Dette er den første norske stortingsmeldingen om
innovasjon. Meldingen legges frem for å sette innovasjon enda tydeligere
på dagsorden. Meldingen presenterer helheten i Regjeringens politikk
og viser en retning for det videre arbeidet. Regjeringen vil føre
en politikk som bidrar til økt bærekraft, som bygger på en samfunnsmodell
med trygghet og tillit og som styrker innovasjonsarbeidet både i
næringslivet og i offentlig sektor.
I disse tider er det store utfordringer i de
internasjonale finansmarkedene som påvirker norsk næringsliv. Denne
meldingen handler ikke om Regjeringens politikk for å møte disse
akutte utfordringene, men særlig i urolige tider er det viktig å
tenke framover. Regjeringens innovasjonspolitikk skal legge til
rette for langsiktig bærekraftig verdiskaping i Norge.
Regjeringen vil videreføre hovedlinjene i den
innovasjonspolitikken som er ført i perioden, men vil også gjennomføre
konkrete forbedringer på flere områder.
Regjeringens visjon for innovasjonspolitikken er:
Regjeringen vil legge til rette for innovasjon
ved å fremme:
Et skapende samfunn
– med gode rammevilkår og et godt klima for innovasjon
Skapende mennesker – som utvikler sine
ressurser og sin kompetanse og har mulighet til å ta dem i bruk
Skapende virksomheter – med offentlige
og private virksomheter som utvikler lønnsomme innovasjoner.
"Skapende samfunn" er samfunn som verdsetter nysgjerrighet,
kunnskapstørst og skapertrang. Den nordiske samfunnsmodellen gir
et godt utgangspunkt for omstilling og innovasjon. Mennesker og
virksomheter har vært gode til å omstille seg, ta i bruk og spre
ny kunnskap og teknologi, og til å ta i bruk nye forretningsmodeller.
De store utfordringene i vår tid krever at vi
legger til rette for videre fornyelse av det norske samfunnet. Naturressursene
er under press og vi må utvikle mer bærekraftige produksjons- og forbruksmønstre.
Offentlig sektor står overfor voksende oppgaver i årene som kommer
og må stadig fornyes for å videreutvikle velferdssamfunnet over
hele landet. Langsiktig kunnskapsoppbygging gjennom forsknings-
og utdanningssystemet er nødvendig for at vi skal være rustet til
å møte utfordringene.
Etterspørsel fra private og offentlige virksomheter
driver innovasjon fremover ved å utfordre innovatører til å komme
med løsninger på nye og avanserte behov. For å få til et nyskapende Norge,
må støttetiltak på tilbudssiden suppleres med tiltak som fremmer
etterspørselen etter nye løsninger.
"Skapende mennesker" er mennesker som deler innsikt
og erfaringer og bruker sin kreativitet til å få frem nye og bedre
løsninger. Vår evne til å få utløst talentene, kunnskapen og evnene
hos den enkelte, vil være avgjørende for innovasjon og videre utvikling
av det norske samfunnet. Myndighetene påvirker tilgangen på skapende mennesker
gjennom utdanningssystemet, arbeidslivet og ved å legge til rette
for en kultur for kreativitet og entreprenørskap i samfunnet. Regjeringen
vil videreutvikle et offentlig utdanningssystem som holder høy kvalitet
og gir alle muligheter for utvikling.
"Skapende virksomheter" utgjør selve motoren
i innovasjonsprosessene. Innovasjon er en sentral del av mange virksomheters
daglige innsats for å skape større verdier for eiere og kunder.
Tøffere global konkurranse gjør at virksomhetene ikke kan skjerme
seg for krav om stadig forbedring, og innovasjon skjer i økende
grad i samvirke med internasjonale kunder og samarbeidspartnere.
For mange bedrifter kan likviditeten i tidlig fase være en utfordring
som må håndteres for at forretningsideen skal overleve og faktisk
resultere i lønnsomme varer og tjenester.
Myndighetene har en sentral rolle når det gjelder å
legge rammer som gjør det mulig for virksomhetene å innovere. Myndighetene
bidrar også med støtte og reguleringer der hvor markedet ikke strekker
til. Noe av dagens regelverk kan være unødvendig og kan gjøres mindre
tungvint enn i dag. På den annen side kan ambisiøse krav, etterspørsel
og standarder også virke positivt på innovasjon og stimulere virksomhetene
til å finne frem til nye løsninger.
Virkemiddelapparatet med Innovasjon Norge, Norges
forskningsråd og SIVA i spissen spiller en sentral rolle i å drive
innovasjon fremover ved å koordinere Regjeringens virkemidler. Virkemiddelapparatet
skal legge til rette for at det blir enklere å starte og drive egen
bedrift og bidra til at forretningsideer kan resultere i fremtidig lønnsom
næringsvirksomhet.
Regjeringens innovasjonspolitikk skal fremme bærekraftig
verdiskaping i norsk økonomi, blant annet ved at:
1. Regjeringen legger
til rette for innovasjon i små og mellomstore bedrifter, blant annet
ved å utarbeide en overordnet næringspolitisk strategi for små og
mellomstore bedrifter og ved opprettelse av et strategisk råd som
skal styrke dialogen med bedriftene.
2. Regjeringen fremmer en kultur for entreprenørskap,
blant annet ved å legge frem en handlingsplan for entreprenørskap
i utdanningen med en særlig vektlegging av høyere utdanning, og
ved å utrede om de generelle ordningene som stimulerer til entreprenørskap
er tilpasset seniorene, med sikte på å eventuelt fremme forslag til
tiltak for grått entreprenørskap.
3. Regjeringen satser på medarbeiderne,
og vil i samarbeid med LO og NHO utrede nye tiltak for å fremme
medarbeiderdrevet innovasjon, og blant annet se nærmere på hvordan
medarbeiderdrevet innovasjon kan utnyttes bedre i bygge- og anleggsnæringen.
4. Regjeringen styrker innovasjonsevnen
i offentlig sektor, blant annet ved å vurdere om dagens insentiver
for innovasjon i offentlig sektor er gode nok, ved å sette ned et
offentlig utvalg som skal vurdere utfordringer og muligheter for
innovasjon i omsorgssektoren, og ved å styrke kliniske enheter for
utprøving av nye legemidler og behandlingsmetoder i helsesektoren.
5. Regjeringen styrker forskningen i næringslivet,
blant annet ved å øke bevilgningene til brukerrettede forskningsprogrammer,
gjennomgå kriteriene for tildeling av midler til doktorgrader som
er utført i samarbeid mellom en forskningsinstitusjon og en bedrift
(nærings-ph.d.) og bidra til utredning av muligheten for etableringen
av et fremtidsrettet havlaboratorium.
6. Regjeringen vil legge til rette for
kommersialisering av gode forretningsideer, blant annet ved å tilby
bedre informasjon om dagens virkemidler og vurdere nye virkemidler.
7. Regjeringen satser på miljøvennlige
innovasjoner, blant annet ved å bevilge mer forskningsmidler til
utvikling av miljøteknologi, ved å legge frem en nasjonal strategi
for miljøteknologi og ved å opprette et strategisk råd for miljøteknologi.
8. Regjeringen sørger for at verdiene som
skapes får god beskyttelse, blant annet ved å legge frem en tiltakspakke
for patenter og andre rettigheter med et forbedret undervisningstilbud
og et mer moderne lovverk.
9. Regjeringen styrker virkemidlene for
innovasjon, blant annet ved å øke de samlede bevilgningene til forskning
og innovasjon og ved å sette i gang helhetlige evalueringer av Innovasjon Norge
og SIVA.
10. Regjeringen styrker bruken av design
som innovasjonsverktøy, blant annet ved å opprette et designdrevet
innovasjonsprogram.
11. Regjeringen legger til rette for tjenesteinnovasjoner,
blant annet ved å invitere organisasjonene i tjenestenæringene til
dialog, med sikte på å utvikle effektive og treffsikre virkemidler for
økt innovasjon.
12. Regjeringen vil utvikle innovasjonspolitikken
videre, blant annet ved å forbedre kunnskapsgrunnlaget og ved å
opprette strategiske råd på enkeltområder.
I arbeidet med meldingen har Regjeringen lagt vekt
på å få innspill fra virksomheter og næringsmiljøer over hele landet.
Høsten 2007 ble det avholdt fire regionale innovasjonsverksteder
der nærings- og handelsministeren inviterte regionalt næringsliv
til dialog. Kommunal- og regionalministeren, miljøvernministeren
og fornyings- og administrasjonsministeren deltok på ett verksted
hver. Høsten 2008 hadde også nærings- og handelsministeren et samråd
med bred deltakelse i Oslo.
På tross av enkelte regionale forskjeller var
det store likhetstrekk i det som ble fremhevet som viktig for å
gjøre virksomhetene eller regionene mer innovative. Temaer som er
tatt inn i de innspillene som har kommet opp er nærmere omtalt i
meldingen.
Nærings- og handelsdepartementet har i løpet
av meldingsarbeidet også hatt møter med bedrifter, bransjeorganisasjoner,
arbeidslivsorganisasjoner, forskere, forskningsmiljøer og enkeltpersoner
som alle har bidratt med synspunkter og faglige innspill knyttet
til utforming av Regjeringens innovasjonspolitikk.
Nærings- og handelsministeren sendte før jul 2006
ut et brev der det ble bedt om skriftlige innspill til arbeidet.
Samtidig ble det på Nærings- og handelsdepartementets hjemmesider
oppfordret til å komme med innspill. Det kom om lag 200 skriftlige
innspill fra næringsliv, offentlige aktører og forskningsmiljøer,
som har vært svært nyttige i arbeidet med meldingen.
Et annet verdifullt underlagsmateriale i startfasen
av arbeidet var innspillet fra den såkalte Kunnskapsdugnaden, hvor
de tre organisasjonene Tekna, LO og NHO ba ulike forskningsmiljøer
om å oppsummere kunnskapsstatusen på felt som var antatt å være viktige
for innovasjon og verdiskaping.
Mange fremhever at innovasjon påvirkes av en rekke
ulike forhold og at innovasjonspolitikken derfor bør ha en bred
og helhetlig tilnærming. Innovasjon skjer i alle deler av økonomien
og det tas til orde for at innovasjonspolitikken må være inkluderende
og omfatte mer enn bare forskningsbasert innovasjon. Flere fremhever
betydningen av koordinering og samarbeid mellom de ulike delene
av innovasjonssystemet; mellom politikkområder, ulike virkemiddelaktører,
utdanningsinstitusjoner og næringslivet. Det pekes på at bruker-
eller etterspørselstyrt innovasjon bør få økt oppmerksomhet også
i det offentlige virkemiddelapparatet.
Den nordiske modellen nevnes av flere som et viktig
grunnlag for innovasjon ved at arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter
ser en felles gevinst i at det gjennomføres omstillinger og fornying.
Betydningen av å støtte forskning nevnes av svært
mange. Det tas til orde for å styrke den norske forskningsinnsatsen
på en rekke områder og det er flere konkrete forslag til nye virkemidler,
ikke minst for å øke kommersialiseringen av forskningsresultater.
Tilgang på kompetent arbeidskraft fremheves
av flere som den viktigste innsatsfaktoren for virksomhetenes innovasjonsarbeid.
Det legges vekt på at undervisning i innovasjon, entreprenørskap og
immaterielle rettigheter bør styrkes og integreres i flere studieprogrammer.
Andre peker på betydningen av å legge til rette for tilgang på god realfagskompetanse
gjennom utdanning og innvandring, stimulere mobilitet mellom akademia og
næringsliv og å videreutvikle den kunnskapen de ansatte sitter på
gjennom etter- og videreutdanning.
Eksponering av norske bedrifter for internasjonal
konkurranse blir av mange sett på som en nødvendighet for å styrke
virksomhetenes innovasjonsevne og konkurransekraft.
Flere tar opp behovet for sterkere insentiver
for innovasjon i deler av offentlig sektor. Helsesektoren blir av
mange trukket frem som en sektor som har store muligheter for å
få til en positiv utvikling ved å legge enda bedre til rette for
nye og smartere løsninger. Mange fremhever at det offentlige i tillegg
kan spille en rolle som krevende kunde, pilotbruker og referanse.
En rekke aktører etterlyser nye og forsterkede
finansielle virkemidler til ulike deler av innovasjonsprosessen.
Flere legger vekt på behovet for økt oppmerksomhet
om betydningen av immaterielle rettigheter, herunder patenter.
Mange peker på behovet for mer kunnskap om betydningen
av innovasjon i tjenester. Enkelte peker på at gevinster ved nye
innovasjoner i stor grad ligger i å utvikle nye forretningsmodeller med
basis i eksisterende teknologi. Det bør derfor legges økt vekt
på tjenesteinnovasjoner enn i det offentlige virkemiddelapparat.
Mange peker på at fornying og utvikling av næringslivet
er avhengig av at entreprenører lykkes. Myndighetene oppfordres
derfor til å legge til rette for at gründere som er motiverte for
å starte og utvikle nye, kunnskapsbaserte bedrifter med internasjonalt
potensial, får gode rammebetingelser og gunstige finansieringsbetingelser.
Enkelte peker på behovet for å sikre sosiale rettigheter for gründere
på linje med lønnsmottakere. Flere viser også til at det er ønskelig
med tiltak som styrker programmer hvor entreprenører kan få testet
og forbedret sine forretningsplaner.
Blant synspunktene på de regionale virkemidlene
er det ønske om at det satses på regionale partnerskap, regionale
innovasjonsfond, bedre samordning av virkemidlene og større regionalt
ansvar for virkemidlene.
Behovet for god, rimelig og tilgjengelig infrastruktur
blir fremhevet av mange. Det blir pekt på at innovasjon fordrer
en infrastruktur som blant annet inkluderer utdannings- og forskningsmiljøer
av høy kvalitet, moderne laboratorier, gode veier, høy bredbåndskapasitet
som kan redusere avstandsulemper og et enkelt og forutsigbart regelverk
som tilgodeser småbedriftenes behov.
Enkelte peker på at tydelige miljøkrav fra myndighetene
sammen med støtteordninger for miljøvennlig teknologiutvikling er
viktige drivere for innovasjon.
Enkelte tar opp behovet for å sikre et system
for regelmessig oppfølging av innovasjonspolitikken og meldingen.
