Det er fornuftig med et mangfold av eierskap
i næringslivet, og aktørene må gis rammebetingelser som gjør det
attraktivt med nyinvesteringer og videreutvikling i Norge. I en
tid der den globale konkurransen styrkes og landene konkurrerer
om å tilby de mest tilrettelagte betingelsene for bedriftsetablering
og å trekke til seg kapital, er det etter forslagsstillernes mening dessverre
liten oppmerksomhet i Norge om tilstanden og konkurransedyktigheten
for det private aktive eierskapet i norsk næringsliv.
Det private eierskapet i norsk næringsliv står
for 2/3 av totalen og har nærmere 70 pst. av verdiskapningen. Forslagsstillerne
mener at myndighetene nå må rette oppmerksomheten mot disse bedriftenes
rammebetingelser i en globalisert økonomi. Forslagsstillerne mener
at private norske eiere skal ha rammebetingelser som er i verdensklasse,
som legger grunnlag for videre vekst og nye etableringer. Det er
det aktive private familieeierskapet som er den klart største aktøren
utenfor børsen og står for en betydelig del av verdiskapningen i
privat sektor. Så mye som 2/3 av alle norske bedrifter er familieeide
og de langt fleste av disse er små eller mellomstore. Det er på
tide med en aktiv næringspolitikk for å styrke rammebetingelsene
for privat eierskap og familieeierskap spesielt. Dette er av stor
betydning for å styrke videreutvikling av bedrifter i Norge. Det
må utarbeides langsiktige og tydelige rammebetingelser som gir grunnlag
for nyinvesteringer og for at nye ideer kan settes i produksjon
i Norge.
Forslagsstillerne vil med dette initiativet
legge til rette for at private eiere skal bli enda viktigere bidragsytere
til verdiskapning og innovasjon i Norge.
For at gode ideer kan gå over til aktiv produksjon,
er det nødvendig at man i et offentlig-privat samarbeid sørger for
gode etableringsordninger. Forslagsstillerne mener at det offentlige
virkemiddelapparatet skal ha som oppgave å sørge for hjelp og veiledning
til de beste ideene og at utenforliggende hensyn ikke skal stå i
veien for bedriftsetableringer. Dagens situasjon er preget av at politiske
særhensyn dominerer i innovasjonsarbeidet, noe som gjør arbeidet
byråkratisk og lite målrettet. Forslagsstillerne mener at det offentlige
virkemiddelapparatet skal være et landsdekkende tilbud uten andre
bindinger enn å sørge for at de beste ideene gis mulighet til å
komme i produksjon i et offentlig-privat samarbeid. Det vises her
til Dokument nr. 8:60 (2007–2008) om i større grad å gjøre Innovasjon
Norges virkemidler landsdekkende og tilgjengelige for alle søkere.
God tilgang på risikokapital for bedrifter i
alle faser er nødvendig for at bedrifter skal ha mulighet til videreutvikling
og markedstilpasninger. I Norge er det lite privat risikokapital grunnet
et skattesystem som ikke stimulerer til investeringer i bedriftsetablering.
Den internasjonale finansuroen gjør tilgangen på risikokapital svakere,
og mest sårbare er bedrifter i såkorn- og tidlig vekstfase. Norge
er i den situasjon at staten har store mengder kapital, og forslagsstillerne
mener at mer av kapitalen bør settes i arbeid i et offentlig-privat
samarbeid for å styrke det norske risikokapitalmarkedet. Dette kan
gjøres gjennom opprettelse av nye fond organisert etter en fond-i-fond-løsning
som også vil utløse mer privat risikokapital. Forslagsstillerne
viser i denne sammenhengen til Argentum fondsinvesteringer som en
suksesshistorie og mener at mer kapital bør tilføres Argentum i
tråd med selskapets investeringsstrategi, jf. forslag fremmet i forbindelse
med behandlingen av St.meld. nr. 13 (2006–2007) Et aktivt og langsiktig
eierskap.
Skjemavelde og omfanget av regelverk er et stort problem
for næringslivet. Dette gjelder spesielt for mindre bedrifter som
må svare på de samme oppgavene som de store, og som med mindre ressurser
bruker mer tid på skjemaer og regler. Forslagsstillerne mener det
må gjøres en innsats for å redusere skjemabelastning og antall skjemaer
som næringslivet må forholde seg til og viser i denne sammenheng
til Dokument nr. 8:83 (2005–2006) om å opprette et samarbeidsprogram
for å redusere skjemabelastningen for næringslivet og offentlig
sektor.
Norge befinner seg i verdenstoppen når det gjelder
skatter og avgifter pålagt landets innbyggere og bedrifter.
Forslagsstillerne mener at skatte- og avgiftsnivået
er en betydelig konkurranseulempe for bedrifter som befinner seg
i åpen internasjonal konkurranse, og det er et hinder for nyetablering og
videreutvikling av bedrifter. Den norske skatte- og avgiftspolitikken
må normaliseres, og det må legges til rette for konkurransebetingelser også
på skatte- og avgiftssiden som er internasjonalt konkurransedyktige.
