Lønnsjusteringen for dommerne i Høyesterett fastsettes
av Stortinget. Med virkning fra 1. oktober 2007 ble lønnen til dommerne
i Høyesterett regulert, jf. Innst. S. nr. 55 (2007–2008) Innstilling
til Stortingets presidentskap om regulering av lønnen for Høyesteretts medlemmer.
Lønnsøkningen ble fastsatt for sent til at virkningen kunne innarbeides
i budsjettforslaget for 2008.
Virkningen av lønnsoppgjøret for dommerne i Høyesterett
for perioden 1. oktober 2007 til og med 31. desember 2008 utgjør
6,919 mill. kroner.
Bevilgningen foreslås økt med 6,919 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Lønnsjusteringer for embetsdommerne i tingrettene
og lagmannsrettene fastsettes blant annet på grunnlag av lønnen
til høyesterettsdommerne, som fastsettes av Stortinget. Lønnsøkningen
for embetsdommerne ble fastsatt for sent til at virkningen kunne
innarbeides i budsjettforslaget for 2008, jf. omtale under kap.
61, post 1. Virkningen av lønnsoppgjøret for embetsdommerne i tingrettene
og lagmannsrettene i perioden 1. oktober 2007 til 31. desember 2008
utgjør 35,23 mill. kroner.
Bevilgningen foreslås økt med 35,23 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar
seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative budsjett for 2008 foreslo en startbevilgning
på 5 mill. kroner til nytt rettsbygg i Gulating Lagmannsrett. Dette
medlem viser til at rettsbygningen er i svært dårlig forfatning
og at manglende rettssaler har ført til at straffesaker har blitt
avholdt i provisoriske lokaler i flere år. Denne situasjonen ivaretar
verken sikkerheten for ansatte eller den verdighet som tiltalte,
fornærmede og vitner har krav på. Dette medlem mener
at situasjonen er like prekær nå som da statsbudsjettet for 2008
ble vedtatt, og foreslår derfor på ny en startbevilgning til nytt rettsbygg
i Gulating Lagmannsrett på 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
410 | | Tingrettene og
lagmannsrettene | |
| 1 | Driftsutgifter,
forhøyes med | 40 230 000 |
| | fra kr 1 328 733 000
til kr 1 368 963 000" | |
Posten dekker utgifter som etter rettsgebyrloven er
inkludert i rettsgebyret, jf. kap. 3410, for eksempel kunngjøringsutgifter,
nødvendige utgifter ved tvangsforretninger, registrering m.m. under
offentlig bobehandling, forkynnelse som er nødvendig etter loven
og utgifter til rettsvitner. Bevilgningen er skjønnsmessig anslått.
Bevilgningen foreslås økt med 4,5 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til behovet for utbedring av bygningsmessige forhold.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 9 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 9 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
411 | | Domstoladministrasjonen | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410 post 1, forhøyes
med | 9 000 000 |
| | fra kr 61 878 000
til kr 70 878 000" | |
Posten dekker inntekter fra gebyrpliktige oppgaver
i domstolene i forbindelse med sivile saker, skjønn, skifte, konkurs
m.m.
Forventet inntektsendring – fritak for rettsgebyr i
særskilte sivile ankesaker
Ved lov 7. mars 2008 nr. 5 om endringer i straffeprosessloven
mv. (styrket stilling for fornærmede og etterlatte) ble det vedtatt
flere lovendringer for å styrke fornærmedes og etterlattes rettigheter
under behandlingen av en straffesak. Loven trer i kraft 1. juli
2008. Loven medfører enkelte økonomiske konsekvenser som det ikke
er tatt høyde for i statsbudsjettet for 2008.
Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 3410
post 1 med 82 000 kroner i forbindelse med forventet inntektsreduksjon
som følge av at det innføres en regel om fritak for rettsgebyr i
særskilte sivile ankesaker etter straffeprosessloven § 435, jf.
også omtale under kap. 440 post 22.
På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling
foreslås det å øke bevilgningen under kap. 3410 post 1 med 10 mill.
kroner.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap.
3410 post 1 med om lag 9,9 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Justisdepartementet har fått fullmakt til å
overskride bevilgningen på kap. 412 post 1 mot tilsvarende merinntekter
på kap. 3412 post 1 og fullmakt til å overskride bevilgningen på
kap. 413 post 1 mot tilsvarende merinntekter på kap. 3413 post 1,
jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008).
I St.prp. nr. 18 (2007–2008) Om endringar i statsbudsjettet
for 2007 under Justisdepartementet, jf. Innst. S. nr. 88 (2007–2008),
ble det i den tekstlige omtalen under Tinglysingsprosjektet lagt
opp til å øke bevilgningen under kap. 412 post 1 med 14,5 mill.
kroner og kap. 3412 post 1 med 25 mill. kroner. Samtidig ble det
i den tekstlige omtalen under jordskifterettene lagt opp til å øke
bevilgningen under kap. 413 post 1 og kap. 3413 post 1 med 3,6 mill.
kroner. Ved en feil ble inntektsøkningen under kap. 3413 post 1
på 3,6 mill. kroner i vedtaksdelen lagt inn på kap. 3412 post 1,
slik at det i vedtaksdelen på kap. 3412 post 1 fremkom en inntektsøkning
på 28,6 mill. kroner mens det i vedtaksdelen på kap. 3413 post 1
ikke fremkom noen inntektsøkning.
På bakgrunn av ovennevnte vedtok Stortinget kun
å øke bevilgningen under kap. 3412 post 1 med 28,6 mill. kroner.
Dette medførte at inntektskravet under kap. 3412 post 1 økte med 3,6
mill. kroner og inntektskravet under kap. 3413 post 1 ble redusert
med 3,6 mill. kroner i forhold til det som opprinnelig skulle legges
til grunn.
Dersom vedtaksdelen i St.prp. nr. 18 (2007–2008)
hadde vært korrekt ville deler av mindreforbruket i 2007 på kap.
413 post 1 fremkommet under kap. 412 post 1. På bakgrunn av ovennevnte
foreslås det å omdisponere 3,297 mill. kroner fra kap. 413 post
1 til kap. 412 post 1, jf. omtale under kap. 413 post 1.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
På bakgrunn av en feil i vedtaksdelen i St.prp.
nr. 18 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 88 (2007–2008), foreslås det
å omdisponere 3,297 mill. kroner fra kap. 413 post 1 til kap. 412
post 1, jf. omtale under kap. 412 post 1.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Bevilgningen på posten dekker sideutgifter som jordskifterettene
har hjemmel til å kreve inn i visse saker. Sideutgiftene skal dekke
det tekniske arbeidet i disse sakene.
På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling
foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 413 post 21 med
1 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3413 post 2.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Bevilgningen på kap. 3413 post 2 dekker inntekter
som jordskifterettene har hjemmel til å kreve inn i visse saker.
På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling foreslås det
å redusere bevilgningen under kap. 3413 post 2 med 1 mill. kroner,
jf. omtale under kap. 413 post 21.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til følgende merknad fra Høyre og Fremskrittspartiet
i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2007–2008):
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre
merker seg at Regjeringen foreslår å fjerne godtgjørelsen på kroner
250 pr. dag til meddommere som ikke trekkes i lønn av sin arbeidsgiver.
Disse medlemmer er forundret over at Domstoladministrasjonen ikke
er tatt med på råd i forbindelse med denne endringen. Disse medlemmer
er kjent med at Domstoladministrasjonen i løpet av desember kommer
med en egen utredning om ordningen for godtgjøring til meddommere.