Det foreslås også å styrke kunnskapsgrunnlaget om innovasjons- og kunnskapsprosessene
og å få frem bedre statistikk og evalueringer som grunnlag for fremtidig politikkutvikling.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen
og Arne L. Haugen, frå Framstegspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr,
Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, frå Høgre, Torbjørn Hansen og
Elisabeth Røbekk Nørve, frå Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan,
frå Kristeleg Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, frå Senterpartiet,
leiaren Ola Borten Moe, og frå Venstre, Leif Helge Kongshaug,
viser til at dette er den første stortingsmeldinga som er laga om
norsk innovasjonspolitikk. Stortingsmeldinga gir ein grei oversikt over
kor viktig innovasjon er for å få til ein berekraftig verdiskaping
i norsk økonomi. Komiteen er kjent med at Regjeringa,
i sitt arbeid med meldinga, har lagt vekt på å få innspel frå verksemder
og næringsmiljø over heile landet. I tillegg har stortingsmeldinga
om innovasjon vore tema på ei rekke konferansar og seminar der ulike
verksemder og organisasjonar var representerte.
Komiteen vil peike på at dersom
myndigheitene satsar sterkt på eit nyskapande og berekraftig Noreg,
vil me få eit samfunn med konkurransedyktige bedrifter over heile
landet. Det vil vere avgjerande i eit ønskje og eit mål om at me
fortsatt skal leve og bu i eit samfunn der velferdsordningane er
blant dei beste i verda.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, er tilfreds
med at Regjeringa har lagt opp til ein brei og heilskapande tilnærming
til innovasjonspolitikken. Den nordiske modellen blir, av fleire
som har kome med innspel til meldinga, framheva som eit viktig grunnlag
for innovasjon ved at arbeidstakarar, arbeidsgjevarar og myndigheiter ser
ein felles gevinst i at det vert gjennomført omstillingar og fornying
i verksemda. Andre viktige element som er spelt inn er ei styrking
av forskingsinnsatsen, tilgang på kompetent arbeidskraft, innovasjon
i delar av offentleg sektor, det at internasjonale selskap velgjer
Noreg som lokaliseringsland, finansielle verkemiddel, auka merksemd
på immaterielle rettar og fleire andre tiltak. Fleirtalet er
einig i dette.
Fleirtalet er også einig med
Regjeringa i at dei tre elementa, skapande samfunn, skapande menneskje,
skapande verksemder, er viktige område for å fremme god innovasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kritiske til at
Innovasjonsmeldingen er utsatt en rekke ganger, og først blir fremlagt på
tampen av stortingsperioden. Disse medlemmer viser
til at dette betyr at viktige grep for å styrke overlevelsesevnen
til norske bedrifter, samt sikre norske arbeidsplasser og verdier,
forsinkes. Disse medlemmer er ikke enige i at Regjeringen
har lagt opp til en bred og helhetlig tilnærming til innovasjonspolitikken,
og viser til at Innovasjonsmeldingens viktigste grep synes å være
å varsle nye meldinger og utredninger og ikke å sette ut i livet
tiltak for å bedre norsk innovasjon. Med dette nøyer Regjeringen
seg med å skape et inntrykk av handling, istedenfor å iverksette
konkrete tiltak for å fremme innovasjon til landets beste. Disse
medlemmer viser til at Forskningsrådet i et høringsinnspill
av 12. februar 2009 til næringskomiteen uttaler at meldingen er
svak på konkrete tiltak og at flere konkrete tiltak savnes, ikke
minst i lys av finanskrisen.
Disse medlemmer mener det offentlige
virkemiddelapparatet fremstår som byråkratisk, og at det er av stor
betydning at virkemiddelapparatet fungerer på best mulig måte, av
hensyn til effektiv bruk av fellesskapets midler, men også av hensyn
til å oppnå viktige mål som sysselsetting, verdiskaping og bosetting.
Disse medlemmer viser til at
innovasjon foregår i bedriftene og at majoriteten av norske bedrifter
er små familieeide bedrifter. Disse medlemmer mener
at en forutsetning for at en bedrift skal kunne drive innovasjon
og utvikling er at mer av verdiene blir igjen i bedriften som kan
disponeres til utviklingsprosjekter og som gjør at bedriften kan
overleve i den internasjonale konkurransen. Disse medlemmer mener Regjeringens
skatte- og avgiftspolitikk motvirker innovasjon og svekker norske
bedrifters konkurransekraft.
Disse medlemmer mener også det
er viktig med nye landsdekkende såkornfond som kan stille kapital
for bedrifter som er på idéstadiet.
Disse medlemmer mener denne typen
fond skal forvaltes profesjonelt og viser til at de også medvirker
til å utløse mer privat risikokapital.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen mener det ikke er grunn til å gjøre større endringer
i dagens innovasjonspolitikk. Disse medlemmer mener
at Regjeringens politikk på en rekke samfunnsområder motvirker innovasjon og
mener derfor det er grunn til omfattende endringer som kan fremme
innovasjon og ny vekst.
Disse medlemmer mener at markedsøkonomi med
forbrukernes valgfrihet og en velfungerende konkurranse er forutsetninger
for et innovativt samfunn. Disse medlemmer viser
til at innovasjon først og fremst drives i privat sektor, og for
å øke innovasjonsgraden i samfunnet er det nødvendig å innføre mer
valgfrihet for forbrukerne og konkurranse innenfor flere samfunnssektorer.
Disse medlemmer viser til at
en friere verdenshandel har stimulert til innovasjon, og Norge, som
har en åpen økonomi, har dratt nytte av dette.
Disse medlemmer registrerer at
Regjeringen i meldingen viser til at innovasjon og omstilling er
en nøkkel for å oppnå målsettingen om at velferdsordningene i Norge
skal være blant de beste i verden. Disse medlemmer er
derfor overrasket over at meldingen ikke inneholder konkrete tiltak
som umiddelbart kan styrke innovasjonsevnen til næringslivet og
institusjoner, slik at man i de vanskelige tidene man er inne i kan
bruke ressursene til å omstille næringslivet for å sikre disse velferdsordningene.
Disse medlemmer mener at potensialet
for innovasjon i Norge er stort, men at det finnes altfor mange
utfordringer som må overvinnes for å få realisert dette potensialet.
På utdanningsstadiet er det altfor lite midler tilgjengelig for
å få til en respektabel og koordinert FoU-innsats. På gründerstadiet
er det for lite tilgang på kapital, samt at skatte- og avgiftsregimet
er for høyt og skjemaveldet for stort. For etablerte bedrifter er tilgangen
på risikokapital for liten, og insentivene for å satse på forskning
og innovasjon for små. Disse medlemmer vil vise til
at Regjeringen valgte å stramme inn på Skattefunn-ordningen, selv
om alle undersøkelser viste at denne ordningen fungerte godt for
å få utløst mer privat kapital til forskning.
Disse medlemmer mener spørsmålet
om hvordan man kan få mer risikokapital inn i næringslivet, særlig
for å fremme innovasjon og gründervirksomhet, må ses på med åpne
øyne. Disse medlemmer har registrert at man blant annet
i Storbritannia har en ordning med skatteinsentiver for investeringer.
Slike ordninger omtales som såkorninvestorordninger, og investorene
omtales ofte som business angels. Disse medlemmer viser
til omtale av den britiske ordningen i Minerva 26. mars 2007, der
følgende fremkom:
"Britene har evaluert sin insentivordning til de uformelle
private investorer. Ordningen har hatt en positiv betydning for
investeringsaktiviteten til de private investorer. 77 prosent av
investorene hevder at ordningen har oppmuntret dem til å foreta
flere investeringer enn de ellers ville ha gjort, og 56 prosent
hevder ordningen har stimulert dem til å investere større beløp
per investering."
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede en såkorninvestorordning,
og fremme sak om dette for Stortinget."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at det høye skattenivået
i Norge medfører mangel på risikokapital som hindrer etablering og
videreutvikling av bedrifter. Det er derfor nødvendig med et offentlig-privat
samarbeid for kunne løse denne situasjonen. Disse medlemmer mener
at fond-i-fond-løsninger som Argentum fondsinvesteringer er et eksempel
på et effektivt virkemiddel som må videreutvikles.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at sektorer i Norge som ikke er åpne for
handel og konkurranse ikke har fått ta del i denne positive utvikling. Disse medlemmer mener
at mer konkurranse og handel med mat vil kunne drive frem innovasjon også
på denne samfunnssektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det offentlige virkemiddelapparatet fremstår som byråkratisk
og preget av politiske særhensyn. Disse medlemmer mener
at det offentlige virkemiddelapparatet må fristilles fra særlige
hensyn som medfører at innovasjonsperspektivet kommer i bakgrunnen. Disse
medlemmer mener det er bedriftsideen som skal være avgjørende
for om man skal være berettiget til støtte, og ikke distriktspolitiske hensyn. Disse
medlemmer vil i den forbindelse vise til Riksrevisjonens
undersøkelse av Innovasjon Norge som statlig næringsutviklingsaktør,
Dokument nr. 3:4 (2008–2009).
Disse medlemmer mener det er
grunn til en gjennomgang av virkemiddelapparatet med sikte på å
erstatte særlige ordninger med landsdekkende innovasjonsordninger
som på en effektiv på måte kan legge grunnlag for nye bedrifter over
hele landet.
Disse medlemmer mener det må
opprettes nye fond som kan sørge for kapital for bedrifter i vekstfasen
etter Argentum-modellen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre mener framtidens velferdssamfunn avhenger av
et nyskapende næringsliv. Framtidens arbeidsplasser er ennå ikke
skapt, og disse medlemmer vil ha en politikk som skaper
og støtter nyskaping og gründere. Samfunnet må gi rom for menneskets
skapende evner i skoleverk, forskning, kultur og næringsliv. Forskning,
utdanning og skattesystem er derfor viktige forutsetninger for framtidens
arbeidsplasser og velferd. For disse medlemmer er
det like naturlig å skape sin egen arbeidsplass som det å finne
sin plass innenfor det etablerte arbeidslivet.
Det er viktig for disse medlemmer at
småbedriftene får gjøre det de er best til, som å utvikle produkter
og kunnskap og bruke minst mulig tid på byråkrati. Derfor må regelverket
for de minste bedriftene være annerledes og enklere enn det er for
store konsern. Disse medlemmer er bekymret for at
den økende kompleksiteten i det offentlige virkemiddelapparatet
hindrer innovasjon og vekst.
Disse medlemmer mener ulike virkemidler og
offentlige støtteordninger, med til dels lite innbyrdes sammenheng
og uoversiktlige koblinger, bidrar til å hemme verdifull nyskaping.
Det er en fare for at kompleksiteten i virkemiddelapparatet bidrar
til å skape uhensiktsmessig sterke bindinger mellom virkemiddelapparatet
og den enkelte gründer, og belønne de som er flinkest til å orientere
seg i støtteapparatet snarere enn de som har de beste ideene. Disse
medlemmer vil derfor foreta en samlet gjennomgang av Innovasjon
Norge og andre deler av det offentlige virkeapparatet, med sikte
på betydelige forenklinger og forbedringer.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre allerede i fjor vår fremmet følgende forslag for Stortinget:
"Stortinget ber Regjeringen foreta en helhetlig evaluering
av det offentlige virkemiddelapparatet for bedriftsrelatert støtte.
Det bes om at det legges spesiell vekt på resultatoppnåelse, kriteriene
for tildeling og om systemene er tilpasset brukerne. Det bes videre
om at det i evalueringen foretas en vurdering av at både fylkeskommunen og
Innovasjon Norge er aktører i dagens virkemiddelapparat." (jf. Innst.
S. nr. 198 (2007–2008)).
Disse medlemmer mener mangel
på risikokapital hindrer innovasjon, og viser til at Høyre har fremmet
en rekke forslag og bidratt med konkrete tiltak for å fremme innovasjon. Blant
annet foreslo Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2009 å
øke forskningsinnsatsen med 350 mill. kroner, og disse medlemmer viser til
øvrige forslag og egne merknader i innstillingens kapittel 1.10.
Komiteens medlem fra Venstre mener
at offentlige virkemidler skal være tydelige på om de er målrettet
mot nyskaping for gründere og bedrifter over hele landet, eller
om virkemidlene har som hovedhensikt å sikre bosetting. Dette medlem mener
et viktig tiltak for å oppnå dette er å dele Innovasjon Norge i
to ulike enheter. Den ene delen skal være en målrettet nyskapingsdel
for gründere og bedrifter i hele landet. Formålet med denne delen
er å stimulere til at gode ideer settes ut i livet uavhengig av
hvor i landet de oppsto. Den andre delen skal ta distriktshensyn
og ha et virkemiddelapparat for distriktsutbygging med hovedhensikt
å sikre bosetting og landbrukspolitiske mål. Dette medlem mener
bygdeutviklingsmidlene skal beholdes i distriktsdelen og stimulere
utvikling og etablering av tilleggsnæringer i tilknytning til tradisjonelt
landbruk. Reiselivssatsingen, herunder markedsføringen av Norge
som turistreisemål i utlandet, må styrkes for å gi sterkere effekt
og større verdiskapende bidrag i norsk økonomi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta en samlet gjennomgang
av Innovasjon Norge og andre deler av det offentlige virkemiddelapparatet,
med sikte på betydelige forenklinger og forbedringer."
Komiteens medlem fra Venstre vil
også øke satsingen på entreprenørskap i skolen og styrke samarbeidet
mellom forskningsmiljøer, næringsliv og skole. Dette medlem vil
peke på at et viktig element i en god næringspolitikk er å satse
på forskning, nyskaping og kompetanseheving i det eksisterende
næringslivet.
Dette medlem vil ikke lage nye
store statlige konstruksjoner som investeringsfond eller investeringsbanker,
men enkle ubyråkratiske ordninger som belønner dem som tør satse
og som lykkes. Mye av nyskapingen som drives i dag, skjer innenfor
etablert næringsliv. Mange gode ideer blir imidlertid aldri realisert.
Dette vil dette medlem endre ved å innføre skattestimuli
til bedrifter som driver aktiv knoppskyting, etter modell av Skattefunn-ordningen.