Situasjonen er spesielt dramatisk når det gjelder særavgifter som slår
vilkårlig ut og som har betydelige usosiale virkninger.
Forslagsstillerne vil i denne sammenheng særlig fremheve
avgifter på energi, som bensin- og dieselavgiftene. Videre er arveavgiften
en usosial avgift som rammer mange privatpersoner, men som også
er et betydelig problem for mange familieeide bedrifter ved eierskifter.
Arveavgiften fremstår derfor også som en statlig pålagt ulempe for
en spesiell eierform.
Forslagsstillerne mener at formuesskatten har
en rekke uheldige virkninger på sparing og investering. Dette er
en avgift som rammer mange enkeltpersoner hardt, men også privat
eierskap og familiebedrifter. Formuesskatten er preget av omfattende
forskjellsbehandling mellom spareformer og er en tilnærmet særnorsk
skatt som stimulerer til skattemotiverte disposisjoner. Forslagsstillerne
mener at formuesskatten må avvikles og at det må gjennomføres et
skattesystem som motiverer til investering og nyskapning gjennom
et flatere og lavere skattenivå.
Forslagsstillerne mener at et klart konkurranseregelverk
er en forutsetning for et velfungerende marked. En effektiv konkurransepolitikk
innebærer at Konkurransetilsynet skal ha frihet til å gjøre sin
kontroll og påpeke uholdbare forhold uten direkte politisk innblanding.
For små og mellomstore bedrifter er det av stor betydning at det
er et effektivt konkurranseregelverk som kan åpne sektorer preget
av offentlig monopolbedrifter, for konkurranse. Forslagsstillerne
mener at konkurranse og markedsbaserte løsninger også er den mest
fornuftige måten å organisere produksjonen av offentlig finansierte
velferdsoppgaver på.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
"Stortinget ber Regjeringen fremlegge en strategi
for å styrke det private aktive eierskapet i norsk næringsliv, herunder
en gjennomgang av og modernisering av dagens rammebetingelser og virkemiddelapparat."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen
og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr,
Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, fra Høyre, Torbjørn Hansen og
Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan,
fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet,
lederen Ola Borten Moe, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug,
viser til forslaget fra Øyvind Korsberg, Hans Frode Kielland Asmyhr
og Kåre Fostervold om en strategi for å styrke det aktive private
eierskapet i norsk næringsliv. I forslaget vises det til at det
er det private eierskapet som er normalen i næringslivet, og at
myndighetene må rette oppmerksomheten mot disse bedriftenes rammebetingelser
i en globalisert økonomi. Det foreslås at Regjeringen fremlegger
en strategi for å styrke det private eierskapet i norsk næringsliv,
herunder en gjennomgang og modernisering av dagens rammebetingelser
og virkemiddelapparat. Komiteen viser til svarbrev
til komiteen fra statsråd Sylvia Brustad, datert 5. desember 2008
(vedlagt).
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringa sin næringspolitikk legg til rette for utvikling
av eit framtidsretta og nyskapande næringsliv, og gode, stabile
og føreseielege rammevilkår for både bedrifter, entreprenørar og
dei tilsette.
Fleirtalet viser til at det private
næringslivet er svært viktig for både verdiskapinga og sysselsettinga
her i landet, og dei mange små og mellomstore bedriftene rundt om
i landet er på mange måten berebjelken i næringslivet vårt.
Eit mangfald av eigarskap i bedriftene må til
for at vi framleis skal kunne ha eit konkurransedyktig og dynamisk
næringsliv her i landet, noko fleirtalet meiner er
heilt naudsynt for at me skal kunne oppretthalde vår høge velferd.
Vi skal ha både private og statlege, nasjonale og utanlandske eigarar
i bedriftene våre.
Nyskaping og entreprenørskap skjer ofte i eit samspel
mellom privat og offentleg kapital, og med bistand frå verkemiddelapparatet.
Fleirtalet viser vidare til statsråden
sitt brev til komiteen, datert 5. desember 2008, som mellom anna
gjer greie for Regjeringa sitt arbeid med å legge til rette for
entreprenørar og entreprenørskap, for å sikre kapitaltilgang til
næringslivet, og for å koma skjemaveldet til livs.
Fleirtalet er samd med forslagsstillarane
i kor viktig det er at me har eit verkemiddelapparat som gir gode
effektar, og har merka seg at Regjeringa i innovasjonsmeldinga varsla
at Innovasjon Norge og SIVA skal evaluerast, for å sikre at dei
er best mogleg i stand til å møte behova i morgondagens næringsliv. Fleirtalet stør
dette.
