mer effektive og holder
kostnader og priser nede. Komiteen er også enig i
at konkurranse gir mer innovasjon og forbrukerrettet produktutvikling, og
at tilbudet av varer og tjenester blir større. Komiteen er
videre enig i at konkurransekriminalitet, hvor bedrifter på ulike
måter søker å begrense konkurransen, derfor er svært alvorlig, fordi
den fratar samfunnet de økonomiske og fordelingsmessige gevinstene
ved konkurranse.
Komiteen viser til brev fra fornyings-
og administrasjonsminister Heidi Grande Røys, mottatt 7. mai 2008
(vedlagt). Komiteen merker seg at Regjeringen er
enig med forslagsstillerne i at brudd på § 10, og da særlig det
som kan betegnes som kartellvirksomhet, er alvorlig kriminalitet
med store samfunnsmessige skadevirkninger. Komiteen merker
seg også at Regjeringen ønsker å effektivisere bekjempelsen av konkurransekriminalitet,
og at det i revidert budsjett foreslås en styrking av Konkurransetilsynets
ressurser på 4,4 mill. kroner i år. Komiteen viser
til at det i svarbrevet fremgår at det ifølge konkurranseloven § 30,
annet ledd, kan idømmes fengsel i inntil seks år allerede i dag, dersom
det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter.
Regjeringen påpeker i svarbrevet, i likhet med forslagsstillerne,
at det aldri har vært idømt fengselsstraff for brudd på konkurranseloven,
og statsråden anser derfor ikke en heving av strafferammen som det
mest hensiktsmessige virkemiddelet for å øke den preventive virkningen
av konkurranselovens forbudsbestemmelser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at statsråden i sitt brev til komiteen (vedlagt) mener
til at de økte bevilgningene til Konkurransetilsynet i RNB på 4,4
mill. kroner vil styrke tilsynets håndheving av forbudsbestemmelsene,
gjennom nyansettelser, investering i infrastruktur og informasjonstiltak
rettet mot næringslivet. Flertallet har også merket
seg at tilsynet vurderer behovet for eventuelle lov- og forskriftsendringer
for å sikre en mer effektiv håndheving av forbudene. Flertallet støtter
at det i større grad satses på etterforskning av alvorlig konkurransekriminalitet
og en lempingsordning, og mener dette vil bidra til at flere karteller
og annen alvorlig konkurransekriminalitet blir avdekket. Flertallet støtter
statsråden i at dette er bedre egnede tiltak for å nå målet om å
bekjempe konkurransekriminalitet enn skjerpet fengselsstraff.
Flertallet foreslår på denne
bakgrunn at forslaget avvises.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener likevel at
det er sterkt bekymringsfullt dersom de sanksjonsregler som er gitt i
konkurranseloven, ikke anvendes, og mener at det er avgjørende for
at konkurranseloven skal virke etter sin hensikt at regelverket
håndheves effektivt. Disse medlemmer mener kartellvirksomhet
står i en slags særstilling blant økonomisk kriminalitet, fordi
det er en form for kriminalitet som etter sin art betyr å påvirke markedet,
med de store samfunnsmessige konsekvenser det nødvendigvis innebærer.
Disse medlemmer viser til NOU
2003:12 Ny konkurranselov, hvor det i kapittel 6 om sanksjoner i
kapittel 6.1.3 fremgikk at:
"Fengselsstraff har hittil ikke blitt benyttet i
saker etter prisloven/konkurranseloven."
Disse medlemmer viser til at
det i kapittel 6.3.2 fremgår at:
"Det er på det rene at bøter i norske kartellsaker har
vært betydelig lavere enn nivået i tilsvarende saker i EU."
Disse medlemmer viser også til
kapittel 6.5.2 hvor det fremgår at:
"Videre foreslår flertallet at særlig skjerpende omstendigheter
foreligger blant annet hvis overtredelsene er holdt skjult. Etter
mindretallets oppfatning vil alvorlige brudd på konkurranselovgivningen
– det vil si brudd på forbudet mot markedsdeling samt mot pris-
og anbudssamarbeid – så godt som alltid skjer på en fordekt måte.
I praksis medfører dette at vilkåret om særlig skjerpende omstendigheter
normalt vil foreligge ved slike lovbrudd."
Disse medlemmer viser videre
til Innst. O. nr. 50 (2003–2004), der det fremgikk at:
"Reaksjonsnivået er blitt kritisert fordi det er
for lavt, sett i forhold til oppdagelsesrisikoen ved brudd på konkurranseloven
og gevinstpotensialet for konkurransebegrensende adferd. Lovforslaget
går ut på en harmonisering med bøtenivået for brudd på EU-/EØS-reglene.
Komiteen støtter dette."
Disse medlemmer er av den oppfatning
at særdeles skjerpende omstendigheter normalt vil foreligge ved
utøvelse av kartellvirksomhet. Disse medlemmer viser
til statsrådens svar, hvor det fremgår at "etter mitt syn vil det
ha liten preventiv effekt å øke strafferammen for brudd på § 10
uten at det samtidig gis sterke signaler om at fengselsstraff faktisk
bør benyttes ved alvorlige brudd på denne bestemmelsen". Disse medlemmer mener
det er viktig at også fengselsstraff blir benyttet som sanksjonsvirkemiddel
i denne type saker.