En liberal og framtidsrettet næringspolitikk handler også om et
mer fleksibelt arbeidsliv, mindre byråkratisk arbeidsinnvandring
og et skattesystem som stimulerer til arbeid, til investering i
gode ideer og til mer miljøtilpasset adferd. Dette medlem vil
sikre bedre tilgang til risikovillig kapital for gründere gjennom
det offentlige virkemiddelapparatet og gjennom skattestimulans for
private investorer. Erfaringene fra USA og England med såkalte "Business
Angels" er svært positive. En "Business Angel" eller "frøkapitalist"
er en privatinvestor som i en tidligfase går inn i prosjekter, ofte
i eget nærområde, med både kapital og kompetanse. Frøkapitalisten
følger opp investeringen sin nøye og er gjerne aktivt med i utviklingen
av bedriften eller ideen.
Del 1
Innovasjon i Norge
Uttrykket innovasjon kommer fra det latinske ordet
"innovare" som betyr å fornye eller å lage noe nytt. I denne meldingen
legges følgende brede definisjon til grunn for innovasjon:
"en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess,
anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller
tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier."
Det er vanlig å skille mellom gradvise innovasjoner
og mer radikale innovasjoner. Radikale innovasjoner innebærer å
skape kvalitativt nye produkter, prosesser, innretninger eller tenkesett,
det vil si noe som ikke har eksistert før – enten teknologisk eller
på andre områder.
I meldingen legger Regjeringen videre til grunn en
bred forståelse av begrepet innovasjonssystem som inkluderer alle
rammebetingelser, strukturer og institusjoner som har vesentlig
betydning for om private og offentlige virksomheter lykkes i sitt
arbeid med å få frem lønnsomme innovasjoner.
Innovasjon har alltid vært en sentral kilde
til verdiskaping og for utvikling av velferdssamfunnet. Økt verdiskaping
skjer først og fremst når mennesker bruker ressursene på nye og
smartere måter. I tillegg til fremtidig forvaltning av humankapitalen
er det i dag særlig tre trekk som fremstår som sentrale for fremtidig
verdiskaping og velferd, nemlig miljøutfordringene, den demografiske
utviklingen og globaliseringen.
Den økende internasjonale oppmerksomheten rettet
mot miljøutfordringene har fått entreprenører, bedrifter og investorer
over hele verden til å identifisere nye forretningsmuligheter. Dette
er en betydelig drivkraft for innovasjon, næringsutvikling og vekst
i miljørettede investeringer.
Andelen eldre øker og det blir stadig flere
med behov for omsorg. Samtidig går den arbeidsdyktige andelen av
befolkningen ned. Denne utviklingen øker presset på velferdsordningene
og er et argument for endringer i offentlig tjenesteyting. Den demografiske
utviklingen innebærer imidlertid også at det vil bli stadig større
grupper med kjøpesterke og kvalitetsbevisste eldre. Næringslivet
kan derfor være tjent med å integrere eldre aktivt blant annet i
produktutvikling og markedsføring for å ivareta behovene fra denne voksende
kundegruppen.
Norske bedrifter har gjennom globaliseringen fått
et større eksportmarked, og norske forbrukere et større vareutvalg.
Det har også gitt ytterligere muligheter til å konsentrere produksjonen til
områder hvor Norge har relative fortrinn. Det betyr at Norge, med
god kapitaltilgang, rikelig tilgang på råvarer og relativt dyr arbeidskraft, kan
importere arbeidskraftsintensive varer billigere enn før og selge
kapital- og råvareintensive produkter til en bedre pris og hvor
det er økende global etterspørsel. Dette gir oss et godt utgangspunkt
for å utnytte globaliseringens muligheter.
Så lenge den samlede effekten av globaliseringen
virker positivt på vårt velferdsnivå, er det liten grunn til å føle
seg truet av denne utviklingen. Nyskaping og omstilling er den beste
måten å møte utfordringene på. Imidlertid er det slik at gevinster
og kostnader fra globaliseringen varierer mellom ulike grupper i
samfunnet. Vår evne til å omfordele vil således også ha betydning
for holdningen til globalisering.
Når bedrifter omstiller seg vil konsekvensen over
tid være en endret næringsstruktur. For bedriftene er omstilling
og stadige forbedringer nødvendig for å overleve. For samfunnet
bidrar bedriftenes omstillinger til at ressursene brukes mer effektivt
slik at verdiskapingen øker. Omstilling kan imidlertid resultere
i arbeidsledighet for noen arbeidstakere i en periode. For å minimere
både de personlige og de samfunnsmessige kostnadene ved omstilling,
har myndighetene en rekke ordninger som bidrar til at folk kommer
raskere i ny jobb.
Tidligere ble det lagt mer vekt på en rettlinjet prosess,
hvor forskerne la grunnlaget ved å frembringe ny kunnskap, ingeniørene
utviklet nye produkter basert på denne kunnskapen, og markedsførerne
lanserte produktene. En slik lineær innovasjonsmodell kan fremdeles
til en viss grad ha relevans for en del forskningstung og høyteknologisk
industri. Det er imidlertid også en rekke andre prosesser enn forskning
som har betydning for innovasjon. Det er vanligvis et mangfold av
kunnskaps- og informasjonskilder som er involvert i en innovasjonsprosess,
i samspill mellom brukere, utviklere og kunnskapsmiljøer.
Kriser kan også være en sterk drivkraft for
endring og innovasjon.
Normalt vil velfungerende konkurranse bidra
til effektivitet og gi insentiver til å investere i innovasjonsaktiviteter.
Norsk næringsliv er nært knyttet til internasjonale markeder. Det
internasjonale prisnivået for ferdigvarer og innsatsfaktorer som
kapital, arbeidskraft og råvarer påvirker hva som kan produseres
lønnsomt i Norge. I Norge må derfor bedriftene investere i innovasjon
og omstille virksomheten etter endringer i det internasjonale prisnivået
og bedriftenes relative konkurransekraft.
Innovasjon handler også om å skape nye markeder
hvor det ikke er etablert konkurranse. Når markedene finnes over
hele verden, blir også kravet til logistikkløsninger en viktig faktor
i konkurransen.
Innovative bedrifter har gjerne en bevisst ledelse av
arbeidet med innovasjon, og de er ofte dyktige til å måle effektene
av sine investeringer i innovasjon. Vellykket innovasjon er ikke
en engangsforeteelse, men et område ledelse og organisasjon må arbeide
kontinuerlig med for å lykkes. Kjernen i en god innovasjonskultur
er at medarbeiderne har riktig kompetanse og at de involveres aktivt
i innovasjonsarbeidet.
Innovasjon oppstår ofte i møtet mellom leverandør
og brukere. Det kalles gjerne brukerdrevet innovasjon. Ved å sette
brukernes behov i sentrum er formålet å produsere det som etterspørres,
i stedet for å selge det som blir produsert. Innovasjonsprosessen
i tjenesteyting er ofte sterkere knyttet til kunders og klienters
situasjon enn til fremvekst av konkrete teknologiske løsninger og
produkter, slik tilfellet kan være i tradisjonell vareproduserende
industri.
Også tradisjonell industri kjennetegnes av stadig økende
kompleksitet. Den økende kompleksiteten fører til nye forretningsmodeller
og mer samarbeid mellom aktørene.
Samfunnsmodellen i de nordiske landene har blitt
mye diskutert ut fra betydningen den har hatt for velferdsutviklingen
i disse landene. Den høye sysselsettingsraten og den gode produktivitetsveksten
er noe Norge deler med de andre nordiske landene. Norden skiller
seg også ut på andre områder. Skatteratene er relativt høye og velferdsordningene
er gode. De nordiske landene viser imidlertid at det er mulig å
kombinere åpenhet og konkurransedyktighet med en stor offentlig
sektor og betydelig grad av omfordeling mellom grupper. Likestilling
og kvinners deltakelse i samfunnet har også vært en viktig forutsetning
i samfunnsutviklingen. Den nordiske modellen består av en rekke
politiske og institusjonelle ordninger som passer sammen, og som trolig
gjensidig forsterker hverandres virkemåte.
Liten lønnsspredning gir virksomhetene insentiver
til stadig å legge om produksjonen fra lavproduktive til høyproduktive
aktiviteter. Universelle velferdsordninger, som sikrer inntekt også
for dem som mister jobben ved slike omstillinger, trekker i samme
retning. Solidariske lønnsforhandlinger bidrar til å begrense lønnen for
dem som tjener mest og heve lønnen for dem som tjener minst. I et
nasjonaløkonomisk perspektiv bidrar dette til å begrense effektive næringer
i å betale høy lønn, samtidig som det reduserer mindre effektive
næringers muligheter til å betale lavere lønn. Resultatet er en
økonomi med flere høyproduktive næringer enn vi ellers ville hatt.
Med lav lønnsspredning som en sterk forklaringsfaktor, har vi omstilt
arbeidsintensiv industri tidligere enn mange andre land.
Til tross for en sammenpresset lønnsstruktur, som
gir forholdsvis liten individuell avkastning av å ta høyere utdanning,
velger en stor andel av befolkningen i Norge å ta høyere utdanning.
Det kan skyldes at det offentlige gir vesentlige bidrag til den
enkeltes utdanningsløp. Den sammenpressede lønnsstrukturen gjør
det også mer lønnsomt for arbeidsgivere å investere ytterligere
i kompetanseutvikling, fordi arbeidstakeren ikke får store lønnstillegg
selv om kompetansen øker.
Offentlig tilrettelegging for omsorgspermisjon rundt
fødsler og omsorg for barn legger til rette for utdanning og høy
yrkesdeltakelse både blant kvinner og menn, samtidig som fødselstallene også
er relativt høye sammenliknet med andre vestlige land. Med en aldrende
befolkning er fruktbarhet og kvinners deltakelse i innovasjonsprosesser
i privat og offentlig sektor et sentralt element for et lands langsiktige
produksjonsmuligheter og potensial for verdiskaping.
Det er tatt politiske valg bygd på et trepartssamarbeid
mellom myndigheter og partene i arbeidslivet, som har ført til omfattende nyskaping,
god produktivitetsvekst og stor grad av inkludering. Når partene
i arbeidslivet også har vært omforent om at inntektsutviklingen
skal bestemmes av lønnsevnen til de deler av næringslivet som konkurrerer
internasjonalt, har omstillingene som har funnet sted, bidratt til
en næringsutvikling som også er bærekraftig over tid.
Erfaringene viser at det inntektspolitiske samarbeidet
møter utfordringer i oppgangstider. Strukturendringer i næringslivet
med økende knapphet på arbeidskraft og press i økonomien kan skape
uenighet om hvordan veksten skal fordeles. En annen utfordring kan
ligge i å sikre fortsatt god kommunikasjon mellom grupper i samfunnet.
Gode arbeidsforhold er en vesentlig del av det som
skal til for at innvandrerne skal bli godt integrert i det norske
arbeidslivet og i samfunnet. En utfordring for den nordiske modellen
kan være sosial dumping, som innebærer at utenlandske arbeidstakere
får vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn hjemlandets
arbeidstakere.
Det kan også være en mulig utfordring at en
høy andel personer i arbeidsdyktig alder står utenfor arbeidsstyrken.
Selv om sysselsettingen gjennomgående er høy i de nordiske landene,
er en høy andel av dem som ikke deltar i arbeidslivet, finansiert
gjennom offentlige ytelser. Dette gjør den nordiske modellen til
en relativt kostnadskrevende modell.
Komiteen viser til
at innovasjon har vore avgjerande for å skape verdiar og å utvikle
eit godt velferdssamfunn. Auka globalisering og auka konkurranse,
samt behovet for å fokusere på ein berekraftig utvikling og tiltak
retta inn mot ein meir aldrande befolkning (demografi), gjer at
det nå er viktig å få til endå meir innovasjon. Komiteen vil
peike på at internasjonal konkurranse i lengre tid har vore ein
viktig stimulans for innovasjon og omstilling. Varer, kapital og
menneskjer vert flytta stadig lettare over landegrensene. Norske
eksportbedrifter har dermed fått ein større marknad og norske forbrukarar
har fått eit større vareutval. Komiteen er kjend
med at omstillingar i bedriftene vil føre med seg ein endra næringsstruktur.
Men omstilling og forbetring er heilt avgjerande for at bedriftene
kan overleve.
Komiteen vil peike på at slike
omstillingsprosessar ikkje er smertefrie eller utan kostnad. Det kan
ikkje minst resultere i arbeidsløyse i ein periode. Etter komiteen sitt
syn er for høg arbeidsløyse ei sløsing med verdifulle ressursar
og derfor er det viktig å etablere fleire gode ordningar som gjer
at arbeidsledige kjem attende i arbeid så fort som råd. Gode tiltak
i så måte er utdanning, omskolering og aktiv bruk av arbeidsmarknadstiltak.
Komiteen meiner at det er viktig
å ha omsynet til miljøet i fokus for framtidig verdiskaping og velferd. Komiteen ser
klart at ei god økonomisk utvikling vil gje auka miljøbelastning.
Derfor må tydelege miljøkrav frå myndigheitene saman med gode støtteordningar
for miljøvennleg teknologiutvikling vere viktige drivarar for innovasjon.
I tillegg er det viktig å mobilisere ressursar som legg til rette
for meir forsking, utvikling og produksjon av norsk miljøteknologi.
Komiteen er kjend med at talet
på eldre menneskje aukar og at det blir stadig fleire med behov
for omsorg. Dette vil innebere at det vil bli ei stadig større gruppe
med kjøpesterke og kjøpebevisste eldre. Med andre ord vil denne gruppa
etter kvart utgjere ein stor marknad.
Komiteen er på denne bakgrunn
einig med Regjeringa i at næringslivet hadde vore tent med å integrere
og aktivisere eldre inn i marknadsføring og produktutvikling for
å ivareta denne veksande kundegruppa.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til kapittel
5.3.5 i meldinga der Regjeringas ambisjon er at Noreg skal bli ein
føregangsnasjon innanfor miljøteknologi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener behovet for
å møte endringene i befolkningsmønsteret er større enn det Regjeringens
politikk så langt har gitt uttrykk for. For å opprettholde dagens
velstandsnivå, vil omstilling gjennom innovasjon stå sentralt. Disse medlemmer vil
for eksempel vise til at Regjeringen ikke har lagt tilstrekkelig
vekt på program for basiskompetanse i arbeidslivet, for å gjøre
folk mer omstillingsdyktige slik at de i slike prosesser ikke blir
værende utenfor arbeidslivet men raskt kommer i nytt arbeid.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen hadde som ambisjon i Soria Moria-erklæringen at Norge
skal være et foregangsland for miljø. Dessverre er det svært vanskelig
å se at Norge er noe foregangsland på noe miljøområde. Både når
det gjelder klimapolitikk, fornybar energi, bevaring av biologisk
mangfold og andre viktige miljøområder ligger andre land foran oss.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at en åpen markedsøkonomi med sterk konkurranse
har bidratt til et høyt innovasjonsnivå i mange sektorer i Norge. Disse
medlemmer viser til at til tross for mange konkurranseulemper
som høye skatter og særnorske reguleringer er det mye innovasjon i
norsk konkurranseutsatt næringsliv. Disse medlemmer mener
at innovasjon i næringslivet kan økes dersom deler av næringslivet
som i dag er beskyttet av tollmurer, gradvis åpnes for konkurranse
på like vilkår med utlandet. Dette vil skape grunnlag for nye bedrifter
og arbeidsplasser og samtidig gi norske forbrukere nye valgmuligheter.