Fleirtalet viser vidare til at
dei private eigarane kan forholda seg til ein føreseieleg stat som eigar
i dei selskapa der staten er stor. Då Regjeringa la fram eigarskapsmeldinga
for snart to år sidan, ga ho klart uttrykk for kva som skal vera profilen
til staten sitt eigarskap. Dette representerte ein ny kurs i den
statlege eigarskapspolitikken. Målet med eigarskapet er no klargjort
i mykje større grad enn tidlegare, og gjennom eit årleg dokument
kommuniserar regjeringa sin eigarskapspolitikk til dei statlege
selskapa.
Fleirtalet har merka seg at forslagsstillarane ber
om at det skal lagast ein strategi for å styrkje det aktive private
eigarskapet i norsk næringsliv, og viser til statsråden sitt brev
til komiteen, der ho gjer greie for den næringspolitiske strategien som
no skal lagast for små og mellomstore bedrifter. Fleirtalet merkar
seg at statsråden i samband med dette opnar for også å sjå på områder som
omhandlar det aktive private eigarskapet i norsk næringsliv, noko fleirtalet stør.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at en samlet
opposisjon i forbindelse med behandlingen av den såkalte eierskapsmeldingen
i 2007 fremmet følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen legge
frem en egen melding innen våren 2008 om hvordan det norske private
eierskapet kan styrkes". Disse medlemmer viser i
denne forbindelse til egne merknader i Innstilling frå næringskomiteen
om et aktivt og langsiktig eierskap (Innst. S. nr. 163 (2006–2007)).
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremlegge en strategi
for å styrke det private aktive eierskapet i norsk næringsliv, herunder
en gjennomgang av og modernisering av dagens rammebetingelser og virkemiddelapparat."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre er enige med forslagsstillerne i at for
mye av den næringspolitiske diskusjon i denne stortingsperioden
har dreiet seg om det statlige eierskapet, og at dette først og
fremst skyldes uprofesjonell eierskapsforvaltning fra Regjeringens
side.
Disse medlemmer er sterkt kritiske
til den mangel på interesse Regjeringen har vist for de utfordringer
aktive private eiere møter. Regjeringens politikk er ikke bare problematisk fordi
den underbygger en misunnelseskultur, men fordi den truer norske
arbeidsplasser og norske verdier. Når det private eierskapet står
for nærmere 70 prosent av verdiskapingen, er et angrep på dette
eierskapet samtidig et angrep på norske ansatte og norsk velferd.
Disse medlemmer viser til at
det i forslaget legges vekt på at god tilgang på risikokapital for bedrifter
i alle faser er nødvendig for at bedrifter skal ha mulighet til
videreutvikling og markedstilpasning. Disse medlemmer vil
understreke at bedriftenes avhengighet av kapitaltilgang på generelt
grunnlag er avgjørende for bedriftenes eksistens. Dette ser vi eksempler
på under den oppseilende finanskrisen, der stadig flere bedrifter
melder om at det er vanskelig å få lån. Dersom det ikke rettes opp
i dette, vil det raskt få betydning for bedriftenes mulighet til
å overleve, og til å fortsette å yte bidrag til det norske samfunnet
i form av arbeidsplasser og verdier.
Disse medlemmer mener lavere
skatter er et viktig virkemiddel for å skape fremtidig velferd. I
dagens situasjon, med finanskrise og varsel om økt arbeidsledighet,
er det viktigere enn på lenge å fokusere på de oppgaver som må løses
og å bidra til å skape optimisme. Disse medlemmer mener
Regjeringen ikke tar norsk økonomi på alvor, når den i sitt budsjett
for 2009 gir bedriftene en betydelig skattesmell i samme år som de
går inn i en nedgangskonjunktur. Norge trenger en politikk som vil
skape trygghet og optimisme for familiene og for arbeidsplassene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det nå må rettes oppmerksomhet mot rammebetingelser for privat
eierskap som kan legge grunnlag for ny vekst og nye etableringer. Disse
medlemmer viser til at det er lite privat risikokapital
i Norge og at finanskrisen gjør situasjonen enda vanskeligere. Disse
medlemmer mener det er viktig at det nå opprettes nye fond
organisert etter en fond-i-fond-løsning som også vil utløse mer
privat risikokapital. Disse medlemmer mener også at
Argentum Fondsinvesteringer AS må tilføres mer kapital og viser
i denne forbindelse til bevilgningsforslag som ble fremmet i Budsjett-innst.
S. nr. 6 (2008–2009).
Disse medlemmer mener det er
av sentral betydning at det offentlige virkemiddelapparatet først
og fremst sørger for veiledning for de beste ideene for å skape
grunnlag for nye bedrifter. Disse medlemmer mener
at det er for mange politiske særhensyn som preger dette innovasjonsarbeidet.
Disse medlemmer mener at velfungerende konkurranse
bidrar til effektivitet og bedre tjenester og at det er viktig å
styrke konkurransen for å fremme innovasjon. Disse medlemmer mener
på denne bakgrunn at Konkurransetilsynets rolle må styrkes og at
det må sørges for likeverdige konkurransevilkår for offentlige og private
markedsaktører.