Disse medlemmer forutsetter derfor at Regjeringen, på bakgrunn av
denne, vil gjøre en grundigere vurdering av godtgjøringen til meddommere.
Disse
medlemmer konstaterer at godtgjørelsen ikke har vært endret siden
1981 og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber
Regjeringen komme tilbake med forslag til godtgjøring av meddommere
i Revidert nasjonalbudsjett.""
Disse medlemmer har registrert
at Regjeringen har valgt å opprettholde fjerningen av godtgjørelsen
for meddommere, og beklager dette på det sterkeste. Disse
medlemmer viser til at meddommerinnslaget i norsk rett har
lange tradisjoner og er viktig for legitimiteten til domstolene.
Vervet innebærer et stort ansvar og det er viktig at meddommerutvalget
representerer et så godt utsnitt av befolkningen som mulig. Disse
medlemmer viser til at det lenge har vært problemer i mange
kommuner for å finne egnede og villige personer og frykter at fjerning
av godtgjørelsen innebærer at det vil bli enda vanskeligere å rekruttere
folk til meddommervervet.
Disse medlemmer foreslår å bevilge
5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
414 | | Forliksråd og
andre domsutgifter | |
| 1 | Driftsutgifter,
forhøyes
med | 5 000 000 |
| | fra kr 96 215 000
til kr 101 215 000" | |
Posten dekker utgifter til godtgjørelse til
forliksrådets medlemmer og kompetansehevende tiltak i form av kurs.
På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling
foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 414 post 21 med
10 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Politiets data- og materielltjeneste (PDMT)
dekker i dag deler av husleieutgiftene til Kriminalomsorgens IT-tjeneste
(KITT). Ordningen ble etablert som følge av at de to enhetene var samlokalisert
i PDMTs lokaler. KITT har nå flyttet ut. På bakgrunn av ovennevnte
foreslås det å omdisponere 0,241 mill. kroner fra kap. 440 post
1 til kap. 430 post 1, jf. omtale under kap. 440 post 1.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Venstre, sluttar
seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å opprette en utfasningsenhet for forvaringsdømte. Disse
medlemmer mener det er et for dårlig system når man faser
folk ut fra forvaringsenheter og disse medlemmer ønsker
derfor å opprette en utfasningsenhet underlagt Ila fengsel, sikrings-
og forvaringsanstalt.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 5,2 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
430 | | Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning | |
| 1 | Driftsutgifter,
forhøyes
med | 5 241 000 |
| | fra kr 2 242 472 000
til kr 2 247 713 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre er glad for at Regjeringen forsøker ulike tiltak
for å redusere soningskøen, men mener hjemmesoning med elektronisk
kontroll bryter med viktige prinsipielle sider ved straffesystemet. Disse
medlemmer mener muligheten for hjemmesoning kan skape en klassejustis
og viser til at mange i Norge ikke engang har et hjem. Å sette noen
i hjemmesoning gjør også at de rundt den dømte blir delaktige i straffen
på en uheldig måte. Disse medlemmer vil også understreke
at en elektronisk lenke aldri kan erstatte forpliktende menneskelige relasjoner
som er helt avgjørende for en vellykket rehabilitering. For disse
medlemmer er det et viktig prinsipp at lovbryteren skal
gjøre opp straffen sin med samfunnet. Disse medlemmer registrerer
at prosjektene med elektronisk hjemmesoning fortsatt ikke er gjort
operative og ønsker derfor å kutte 36 mill. kroner i bevilgningene
til igangsetting av et landsdekkende forsøksprosjekt med straffegjennomføring
med elektronisk kontroll under kap. 430. I stedet mener disse
medlemmer at det må satses på friomsorg og andre rehabiliterende
tiltak. Disse medlemmer mener muligheten for åpne
soningsmuligheter, promilleprogrammer og samfunnsstraff burde bygges
ut mer.
Komiteens medlem fra Venstre viser
i den forbindelse til Venstres alternative budsjett for 2008 hvor
det ble foreslått å bevilge 20 mill. kroner ekstra til kriminalomsorgen
til dette formålet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
430 | | Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning | |
| 1 | Driftsutgifter,
nedsettes
med | 17 759 000 |
| | fra kr 2 242 472 000
til kr 2 224 713 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre viser til at Fremskrittspartiet og Venstre ikke
ønsker å iverksette de planlagte forsøkene med elektronisk hjemmesoning
nærmere omtalt under post 1, og foreslår derfor å kutte 18 mill.
kroner som er satt av til tiltaket under post 45.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
430 | | Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og
vedlikehold, kan overføres, nedsettes
med | 18 000 000 |
| | fra kr 160 980 000
til kr 142 980 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til behovet for avsetning til vedlikehold innen kriminalomsorgen.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 15 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 15 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
430 | | Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og
vedlikehold, kan overføres, forhøyes
med | 15 000 000 |
| | fra kr 160 980 000 til kr 175
980 000" | |
Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2007–2008), jf.
Budsjett-innst. S. nr. 4 (2007–2008), ble det vedtatt å ta opp 250
aspiranter til Fengselsskolen i 2008.
Til det planlagte opptaket på 250 aspiranter,
fylte kun 170 kandidater de formelle kravene for opptak til Fengselsskolen
og som dermed kunne tas opp som aspiranter fra januar 2008. Opptak av
resterende 80 aspiranter måtte derfor utsettes.
De to desentraliserte klassene ved Ravneberget og
Åna fengsler startet opp som planlagt i januar 2008. I tråd med
justiskomiteens merknad i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2007–2008) har
Justisdepartementet vurdert ytterligere desentraliserte opplegg
lagt til områder med kø for straffegjennomføring og særskilte utfordringer
knyttet til rekruttering. Det utsatte opptaket på 80 aspiranter
er nå foretatt ved at:
Til det utsatte opptaket med oppstart i mai
2008 meldte det seg om lag 300 søkere. Det ble gjennomført en særskilt
informasjonskampanje for å rekruttere til fengslene i Troms og Finnmark, hvor
det var 35 søkere til de 15 plassene.
Bevilgningen foreslås redusert med 4 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
I forbindelse med overføringen av den sivile rettspleie
på grunnplanet til politi- og lensmannsetaten fra 1. januar 2006
ble 15 mill. kroner omdisponert fra kap. 440 post 1 til kap. 440 post
23. I dag er Brønnøysundregistrene gitt fullmakt til å administrere
og belaste post 23 med utgifter til medhjelperordningen. Bruken
av medhjelperordningen, som innebærer at lensmenn kan leie bistand
i gjeldsordningssaker, er redusert og den vurderes som lite ressursvennlig. Det
er derfor ønskelig å avvikle ordningen innen 1. januar 2009. Ved
å omdisponere midler fra kap. 440 post 23 til kap. 440 post 1 vil
det kunne iverksettes tiltak som vil gjøre alle landets namsmenn/namsfogder
bedre i stand til å nå måltallet for saksbehandlingstid med en tilfredsstillende kvalitet
i saksbehandlingen. Midlene vil benyttes til å ansette saksbehandlere
innen utvalgte politidistrikter/regioner.
På bakgrunn av ovennevnte forelås det å omdisponere
7,5 mill. kroner fra kap. 440 post 23 til kap. 440 post 1, jf. omtale
under kap. 440 post 23.
Det foreslås å omdisponere 0,241 mill. kroner fra
kap. 440 post 1 til kap. 430 post 1, jf. omtale under kap. 430 post
1.