Disse medlemmer mener en forutsetning
for innovasjon er en velfungerende konkurranse i markedet og mener
at Konkurransetilsynet må få en friere stilling for å forvalte viktige
rammebetingelser.
Disse medlemmer viser til at
disse partier ved en rekke anledninger, for eksempel når det gjelder
fornybar energi, har fremmet forslag som ville gitt økt produksjon
i forhold til Regjeringens politikk. Dette ville både vært innovasjonsfremmende
og bra for miljøet. Disse medlemmer mener dette er
viktig, fordi en god økonomisk utvikling kan øke belastningen på miljøet,
dersom det ikke legges opp til en bærekraftig utvikling.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen
i 2007 la fram sin klimamelding. Den var etter disse medlemmers syn
lite ambisiøs med hensyn til nasjonale tiltak. Etter press fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre ble det enighet i klimaforliket
om mer ambisiøse mål for nasjonale utslippsreduksjoner og flere konkrete
tiltak innen en rekke sektorer enn det Regjeringen hadde lagt opp
til.
Disse medlemmer vil vise til
at flere av de tiltakene som ble avtalt i klimaforliket, ikke er blitt
fulgt opp av Regjeringen. Mens utslippene stadig øker nøler Regjeringen
med å følge opp viktige klimatiltak det er bred enighet om på Stortinget.
Det mangler fremdeles et godt støtteopplegg for fornybar energiproduksjon,
arbeidet med utfasing av oljefyring ligger på vent og Regjeringens
arbeid med klimatiltak i petroleumsnæringen er fremdeles i det blå,
påpeker disse medlemmer.
Dersom man lykkes med å omstille næringslivet i
klimavennlig retning kan det skape nye muligheter, nye bedrifter
og flere grønne jobber.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
dagens unntak fra konkurranseloven må avvikles og at Konkurransetilsynet
må fristilles fra politisk overstyring. Disse medlemmer mener
dette vil gi grunnlag for mer innovasjon og utvikling i flere samfunnssektorer.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
styrking av Konkurransetilsynets uavhengighet."
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å avvikle dagens unntaksordninger fra konkurranseloven som følger
av landbruks- og fiskeripolitikken."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for 2009 satset
spesielt på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet.
Et viktig virkemiddel er oppretting av et nytt statlig organ/investeringsselskap,
KLIMATEK, som har som formål å investere i klimateknologi, klimagründere
og miljøvennlig omstilling av eksisterende næringsliv. Selskapet
baseres på samme retningslinjer som nasjonale såkornfond under Innovasjon
Norge, dvs. at det legges opp til en investeringskapital på 1 mrd.
kroner, hvorav staten bidrar med 500 mill. kroner og private investorer
med 500 mill. kroner. Venstre foreslo en økning i satsingen på forskning
og høyere utdanning på 1,5 mrd. kroner ut over Regjeringens forslag.
Over tid er sysselsettingen innenfor landbruk
og fiskeri redusert. Antallet årsverk i tradisjonelle industrinæringer
er også redusert, mens industrinæringer med betydelig teknologiinnhold
og særegen kompetanse har bidratt til utvikling av nye arbeidsplasser.
Økt velstand øker etterspørselen etter tjenester, og
tjenesteytende næringer skaper nye arbeidsplasser i alle vestlige
land. Om lag tre av fire årsverk i Norge er i tjenesteytende næringer inklusiv
offentlig sektor.
Den solide veksten i norsk næringsliv de senere årene
har kommet som følge av lokal og regional omstillingsevne. Innovasjon
og entreprenørskap i næringslivet har vært en vesentlig drivkraft
for utvikling av robuste næringsmiljøer over hele landet. Disse
næringsmiljøene har vokst frem på grunnlag av eksisterende kompetanse
som har fått ny anvendelse, kunnskapsoverføring mellom bedrifter
lokalisert i regionene, markeds- og prosesskompetanse, og ikke minst
vilje til regional innovasjon og omstilling.
Norge scorer høyt på ulike mål for levestandard og
verdiskaping. Når man tar hensyn til prisnivået i det enkelte land,
er det bare Luxembourg og USA som i dag har høyere BNP per innbygger (Human
Development Report, 2007). De senere årene har Norge hatt en særlig
gunstig inntektsutvikling som følge av en markert bedring av det
som omtales som bytteforholdet overfor utlandet. Sammen med Danmark
har Norge sett prisene på sentrale eksportvarer stige, og prisene på
importvarer falle. Åpenheten i handel og vilje til å utnytte mulighetene
gjennom innovasjon og omstilling har bidratt positivt til velferdsutviklingen
i Norge. Handel med de raskt voksende, nye utviklingslandene har
vært sentralt.
I et foretak vil endringer i verdiskaping per
arbeidstaker og timeverk gi uttrykk for om foretaket blir bedre
til å utnytte arbeidskraftens potensial. En stadig bedre kvalifisert
arbeidsstyrke fører til slike forbedringer, men dette kan også skyldes
at arbeidstakerne utstyres med mer og bedre kapitalutstyr. Bedre
organisering og bedre ledelse fører også til styrkede resultater.
Timeverksproduktiviteten har økt betydelig siden
1970-tallet, også når en ser bort fra petroleumssektoren. Det viktigste
bidraget til økningen i timeverksproduktiviteten er at total faktorproduktivitet
har økt. I tillegg har arbeidskraftproduktiviteten økt som et resultat
av at hver arbeider er utstyrt med mer kapital i produksjonen.
Regjeringens mål er å styrke innovasjonsevnen slik
at den bidrar til størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi
– en verdiskaping som er bærekraftig og som kan hjelpe oss å nå
våre velferdsmål. Ulike indikatorer og analyser kan benyttes for
å avgjøre om vi lykkes i å nå dette målet. Det foreligger et stort
utvalg studier og gjennomganger som analyserer og sammenligner innovasjonsaktivitetene
i ulike land.
Veletablerte indikatorer med basis i BNP plasserer
Norge i toppskiktet for verdiskaping og produktivitet, også når
det er fastlandsøkonomien som studeres.
Viktige mekanismer som har bidratt til den norske
utviklingen fanges imidlertid kun i begrenset grad opp av tradisjonelle
innovasjonsmålinger. De statistiske indikatorene som brukes i de
fleste studier og målinger tar i liten grad hensyn til indirekte
virkninger og samspilleffekter.
I internasjonale sammenligninger av innovasjonsevne
legges det ofte mest vekt på forskning, høyteknologi og fysiske
produkter. Dette gjelder blant annet for mange av indikatorene som
inngår i "European Innovation Scoreboard", der Norge plasseres under
gjennomsnittet på rangeringen. Forskning og teknologiutvikling
har lenge vært sentrale drivkrefter for innovasjon. Utviklingen
er imidlertid ikke drevet av teknologi alene, og det er en rekke
andre forhold som også har betydning for et lands evne til omstilling
og innovasjon.
Forhold som tillit, medvirkning, liten lønnsspredning
og gode velferdsordninger tillegges vanligvis liten vekt i tradisjonelle
innovasjonsmålinger. Regjeringen mener imidlertid at disse elementene
har hatt avgjørende betydning for den omstillingsevnen vi har sett
i det norske samfunnet.
Målinger og rangeringer er også mindre tilpasset innovasjonsaktivitet
i offentlig sektor og i tjenestesektoren. Dette er forhold som Regjeringen
mener det bør legges større vekt på når evnen til innovasjon og
omstilling skal vurderes.
Gjennomgangen av det norske innovasjonssystemet
som OECD ble bedt om å foreta parallelt med meldingsarbeidet, viser
at Norge stort sett har lykkes godt med å legge til rette for omstilling
og innovasjon. OECD peker imidlertid også på enkelte utfordringer
og kommer med forslag til tiltak som kan styrke innovasjonsevnen
ytterligere.
Regjeringen ser at det er en del utfordringer
i det norske innovasjonssystemet hvor vi kan forbedre oss. Disse
utfordringene inkluderer blant annet utdanning, immatrielle rettigheter,
forskning og offentlig sektor. Regjeringen vil bygge videre på den
gode utviklingen som har vært og samtidig gjennomføre forbedringer
for å svare på blant annet disse utfordringene. Regjeringen ser også
behov for å styrke kunnskapen om sammenhengen mellom forskning,
innovasjon og økonomisk utvikling, og foreslår å styrke forskningen
på dette feltet.
Komiteen er samd i
at innovasjon og entreprenørskap er ei avgjerande drivkraft for
å utvikle robuste næringsmiljø over heile landet. Mange bedrifter
har hatt god omstillingsevne og er dyktige til å ta i bruk ny og
meir effektiv teknologi og å nytte nye marknadsmogelegheiter. Når
det gjeld god omstillingsevne, har forhold som tillit, medverknad,
liten lønnsspreiing og gode velferdsordningar vore avgjerande for
å lykkast i den omstillingsevna me har sett i det norske samfunnet.
Komiteen viser til at BNP per
innbyggjar på 1970-talet låg på gjennomsnittet i OECD. I dag er
BNP per innbyggjar heilt i toppen blant dei rikaste land i verda. Komiteen viser
til at petroleumsektoren er ein sektor som har vore og er viktig
for den velstandsutviklinga me i dag ser. Men komiteen vil
også peike på andre områder som tidleg bruk av IKT og ein god og
stabil arbeidsstyrke som viktige faktorar. I tillegg er det etablert
eit godt virkemiddelapparat.
Komiteen meiner at ei styrking
av innovasjonsevna for å medverke til størst mogleg samla verdiskaping
er viktig for norsk økonomi i framtida. Komiteen vil
streke under at denne verdiskapinga må vere berekraftig og medverke
til å nå våre velferdsmål.
Komiteen ser at det er mange
utfordringar i det norske innovasjonssystemet. Utfordringar og forbetringar
vil komiteen omtale nærare under andre kapittel.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at kulturarven er ei kjelde til livskvalitet gjennom gode opplevingar,
samstundes som den gir grunnlag for nye næringar. Bruk er på lang
sikt det beste vern fordi det som blir brukt blir tatt vare på. Fleirtalet er
kjent med at Norsk Kulturarv, med visjonen "Vern gjennom bruk",
har god erfaring med å stimulera til ny næringsverksemd i samband
med kulturminne, og har merka seg det gode arbeidet dei gjer med
å hindre forfall og tap av verdiar.
Fleirtalet viser til at ein stadig
større del av økonomien er knytt til varer og tenester som skal gje
opplevingar og skapa identitet, og i denne utviklinga står kulturnæringane
sentralt. Fleirtalet syner til at kulturnæringane
og kulturbasert næringsutvikling er gode dømer på områder i økonomien
som kan føre til meir kreativitet og innovasjon i heile samfunnet,
og er derfor glad for at Regjeringa legg til rette for vidare utvikling
av disse næringane.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil fremheve betydningen
enkeltmenneskets initiativ har hatt for den verdiskapingen som ligger
til grunn for velferdssamfunnet. Disse medlemmer vil
understreke at dersom samfunnet skal bli mer innovativt, må man
legge til rette for enkeltindivider og enkeltbedrifter som har gode
ideer og vilje til å satse, og at stimulerende virkemidler som virker
generelt, som for eksempel Skattefunn, bør brukes mer aktivt.
Disse medlemmer er bekymret for
mangelen på risikokapital, særlig for innovasjon og gründervirksomhet.
Disse medlemmer fremmer derfor
forslag om at en ordning med såkorninvestorer bør utredes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at en åpen økonomi med velfungerende
konkurranse har vært avgjørende for innovasjon i mange samfunnssektorer
i Norge. Disse medlemmer mener at flere sektorer
må åpnes for konkurranse og brukervalg for å skape grunnlag for
mer innovasjon. Disse medlemmer vil i denne sammenheng spesielt
fremheve offentlige velferdstjenester som en sektor der forbrukerne
bør få flere valgmuligheter gjennom en rettferdig konkurranse. Disse
medlemmer mener at konkurranse også her vil frembringe innovasjon
gjennom bedre kvalitetsmessig tilbud og større oppmerksomhet rundt
tjenestemottakers behov.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre vil sikre bedre tilgang til risikovillig kapital
for gründere gjennom det offentlige virkemiddelapparatet og gjennom
skattestimulans for private investorer. Erfaringene fra USA og England
med såkalte "Business Angels" er svært positive. En "Business Angel" eller
"frøkapitalist" er en privatinvestor som i en tidligfase går inn
i prosjekter, ofte i eget nærområde, med både kapital og kompetanse.
Frøkapitalisten følger opp investeringen sin nøye og er gjerne aktivt
med i utviklingen av bedriften eller ideen. Denne typen investeringer
kan stimuleres gjennom skattesystemet gjennom en "Kapitalfunn"-ordning
etter modell av Skattefunn. Disse medlemmer ønsker
et nyskapende Norge. Det offentlige virkemiddelapparatet må derfor stimulere
til omstilling og nyskaping.
Komiteens medlem fra Venstre vil
vise til at Venstre i Innst. O. nr. 1 (2008–2009) fremmet forslag
om å be Regjeringen utrede og fremme lovforslag om 20 pst. fradrag
i skatt for personlige, varige investeringer i selskap inntil 500 000 kroner.
Forslaget ble nedstemt. Dette medlem mener at en
av de viktigste utfordringene for ny næringsvirksomhet og gründere
er å få på plass risikovillig kapital. Dette må gjøres på en så
lite byråkratisk måte som mulig, noe Venstres forslag om "KapitalFUNN"
er.