Disse medlemmer mener det må
utarbeides langsiktige rammebetingelser for næringsvirksomhet med
lavere skatter og avgifter samt færre offentlige rapporteringsordninger. Disse
medlemmer mener det må utarbeides en strategi for å styrke
det aktive private eierskapet i næringslivet og mener initiativet
kan legge til rette for at private eiere skal bli enda viktigere bidragsytere
til verdiskapning og innovasjon i Norge.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at om lag to av tre norske bedrifter
er familiebedrifter. De står for 40 prosent av den totale verdiskapingen.
Med en så fremtredende rolle i næringslivet og i sysselsettingen
er det helt uforståelig at Regjeringen vil at staten skal beslaglegge
enda mer av bedriftens verdier ved generasjonsskifte. Generasjonsskifte
er en kritisk fase i en familiebedrift. Særlig hensynet til arbeidsplassene,
og lokalt eierskap, tilsier derfor at arveavgiften må bort. I en
tid der bedriftene har problemer med å skaffe investeringskapital
til veie, frykter disse medlemmer at Regjeringens
skatteskjerpelser vil være til skade for norsk økonomi.
Disse medlemmer viser til egne
merknader i forbindelse med innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger
på statsbudsjettet for 2009, kapitler under Nærings- og handelsdepartementet,
Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og
enkelte kapitler under Fornyings- og administrasjonsdepartementet
(rammeområdene 9, 10 og 11) (Budsjett-innst. S. nr. 8 (2008–2009)).
Disse medlemmer registrerer at
forslagsstillerne mener at det offentlige virkemiddelapparatet skal
være et landsdekkende tilbud uten andre bindinger enn å sørge for
at de beste ideene gis mulighet til å komme i produksjon i et offentlig-privat
samarbeid. Disse medlemmer mener at virkemiddelapparatet
må bidra til at flere gode ideer blir kommersialisert, slik at samfunnet
oppnår å utvikle koblingspunkter mellom forskning, utdanningsinstitusjoner
og den private kapitalen, og at mer av kunnskapen vår skaper grunnlag
for nye bedrifter og lønnsomme arbeidsplasser. Disse medlemmer mener
at så lenge et virkemiddelapparat styres av politiske prioriteringer
der kjønn, geografi, bransje og lignende tillegges vekt, betyr dette
at det ikke alltid er bedriften med "den beste ideen" eller det
største vekstpotensialet som tilgodeses. Disse medlemmer mener likevel
at det også fremover bør være rom for å ta distriktspolitiske hensyn,
fordi det er ønskelig for å sikre bosetting over hele landet og
for å øke verdiskapingen ut fra regionale forutsetninger. Dette
betyr at det er behov for et godt og forutsigbart virkemiddelapparat
over hele landet.
Disse medlemmer viser for øvrig
til egne merknader i innstilling fra næringskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Øyvind Korsberg og Kåre Fostervold
om i større grad å gjøre Innovasjon Norges virkemidler landsdekkende
og tilgjengelige for alle søkere (Innst. S. nr. 198 (2007–2008)).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for
2009 fremmet en rekke forslag som ville bedre bedriftenes egenkapital. Høyre
gikk imot Regjeringens skatteøkninger, herunder å øke formuesskatten
gjennom fjerning av 80-prosentregelen og gjennom at ligningsverdien
på bolig og næringseiendom økes. Høyre gikk også imot innstrammingen
i fritaksmodellen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre mener Regjeringens timing av disse skjerpelsene
var ekstra uheldig, med en finanskrise under oppseiling. Regjeringen
svekker verdiskapingen og arbeidsplassene når den igjen øker skatten
på privat kapital som investeres i norske bedrifter. Å fjerne formuesskatten
er viktig både for å styrke og bygge opp det private eierskap og
for å gjøre investeringer i norske arbeidsplasser mer attraktive.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre vil arbeide for å fjerne formuesskatten helt, fordi
den er skadelig for norske arbeidsplasser og verdier. Høyre foreslo
også å fjerne arveavgiften.
Disse medlemmer foreslo å øke
avskrivningssatsen for maskiner, å styrke SkatteFUNN-ordningen og
å innføre to nasjonale såkornfond. Den næringspolitikk som føres,
utgjør "gulvet" under norske arbeidsplasser, og Høyre mener at forslag
som legger til rette for vekst er den beste garantien for å oppnå
felles velferd.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre:
Stortinget ber Regjeringen fremlegge en strategi for
å styrke det private aktive eierskapet i norsk næringsliv, herunder
en gjennomgang av og modernisering av dagens rammebetingelser og virkemiddelapparat.