Det ble bevilget 10 mill. kroner i statsbudsjettet for
2008 i forbindelse med Regjeringens handlingsplan mot kjønnslemlestelse.
Barne- og likestillingsdepartementet koordinerer arbeidet med handlingsplanen
mot kjønnslemlestelse i samarbeid med seks andre departementer.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å overføre
1 mill. kroner fra Barne- og likestillingsdepartementets kap. 840
Krisetiltak, post 21 Spesielle driftsutgifter til kap. 440 post
1, jf. omtale under kap. 840 post 21.
For at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skal kunne
gjennomføre pålagte oppgaver er det nødvendig å øke de personellmessige
ressursene og å gjennomføre enkelte investeringer. Merbehovet knytter
seg i hovedsak til livvakttjenesten og forebyggende arbeid.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen
under kap. 440 post 1 med 10 mill. kroner. Dette fordeler seg med
om lag 6 mill. kroner til nye årsverk og 4 mill. kroner til investeringer.
Med dette har PST fått betydelige budsjettmessige styrkinger i 2007
og 2008. Det vises i den forbindelse til at PST fikk økt bevilgningen med
6 mill. kroner i forbindelse med St.prp. nr. 69 (2006–2007), jf.
Innst. S. nr. 230 (2006–2007), og 5 mill. kroner i forbindelse med
St.prp. nr. 18 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 88 (2007–2008). I
tillegg fikk PST en generell styrking på 3 mill. kroner i forbindelse
med den ordinære tildelingen av bevilgning for 2008.
Schengen informasjonssystem (SIS) er et databasert
register til bruk i alle land som deltar i Schengen-samarbeidet.
Norge tar del i samarbeidet i SIS gjennom Schengen-avtalen. Et tettere europeisk
politi- og påtalesamarbeid – som inkluderer de nye medlemslandene
i EU – gjør det nødvendig å utvikle et mer avansert informasjonssystem
(SIS II). I dag registreres informasjon om ettersøkte kriminelle,
savnede personer og stjålne objekter. I den nye versjonen blir det adgang
til å registrere flere opplysninger. Det vises i den forbindelse
til Ot.prp. nr. 38 (2007–2008) Om lov om endringer i lov 16. juli
1999 nr. 66 om Schengen informasjonssystem (SIS).
EU har arbeidet for å få det sentrale SIS II-prosjektet
ferdig i henhold til opprinnelige planer som tilsa avslutning i
2008. En rekke kompliserende forhold har imidlertid tvunget frem justerte
planer for prosjektet. Det er særlig omfattende problemer og utfordringer
i forbindelse med testprosedyrer og den endelige migreringen (flyttingen)
av data fra dagens system til det nye SIS II-systemet som har ført
til forsinkelsene. Etter dagens planer skal prosjektet sluttføres
høsten 2009.
Den sentrale forsinkelsen i SIS II-prosjektet påfører
også det nasjonale prosjektet i Norge vesentlige forsinkelser, som
gir merkostnader på 12,9 mill. kroner i 2008.
Bevilgningen foreslås økt med 12,9 mill. kroner.
EUs grensekontrollbyrå Frontex ble operativt 3. oktober
2005. Hovedoppgaven til Frontex er å koordinere medlemsstatenes
operative samarbeid om kontrollen av de ytre grenser. Byrået skal
ved behov støtte medlemsstatene med tekniske og operative ressurser
for å kontrollere yttergrensen, i tillegg til å formidle risikoanalyser, utarbeide
"beste praksis-eksempler" og drive opplæring av personell. I forbindelse
med behandlingen av St.prp. nr. 71 (2004–2005) ble blant annet avtalen
om Norge og Islands deltakelse i det europeiske byrå for forvaltning
av det operative samarbeidet ved de ytre grensene til medlemslandene
i EU vedtatt. I omtalen av de økonomiske og administrative konsekvenser
i St.prp. nr. 71 (2004–2005) heter det at Norges utgifter til byråets
driftskostnader skal beregnes i henhold til den fordelingsnøkkel
som er fastsatt i Schengen-avtalens artikkel 12. Basert på byråets
budsjett for 2006, som var det første driftsår, ville Norges andel
av driftskostnadene utgjøre om lag 1,7 mill. kroner.
Innsatsen mot illegal immigrasjon er et hovedsatsingsområde
for EU. Sammen med økte utfordringer, f.eks. flyktningestrømmen
til Kanariøyene og i Middelhavet, fører det til utvidet mandat,
oppgaver og økte budsjetter for Frontex.
I 2006 var aktiviteten noe begrenset, mens den senere
har økt kraftig. Dette medfører også økte utgifter. Budsjettet til
Frontex fastsettes i EUs organer. Norges mulighet til å påvirke
budsjettet er svært begrenset. Norges andel for 2008 beløper seg
til om lag 12,3 mill. kroner. Budsjettet kan også bli økt på et
senere tidspunkt.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen
under kap. 440 post 1 med 10,6 mill. kroner.
I St.prp. nr. 1 (2007–2008) ble prognosen for asylankomster
i 2008 oppgitt til 5 500. Denne prognosen er nå endret til 10 500
asylankomster i år. Dette fører til merutgifter for politiet. Det økte
antallet asylankomster kan også få konsekvenser for politiets uttransporteringer.
Det er imidlertid flere faktorer som gjør det vanskelig å anslå
hvor mange uttransporteringer det er realistisk å legge til grunn
for 2008. Usikkerhetsfaktorer inkluderer for eksempel hvilke land asylsøkerne
kommer fra og mulighetene for å returnere dem, samt hvor mange som
er tilgjengelig for uttransportering av politiet. Regjeringen har
som mål å få til en rask retur av returnerbare asylsøkere, og det
er derfor viktig at politiet har ressurser til å uttransportere
de som har fått endelig avslag på søknadene sine.
På denne bakgrunn foreslår Justisdepartementet å
øke bevilgningen under kap. 440 med 20 mill. kroner, fordelt med
14 mill. kroner på post 1 og 6 mill. kroner på post 21, jf. omtale
under kap. 440 post 21.
Prognosene for antall oppholdssaker (forvaltningssaker
på utlendingsfeltet) i 2008 øker. Slik det ser ut nå vil antall
saker politiet får til behandling i 2008 øke med over 20 000 saker
i forhold til 2007.
Regjeringen prioriterer å effektivisere saksflyten i
utlendingsforvaltningen. Det er derfor et mål å finne fram til tiltak
som kan effektivisere ressursbruken, redusere saksbehandlingstiden
og bedre servicen, samtidig som en tilfredsstillende kvalitet opprettholdes.
Det er derfor av sentral betydning at politiet får styrket sin bevilgning for
å nå disse felles målene. En styrking av bevilgningene til politidistriktene
vil også bidra til å bedre driftssituasjonen.
Det foreslås derfor å øke bevilgningen til politiet med
20 mill. kroner, herav 16 mill. kroner under kap. 440 post 1 og
4 mill. kroner under kap. 441 post 1, jf. omtale under kap. 441
post 1.
Bevilgningen under kap. 440 post 1 foreslås
økt med 71,8 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti
og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at dersom
man skal lykkes med å skape trygge lokalsamfunn er det helt nødvendig
med et sterkt nærpoliti som har stor tillit i befolkningen. God
lokalkunnskap er en forutsetning for et kvalitativt godt og effektivt
politi med fokus på god publikumsservice, god lokal forebygging
og aktiv kriminalitetsbekjempelse.