Del II
Regjeringens innovasjonspolitikk
Det operative målet for politikken er å styrke innovasjonsevnen
slik at den bidrar til størst mulig samlet verdiskaping i norsk
økonomi – en verdiskaping som er bærekraftig og som kan hjelpe oss
til å oppfylle våre velferdsmål.
Selv om Norge ligger langt fremme i målinger
av velferd og verdiskaping i dag, mener Regjeringen det er nødvendig
med evne til fornying både i næringslivet og i offentlig sektor
for å opprettholde verdiskapingen og velferden på sikt.
Å legge til rette for nye og bedre måter å anvende ressursene
på utgjør mye av kjernen i innovasjonspolitikken. Regjeringen vil
legge til rette for at norske virksomheter bygger seg gode hjemme og
blir vinnere ute.
Den norske samfunnsmodellen legger i utgangspunktet
godt til rette for omstilling og innovasjon. Gode offentlige ordninger
bidrar til et høyt utdanningsnivå, en høy yrkesdeltakelse, og gir
et sikkerhetsnett ved omstillingsprosesser. Det er likevel en rekke
samfunnsutfordringer som krever videre utvikling. Naturressursene
er under press og vi må utvikle mer bærekraftige produksjons- og
forbruksmønstre i det norske samfunnet.
Innovasjonspolitikken skal støtte opp under målene
i Regjeringens bærekraftsstrategi, slik den er omtalt i Nasjonalbudsjettet
for 2008. Norge skal bidra aktivt til internasjonalt miljøsamarbeid
og fremme internasjonal virkemiddelbruk som kvotesystemer og teknologisk samarbeid.
Regjeringen har en ambisjon om at Norge skal bli en foregangsnasjon
innenfor miljøteknologi. Satsing på energieffektivisering, CO2-håndtering,
fornybar varme og fornybar elektrisitet er sentrale elementer i
Regjeringens innovasjonspolitikk.
I klimaforliket som ble inngått på Stortinget 17. januar
2008 ble det lagt en langsiktig klimapolitikk som kan bestå uavhengig
av skiftende regjeringer. Klimaforliket understreker at tiltak som
bidrar til innovasjoner på teknologiområdet vil bli særlig vurdert.
Regjeringen anser en målrettet miljøpolitikk med
bruk av miljøkrav og miljøavgifter som et effektivt virkemiddel
for å utløse innovasjoner som bidrar til å utvikle et mer bærekraftig, kunnskapsintensivt
og konkurransedyktig næringsliv. Regjeringen vil la miljøaspektet
integreres på en tydelig måte i de eksisterende virkemidlene og
har foreslått å styrke miljøsatsingen i programmet Brukerstyrt innovasjonsarena
(BIA).
Regjeringen etablerer et strategisk råd for
miljøteknologi som gjennom ulike samarbeids- og utviklingstiltak
skal utarbeide, og følge opp, en nasjonal strategi for utvikling,
introduksjon og bruk av norsk miljøteknologi.
Mangfold og like muligheter for kvinner og menn
er viktige innovasjonsdrivere i en bærekraftig økonomi. Likestilling
mellom kvinner og menn er således en gjennomgående dimensjon i Regjeringens
innovasjonsarbeid.
For å sikre velferden er det nødvendig med en sterk
og effektiv offentlig sektor, som leverer tjenester av høy kvalitet
til innbyggerne. En effektiv og forutsigbar offentlig sektor er
også en sentral rammebetingelse for næringslivet.
Regjeringen vil legge til rette for økt innovasjon i
offentlig sektor for å bedre kvaliteten på tjenestetilbudet samtidig
som dette kan gi mer effektiv ressursbruk. Ansatte og virksomheter
skal premieres for fornying. Regjeringen vil også styrke arbeidet
for å måle offentlig sektors resultatoppnåelse og gjøre resultatene
tilgjengelig for innbyggerne.
Oppgavene i helsesektoren blir større i takt
med at befolkningen blir eldre og at flere unge hjelpetrengende
lever lengre med et omfattende hjelpebehov. For å møte disse utfordringene
vil Regjeringen satse særskilt på innovasjon i helse- og omsorgstjenesten.
Regjeringen vil styrke det offentlige som krevende
kunde ved å gjøre det enklere å ta i bruk forsknings- og utviklingskontrakter
og øke kompetansen hos offentlige innkjøpere. Regjeringen vil i
videre dialog med næringslivet vurdere hvordan offentlige anskaffelsesprosesser
i sterkere grad kan fremme innovasjon.
Regional verdiskaping kan styrkes både gjennom
nasjonale virkemidler og gjennom regionalt differensierte virkemidler.
I takt med at næringsstrukturen, virkemiddelapparatet og regionale
myndigheters oppgaver endres, bør offentlige virkemidler tilpasses
på en måte som gjør at de bidrar til størst mulig samlet verdiskaping.
Mangel på kvalifisert arbeidskraft er i dag
en barriere for innovasjon i mange virksomheter. Gjennom arbeids-
og velferdspolitikken legger Regjeringen til rette for at den innenlandske
arbeidsstyrken blir så stor som mulig og at den utnyttes så godt
som mulig. Alle innenlandske borgere i yrkesaktiv alder som kan
delta i arbeidslivet, skal få mulighet til det. Trepartssamarbeidet
mellom myndighetene og partene i arbeidslivet har vært en bærebjelke
for å få til omfattende nyskaping, god produktivitetsvekst og stor
grad av inkludering.
Bedre samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv
kan bidra til at elevers og studenters kompetanse blir mer relevant
og nyttig. Regjeringen vil legge til rette for et bedre samarbeid
mellom utdanning og arbeidsliv. Regjeringen vil gjennomgå omfanget
av samarbeid og vurdere ulike strategier for å styrke dette feltet.
Regjeringen vil videre legge frem en stortingsmelding
om fremtidige kompetansebehov, som blant annet drøfter rollen det
offentlige utdanningssystemet spiller som produsent av arbeidskraft
og som leverandør av etter- og videreutdanning.
Regjeringen vil videreføre arbeidet slik at
entreprenørskap blir en integrert del av undervisningen ved flere
skoler i Norge, og vil i løpet av 2009 legge frem en handlingsplan
for entreprenørskap i utdanningen med en særlig vektlegging av høyere
utdanning.
Det offentlige virkemiddelapparatet bistår bedrifter
i utviklingsfasen med ulike risikoavlastende virkemidler. Regjeringen
er opptatt av å finne gode løsninger på bedrifters utfordringer
i tidlig fase, og vil legge til rette for bedre informasjon og tilgjengelighet
til de virkemidlene som i dag finnes. Regjeringen vil følge dagens situasjon
med tiltakende knapphet på kapital nøye, og løpende vurdere behov
for særskilte tiltak, også innenfor det offentlige virkemiddelapparatets
portefølje.
Regjeringen ønsker å ytterligere fremme entreprenørskap
blant kvinner og la derfor frem "Handlingsplan for meir entreprenørskap
blant kvinner" i 2008. Regjeringen har også satt i gang tiltak for
å få mer kunnskap om tilrettelegging av etableringsvirksomhet for
innvandrere. Regjeringen vil nærmere utrede behovet for nye landsdekkende
tiltak rettet mot kvinnelige gründere.
Regjeringen vil utvide satsingen på entreprenørskap
til flere aldersgrupper ved å vurdere hvordan en kan legge bedre
til rette for grått entreprenørskap.
Medarbeiderdrevet innovasjon er en fellesbetegnelse
for de ansattes aktive deltakelse i utvikling av varer, tjenester
og produksjonsprosesser, og knoppskyting fra eksisterende virksomheter
(intraprenørskap). Regjeringen vil undersøke vilkårene for medarbeiderdrevet
innovasjon i Norge nærmere og vurdere nye tiltak for å fremme medarbeiderdrevet
innovasjon. I dette arbeidet vil Regjeringen samarbeide med partene
i arbeidslivet for å bruke erfaringer fra partssamarbeidet i Norge.
LO og NHOs pilotprosjekt for reduksjon av klimagassutslipp gjennom
bred medvirkning vil bli brukt aktivt i dette arbeidet. Regjeringen
vil videre, i samarbeid med bedriftene i bygge- og anleggsnæringen
og de ansattes organisasjoner, se nærmere på hvordan medarbeiderdrevet
innovasjon i næringen kan utnyttes bedre.
Bedriftene er selve motoren i innovasjonsprosessene.
Myndighetene har en sentral rolle i å fastlegge
et rammeverk som gir bedriftene handlingsrom til å innovere. Offentlige
tiltak retter seg gjerne mot å styrke kunnskapsbasen i økonomien,
bedre økonomiens omstillingsevne eller begrense negative miljøkonsekvenser.
Det offentlige rammeverket kan stimulere bedriftene til innovasjon og
utvikling i en retning som er positiv både for bedriften og samfunnet.
Forutsigbare rammebetingelser kan være med på å
redusere næringslivets kostnader knyttet til usikkerhet. Regjeringen
vil føre en økonomisk politikk som legger til rette for høy sysselsetting, stabil
økonomisk vekst og trygge offentlige velferdsordninger.
Samferdsel er en sentral forutsetning for bosetting
og næringsutvikling. Regjeringen vil videreutvikle transportsystemet
og den elektroniske infrastrukturen med sikte på økt effektivitet, lavere
kostnader og mer miljøvennlige løsninger.
Økt handel bidrar til sterkere konkurranse og
utfordrer dermed bedriftene til å styrke sin omstillings- og innovasjonsevne.
For å sikre norske bedrifter tilgang til internasjonale markeder,
vil Regjeringen arbeide aktivt gjennom WTO-avtalen, EØS-avtalen
og EFTAs handelssamarbeid. Regjeringen prioriterer nye handelsavtaler
med land der en handelsavtale kan bidra til størst økning av samhandelen.
Dette gjelder i første rekke nye EFTA-handelsavtaler med India og
Russland og en bilaterial handelsavtale mellom Norge og Kina. Regjeringen
legger stor vekt på forhandlingene om russisk WTO-medlemskap og
at en prosess mellom EFTA og Russland tilpasses det arbeidet som
Norge gjør i WTO i forhold til Russland.
Offentlige løsninger kan være en spore til innovasjon
i privat sektor. Mer brukervennlige tjenester og enklere regelverk
vil frigjøre tid slik at næringslivet kan bruke mer tid på å skape
verdier og mindre tid på å fylle ut offentlige skjemaer. Regjeringen
vil videreføre og styrke satsingen på Altinn slik at næringslivet
får én inngangsportal til alle offentlige tjenester.
Nærings- og handelsdepartementet vil også utarbeide
en næringspolitisk strategi for små og mellomstore bedrifter (SMB).
I denne sammenheng vil departementet opprette et strategisk råd
for SMB. Regjeringen ønsker også å styrke SMBs posisjon i utlandet,
og vil derfor gjøre fremme av SMB til et av hovedkriteriene for
fremtidig tildeling av nærings- og profileringsmidler til utenriksstasjonene.
Arbeidskraften er vår viktigste ressurs og tilgangen
på kompetent arbeidskraft er den viktigste innsatsfaktoren for virksomhetenes
innovasjonsarbeid.
Hovedstrategien for å møte den fremtidige etterspørselen
etter arbeidskraft, er å mobilisere de innenlandske arbeidskraftsressursene.
Politikken for arbeidsinnvandring supplerer og utfyller denne strategien.
Innenfor EØS/EFTA-området er innvandringen stort sett fri. Regjeringen
har foreslått endringer som vil gjøre det enklere for EØS-borgere
å arbeide i Norge. Den sentrale endringen er at det nåværende kravet
om oppholdstillatelser etter tre måneder i Norge erstattes av en
registreringsordning.
Norsk næringsliv har også økt behov for kunnskap
om internasjonale forhold, språk og kultur for å klare seg på den
globale arenaen. Internasjonal spesialisering og endringer i næringsstruktur
innebærer at kunnskapsinnholdet i produksjonen øker. Utenlandsk
arbeidskraft er viktig når det er mangel på arbeidskraft innenlands,
men er også viktig for å gi bedriftene faglig spisskompetanse og
kontakt med kunnskapsmiljøer i andre land.
Økt arbeidsinnvandring til Norge påvirker både arbeidslivet
og samfunnet forøvrig. Arbeidsinnvandring kan medføre utfordringer
for den norske arbeidslivsmodellen. Regjeringen har derfor foreslått
og fått gjennomført flere tiltak, jf. blant annet Regjeringens handlingsplan
mot sosial dumping.
Regjeringens mål er at Norge skal være et inkluderende
samfunn, hvor alle har like muligheter til å bidra og til å delta
i arbeids- og samfunnslivet. Regjeringen har derfor styrket innsatsen
for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen gjennom
en egen handlingsplan.
Regjeringen er opptatt av at virkemiddelaktørene
samarbeider nært og har god oversikt over de samlede virkemidlene.
Innovasjon Norge har et omfattende kontornettverk
både nasjonalt og internasjonalt. Norges forskningsråd og SIVA har
ikke tilsvarende nettverk, men begge aktørene bistår norsk næringsliv
både regionalt og internasjonalt. Norsk Designråd benytter også
Innovasjon Norges nasjonale nettverk til å tilby rådgivning om bruk av
design og designere i hele landet. Innovasjon Norge skal med sin
kompetanse og tilstedeværelse regionalt, nasjonalt og internasjonalt,
legge til rette for operativ koordinering av innovasjons- og næringspolitikken
regionalt og nasjonalt.
Regjeringen iverksetter evalueringer for å få svar
på om de målene som er satt for Innovasjon Norge og SIVA oppnås
på en god og kostnadseffektiv måte. Dette er viktig for å sette
virkemiddelapparatet bedre i stand til å møte fremtidige behov i
næringslivet.
Forskning og utvikling har lenge spilt en sentral rolle
for omstilling og innovasjon i norske virksomheter. Selv om norske
virksomheter ligger langt fremme på forskning på enkeltområder hvor
vi har fortrinn, skjer mye av den teknologiutviklingen som er nyttig
for Norge, i utlandet. For å nyttiggjøre oss denne kunnskapen, er
det nødvendig å utvikle en bred kunnskapsbase og forskningsmiljøer
av høy internasjonal kvalitet, og legge til rette for at norske
miljøer kan samarbeide med de beste miljøene utenlands. Regjeringen
vil i løpet av 2009 legge frem en stortingsmelding om forskning.