Komiteens tilråding fremmes av medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument nr. 8:13 (2008–2009) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Øyvind Korsberg, Hans Frode Kielland
Asmyhr og Kåre Fostervold om en strategi for å styrke det aktive private
eierskapet i norsk næringsliv – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 27. november d.å. fra næringskomiteen
vedrørende representantforslag nr. 8:13 (2008-2009). Representantene Øyvind
Korsberg, Hans Frode Kielland Asmyhr og Kåre Fostervold ber her
regjeringen "fremlegge en strategi for å styrke
det private aktive eierskapet i norsk næringsliv, herunder en gjennomgang
av og modernisering av dagens rammebetingelser og virkemiddelapparat".
De stiller spørsmål ved dagens politikk og tar til orde for tiltak
på områdene: etableringsordninger, kapitaltilgang, skjemavelde,
skatter og avgifter og konkurranse.
Jeg gjør her rede for de områder representantforslaget
tar opp og for behovet for en strategi for å styrke det aktive private
eierskapet i norsk næringsliv.
Forslagsstillerne mener at "det
offentlige virkemiddelapparatet skal ha som oppgave å sørge for
hjelp og veiledning til de beste ideene og at utenforliggende hensyn
ikke skal stå i veien for bedriftsetableringer."
Regjeringen er opptatt av å legge til rette
for entreprenører og entreprenørskap. Vi arbeider på flere måter.
Vi satser på entreprenørskap i utdanningen. Det gir de unge kunnskap
og kompetanse i og om entreprenørskap. I tillegg styrker det kulturen
for entreprenørskap i befolkningen. Samarbeidet med Ungt Entreprenørskap
om entreprenørskap i utdanningen har gitt gode resultater.
Regjeringen mener at mangfold øker verdiskapingen
og ønsker at flere kvinner skal ha muligheten til å bli entreprenører
og etablere ny virksomhet. Regjeringen lanserte i 2008 en "Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner".
Regjeringens målsetting med planen er at flere kvinner blir entreprenører,
og at de utgjør minst 40 pst. av nye entreprenører innen fem år. Med
planen følger 12 nye tiltak. Et særlig sentralt tiltak er at regjeringen
har styrket velferdsordningene for selvstendig næringsdrivende,
og gitt dem rett til svangerskapspenger og foreldrepenger.
Regjeringen tilbyr entreprenører kompetanse, nettverk
og kapital gjennom Innovasjon Norge, Forskningsrådet, SIVA og fylkeskommunene. Virkemiddelapparatet
arbeider også for å fremme positive holdninger til entreprenørskap.
Representantene viser til at det er "bygd ut et betydelig offentlig virkemiddelapparat
der ansvaret er delt mellom forvaltningsnivåene, og det er tydelig
at dagens struktur ikke gir gode nok effekter." Regjeringen
er opptatt av å gjennomføre evalueringer av det offentlige virkemiddelapparatet
med jevne mellomrom. Nærings- og handelsdepartementet vil i 2009
iverksette eksterne evalueringer av både Innovasjon Norge og SIVA.
Evalueringene skal gi økt innsikt i resultatene av selskapenes virksomhet,
og danne grunnlag for eventuelle endringer i prioritering og innretning
av selskapenes virkemidler. Det kan være nødvendig for å gjøre Innovasjon Norge
og SIVA enda bedre i stand til å møte behovene i morgendagens næringsliv.
Regjeringen setter innovasjon høyt på dagsordenen,
og legger den 5. desember 2008 frem en stortingsmelding om innovasjon.
Målsettingen er å legge til rette for økt, bærekraftig verdiskaping
i økonomisk, sosial og miljømessig forstand. Vi har mottatt gode
innspill fra partene i arbeidslivet, forskningsmiljøer og bedrifter.
Representantene hevder at "God
tilgang på risikokapital for bedrifter i alle faser er nødvendig
for at bedrifter skal ha mulighet til videreutvikling og markedstilpasninger."
Jeg er enig i dette, og jeg mener at det viktigste vi
kan gjøre for å legge til rette for et velfungerende kapitalmarked
er å jobbe for gode, stabile og forutsigbare rammevilkår. Det reduserer usikkerhet
og kostnader og legger til rette for langsiktig planlegging og vekst
generelt og spesielt at aktører med kapital ser seg tjent med å investere
også i nye prosjekter. Gode stabile rammevilkår er særlig viktig
for entreprenører og investorer da kostnader typisk påløper tidlig, mens
inntekter er usikre og vanligvis kommer senere.
Som nevnt ovenfor satser regjeringen på å tilby entreprenører
og bedrifter i tidligfase kapital gjennom virkemiddelapparatet.
For Innovasjon Norge er det foreslått å bevilge 1,2 mrd. kroner over
Nærings- og handelsdepartementets budsjett, en økning på over 27
mill. kroner fra budsjettet for 2008. Nærings- og handelsdepartementet
og Kommunal- og regionaldepartementet har foreslått å øke bevilgningene
til SIVA med 3 mill. kroner til 107,5 mill. kroner i 2009.
Statens nye investeringsselskap Investinor er
opprettet. Selskapet har en egenkapital på 2,2 mrd. kroner til egenkapitalinvesteringer,
hvorav 500 mill. kroner er satt av til investeringer i marine næringer.