Disse medlemmer viser til at
da Stortinget behandlet politirollemeldingen i 2005, var det tverrpolitisk
enighet om at nærpolitiet skulle styrkes. To år senere er politiberedskapen
klart svekket. Trange driftsbudsjetter, innføringen av nye arbeidstidsbestemmelser,
rekrutteringsproblemer og fravær av en aktiv seniorpolitikk har
ført til at politiet er tvunget til omstruktureringer, vaktsamarbeid
og prioriteringer som kolliderer med publikums og lokalpolitikernes
forventninger. Disse medlemmer er bekymret over utviklingen
og viser til at i en presset mannskaps- og budsjettsituasjon, er
det først og fremst det forebyggende arbeidet og andre såkalte nærpolitioppgaver
som taper.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at
lensmannskontorene i stor grad også er et servicekontor som bistår
innbyggerne på mange ulike måter; de utsteder pass, behandler søknader,
driver rådgivning og andre forvaltningsoppgaver. Når knappe budsjetter
fører til at noen av tjenestene blir borte eller sammenslåing av
lensmannskontor, er resultatet at mange må reise lenger for å få
utført disse oppgavene.
Disse medlemmer viser bl.a. til
at innføringen av biometriske pass betyr at det er anskaffet nytt
utstyr for passutstedelse. Regjeringen har lagt opp til at dette
utstyret skal utplasseres på et begrenset antall politi- og lensmannskontorer
etter en nærmere bestemt fordeling, basert på geografi og befolkning
innenfor et visst område. Dette betyr at mange lensmannskontor vil
bli fratatt oppgaven med passutstedelse. Disse medlemmer viser
til at mange lensmenn landet rundt frykter dette betyr et første
skritt på veien mot nedleggelse av lensmannskontoret.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til UDI servicesenter for utenlandske arbeidstakere
lokalisert på Tøyen i Oslo. Servicesenteret huser de mest viktige og
sentrale etater for arbeidstakere, som for eksempel Utlendingsdirektoratet
(UDI), Politiet, Skatteetaten og Arbeidstilsynet. Senteret har vært
så vellykket at Rogaland Fylkeskommune og Stavanger-regionen Næringsutvikling
ønsker et tilsvarende senter lokalisert i Stavanger. Disse
medlemmer er kjent med at Rogaland er den regionen etter
Oslo som har flest arbeidsinnvandrere, og at regionen av den grunn
ønsker at det etableres et servicesenter tilsvarende senteret på
Tøyen i Oslo. Disse medlemmer foreslår å bevilge
5 mill. kroner til et servicesenter for arbeidsinnvandrere i Stavanger,
etter modell fra servicesenteret i Oslo.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
440 | | Politidirektoratet
– politi- og lensmannsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter,
kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med | 141 759 000 |
| | fra kr 7 422 102 000
til kr 7 563 861 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
mannskapsmangelen i politiet illustrerer behovet for å utnytte ressursene
i politiet bedre. Dette kan gjøres gjennom anskaffelse av bedre
utstyr. Eksempel på et ressursbesparende tiltak vil være anskaffelse
av håndholdt bærbare PC-er i alle kjøretøy. Disse medlemmer foreslår
å bevilge 5 mill. kroner til et oppstartsprosjekt for en slik løsning.
Disse medlemmer viser videre
til svar av 27. mai 2008 på spørsmål 19 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiet
der det fremgår at 1 100 av politiets kjøretøy er eldre enn 4 år.
Dette utgjør nær halvparten av kjøretøyene politiet disponerer. Disse
medlemmer foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner til
nye kjøretøy.
Disse medlemmer viser også til
politiets økende utfordringer med hensyn på økt innvandring og de
økte uttransporteringsutgifter som dette medfører. Politiet har
også økt belastning i forbindelse med UDI-saker. Dette bør gjenspeiles
i økte bevilgninger til politiet. Til dette, samt øvrig udekket
utstyrs- eller personellbehov foreslås bevilget 15 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 70 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 142 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett, jf. felles bevilgningsforslag med Høyre ovenfor.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2008 bevilget 163 mill.
kroner mer til politiet enn Regjeringens forslag. Disse medlemmer frykter
at dersom ressurssituasjonen ikke bedres, går vi mot en utvikling
der man blir tvunget til å legge ned lensmannskontorer. Nedlegging
og sammenslåing til større enheter vil skape større avstand til
befolkningen og lokalsamfunnet.
Disse medlemmer foreslår derfor
70 mill. kroner utover Regjeringens forslag, som skal benyttes til
å styrke nærpolitiet i distriktene og bydelspolitiet i de større
byene. Dette skal også dekke kostnaden ved å installere såkalte
biometriske kiosker på alle landets lensmannskontor, og gjør passutstedelse
mulig lokalt.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til viktigheten av at politiets ressurser
gir rom for både å forebygge og bekjempe kriminalitet, samt å opprettholde
befolkningens tillit til politietaten. Det er særlig viktig med
økt innsats mot organisert kriminalitet, menneskehandel samt vold
og seksuelle overgrep mot barn. I tillegg er det viktig å unngå
at politiet blir nødt til å foreta prioriteringer som går på folks rettsfølelse
løs, som for eksempel gjentatte henleggelser i saker med kjent gjerningsmann.
For å styrke politiets innsats på disse områdene foreslår dette
medlem å øke bevilgningen til politietaten med 17,5 mill.
kroner, og fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
440 | | Politidirektoratet
- politi- og lensmannsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1,
forhøyes med | 89 259 000 |
| | fra kr 7 422 102 000
til kr 7 511 361 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at norsk politi spiller en aktiv rolle i lokalmiljøet. Dette
medlem mener det er viktig med et større fokus på hverdagskriminaliteten
og å synliggjøre politiet ytterligere for borgerne. For å bekjempe
vold og vinningskriminalitet viser dette medlem til
viktigheten av et aktivt politi i lokalmiljøet som er lett å få
kontakt med. Kontakt mellom politi og borgere er også nødvendig for
det forebyggende arbeidet.
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens
forslag.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
440 | | Politidirektoratet
- politi- og lensmannsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1,
forhøyes med | 81 759 000 |
| | fra kr 7 422 102 000
til kr 7 503 861 000" | |
Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 440 post
21 med 6 mill. kroner knyttet til økte prognoser for asylankomster
og uttransporteringer, jf. omtale under kap. 440 post 1.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Posten skal dekke utgifter til søk etter omkomne på
havet, i innsjøer og vassdrag. Posten skal også dekke noen personellutgifter
og ev. utgifter til å bedre søkemetodene.
Det foreslås å omdisponere 0,5 mill. kroner
fra kap. 440 post 22 til kap. 466 post 1, jf. omtale under kap.
466. Videre foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 440
post 22 med 82 000 kroner, jf. omtale under kap. 3410 post 1.