Regjeringen vil også styrke tiltak som er direkte rettet
mot virksomhetene og legge til rette for styrket rekruttering, blant
annet gjennom ordningen med doktorgrader som utføres i samarbeid mellom
en forskningsinstitusjon og en bedrift (nærings-ph.d.), og foreslår
i statsbudsjettet for 2009 å styrke bevilgningen til ordningen med
20 mill. kroner.
Næringsstrukturen og størrelsen på norske teknologibedrifter
er sannsynligvis hovedårsaken til at norsk patenteringsaktivitet
er såpass lav i internasjonal målestokk. Det er et mål at det norske
samfunnet frembringer innovasjoner og at rettighetene til disse
innovasjonene forvaltes og beskyttes på en hensiktsmessig måte.
Undersøkelser tyder imidlertid på at bevisstheten og kompetansen
om betydningen av patenter og andre immaterielle rettigheter er
mangelfull.
For å ha et bevisst forhold til hvordan man
beskytter sine innovasjoner og oppfinnelser, trenger bedrifter og
samfunnet forøvrig kompetanse på sikring av immaterielle verdier. Regjeringen
vil ta initiativ til en bred dialog med universitetene og høyskolene
og utlyse engangsmidler til å utvikle kurstilbud i universitets- og
høyskolesektoren, og å styrke møteplasser på feltet.
Regjeringen mener videre er viktig å styrke SMBs
mulighet til å beskytte sine immaterielle rettigheter, og vil derfor
vurdere aktuelle tiltak for bedre rettighetsbeskyttelse. Regjeringen
vil også ta initiativ til å styrke virkemiddelapparatets veiledning
om immaterielle rettigheter.
Regjeringens visjon er at design skal bli en naturlig
del av innovasjonsprosessen og Regjeringen vil derfor stimulere
til økt bruk av design som strategisk virkemiddel i næringslivet.
Satsingen konsentreres på områder der norsk næringsliv har fortrinn.
Regjeringen har satt av 10 mill. kroner i 2009
til et nytt designprogram som skal stimulere til kompetanseoppbygging
og investeringer i idéfasen, basert på systematiske brukerstudier
og designmetodikk, kalt DIP (Designdrevet InnovasjonsProgram).
Med en bred tilnærming til innovasjonspolitikken
berører den de aller fleste departementers ansvarsområder. Dette
gjør det etter Regjeringens vurdering nødvendig at sentrale innovasjonspolitiske
problemstillinger diskuteres i Regjeringen samlet.
Nærings- og handelsdepartementet vil opprette strategiske
råd på enkeltområder og sørge for oppfølging av innovasjonsmeldingen
i den årlige styringsdialogen med virkemiddelapparatet.
Innovasjonspolitikk er et relativt ungt politikkområde
hvor det er mangelfull kunnskap om en rekke problemstillinger. Regjeringen
foreslår å sette i gang et eget forskingsprogram om forskning på
forskning og innovasjon. Et hovedmål med programmet er å fremskaffe
kunnskap om systemene for forskning og innovasjon som kan gi grunnlag
for videre politikkutforming.
Komiteen vil streke
under at eit meir berekraftig samfunn vil krevje nye løysingar.
Derfor er det, etter komiteen sin oppfatning, viktig
med eit godt og tett samspel mellom myndigheiter, næringsliv, kunnskapsinstitusjonar
og interesseorganisasjonar for å utforme rammevilkår som effektivt
stimulerer til utvikling av miljøteknologi.
Komiteen syner til at det i meldinga
blir lagt vekt på ei auka satsing på miljøteknologi, og støtter
dette. Komiteen syner til at tradisjonell industri,
som materiellindustrien, representerer eit kraftfullt og viktig
miljøteknologisk innovasjonsmiljø. Nye produksjonsprosessar for produksjon
av silisium til solceller er eit døme på kor viktig denne industrien
er for utvikling av miljøteknologiske løysingar som er viktige for
å produsere fornybar energi. For at me skal kunne nå våre mål og
våre ambisjonar innan innovasjonspolitikken er det derfor, etter komiteen sitt
syn, viktig at dei verkemiddel det offentlege rår over, også er
tilpassa dei store industriverksemdene sine behov, og kjem til nytte
også for denne delen av norsk næringsliv.
Komiteen viser til at me har
ein offentleg sektor som i all hovudsak leverer tenester av høg kvalitet
til innbyggjarane. Dette er også viktig for det private næringslivet. Komiteen viser
til at utfordringane og oppgåvene innanfor offentleg sektor blir
større i takt med endra demografi, ny forsking og utvikling av ny
teknologi. Dette gjeld særleg innanfor helse- og omsorgsektoren. Komiteen stør
forslaget om å sette ned eit offentleg utval som skal vurdere utfordringar
og mogelegheiter for innovasjon i omsorgsektoren.
Komiteen registrerer at det ofte
kan vere vanskeleg for mange verksemder å skaffe nok kvalifisert
arbeidskraft. Globaliseringa aukar behovet for kompetent arbeidskraft
som kan medverke til omstilling og innovasjon i norsk næringsliv.
Vidare vil ein auka etterspurnad etter offentlege velferdstenester
følgjast av ein tilsvarande auka etterspurnad etter kompetent arbeidskraft.
Komiteen ser at det er behov
for å utvikle eit endå betre samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv
samstundes som det må satsast meir på entreprenørskap i utdanninga. Komiteen er glad
for at Regjeringa vil legge fram ein handlingsplan for entreprenørskap
i utdanninga med særskilt vekt på høgare utdanning. Komiteen stør
Regjeringa sitt forslag om å utvide satsinga til grått (senior)
entreprenørskap.
Komiteen viser til at god infrastruktur
er ein sentral føresetnad for busetting og næringsutvikling. Derfor
er det viktig å vidareutvikle transportsystemet og den elektroniske
infrastrukturen med sikte på auka effektivitet, lågare kostnader
og meir miljøvennlege løysingar.
Komiteen vil også streke under
at sunn konkurranse er ein viktig drivkraft for innovasjon. På den
måten vil bedriftene legge vekt på å forbetre sine varer og tenester.
Komiteen meiner at det er viktig
å styrke små og mellomstore verksemders posisjon. På denne bakgrunn
stør komiteen at departementet oppretter eit strategisk
råd for små og mellomstore verksemder.
Komiteen ser det som viktig at
det i meldinga blir retta merksemd mot kor viktig patenter og andre
immaterielle rettigheitar er i innovasjonspolitikken. Komiteen er
nøgd med at Regjeringa no set i gang eit arbeid med å sjå på korleis
ein på en betre måte i dag kan beskytta patenter i næringslivet.
Det er også positivt at verkemiddelapparatet
sin kompetanse på dette området blir betra, slik at ein kan sikre
god rettleiing og kompetanseoverføring til verksemdene, og på den
måten bidra til at dei som mottek offentleg støtte får eit meir
bevisst forhold til dette.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til at Regjeringa
har høge og ambisiøse mål når det gjeld dei offentlege velferdsordningane.
I tillegg skal det vere full sysselsetting og næringsverksemd over
heile landet som skal vere tufta på eit berekraftig samfunn. Fleirtalet meiner
at den norske samfunnsmodellen ligg godt til rette for innovasjon
og omstilling. Naturressursane er under press og derfor er det viktig
å utvikle meir berekraftige produksjons- og forbrukarmønster.
Fleirtalet vil peike på at design
er ein naturleg del av ein innovasjonsprosess. Stimulering til auka
bruk av design som strategisk verkemiddel er derfor viktig. Fleirtalet er
kjent med at det er behov for auka kompetanse i næringslivet når det
gjeld idéskapande prosessar. Fleirtalet ser det derfor
som svært bra at det blei sett av 10 mill. kroner i budsjettet for
2009 til eit nytt designprogram som skal vere ei stimulering til kompetanseoppbygging
og investeringar i idéfasa, basert på systematiske brukarstudier
og designmetodikk. Fleirtalet ser det som viktig at
det offentlige med dette etablerer eit målretta verkemiddel som
kan stimulera til systematisk og brukarfokusert idéskaping.
Fleirtalet har merka seg at ansvaret
for programmet sin strategi og innhald er lagt til Norges Designråd,
som vil ha eit nært samarbeid med Norges forskningsråd og Innovasjon
Norge på sentrale deler av programmet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener Regjeringen
mangler handlekraft og klare mål innovasjonspolitikken. Disse medlemmer registrerer
at Regjeringen legger til grunn at den nordiske velferdsmodellen
er en viktig grunnstein for innovasjon, uten at vi kan se at dette
gjenspeiles for Norges del i internasjonale undersøkelser som måler
landenes innovasjonsaktivitet. Disse medlemmer viser til
at når Norge kommer ut under EU-gjennomsnitt på målinger, så kommer
land som Sverige, Finland og Danmark på topp i de samme målingene.
Det kan se ut som om land som har den samme velferdsmodellen som
Norge, oppnår langt høyere resultater med sin innovasjonspolitikk
enn det Regjeringen gjør. Disse medlemmer mener at
dette viser at Regjeringen ikke er så resultatorientert som den
bør være.
Disse medlemmer er enige i at
det er viktig å videreutvikle transportsystemet, men er skuffet over
at Regjeringen heller ikke på dette området er konkret. Disse
medlemmer mener det i større grad bør satses på prosjekter
i offentlig-privat samarbeid. Både fordi slike prosjekter kan utføres
raskere og billigere, men også fordi det å inkludere private i denne
sektoren kan bidra til nytenkning, innovasjon og bedre løsninger.
Disse medlemmer vil understreke
de utfordringene som mange familieeide bedrifter opplever ved eierskifte.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
strategi for eierskifteutfordringer i familieeide bedrifter."
Disse medlemmer mener også at
en strategi for SMB skal innholde klare forpliktelser om å forenkle
bedriftenes hverdag og redusere antallet offentlige rapporteringsskjemaer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at Norge har en åpen markedsøkonomi
med sterk internasjonal konkurranse. Et viktig mål bør være å fjerne
særnorske konkurranseulemper som setter norske arbeidsplasser i
fare.
Disse medlemmer mener et viktig
mål for innovasjonspolitikken må være å legge til rette for mer
innovasjon i privat sektor gjennom lavere skatter og avgifter. Dette
vil gi bedriftene handlingsrom til å drive mer innovasjon i egen
virksomhet, noe som vil styrke konkurransekraften for norsk næringsliv.
Disse medlemmer mener at behovet
for lavere skatter og avgifter er spesielt stort nå i en situasjon
med finanskrise og der dette vil bidra til sikre grunnlag for fortsatt
drift og arbeidsplasser innenfor en rekke bransjer.
Disse medlemmer er ikke uenige
i at det er behov for å styrke innovasjon i omsorgssektoren, og
at et utvalg kan bidra til dette. Disse medlemmer viser
imidlertid til at Teknologirådet i sin høringsuttalelse av 19. januar
2009 til næringskomiteen mener at et slikt utvalg verken er tilstrekkelig
eller nødvendig, og at Teknologirådet er i ferd med å avslutte et
utvalgsarbeid som dekker de samme temaer og kompetanseområder som
er foreslått i meldingen. Disse medlemmer mener derfor
at det må tas mer offensive grep for å sikre innovasjon i denne
sektoren, noe som også vil kunne bidra til større mangfold og kvalitet
for brukerne. Disse medlemmer viser for eksempel
til at Høyre ønsker å legge til rette for flere private tilbydere
innenfor omsorgssektoren, blant annet ved å sørge for at momsreglene
er de samme for offentlige og private aktører. Videre viser disse
medlemmer til en undersøkelse foretatt av Senter for omsorgsforskning
ved Høgskolen i Gjøvik på oppdrag fra Helsetilsynet i Oslo og Akershus,
basert på en spørreskjemaundersøkelse gjennomført blant ledere og
ansatte ved 111 sykehjem i de to fylkene. I undersøkelsen, som er
publisert 26. oktober 2006, heter det at:
"Både når det gjelder kvalitet i pleien, driftsrutiner,
medisinhåndtering og fagkompetansen til personalet på vakt er det
slik at ansatte ved kommunalt drevne sykehjem rapporterer om noe
dårligere forhold enn ansatte ved sykehjem drevet av andre organisasjoner."
Disse medlemmer er særlig opptatt
av at offentlig sektor må fornyes. Den vekst og innovasjon man har
vært vitne til i privat sektor de siste årene, har offentlig sektor
i stor grad vært holdt utenfor. Disse medlemmer vil
påpeke at vi må gjøre grep som setter oss i stand til å håndtere de
enorme utfordringene som møter oss i forhold til folketallsutvikling
og eldrebølger. Skal vi bedre kvaliteten på velferdstilbudet så
må vi organisere offentlig sektor på en smartere måte.
Disse medlemmer vil i dette henseende
vise til bekymringen som kom frem under høringsrunden fra IKT-Norge,
om at IKT ikke var en del av Regjeringens særlige satsingsområder. Disse
medlemmer finner dette svært bekymringsfullt, da bedre bruk
av effektive IKT-løsninger innen offentlig sektor vil gi et stort effektiviseringspotensial.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å avvikle revisorplikten for små foretak med en omsetning under
10 mill. kroner."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti foreslår på den bakgrunn:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å avvikle revisorplikten for små foretak i tråd med anbefalingen
til mindretallet i utvalget i NOU 2008:12."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at konkurranse er en viktig forutsetning
for innovasjonsarbeid og at det derfor må legges til rette for en
velfungerende konkurranse i samfunnet. Disse medlemmer mener
derfor at konkurranseloven må utvides til å gjelde flere samfunnssektorer
og at Konkurransetilsynets stilling må styrkes og fristilles fra
politisk styring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at et velfungerende offentlig virkemiddelapparat er en målsetting
for innovasjonspolitikken. Disse medlemmer viser
til at mange av dagens innovasjonsvirkemidler preges av politiske
særhensyn og gir derfor svært lite innovasjon. Disse medlemmer mener
at innovasjonsvirkemidler skal være landsdekkende og i størst mulig
grad sektornøytrale, slik at det er innovasjonspotensial og fortjenestemulighetene
som blir drivkraften bak innovasjonsarbeidet. Disse medlemmer viser
til at en stor grad av politisk styring over virkemiddelapparatet som
Regjeringen legger opp til, kan utelukke enkelte sektorer eller
næringer fra å ta del i verdiskapingen.