Formålet med det nye investeringsselskapet er å bidra til økt verdiskaping
gjennom å tilby risikovillig kapital til internasjonalt orienterte
konkurransedyktige bedrifter, primært nyetableringer. I tillegg
til risikokapital skal investeringsselskapet bidra med et kompetent
og aktivt eierskap i porteføljebedriftene. Selskapets investeringer
skal foretas på kommersielt grunnlag, og på like vilkår som private
investorer. Selskapet skal ha hele landet som nedslagsfelt. Satsingsområdene
for fondet er miljø, energi, reiseliv, marin og maritim sektor,
med særlig fokus på klima- og miljøprosjekter. Selskapet skal være
operativt ved årsskiftet.
Argentum Fondsinvesteringer er et investeringsselskap
som deltar med minoritetsandeler i spesialiserte investeringsfond
for aktivt eierskap. Regjeringen vil gjennom eierskapet i Argentum legge
til rette for at næringslivet har langsiktig tilgang på eierkapital
på markedsmessige vilkår for selskaper i en utviklingsfase. Argentum
har bidratt til å utvikle forvaltermiljøet for ikke-børsnoterte
selskaper i Norge gjennom å utvikle næringens avtaleverk, investere
i nystartede fond og gjennom å drive aktiv utviklervirksomhet av
fond.
Argentum ble etablert i 2001 med en kapitalbase på
2,45 mrd. kroner. Selskapet ble tilført ytterligere 200 mill. kroner
i 2005. Ved utgangen av september 2008 har Argentum forpliktet seg
til å investere 4,7 mrd. kroner fordelt på 29 norske og nordiske
fond. Regjeringen vil følge utviklingen i kapitalsituasjonen til
Argentum.
Regjeringen har tatt grep i dagens utfordrende
finansielle situasjon. Regjeringen har fremmet flere forslag til
tiltak for å forenkle tilgangen på kreditt for næringslivet og kommunene.
La meg her kort nevne noen.
Stortinget har nylig vedtatt en tiltakspakke
for banknæringen på 350 mrd. kroner som vil forbedre bankenes mulighet
til å låne ut til næringslivet. For å sikre lån til kommunene tilføres dessuten
Kommunalbanken ny egenkapital (300 mill. kroner), slik at de kan
låne ut mellom 15 – 20 mrd. kroner mer.
Eksportbedriftenes tilgang til kapital forbedres gjennom
regjeringens nye ordning for Eksportfinans. Finansieringen av nye
eksportkreditter sikres ved at Eksportfinans får låne av staten
i to år fremover. Under realistiske forutsetninger kan finansieringsbehovet
innenfor denne ordningen bli rundt 50 mrd kroner. Avtalen vil kunne
lette situasjonen for eksportbedrifter som sliter med effektene
av høyere finansieringskostnader eller full kredittstopp.
Regjeringen foreslår i å øke rammene til Garanti-Instituttet
for Eksportkreditt (GIEK). For den alminnelige ordningen økes rammen
fra 60 til 110 mrd kroner og for byggelånsgarantiordningen for skip
økes rammen fra 5 til 8 mrd kroner. GIEKs garantiordninger er av
spesielt stor betydning for offshoreindustrien og de maritime næringene.
Sist, men ikke minst nevner jeg den foreslåtte økningen
i Innovasjon Norges ramme for lavrisikolån, fra 1,5 til 2,5 mrd.
kroner. Denne type lån er svært viktig for små og mellomstore bedrifter
innenfor industri, landbruk, fiskeri og reiseliv. Det er viktig
å sikre slike bedrifter tilgang på lån framover, gitt at de er særlig
sårbare for en tilstramming i bankenes utlånsvilkår.
Representantene refererer til Oppgaveregisterets årlige
belastningsstatistikk, som indikerer at det er registrert 12 nye
skjemaer i 2007. Men samtidig er det samordnet og forenklet bort
11 skjema, slik at nettotallet er ett nytt skjema i 2007. Faktum
er derfor at det totale skjemaantallet er så å si uendret i perioden.
En av årsakene til at nye skjemaer kommer til, er implementering
av EØS-regelverk.
Det representantene heller ikke nevner, er at samme
statistikk også viser en nedgang i næringslivets bruk av årsverk
til utfylling av skjemaer i samme periode, på 137. Grunnen til at vi
klarer å redusere tidsbruken på skjemautfylling, er at det ikke
bare er antall skjemaer i seg selv som er nøkkelen til suksess i
forenklingsarbeidet. Det er i mange tilfeller en bedre løsning for
næringslivet med flere skjemaer som er målrettede enn ett stort
og komplisert skjema der mange ikke trenger å fylle ut alt.
For å sikre god kvalitet på skjemaer har vi
innført retningslinjer for offentlige etater om hvordan skjemaene
skal bygges opp for å være pedagogiske og gi god veiledning til
brukerne. Vårt arbeid for bedre skjemakvalitet blir vektlagt blant
næringslivets organisasjoner som viktig for å redusere belastningen.