Det foreslås å overføre 0,25 mill. kroner fra
kap. 440 post 22 til Kommunal- og regionaldepartementets kap. 571
Rammetilskudd til kommuner, post 64 Skjønnstilskudd, for å bidra
til å sikre døgnkontinuerlig overvåking av skredfarlige områder
i Storfjorden (Åknes, Tafjord), jf. omtale under kap. 452 post 1.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen
under kap. 440 post 22 med om lag 0,83 mill. kroner. Nedjusteringen
foreslås på bakgrunn av ovennevnte, erfaringstall fra tidligere
år og forbruket hittil i år. Til tross for at bevilgningen på posten
ble redusert med om lag 2 mill. kroner i forbindelse med St.prp.
nr. 69 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 230 (2006–2007), ble det overført om
lag 2 mill. kroner fra 2007 til 2008. Den foreslåtte reduksjonen
medfører ikke at det vil legges opp til færre søk etter omkomne
i 2008.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Det foreslås å omdisponere 7,5 mill. kroner
fra kap. 440 post 23 til kap. 440 post 1 knyttet til avvikling av
medhjelperordningen, jf. omtale under kap. 440 post 1.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 441 post
1 med 4 mill. kroner på grunn av økt antall saker innen utlendingsforvaltningen,
jf. omtale under kap. 440 post 1. Midlene vil i hovedsak bli disponert
av utlendingsseksjonen i Storgata i Oslo.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti
og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Oslo
er overrepresentert på kriminalitetsstatistikken og at politiet
i Oslo har særlige utfordringer med å sikre borgernes trygghet. Disse
medlemmer viser til at kampen mot den alvorlige og organiserte
kriminaliteten krever store ressurser. Utfordringene er spesielt store
i bekjempelse av vold, ungdomskriminalitet, hverdagskriminalitet,
rasisme og organiserte former for kriminalitet som f.eks. menneskehandel. Disse
medlemmer har særlig merket seg at unge kvinner i Oslo nå
føler et økt behov for trygghet og for mer synlig politi. Det er
derfor behov for å styrke Oslopolitiets rolle i forhold til kriminalitets-
og voldsbekjempelse og bidra til økt trygghet gjennom å være mer
synlige i bybildet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
merking av uniformerte politikjøretøy vil gjøre politiets fremtreden
mer ryddig, samt bedre kommunikasjonen i politiet blant annet med
politihelikopter. Disse medlemmer viser til svar
av 19. mai 2008 på spørsmål fra finanskomiteen/Fremskrittspartiet der
det opplyses at en slik løsning koster om lag 1 000 kroner per kjøretøy. Disse
medlemmer foreslår at 0,5 mill. kroner settes av til et
slikt prøveprosjekt i Oslo-politiet. Disse medlemmer vil
ellers styrke Oslo-politiet generelt med 34,5 mill. kroner for å
besette flere politistillinger samt øke kriminalitetsbekjempelsen.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 35 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 39 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
441 | | Oslo politidistrikt | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1,
forhøyes med | 39 000 000 |
| | fra kr 1 479 731 000
til kr 1 518 731 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknad under kap. 440 post 1 ovenfor.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Oslo har særskilte utfordringer som
hovedstadspoliti, og at budsjettet for inneværende år ikke innebærer
noen reell økning for Oslo Politidistrikt. Dette medlem foreslår å
øke bevilgningene til Oslo Politidistrikt med 7,5 mill. kroner,
og fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
441 | | Oslo politidistrikt | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1,
forhøyes med | 11 500 000 |
| | fra kr 1 479 731 000
til kr 1 491 231 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre har kjennskap
til at Oslopolitiet særlig har en utfordring med tilfredsstillende
bemanning i sommermånedene. Avvikling av ferie og ansettelse av
vikarer gjør at flere av stasjonene nå har behov for ekstra ressurser. Dette
medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med
10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
441 | | Oslo politidistrikt | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1,
forhøyes med | 14 000 000 |
| | fra kr 1 479 731 000
til kr 1 493 731 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at sivilarbeidere i VOKT tjeneste lenge
har vært en viktig trygghetsskapende ressurs i mange skoler, fritidsklubber
og organisasjoner. På grunn av omlegging av finansieringen har prisen
for å ha en VOKT arbeider økt 60 kroner til 250 kroner per dag,
noe som har ført til at over 250 av 300 VOKT-oppdragsgivere har
måttet takke nei til videre samarbeid. Dette medlem foreslår
å øke bevilgningene til Sivile Vernepliktige for å styrke VOKT tjenesten
med 5 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
450 | | Sivile vernepliktige | |
| 1 | Driftsutgifter,
forhøyes med | 5 000 000 |
| | fra kr 95 746 000
til kr 100 746 000" | |
Det foreslås å overføre 0,25 mill. kroner fra
kap. 452 post 1 til Kommunal- og regionaldepartementets kap. 571
Rammetilskudd til kommuner, post 64 Skjønnstilskudd knyttet til
skredovervåkning, jf. omtale under kap. 440 post 22.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Forsvaret er operatør av den norske redningshelikoptertjenesten
gjennom 330-skvadronen. Justisdepartementet er budsjettansvarlig
for denne tjenesten fra og med 2004 og har en særskilt driftsavtale
med Forsvarsdepartementet om leveransen.
Det er avdekket at utgiftene til driften av
redningshelikoptertjenesten er økende, bl.a. har utgiftene knyttet
til vedlikehold av redningshelikoptrene økt i forhold til tidligere antatt.
Det foreslås i denne sammenheng å styrke bevilgningen til redningshelikoptertjenesten
under kap. 455 post 45 med 15 mill. kroner for å dekke utgifter
til økt vedlikehold av maskinene. Justisdepartementet vil i samarbeid
med Forsvardepartementet foreta en grundig vurdering av øvrige behov,
og Regjeringen tar forbehold om å komme tilbake til saken i høstsesjonen
2008.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Regjeringen mener det er viktig å få full klarhet i
hva som var årsaken til rasulykken i Ålesund 26. mars 2008, hvor
fem mennesker omkom. Erfaringene fra ulykken må systematiseres og gjøres
tilgjengelige for statlige, regionale og lokale myndigheter slik
at tilsvarende ulykker unngås i fremtiden.
Regjeringen vil derfor nedsette et utvalg som skal
gjennomgå årsaksforholdene rundt ulykken og vurdere gjeldende regelverk
for plan- og byggesaker, reglene for tillatelse til oppbevaring
av brannfarlig vare og regelverket knyttet til samfunnssikkerhet
og beredskap. Utvalget skal også foreslå tiltak som kan iverksettes
for å redusere risikoen for at tilsvarende ulykker skjer i framtiden.
Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for etableringen
av utvalget.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen
under kap. 461 post 1 med 3,6 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Ved lov 7. mars 2008 nr. 5 om endringer i straffeprosessloven
mv. (styrket stilling for fornærmede og etterlatte) ble det vedtatt
flere lovendringer for å styrke fornærmedes og etterlattes rettigheter
under behandlingen av en straffesak. Endringene medfører enkelte
økonomiske konsekvenser som det ikke er tatt høyde for i statsbudsjettet
for 2008.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å omdisponere
0,5 mill. kroner fra kap. 440 post 22 til kap. 466 post 1, jf. omtale
under kap. 440 post 22, til utvidelse av bistandsadvokatordningen, godtgjørelse
til bistandsadvokat i ankesaker og økt mulighet for å oppnevne sakkyndige.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til sakkyndige
og meddommere m.m. i saker der det er gitt fri sakførsel.
På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling
foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 470 post 1 med 1,3
mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Bevilgningen på posten skal gå til dekning av
utgifter til advokat i saker hvor det er innvilget hel eller delvis
fri sakførsel. Fri sakførsel gis i saker for domstolene og for særskilte
forvaltningsorganer som fylkesnemndene for sosiale saker, kontrollkommisjonen
(for psykisk helsevern), smittevernnemnda m.m. Bevilgningen på posten er
regelstyrt.
På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling
foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 470 post 70 med
8 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Etter straffeprosessloven kapitlene 30 og 31,
jf. forskrift om standardsatser for erstatning etter uberettiget
straffeforfølgning, har en siktet rett til erstatning for økonomisk
tap og til oppreisning etter faste satser for krenkelse eller annen skade
av ikke-økonomisk art dersom vedkommende blir frifunnet, forfølgningen
mot vedkommende blir innstilt, eller vedkommende har vært pågrepet
eller fengslet i strid med sentrale menneskerettighetskonvensjoner.