Disse medlemmer mener det er
bra med en strategi for små og mellomstore bedrifter og viser i
denne forbindelse til Dokument nr. 8:13 (2008–2009) Representantforslag
fra Øyvind Korsberg, Hans Frode Kielland Asmyhr og Kåre Fostervold
om en strategi for å styrke det aktive private eierskapet i norsk
næringsliv.
På Soria Moria erklærte Regjeringen at den vil utvikle
nasjonale strategier på områder hvor Norge har kompetanse eller
særlige fortrinn, som marin og maritim sektor, reiseliv, energi
og miljø. Innovasjonsutfordringer på disse områdene, på tjenesteområdet
og for Nordområdene skal vies særlig oppmerksomhet.
Forenkling av regler og administrative oppgaver er
et middel for å styrke bedriftenes konkurranseevne. Regjeringens
mål er å gi norsk næringsliv en betydelig reduksjon i kostnadene ved
å etterleve regelverket.
Regjeringens forenklingsarbeid vil bety mest
for SMB som relativt sett belastes sterkere av de administrative
byrdene enn de store aktørene. Regjeringens hovedinnsatsområder
for forenkling er å videreutvikle elektroniske tjenester, å redusere
bedriftens administrative kostnader knyttet til rapportering og
å utføre gode konsekvensvurderinger i forbindelse med regelutvikling
og tiltak som gjelder næringslivet.
Nærings- og handelsdepartementet vil utarbeide en
overordnet næringspolitisk strategi for SMB'er. I den forbindelse
vil Nærings- og handelsdepartementet opprette et strategisk råd.
I et slikt arbeid vil det være naturlig at enkelte momenter av EUs
arbeid med "Small Business Act" vurderes. På EU-nivå forankrer den
"tenk smått først"-prinsippet som utgangspunkt for fremtidig politikk
og regelverksutvikling.
For at Norge skal utvikles til et land med en
god kultur for entreprenørskap, er det avgjørende å legge til rette
for mennesker som har de riktige holdningene og personlige egenskapene
for dette.
Organisasjonen Ungt Entreprenørskap tilbyr entreprenørskapsopplæring
til elever, studenter og undervisningspersonale på alle utdanningstrinn
i Norge. Ungt Entreprenørskap har mottatt statlig støtte siden 2002
og gir flere unge tilbud om opplæring i entreprenørskap. Gründerskolen
er et samarbeidsprosjekt mellom alle universitetene og en rekke
høyskoler i Norge. Programmet koordineres av Senter for entreprenørskap
ved Universitetet i Oslo.
Regjeringen vil videreføre arbeidet slik at
entreprenørskap blir en integrert del av undervisningen ved flere
skoler i Norge. Elevene bør få et like godt undervisningstilbud
i entreprenørskap uavhengig av hvor de bor i landet. Evalueringen viser
at utfordringene er spesielt store innenfor høyere utdanning. Regjering
vil derfor i løpet av 2009 legge frem en handlingsplan for entreprenørskap
i utdanningen, med særlig vekt på høyere utdanning.
For entreprenører kan nettverk være en kilde
til inspirasjon og kunnskapsutveksling. Regjeringen har gitt Innovasjon
Norge i oppdrag å utrede en nasjonal mentortjeneste for unge etablerere. Målet
er finne frem til beste praksis for et mentortilbud som kan tas
i bruk over hele landet. Målgruppen for mentorprogrammet for unge
er etablerere/bedriftseiere mellom 18 og 35 år.
Regjeringen er opptatt av å finne gode løsninger på
bedrifters utfordringer i tidlig fase, og vil legge til rette for
bedre informasjon og tilgjengelighet til de virkemidler som i dag
finnes. Regjeringen vil følge dagens situasjon med tiltakende knapphet
på kapital nøye, og løpende vurdere behov for særskilte tiltak,
også innenfor det offentlige virkemiddelapparatets portefølje.
Som et ledd i Regjeringens satsing på entreprenørskap
blant kvinner la Regjeringen frem "Handlingsplan for meir entreprenørskap
blant kvinner" i 2008. Planen har et ambisiøst mål om at kvinneandelen
blant nye entreprenører skal være minst 40 pst. innen 2013.
Regjeringen støttet i 2007 forsøksvirksomhet
for å få mer kunnskap om tilrettelegging av etableringsvirksomhet
for innvandrere. Forsøksvirksomheten pågår i 2008 og resultatene
vil foreligge i 2009. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har
ansvar for oppfølging av dette forsøket. På bakgrunn av erfaringene
man gjør seg, vil Arbeids- og inkluderingsdepartementet, i samarbeid
med andre instanser, vurdere behovet for en permanent ordning.
Det finnes lite data og kunnskap om entreprenørskap
blant seniorer i Norge. Regjeringen vil utvide satsingen på entreprenørskap
til flere aldersgrupper ved å vurdere hvordan en kan legge bedre
til rette for grått entreprenørskap.
Undersøkelser viser at bedrifter i dynamiske næringsklynger
har flere innovasjoner og høyere vekst enn bedrifter som står alene.
For å stimulere nettverk og klynger har Innovasjon Norge, Norges
forskingsråd og SIVA utviklet programmene Norwegian Centres of Expertise (NCE)
og Arena. De har også ansvaret for å drive programmene. NCE-programmet
velger ut og tilbyr finansiell og faglig støtte til utvalgte regionale
næringsklynger i Norge, og som har klare ambisjoner om et langsiktig
og forpliktende samarbeid. Programmet skal blant annet legge til
rette for kommersialisering av nye forretningsideer. NCE-programmet
har et langsiktig perspektiv på sitt engasjement i klyngene og skal
satse på et begrenset antall prosjekter. Hittil har ni klynger fått
status som NCE.
Arenaprosjektene får tilbud om finansiell og
faglig støtte i en periode på tre år. I 2008 finnes om lag 20 Arenaprosjekter.
Regjeringen vil bidra til at satsingen på regional nettverksbasert
innovasjon i regi av Arena-programmet utvikles videre.
Regjeringen vil gjennom Innovasjon Norges tjeneste
Bedriftsnettverk legge til rette for at små og mellomstore bedrifter
som i liten grad samarbeider, kan inngå forpliktende samarbeid med andre
bedrifter.
Offentlige tiltak i kapitalmarkedet har som formål
å bidra til å gjennomføre prosjekter som er samfunnsøkonomisk lønnsomme,
men som ikke ville bli finansiert i det private markedet. Regjeringen
legger i den forbindelse vekt på at offentlige midler kanaliseres
gjennom aktører som har kompetanse til å velge de mest lønnsomme
prosjektene.
Såkornordningen forvaltes av Innovasjon Norge og
innebærer at staten deltar i finansieringen av private investeringsselskaper
gjennom tilførsel av ansvarlig lånekapital. Private investorer går selv
inn med egenkapital. I tillegg til dette har staten for hvert av
de 15 fondene et tapsfond som tilsvarer 25 pst. av det statlige
lånet til hvert fond.
Argentum Fondsinvesteringer er et statlig investeringsselskap
som deltar med minoritetsandeler i spesialiserte investeringsfond
for aktivt eierskap, såkalte private equity-fond. Regjeringen vil
følge kapitalsituasjonen i Argentum for at virksomheten skal bidra
til et godt fungerende kapitalmarked for det nyskapende næringslivet
i Norge.
For å sikre norske bedrifter bedre tilgang på risikovillig
egenkapital opprettet Regjeringen i 2008 et nytt statlig investeringsselskap
med en egenkapital på 2,2 mrd. kroner – Investinor AS. Gjennom tilførsel
av egenkapital, langsiktig eierskap og styrerepresentasjon vil selskapet
bli et viktig virkemiddel i Regjeringens innovasjonspolitikk. Investinor
AS skal først og fremst investere i bedrifter i en tidlig vekstfase. Investeringene
skal foretas på kommersielt grunnlag og på like vilkår som private
investorer.
Internasjonal tilstedeværelse, kontakt og samarbeid
har betydning for å fremme et innovativt norsk næringsliv. Det offentlige
virkemiddelapparatet og utenrikstjenesten representerer en ressurs
for bedrifter som har eller ønsker å ha et internasjonalt engasjement.
Regjeringen er tydelig på at Innovasjon Norge skal bidra til økt
internasjonalisering av norske SMB'er.
I samarbeid med Utenriksdepartementet skal Innovasjon
Norge bidra til at norske bedrifter deltar i prosjekter som finansieres
av EØS-finansieringsordningene. Innovasjon Norge fikk i 2007 ansvaret
for å forvalte samarbeidsprogrammene for Romania og Bulgaria.
Innovasjon Norge er også kontaktpunkt for Competitiveness
and Innovation Programme (CIP) (2007–2013) som er EUs nye store
satsing på innovasjon, konkurransekraft og miljøteknologi. Innovasjon
Norge er koordinator for Enterprise Europe Network som ligger under CIP,
og som erstatter de tidligere Euro Info Centre og Innovation Relay
Centre. Formålet er å hjelpe bedrifter til å utnytte de mulighetene
og plikter som deltakelsen i det indre marked gir. Nettverket skal
tilgjengeliggjøre informasjon om EU-regler, EU-markeder, EU-programmer, teknologioverføring
og FoU-koblinger.
Regjeringen legger vekt på at den nasjonale
oppfølgingen skal være slik at norske SMB får nyttiggjort seg mulighetene
som ligger i programmet. Regjeringen vil gjøre fremme av SMB til
et av hovedkriteriene for fremtidig tildeling av nærings- og profileringsmidler
til utenriksstasjonene.
Innovasjon Norge og Norges forskningsråd skal sammen
profilere Norge som et attraktivt land for utenlandske FoU-investeringer.
Målt ved antall søknader som leveres både i USA,
Japan og EU, ligger norsk patenteringsaktivitet vesentlig under
gjennomsnittet i OECD. Norge har også relativt lave resultater på
samleindikatoren for immaterielle rettigheter på European Innovation
Scoreboard 2007.
Et sentralt mål for Regjeringen er å legge til
rette for at norsk næringsliv bedre utnytter det verdiskapingspotensialet
som en god og bevisst håndtering av immaterielle verdier og rettigheter
og patenter gir. Regjeringen har en tredelt tilnærming:
Norge skal ha et
oppdatert regelverk på området og være tilknyttet internasjonale
avtaler som er sentrale for næringslivet.
Det offentlige virkemiddelapparatets veiledning om
immaterielle rettigheter skal styrkes.
Det skal utvikles et bedre undervisningstilbud ved
universiteter og høyskoler.
Regjeringen vil fortsette å arbeide for en ytterligere
harmonisering av regler og søknadsprosedyrer på internasjonalt nivå.
For å forbedre norsk patentpolitikk har Regjeringen lagt til rette
for at Norge tiltrådte EPC med virkning fra 1. januar 2008. Regjeringen
har videre sørget for inngåelse av en avtale mellom Norge, Danmark
og Island om opprettelse av Nordisk Patentinstitutt fra 1. januar
2008.
Londonoverenskomsten er en frivillig tilleggsavtale
til EPC som har som formål å redusere oversettelseskravene knyttet
til EPO-patenter. Regjeringen vil komme tilbake med en vurdering
av spørsmålet om eventuell norsk tilslutning til Londonoverenskomsten
i lys av erfaringene fra norsk medlemskap i EPO og de deltakende
landenes erfaringer med overenskomsten.
Regjeringen vil sette i gang et arbeid med å
revidere lov om Styret for det industrielle rettsvern (styreloven),
som regulerer Patentstyret og saksbehandlingen i etaten. Loven er
fra 1910, og moden for fornying. I forbindelse med lovrevideringen
vil det bli foretatt en nærmere vurdering av behovet for, og eventuell
innretning på, et særskilt klageorgan for Patentstyrets avgjørelser.
Regjeringen vil videre legge frem en ny varemerkelov
i løpet av våren 2009, som vil inneholde enkelte viktige avklaringer
av rettstilstanden for norsk næringsliv blant annet når det gjelder parallellimport.
Regjeringen forventer at Norges forskningsråd, universiteter
og høyskoler har en god praksis for håndtering av immaterielle rettigheter.
Videre vil Regjeringen utlyse engangsmidler
for å utvikle kurstilbud i universitets- og høgskolesektoren, og
å styrke møteplasser på feltet. Hensikten med stimuleringsmidlene
er å støtte institusjonenes arbeid med å utvikle relevante undervisningstilbud
på området immaterielle rettigheter.
For å gi bedriftene større mulighet til å bekjempe etterligning
og piratkopiering, reviderte Regjeringen tolloven med virkning fra 1. september
2007. Ny tvistelov trådte i kraft 1. januar 2008, og har som et
mål at det skal bli raskere og billigere å føre sivile rettssaker.
Dette vil også den som går til sak for å håndheve immaterielle rettigheter,
nyte godt av. Videre tar Justisdepartementet sikte på å sende på
høring i løpet av første halvår 2009 et forslag om tiltak for å
styrke rettighetshavernes stilling.
Regjeringen mener det er viktig å styrke SMBs mulighet
til å beskytte sine immaterielle rettigheter, og vil derfor vurdere
aktuelle tiltak for bedre rettighetsbeskyttelse. Justis- og politidepartementet
vil videre sette i gang en utredning for å vurdere en særskilt adgang
til å pantsette immaterielle rettigheter.
For å bidra til at utviklingen på innsatsområdet går
i riktig retning og at tiltakene har den ønskede effekt, skal strategien
følges opp ved hjelp av jevnlige målinger av kompetansenivået. Det skal
også opprettes et kontaktforum mellom myndigheter, næringslivet,
kunnskapsinstitusjoner og interesseorganisasjoner under ledelse
av Nærings- og handelsdepartementet.
Bedrifter som lykkes med bruk av design, tilfører
ofte designkompetanse i hele innovasjonsprosessen, fra idé, via
utvikling, testing og produksjon til kommersialisering. Designkompetanse
kombinert med teknisk kompetanse, markedsforståelse og ledelse kan
bidra til å frembringe nye, lønnsomme innovasjoner. Design har som
formål å bidra til problemløsning ved at designeren setter brukeren
i sentrum for utviklingsprosessen. Når designmetodikk inkluderes
allerede fra idéfasen, kan det gi bedriftene unike konkurransefortrinn.