Regjeringen arbeider på flere måter for at reguleringer
ikke skal påføre næringslivet unødvendige kostnader i form av tid
og penger. Vi legger vekt på dette arbeidet fordi vi vet at det
er et målrettet tiltak for at de små og mellomstore bedriftene med
lite ressurser til administrasjon skal kunne utvikle seg og skape
verdier.
Det er gjort et stort arbeid med å videreutvikle elektroniske
tjenester som skal gjøre det lettere for næringslivet å rapportere
til myndighetene, blant annet gjennom nettportalen Altinn. Det er foreslått
bevilget 247 mill. kroner til drift og videreutvikling av Altinn
i statsbudsjettet for 2009. Av disse midlene er over 200 mill. kroner knyttet
til arbeidet med ny Altinn-løsning, AltinnII. Altinn skal ved denne
satsingen bli et enda bedre samordningsverktøy og enda mer brukervennlig.
Et annet stort prosjekt som regjeringen har
satt i gang for å gjøre det enklere for bedriftene, er å kartlegge
kostnadene av alt næringsrelatert regelverk og å kartlegge hva bedriftene
synes om dette regelverket. Dette har vi gjort ved hjelp av et stort
antall bedriftsintervjuer.
Kartleggingen er blitt etterfulgt av en handlingsplan
som ble lansert i august i år, med om lag 120 tiltak for å gjøre
det enklere for næringslivet. Trykket på forenklingsarbeidet blir
holdt oppe, og det arbeides videre med å finne gode forenklingstiltak.
Før sommeren vil det bli gitt en statusrapport om det arbeidet som
er i gang for å lette bedriftenes administrative byrder.
Representantene hevder at "Norge
befinner seg i verdenstoppen når det gjelder skatter og avgifter pålagt
landets innbyggere og bedrifter" og at "skatte-
og avgiftsnivået er en betydelig konkurranseulempe for bedrifter
som befinner seg i åpen internasjonal konkurranse, og det er et hinder
for nyetablering og videreutvikling av bedrifter."
Først og fremst vil jeg påpeke at mange mener
at vi generelt sett har et godt og velfungerende skattesystem i
Norge. Jeg vil dessuten gjøre oppmerksom på at skattesystemet også
innebærer en risikodeling mellom det offentlige og private aktører,
fordi en ikke bare må betale skatt av overskudd, men også kan trekke
fra tap. Det gjør det isolert sett mindre risikabelt å investere.
Det er flere grunner til at Norge samlet sett
har en relativt høy skatteinngang. Vi bruker skattesystemet aktivt
for å omfordele. Vi har også en betydelig skatteinngang fra grunnrenten
i petroleumssektoren og vannkraftproduksjonen. I tillegg har vi
miljøskatter og -avgifter for å ta vare på miljøet. Videre har
vi en offentlig sektor som yter mange viktige tjenester og ivaretar
viktige oppgaver som også må finansieres med skatter. I mange andre
land må folk selv kjøpe mange av disse tjenestene fra private aktører.
En må derfor også se på hva skattene anvendes til.
Regjeringen vil ikke ta del i en konkurranse
hvor det er et mål i seg selv med lavest mulig skatter. Vi må huske
at skatter er et middel for å oppnå en jevnere fordeling, til å
finansiere viktige oppgaver for fellesskapet og for å korrigere
for markedssvikt. La meg likevel presisere at bedriftsbeskatningen
ikke er spesielt høy i Norge. Selskapsskattesatsen i Norge (28 pst.)
er ikke vesentlig forskjellig fra land som Norge kan sammenlikne
seg med, blant andre Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Storbritannia
og Sverige. Dessuten kan Norge i likhet med disse landene tilby
gode rammebetingelser for investeringer og næringsvirksomhet utover
et relativt lavt skattenivå. Det omfatter blant annet god infrastruktur,
høyt utdannet arbeidskraft, effektive markeder og stabile politiske
rammebetingelser.
Heller ikke beskatningen av arbeidsinntekt er
spesielt høy i Norge. Som et ledd i skattereformen ble de høyeste skattesatsene
på arbeidsinntekt satt ned, slik at de ligger nærmere den høyeste skattesatsen
på kapitalinntekt. Sammen med betydelige lettelser i minstefradraget
har dette bidratt til å dempe skattleggingen av arbeidsinntekt.
Når forslagsstillerne ensidig ser på skatter
som en utgift, tar de ikke inn over seg at skatteinngangen brukes
til viktige formål. Et godt sosialt sikkerhetsnett bidrar til at
folk og bedrifter kan ta risiko og til å hjelpe folk og bedrifter
gjennom omstilling. Et godt utdanningssystem bidrar til å kvalifisere
fremtidens arbeidstagere, arbeidsgivere, forskere og entreprenører.