Bevilgningen på posten er regelstyrt.
På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling,
samt at det vil bli utbetalt et erstatningsbeløp på 20 mill. kroner
første halvår 2008 som følge av Fritz Moen-saken, foreslås det å
øke bevilgningen under kap. 471 post 72 med 17 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
For å ta høyde for utgifter til kurs og seminarer
i regi av Kontoret for voldsoffererstatning foreslås det å øke bevilgningen
under kap. 472 post 1 og kap. 3472 ny post 1 med 0,05 mill. kroner,
jf. omtale under kap. 3472 post 1.
Det foreslås at Justisdepartementet i 2008 får fullmakt
til å overskride bevilgningen under kap. 472 post 1 tilsvarende
merinntekter under kap. 3472 post 1, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak I og II.1 under
kapittel 21 Tilråding frå komiteen.
Posten omfatter en regelstyrt overslagsbevilgning
og skal gå til erstatningsbeløp i saker etter voldsoffererstatningsloven,
herunder saksomkostninger i forbindelse med søknaden og klagebehandlingen.
På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling
foreslås det å øke bevilgningen under kap. 472 post 70 med 10 mill.
kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Det foreslås at det under kap. 3472 opprettes
en ny post 1 Diverse inntekter. Inntektene på posten er refusjoner
som skal dekke utgifter som Kontoret for voldsoffererstatning har
i forbindelse med kurs og seminarer.
Det forventes i 2008 inntekter på om lag 0,05 mill.
kroner. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under
kap. 472 post 1 og kap. 3472 post 1 med 0,05 mill. kroner, jf. omtale
under kap. 472 post 1.
Det foreslås at ev. merinntekter under kap.
3472 post 1 kan benyttes til å overskride bevilgningen under kap.
472 post 1 tilsvarende, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak I og II.1 under
kapittel 21 Tilråding frå komiteen.
Rutinene for prisjustering av Svalbardbudsjettet har
blitt lagt om, og med de nye rutinene lagt til grunn blir den totale
prisjusteringen av Svalbardbudsjettet 8,068 mill. kroner. Kap. 480
post 50 ble i statsbudsjettet for 2008 imidlertid prisjustert med
5,328 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen
under kap. 480 post 50 med 2,74 mill. kroner.
Svalbardbudsjettets kap. 3030 Skatter og avgifter,
post 70 Skatter m.m. foreslås økt fra 69 mill. kroner til 105 mill.
kroner. Anslaget er basert på regnskapstall for 2007. I tillegg
er det tatt høyde for en reduksjon i skatteinngangen som følge av
endringer i skattesystemet på Svalbard (halvårsvirkning i 2008).
Videre foreslås det å øke bevilgningen under kap.
3030, post 71 Utføringsavgift fra 3,5 mill. kroner til 7 mill. kroner.
Økningen er basert på forventet kulleksport.
På bakgrunn av ovennevnte får Svalbardbudsjettet
økte skatte- og avgiftsinntekter på 39,5 mill. kroner i 2008. Det
foreslås derfor å redusere bevilgningen under kap. 480 post 50 med 39,5
mill. kroner.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen
under kap. 480 post 50 med 36,76 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
"Stortinget ber Regjeringa i samband med revidert
nasjonalbudsjett 2005 foreta ein gjennomgang av alle sider ved forliset
av riggen Deep Sea Driller."
Det vises til proposisjonen for omtale av saken.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2008 om å komme tilbake med en nærmere gjennomgang
av voldsoffererstatningsordningen".
Det vises til proposisjonen for omtale av saken.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Stortinget vedtok ved behandlingen av statsbudsjettet
for 2008 å etablere døgnkontinuerlig tilstedevakt på basene Ørland
og Rygge fra og med 1. juli 2008. I tillegg er det vedtatt å styrke
redningshelikopterberedskapen på Nord-Vestlandet ved å etablere
en base i Florø fra og med 1. januar 2009. Basen skal drives i regi
av Forsvaret og skal ha døgnkontinuerlig tilstedevakt fra oppstart.
Prosjekteringsarbeidet har tatt lengre tid enn tidligere antatt
og de praktiske løsningene og kostnadsestimatene er derfor til ny vurdering.
Regjeringen vil komme tilbake til saken på egnet måte.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til vedtaka om å etablere døgnkontinuerleg tilstadesvakt på basane
Ørland og Rygge og til vedtaket om å etablere ny redningshelikopterbase
i Florø.
Fleirtalet tek omtalen i St.prp.
nr. 59 (2007-2008) til orientering.
Fleirtalet presiserer at vedtaka
om utvida tilbod på Ørland og Rygge og vedtaket om nytt redningshelikoptertilbod
i Florø ligg fast. Fleirtalet ber om at Regjeringa
prioriterer arbeidet med sikte på å få tilboda sett i verk raskast
mogleg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at Stortinget har vedtatt å etablere
døgnkontinuerlig tilstedevakt på basene Ørlandet og Rygge fra 1. juli
2008, og etablere en redningshelikopterbase i Florø fra 1. januar
2009. Disse medlemmer mener det er kritikkverdig
at tidsfristene ikke holdes. Disse medlemmer viser
videre til at basen i Florø opprinnelig var vedtatt som en sivil
base. Regjeringen Stoltenberg II omgjorde imidlertid beslutningen,
og gav anbudet til forsvaret. Disse medlemmer viser til
at regjeringspartiene ved gjentatte anledninger har garantert at
basen skal være på plass 1. januar 2009 med et likeverdig og godt
tilbud. Disse medlemmer mener det er kritikkverdig at
Regjeringen bryter også dette løftet.
Et prøveprosjekt med narkotikaprogram med domstolskontroll
(ND) er etablert i Oslo og Bergen, og skal være en utprøving av
alternativ straffereaksjon for rusmiddelavhengige som er dømt for
narkotikarelatert kriminalitet. Iht. St.prp. nr. 1 (2007–2008) vil
Regjeringen avvente nærmere evalueringer av disse prosjektene før
en tar stilling til en eventuell utvidelse av antall steder. Prosjektene
i Oslo og Bergen vil i henhold til St.prp. nr. 1 (2007–2008) bli videreført
i påvente av evalueringen.
Ifølge Justisdepartementet gir erfaringene så langt
positive signaler om at ordningen gir rusmisbrukere et godt alternativ
til fengselsstraff. Å etablere et tverrfaglig team er krevende,
og dette har de lyktes med både i Oslo og Bergen. Det er ifølge
Justisdepartementet likevel behov for mer dokumentasjon på om ordningen med
Narkotikaprogram med domstolskontroll gir en bedre effekt enn tradisjonell
fengselsstraff. ND-tiltakenes effekt vil først kunne vurderes når
Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) ferdigstiller sin
første kvantitative rapport i 2009, og det er etter Justisdepartementets
vurdering behov for en snarlig avklaring av spørsmålet om videre
drift av ND-sentrene i Oslo og Bergen:
Av hensyn til deltakerne
som tas inn i tiltaket i 2008 er det viktig at disse får en garanti
om at de vil kunne følge ND-programmet frem til avslutning av sin
dom.
Hensynet til å beholde personalet og fornye
inngåtte avtaler tilsier at prøvetiden for ND-ordningen utvides
slik ar en unngår at medarbeiderne søker annet arbeidsforhold på grunn
av usikkerhet om fortsatt drift.