På denne bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at
den alminnelige strafferammen for brudd på konkurranseloven § 10
om konkurransebegrensende avtaler mellom foretak endres til fengsel
inntil 6 år."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at konkurransekriminalitet er så straffverdig at strafferammene
som er gitt i dagens konkurranselov § 30, må benyttes på en mer
effektiv måte enn det praksis viser fra loven trådte i kraft og
frem til i dag.
Disse medlemmer ser ingen grunn
til å endre dagens strafferammer, da § 30 allerede gir grunnlag
for fengselsstraff inntil 6 år, og disse medlemmer støtter
derfor ikke forslaget om å endre bestemmelsen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig
at det er et rammeverk for en effektiv avsløring og bekjempelse av
konkurransekriminalitet. Disse medlemmer viser til
at det fra Konkurransetilsynets side fremholdes at en mer effektiv
lempningsregel vil være et virkemiddel for å kunne avdekke konkurransekriminalitet.
På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende
forslag.
"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang
av dagens ordning for lempning i Konkurranseloven med sikte på en
mer effektiv regel."
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av dagens ordning for lempning i Konkurranseloven med sikte på en mer effektiv regel.
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at den alminnelige strafferammen for brudd på konkurranseloven § 10 om konkurransebegrensende avtaler mellom foretak endres til fengsel inntil 6 år.
Komiteens tilråding fremmes av medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å fatte følgende
vedtak:
Dokument nr. 8:87 (2007–2008) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Ingebrigt S. Sørfonn og Hans Olav Syversen
om skjerpet strafferamme for grov konkurransekriminalitet – vedtas
ikke.
Det vises til brev av 24. april 2008 hvor Næringskomiteen
ber om en vurdering av ovennevnte forslag.
Forslagsstillerne ønsker å heve strafferammen for
brudd på forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid mellom foretak
i konkurranseloven § 10 til seks år. Bakgrunnen for forslaget er
blant annet at det dreier seg om alvorlig kriminalitet med store
likhetstrekk med bedrageri og underslag, hvor strafferammen er 6 år.
Jeg har følgende kommentarer til forslaget.
Jeg er enige med forslagsstillerne i at brudd
på § 10, og da særlig det som kan betegnes som kartellvirksomhet,
er alvorlig kriminalitet med store samfunnsmessige skadevirkninger,
og jeg ønsker å effektivisere bekjempelsen av konkurransekriminalitet.
I revidert budsjett foreslås derfor en styrking av Konkurransetilsynets
ressurser på 4,4 mill. kroner i år. Dette vil bidra til å styrke
tilsynets håndheving av forbudsbestemmelsene, gjennom nyansettelser,
investering i infrastruktur og informasjonstiltak rettet mot næringslivet.
I tillegg ber jeg tilsynet om å vurdere om det er behov for lov-
eller forskriftsendringer for å effektivisere håndhevingen av forbudene.
De regelverksendringer som er særlig aktuelle for
å bekjempe kartellvirksomhet, er i første rekke endringer som vil
styrke lempingsordningen som ble innført ved konkurranseloven av
2004. Andre endringer som vurderes er behovet for å øke muligheten
for å bevare anonymiteten for varslere/tipsere i kartellsaker. Konkurransetilsynet
vil også utover dette vurdere behovet for andre lov- og forskriftsendringer
som kan styrke håndhevingen av forbudene i konkurranseloven.
Heving av strafferammen for brudd på konkurranseloven
har imidlertid ikke vært blant de tiltak som har vært vurdert som
særlig aktuelle. Jeg vil bemerke at i følge konkurranseloven § 30
annet ledd kan fengsel i inntil seks år anvendes allerede i dag,
dersom det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter. Flere
av de momentene forslagsstillerne nevner, er nettopp slike som vil
tas i betraktning ved vurderingen av om det foreligger særdeles
skjerpende omstendigheter etter bestemmelsen. Her skal det legges vekt
på om forholdet har vært forsøkt skjult, om det er voldt betydelig
økonomisk skade og/eller gevinst og grovheten av overtredelsen for
øvrig.
Det har, som forslagsstilleren selv påpeker,
aldri vært idømt fengselsstraff for brudd på konkurranseloven. Jeg
anser derfor ikke en heving av strafferammen som det mest hensiktmessige virkemiddelet
for å øke den preventive virkningen av konkurranselovens forbudsbestemmelser.
Jeg anser at økt satsing på etterforskning av alvorlig konkurransekriminalitet
sammen med en fungerende lempningsordning som kan bidra til at flere
karteller og annen alvorlig konkurransekriminalitet blir avdekket
er bedre egnet til å nå dette målet. Etter mitt syn vil det ha liten preventiv
effekt å øke strafferammen for brudd på § 10 uten at det samtidig
gis sterke signaler om at fengselsstraff faktisk bør benyttes ved
alvorlige brudd på denne bestemmelsen. Dagens trussel om fengselstraff
har foreløpig ikke hatt noen særlig realitet. Etter mitt syn vil
dagens strafferamme, dersom den ble utnyttet, være tilstrekkelig
selv i de grovere tilfellene.
Oslo, i næringskomiteen, den 29. mai 2008
Ola Borten Moe |
Torbjørn Hansen |
leder |
ordfører |