Satsing på forskning og innovasjon i utdanningssystemet og i virkemiddelapparatet
bidrar til å frembringe forskere, ny viten, entreprenører, nye kommersielle anvendelser
og til å hente ny viten fra utlandet. En god infrastruktur bidrar
til bedre og rimeligere kommunikasjon. Poenget er at skatteinntektene
anvendes på områder som øker folks evne til ønsket omstilling og
innovasjon og derigjennom evne til å skape verdier. Det styrker
igjen bedrifters evne til å konkurrere.
Jeg merker meg at forslagsstillerne er særlig opptatt
av bensin- og dieselavgiftene. Disse avgiftene er viktige av miljøhensyn,
og nivået på avgiftene i Norge er ikke vesentlig høyere enn i en
del andre land det er naturlig å sammenlikne seg med. En bør også
være klar over at det at vi i Norge har tatt miljøet på alvor har
ført til utvikling av ny miljøteknologi og til at bedrifter i Norge
har tilegnet seg kunnskap og kompetanse som styrker deres konkurranseevne
i utlandet.
Jeg merker meg at forslagsstillerne vil avskaffe både
arveavgiften og formuesskatten. Endringene regjeringen har foreslått,
har en klar fordelingsprofil, og innebærer skatte- og avgiftsskjerpelser
for de rikeste. Endringene vil samtidig gi lettelser for de fleste.
Endringene i arveavgiften vil for eksempel medføre at mellom 90
og 95 prosent av alle avgiftspliktige får lavere arveavgift. Endringene
innebærer også en mer rettferdig og reell verdsetting av næringseiendom
basert på utleieverdien, som grunnlag for formuesskatten og arveavgiften;
det fører igjen til at kapital i større grad kanaliseres til de
områdene der den kaster mest av seg for samfunnet. Av hensyn til
gjennomføring av generasjonsskifter i mindre familieforetak, foreslår
regjeringen å bevare deler av aksjerabatten i arveavgiften og utvider
den rentefrie avdragsordningen for generasjonsskifte i familiebedrifter fra
7 til 12 år og lar den gjelde alle bedrifter som ikke er børsnoterte.
På mange områder er konkurranse et effektivt virkemiddel
som bidrar til en god ressursbruk og høy verdiskaping. Regjeringen
vil legge til rette for konkurranse på disse områdene. På andre områder
er det nødvendig med en sterkere styring av produksjon og virksomheter.
Det er flere ulike begrunnelser for dette, og de varierer fra område
til område. På noen områder er det for eksempel kostnadseffektivt
at kun én aktør fremskaffer et tilbud. På andre områder er det av
styrings- og reguleringshensyn ønskelig at det offentlige ivaretar
både produsent- og forsyningsansvaret.
Jeg er enig i at det er viktig med et klart
konkurranseregelverk og et uavhengig og effektivt Konkurransetilsyn.
Jeg mener at vi har dette i dag og at regjeringen har bidratt ytterligere
til dette. Regjeringen har gjennomført endringer som bidrar til
en forenklet og effektiv saksgang, bl.a. at Kongen i statsråd nå
kan tillate en foretakssammenslutning av prinsipiell eller stor samfunnsmessig
betydning, uten å måtte vente på departementets klagebehandling.
Regjeringen har også utvidet forbudet mot å gjennomføre en foretakssammenslutning
til å gjelde alle meldepliktige. Dessuten må nå partene i en foretakssammenslutning
gi Konkurransetilsynet informasjon om markedet selv der hvor markedsandelen
er under 20 prosent. Innsatsen mot konkurransekriminalitet er også
ytterligere skjerpet. Konkurransetilsynet fikk i 2008 bevilget 4,4
mill. kroner ekstra som skal brukes til konkrete tiltak for å bekjempe
kartellvirksomhet. Dette skal bl.a. gi styrket etterforskningskapasitet,
bedre analyser og oppbygging av nye, avanserte IT-systemer.
Jeg har merket meg forslaget.
I innovasjonsmeldingen varsler vi at vi skal
lage en næringspolitisk strategi for små- og mellomstore bedrifter.
Denne strategien skal blant annet vurdere om allerede eksisterende
virkemidler treffer de minste bedriftene godt nok, for eksempel
tiltak som fremmer innovasjon og forskning. Vi skal også se på hvordan
vi kan styrke små- og mellomstore bedrifters posisjon i utlandet. Forenkling
og reduksjon av administrative kostnader og skjemaveldet er også
en integrert del av denne strategien.
Vi skal ha en bred tilnærming i arbeidet med strategien.
Vi skal være åpne for at det er andre utfordringer for små- og mellomstore
bedrifter som bør belyses. Derfor legger vi opp til tett dialog
med næringslivet underveis i arbeidet. Det kan være at vi i denne
strategien også vil belyse områder som omhandler det aktive private
eierskapet i norsk næringsliv.
Oslo, i næringskomiteen, den 22. januar 2009
Ola Borten Moe |
Torbjørn Hansen |
leder |
ordfører |