Regjeringen ønsker å forlenge prosjektperioden til
2011. En forlengelse av prosjektperioden forutsetter ikke tilførsel
av ytterligere ressurser, men forutsetter at kriminalomsorgen, domstolene
og helsevesenet viderefører sine bevilgninger i 2009 og 2010.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
I forbindelse med Stortingets behandling av overføringsloven
(lov om overføring av domfelte av 20. juli 1991 nr. 67), forutsatte
justiskomiteens flertall at Justisdepartementet normalt skal legge
vekt på å unngå overføring der dette åpenbart ville føre til en
klar nedsettelse av straffen (Innst. O nr. 56 (1990–1991)). På bakgrunn
av disse uttalelsene, ble det i Justisdepartementets instruks om
håndteringen av overføringssakene (gitt ved kgl.res. av 17. februar 1995)
bestemt i § 12 at:
"Dersom det syntest klårt at den mottakande stat ved
ei eventuell overføring vil utmåle ei straff som ligg vesentlig
under den straff som er idømt i Norge, bør overføring som hovudregel
ikkje finna stad. Det same gjeld om mottakarlandet sine reglar for
lauslating på vilkår fører med seg at domfelte vil verte lauslaten
mykje tidligare enn vedkomande ville ha vorte ved fullbyrding i Norge."
I Ot.prp. nr. 31 (2006–2007) Om lov om endringer
i straffegjennomføringsloven mv. (tiltak for å avvikle soningskøen
og bedre innholdet i soningen mv.) fant Justisdepartementet grunn
til å reise spørsmål om den instruksen som ble nedfelt på bakgrunn
av Stortingets behandling av saken for 16 år siden, fortsatt skal
stå ved lag.
Justisdepartementets erfaringer tilsier at instruksen
i første rekke kan være problematisk i forhold til spørsmål om overføring
av nederlandske borgere. Bakgrunnen for dette er at straffenivået i
Nederland for overtredelser av narkotikalovgivningen i en del tilfeller
avviker fra straffenivået i Norge. Av denne grunn har norske myndigheter
nektet overføring i enkelte tilfeller, jf. bestemmelsene i ovennevnte
instruks. Samtidig har vi mottatt norske statsborgere fra andre land
hvor dommene er blitt omgjort til en langt lavere straff i Norge.
Som eksempel kan nevnes en sak hvor domslandets straff på 28 års
fengsel ble omgjort til fem år i Norge. I en annen sak ble straffen
redusert fra ni år til fem år. Andre stater har altså godtatt at
den norske borgeren blir overført, selv om straffen da blir omgjort
til en langt lavere straff. Videre ble det vist til at man på det tidspunktet
Stortinget behandlet saken hadde liten erfaring med overføringssaker.
I løpet av de årene som er gått har det også vært en klar utvikling
i retning av flere innsatte med utenlandsk statsborgerskap i norske
fengsler. Det anses som hensiktsmessig at borgere får gjennomføre straffen
i hjemlandet når dette er mulig. På denne måten vil det også bli
frigjort fengselsplasser. Selv om konvensjonen er gjensidig bebyrdende, er
det Justisdepartementets erfaring at det er langt flere personer
som blir overført fra Norge enn som tilbakeføres til Norge.
Spørsmålet om instruksen fortsatt skal gjelde
på dette punkt er ikke nærmere kommentert i forbindelse med Stortingets
behandling av Ot.prp. nr. 31 (2006–2007). Regjeringen legger til
grunn at den gjeldende instruksen kan endres, slik at utenlandske
innsatte kan overføres til fortsatt straffegjennomføring i hjemlandet
også i de tilfeller hvor overføringen vil medføre en vesentlig lavere
straff enn ved straffegjennomføring i Norge.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til omtalen. Disse medlemmer er motstander av instruks
om overføring av domfelte, og disse medlemmer vil
understreke at straffenivået i så fall må opprettholdes.
Stortinget vedtok 18. desember 2006 at et første utbyggingstrinn
for nytt digitalt nødnett i Norge skulle igangsettes, jf. St.prp.
nr. 30 (2006–2007) og Innst. S. nr. 104 (2006–2007). Direktoratet for
nødkommunikasjon (DNK) har ansvaret for oppbyggingen av det omfattende
telekommunikasjonssystemet og skal eie og forvalte nettet på vegne
av staten. I St.prp. nr. 1 (2007–2008) ble Stortinget informert
om at første utbyggingstrinn var forsinket med om lag åtte måneder
ift. opprinnelig fremdriftsplan.
Nødnettkontrakten gir leverandøren Nokia Siemens
Networks et omfattende og samlet ansvar. Dette innebærer at selskapet
til en fast avtalt pris, både skal levere det materielle utstyret,
dvs. radionettet, et stort antall kommunikasjonssentraler hos nødetatene
brann, helse og politi, brukerradioene, samt ta ansvaret for at
komponentene virker sammen. Det er én enkelt ansvarlig leverandør
for alt utstyr. Staten bærer ikke ansvaret med å få utstyret til
å virke sammen. I tillegg har leverandøren ansvar for opplæring
og innføring av systemet i tre etater, samt operatøransvar. Nødetatene
har ansvar for egne innføringsaktiviteter. Prosjektgjennomføringen sikrer
tett involvering av alle nødetatene og at nettet blir tatt i ordinær
bruk så snart det er ferdig, men innebærer samtidig en komplisert
prosess med mange indre forhold som er gjensidig avhengig av hverandre.
Leverandøren har avdekket at sentrale deler
av deres leveranse vil bli ytterligere forsinket. Planene for første
utbyggingstrinn blir derfor nå gjennomgått på ny for å fastsette
nye leveringstidspunkter. Foreløpige vurderinger indikerer at selve
radionettet (nettinfrastrukturen), som utgjør hoveddelen av investeringen,
forventes etablert i løpet av 2008. I det nå gjeldende planverket
og i kontrakten er det lagt til grunn at brann, helse og politi
skal ta nettet i bruk samtidig. Det vurderes om etatene i stedet
skal ta nødnettet i bruk etter hvert som etatsspesifikk funksjonalitet
(spesiell programvare for hver etat) foreligger. Arbeidet med nye
planer for første byggetrinn forventes ferdigstilt i løpet av våren.
Justisdepartementet tar sikte på å legge fram ny framdriftsplan
og gjøre rede for kontrakts- og budsjettmessige konsekvenser i forbindelse
med 2009-budsjettet.
De økonomiske konsekvensene av forsinkelsen begrenses
av at avtalen med leverandøren er en fastpriskontrakt. Investeringskostnadene
øker ikke som følge av forsinkelsen, men det kan bli forskyvninger
ift. bevilgningsbehovet i 2008 og 2009. Eventuelle endringer i bevilgningsbehovet for
2008 vil Regjeringen komme tilbake til ifm. bevilgningsendringer
i høstsesjonen.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Det ble opprettet barnehus i Bergen og på Hamar i
2007 og det vil bli etablert barnehus i Trondheim og Tromsø i 2008.
I løpet av 2008 vil det dessuten bli opprettet ett barnehus til
i Helseregion Sør-Øst – i Kristiansand. Tilbudet vil med dette være
landsdekkende og etablert i alle helseregioner. Regjeringen har
merket seg de positive signalene i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2007–2008)
til videre utvikling av barnehus og vil på bakgrunn av de foreløpige
erfaringene fra eksisterende barnehus og blant annet behov i Oslo-regionen
vurdere videre utbygging. Lokalisering i Oslo-regionen vil i den
forbindelse bli vurdert.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Fremskrittspartiet og Høyre ba i et mindretallsforslag
i Innst. S. nr. 88 (2007–2008) Regjeringen om å komme tilbake med
en vurdering av forventet omfang og finansiering av politiattester
– herunder en vurdering av om utstedelse av slike attester er en
oppgave som kan gjøres av andre enn politiutdannet personell i Revidert nasjonalbudsjett
2008. Det er ikke slik at det bare er politiutdannet personell som
utsteder politiattester, dette blir også gjort av kontorpersonell
i politiet. Regjeringen vurderer om ansvaret for utstedelse av politiattester
kan overføres til andre og vil komme tilbake til Stortinget med saken
på egnet måte.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
I St.prp. nr. 1 (2007–2008) har Justisdepartementet
meddelt at resultatet av Innsynsutvalgets arbeid vil bli meddelt
Stortinget på egnet måte senere.
Midlertidig lov om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets
arkiver og registre (innsynsloven) ble vedtatt av Stortinget i februar
1999 og trådte i kraft 1. januar 2000. Søknad om innsyn måtte fremsettes
innen tre år etter lovens ikrafttredelse. Bakgrunnen for loven var
Lund-kommisjonens rapport som ble avgitt i 1996. Innsynsloven ble opphevet
31. desember 2007 da utvalgets arbeid var avsluttet. Sluttrapportene
fra Innsynsutvalget og Klagenemnda ble overlevert Justisdepartementet
i januar 2008.
Loven innebar at norske borgere og personer hjemmehørende
i Norge kunne gis innsyn i dokumenter og opplysninger fra overvåkingspolitiets
arkiver og registre for perioden 8. mai 1945 til 8. mai 1996. Innsynsloven
trakk opp et skille ved 25. november 1977 fordi det da ble innført en
ny instruks for Politiets overvåkingstjeneste (POT). Retten til
innsyn før denne dato er generell. Innsyn etter nevnte dato avhenger
av at innhentingen, registreringen eller bruken av opplysninger
mangler hjemmel i lov, forskrift eller instruks, eller at innhentingen
av opplysninger er skjedd ved telefonkontroll besluttet av retten,
og det etter en vurdering av de nå tilgjengelige dokumenter kan
synes tvilsomt om vilkårene for å foreta telefonkontroll var oppfylt.
Innsynsutvalgets mandat var begrenset til å
ta stilling til enkeltsøknader om innsyn og erstatning. Innsynsordningen
gjaldt bare overvåkingspolitiets arkiver og registre. Personer som
fikk innsyn hadde krav på erstatning dersom vedkommende har lidd
skade som følge av at opplysning var innhentet, registrert eller
brukt på rettsstridig måte. Personen hadde krav på erstatning selv
om det forelå rettslig beslutning om telefonkontroll dersom det
etter en vurdering av nå tilgjengelige dokumenter, syntes tvilsomt
om vilkårene var oppfylt. Erstatningsordningen var ment som en billighetserstatning.
Det skulle være mulig å søke om erstatning selv om det ikke kunne
påvises et økonomisk tap, og det ble forutsatt en enklere saksbehandling
enn en domstolsbehandling vil være. Tanken bak erstatningsordningen
var at de som har lidd grov urett skulle gis en form for oppreisning/erstatning.
Ved etableringen av utvalget var det allerede
kommet inn om lag 450 søknader om innsyn til Justisdepartementet
og til POT. Disse søknadene ble oversendt utvalget til behandling.
Frem til oktober 2002 var det anslått at antall søknader totalt
ville bli om lag 4 000. Ved fristens utløp var det mottatt i alt
12 764 søknader. Antall søknader og et mer omfattende søkearbeid
enn opprinnelig antatt medførte at arbeidet først ble avsluttet
ved årsskiftet 2007/2008.
Av de 12 764 søknadene om innsyn (derav 1 281 nærstående)
var 8 918 menn og 3 805 kvinner og 41 søknader fra organisasjoner,
firma eller liknende. Av disse ble 11 986 realitetsbehandlet, derav
736 nærstående.
774 søkte om erstatning og 379 fikk innvilget dette,
av disse var 45 nærstående. 395 søkere fikk endelig avslag på søknad
om erstatning. 120 søkere klaget i erstatningssakene. Utvalget omgjorde
selv fire saker, og seks søkere fikk medhold av Klagenemnda. Dette
gjaldt klager både på avslag om erstatning og klager over at det
innvilgede beløp var for lite.
I alt ble det utbetalt 11,4 mill. kroner i erstatninger
over kap. 443 Oppfølging av innsynsloven, post 70 Erstatninger.
Erstatningenes størrelse varierte fra 10 000 kroner til 100 000
kroner, som var lovens maksimumsbeløp. I perioden 2000–2007 ble
det regnskapsført om lag 45 mill. kroner over kap. 443 post 1 til
drift av sekretariatet og godtgjørelser mv. til Innsynsutvalget
og Klagenemnda.
I 2001 og 2002 fremkom det oppslag i media med
påstander om at samer var overvåket på etnisk grunnlag. Bakgrunnen
var at søkere som var gitt innsyn stod frem med påstander om at
årsakene til at de var blitt overvåket hadde sammenheng med at de
var samer. Samelovens definisjon av hvem som er samer er relativ
vid og ikke nødvendigvis særlig klargjørende som kriterium for å
trekke ut informasjon fra Innsynsutvalgets saker. Dette gjelder
i særlig grad fordi det ikke har blitt foretatt, eller det ikke
har vært adgang til å foreta, noen særskilt registrering av samiske
søkere. Videre har det ikke vært tilgang til samemanntallet. Muligheten
for å kvantifisere andelen av søkere med samisk opprinnelse var dermed
beheftet med stor usikkerhet. Innsynsordningen og de omfattende
undersøkelser som er gjennomført i forbindelse med den har således ikke
kunnet bidra ytterligere til å avklare de påstander som ble fremsatt
om overvåking av samer på etnisk grunnlag.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker viktigheten
av at organisasjonen WayBack – Stiftelsen Livet Etter Soning brukes
til det de er gode på. Disse medlemmer vil be Regjeringen
foreta en evaluering av jobben WayBack gjør og derigjennom gjøre
tiltakene mer målrettet. På den måten får man mer effekt ut av de
bevilgede midler.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen evaluere arbeidet WayBack
– Stiftelsen Livet Etter Soning gjør, med sikte på å gjøre tiltakene
mer målrettet og derigjennom få maksimal effekt ut av bevilgede midler."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at justisministeren i brev av 19. mai 2008 til Oslo kommune
v/byrådsleder Erling Lae opprettholder Politidirektoratets nektelse
av å stadfeste Oslo kommunes politivedtekters § 2-4 vedtatt i november
2006. Vedtekten lød:
"På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må
ingen fremby seksuelle tjenester eller bedrive tigging eller salg
som på en pågående måte forstyrrer den alminnelige ro, orden og
ferdsel."
Disse medlemmer mener at denne
vedtekten bør godkjennes slik at politiet i Oslo får bedre hjemmel
for å sikre den offentlige ro og orden og derved bidra til at Oslo
fremstår på en bedre og mer inviterende måte enn i dag. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen godkjenne Oslo kommunes
omsøkte politivedtekt § 2-4."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil fremsette følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen revurdere arbeidsbetingelsene
for forliksrådene med sikte på at endringer kan iverksettes fra
1. januar 2009."
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det
opprinnelige forslaget fra Oslo bystyre vedrørende Oslos politivedtekter
kan vedtas."