Norsk Designråd har som oppgave å styrke forståelsen
for hvordan næringsrettet design kan bidra til nye og innovative
løsninger. Regjeringen vil stimulere til økt bruk av design som
strategisk virkemiddel i næringslivet. Bransjene maritim industri,
reiseliv og mat- og treindustrien skal prioriteres. Regjeringen
har styrket bevilgningen til Norsk Designråd med 8,1 mill. kroner
fra og med 2006.
Regjeringen ønsker å legge forholdene bedre
til rette for et fruktbart samarbeid mellom kulturlivets kreative
krefter og næringslivet for å styrke verdiskapingen. Regjeringen
la derfor i 2007 frem en handlingsplan om kultur og næring og er godt
i gang med å gjennomføre tiltakene.
For å få bedre kunnskap om kulturnæringene vil Nærings-
og handelsdepartementet også få utarbeidet årlig statistikk og analyse
av kulturnæringenes betydning i norsk økonomi.
Langsiktig og grundig arbeid med samfunnsansvar
kan styrke en bedrifts omdømme og bidra til økt lønnsomhet. Utvikling
av konkurransefortrinn gjennom samfunnsansvar kan være en integrert
del av norske bedrifters innovasjons- og utviklingsprosesser.
Regjeringen vil fortsette å utvikle myndighetens rolle
i arbeidet med bedriftenes samfunnsansvar og myndighetenes forventninger
til hvordan norske bedrifter bør opptre utenfor Norge. Regjeringen
har besluttet å legge frem en egen stortingsmelding om næringslivets
samfunnsansvar og internasjonalt arbeid i løpet av 2008.
Det offentlige virkemiddelapparatet skal stimulere
innovasjonsaktiviteten i næringslivet og bidra til at ideer og initiativer
resulterer i lønnsom næringsvirksomhet. Innovasjon Norge, Norges
forskningsråd og SIVA er de mest sentrale virkemiddelaktørene. De
bidrar med finansiering av prosjekter hos bedrifter og næringslivsaktører
med sikte på økt innovasjon og bedre infrastruktur. De bidrar også
med finansiering av samspill mellom bedrifter og mellom bedrifter
og kompetansemiljøer. Også andre virkemiddelaktører har en sentral
rolle i det norske innovasjonssystemet, slik som Patentstyret, fylkeskommunene
og andre regionale aktører.
Det offentlige virkemiddelapparatet skal ha næringslivets
behov i sentrum for sin virksomhet, og Regjeringen vil videreutvikle
og forbedre virkemiddelapparatets brukerrolle. Et godt samarbeid
mellom virkemiddelaktørene er en forutsetning dersom dette skal
oppnås. Regjeringen vil videre opprettholde virkemiddelapparatet
som en god tilskuddsforvalter. Ved at virkemiddelaktørene kombinerer
rollen som tilskuddsforvalter med aktivt samspill med bedriftene,
oppnås flere muligheter enn tidligere for å stimulere til innovasjon
i næringslivet.
Innovasjon Norges hovedmål er å fremme bedrifts-
og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og
utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter
gjennom innovasjon, internasjonalisering og profilering. I 2007
utgjorde Innovasjon Norges bevilgninger i form av tilskudd, lån
eller garantier til sammen 4,7 mrd. kroner.
Innovasjon Norges arbeid evalueres systematisk gjennom
selskapets mål- og resultatstyringssystem, de årlige kundeeffektundersøkelsene
og jevnlige evalueringer.
Norges forskningsråd skal fremme grunnleggende
og brukerstyrt forskning og innovasjon. Forskningsrådet har en
operatørrolle i form av å finansiere forskning, drive forskningsprogrammer,
utvikle virkemidler, evaluere og formidle forskningsresultater og
fremme internasjonalt forskningssamarbeid. Videre er det myndighetenes
sentrale forskningspolitiske rådgiver, og Forskningsrådet er en
møteplass for aktørene i det norske forskningssystemet, offentlig
forvaltning, næringsliv og allmennheten. Norges forskningsråd fordeler
årlig vel 5,4 mrd. kroner til ulike forskningsformål. Forskningsrådet
samarbeider nært med øvrige deler av virkemiddelapparatet, og regionale
representanter er samlokalisert med Innovasjon Norge.
SIVA skal bidra til å utvikle innovative og levedyktige
næringsmiljøer over hele landet. SIVAs hovedområder er eiendom og
innovasjon. SIVA har gjennom sine aktiviteter utviklet et omfattende
og dynamisk nettverk som stimulerer nyskaping i hele landet. Nærmere
3 000 bedrifter er samlokalisert i disse miljøene, og årlig skapes
over 200 nye bedrifter i de såkalte inkubatorene.
Norsk Designråd er en privat stiftelse som finansieres
over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Stiftelsens formål
er å fremme bruk av profesjonell design som et strategisk innovasjonsverktøy
med sikte på å oppnå større konkurranseevne og lønnsomhet i norsk
næringsliv, ikke minst SMB.
Standard Norge skal legge til rette for at norske bedrifter,
organisasjoner og myndigheter kan delta i nasjonalt og internasjonalt
standardiseringsarbeid. Standard Norge retter sin innsats mot de
områdene som er av størst interesse for norsk næringsliv. Standard
Norge er en uavhengig organisasjon der bedrifter, organisasjoner,
myndigheter og andre relevante parter er medlemmer. Standard Norge
fastsetter Norsk Standard, om lag 1 200 hvert år, hvorav de aller fleste
baserer seg på europeiske standarder.
Regjeringen vil arbeide for å øke kompetanse
og kunnskap om standarder og standardisering i virkemiddelapparatet.
Regjeringen vil også arbeide for økt kunnskap om standarder og standardisering
i SMB, og bidra til at SMB'er i større grad trekkes inn i standardiseringsarbeidet.
Regjeringen legger til grunn at bærekraft skal være
gjennomgående i virkemiddelapparatets arbeid og at virkemiddelaktørene
skal bidra på følgende måte:
Økonomisk ved å stimulere
til prosjekter som gir økt innovasjonsgrad og økonomisk bæreevne
i næringslivet over hele landet.
Sosialt ved å ha samfunnsansvar som et
hovedtema i virkemiddelapparatets eget arbeid, men også ved å stimulere
virkemiddelapparatets kunder til å ta samfunnsansvar.
Miljømessig ved å prioritere miljødimensjonen enda
høyere innenfor utvalgte satsinger og sektorer.
Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd
har en samarbeidsavtale for perioden 2005–2008, og de vil inngå
en ny slik avtale for perioden 2009–2013. Formålet med avtalene
er å skape et mer helhetlig virkemiddelapparat på innovasjonsområdet.
Det er tidligere tatt initiativer til at Forskningsrådet og Innovasjon
Norge skal samarbeide mer. Regjeringen mener det fortsatt er behov
for en mer helhetlig politikk på innovasjons- og forskningsområdet,
og vil følge opp dette i dialog med de to aktørene.
Regjeringen legger gjennom St.meld. nr. 12 (2006–2007)
Regionale fortrinn – regional fremtid, opp til endringer i det offentlige
virkemiddelapparatet. Endringene er i hovedsak knyttet til Innovasjon
Norge, men også Norges forskningsråd og SIVA vil gjennomgå endringer som
følge av den kommende forvaltningsreformen. Formålet med flere regionale
oppgaver og større regionalt ansvar i innovasjons- og næringspolitikken
er å utnytte regionale muligheter, fortrinn og satsinger på en bedre
måte. For Innovasjon Norge innebærer regionaliseringen at fylkeskommunene
kommer inn på eiersiden av selskapet – med 49 pst. – med virkning
fra og med 1. januar 2010. Den nye eierkonstellasjonen skal legge
til rette for bedre samordning av innovasjons- og næringspolitikken
på regionalt og nasjonalt nivå. Felles mål er en forutsetning for at
dette skal lykkes. Regjeringen vil i den forbindelse etablere et
samarbeidsforum hvor eiere og oppdragsgivere møtes for å avstemme
overordnede styringssignaler til Innovasjon Norge.
Gjennom opprettelse og utvikling av regionale innovasjonsselskaper
kan SIVAs og fylkeskommunenes eierandeler i kunnskaps- og forskningsparker,
næringshager og inkubatorer, samles. Regjeringen er opptatt av at
SIVA og fylkeskommunene sammen avklarer interessen for slike selskaper,
hvordan de eventuelt skal organiseres og hvilke arbeidsoppgaver
de skal ha.
Regjeringen vil i løpet av 2009 igangsette en evaluering
av Innovasjon Norge for å få svar på om de målene som er satt for
selskapet oppnås på en god og kostnadseffektiv måte. Et naturlig
utgangspunkt er en vurdering av Innovasjon Norges tjenester som
har som siktemål å fremme innovasjon, internasjonalisering, regional næringsutvikling
og profilering av Norge og norsk næringsliv internasjonalt. Det
må vurderes om Innovasjon Norges tjenesteportefølje er effektiv,
oversiktlig og tilgjengelig for brukerne. Videre må forholdet mellom
de ulike sektorpolitiske ordningene vurderes. Det må også vurderes hvorvidt
dagens organisering av virkemidlene ivaretar behovet for medfinansiering
av større regionale og nasjonale prosjekter. Evalueringen vil danne
grunnlag for eventuelle endringer i prioritering og innretning av
selskapets virkemidler. Dette kan være nødvendig for å sette Innovasjon
Norge i stand til å møte behovet i morgendagens næringsliv.
For SIVA er det behov for å supplere den årlige aktivitetsmålingen
med en analyse av den langsiktige effekten av SIVAs virksomhet og
innretningen av organisasjonen i forhold til oppnåelse av overordnede
mål. Regjeringen har derfor startet arbeidet med en helhetlig evaluering
av SIVA.
Regjeringen vil videre vurdere å evaluere under ett
innovasjonsvirkemidler forvaltet av forskjellige virkemiddelaktører.
Målet vil være forenkling av den mengden av ulike tilbud som næringslivet
møter i dag.
I Soria Moria-erklæringen slår Regjeringen fast at
det skal utvikles nasjonale strategier på fem næringsområder hvor
Norge har kompetanse eller særlige fortrinn: marin sektor, reiseliv,
maritim sektor, energi og miljø. Regjeringen vil også legge særlig
vekt på innovasjon i tjenestenæringene og i Nordområdene.
For å bidra til økt konkurranseevne og lønnsomhet
i norsk sjømatnæring bevilger Regjeringen midler til Marint verdiskapingsprogram.
Programmet har en ramme på 75 mill. kroner og forvaltes av Innovasjon
Norge. Et sentralt element i programmet er å styrke sjømatnæringens
evne til å utnytte sine fortrinn. Programmet er fra 2007 utvidet
til å omfatte tiltak for å styrke utviklingen av lønnsomme sjømatbedrifter
i områder med særlige omstillingsbehov.
Regjeringen har allerede lagt frem en strategi
for en konkurransedyktig norsk havbruksnæring. Satsing på innovasjon
og havbruksforskning er sentrale elementer i strategien.
Regjeringens ferskfisk-strategi ble videre lagt frem
høsten 2007. Som omtalt tidligere har Regjeringen etablert Investinor
AS som er et nytt statlig investeringsfond på 2,2 mrd. kroner, hvorav
500 mill. kroner er forbeholdt investeringer i marin næringsvirksomhet.
Dette tiltaket vil bidra til å styrke marint næringsliv gjennom økt
tilgang på langsiktig risikokapital.
Regjeringen vil legge frem en helhetlig strategi for
marin sektor i tråd med Soria Moria-erklæringen.
Reiselivsnæringen er en betydelig distriktsnæring
som bidrar til attraktive lokalsamfunn og bosetting. Regjeringen
la i desember 2007 frem sin nasjonale strategi for reiselivsnæringen
– Verdifulle opplevelser. Visjonen er at Norge gjennom å tilby verdifulle
opplevelser skal skape verdier for de besøkende, bedriftene og deres
ansatte, lokalsamfunn, miljøet og fellesskapet. Ett av Regjeringens
hovedmål er å legge til rette for økt verdiskaping og bidra til
økt innovasjon i næringen.
Norge har lange maritime tradisjoner og har
i dag en komplett og konkurransedyktig maritim klynge. De maritime
næringene i Norge har klart å opprettholde sin internasjonale konkurransedyktighet
over tid, blant annet ved å vise evne til omstilling og innovasjon.
En effektiv samhandling mellom krevende kunder (rederier) og produsenter
bidrar til å stimulere innovasjon i næringen.
I oktober 2007 presenterte Regjeringen sin maritime
strategi "Stø kurs". Strategien skal støtte opp under videre vekst
og utvikling i de maritime næringene i Norge. Strategien omtaler
fem hovedutfordringer for de maritime næringene: Globalisering og
rammevilkår, miljøvennlige maritime næringer, maritim kompetanse,
maritim forskning og innovasjon og nærskipsfart.
GIEK er med på å gi norske bedrifter konkurransedyktige
finansieringsløsninger i internasjonale markeder. Rundt tre fjerdedeler
av GIEKs portefølje er knyttet til maritim sektor og olje- og offshorevirksomhet.
Regjeringen vil i tildelingsbrevet for 2009 fremheve GIEKs rolle
når det gjelder innovasjon.
Kunnskapsplattformen er av stor betydning for næringslivet.
I tillegg vil behovet for arbeidskraft øke i årene som kommer. Derfor
fortsetter Regjeringen å satse spesielt på kompetansefremmende tiltak
for lærere, masterstudium, professor II-stillinger og utstyr til
de maritime skolene.
Regjeringen har i dialog med næringen utpekt miljø,
krevende miljøvennlige maritime operasjoner og avansert transport
og logistikk som viktige for videre kunnskapsutvikling. Derfor er disse
innovasjonsområdene særlig prioritert for de maritime virkemidlene
i Norges forskningsråd og Innovasjon Norge.
En forutsetning for å kunne styrke de maritime næringenes
forsknings- og innovasjonsarbeid, er tilgang til avanserte laboratorier
og vitenskapelig utstyr i verdensklasse. Forsknings- og utdanningsmiljøet
i Trondheim har vært ledende på sine felt siden Skipsmodelltanken
ble åpnet i 1939. Regjeringen har bevilget ekstra midler til oppgradering
og styrking av den maritime forskningsinfrastrukturen ved Marintek
i 2008 og i statsbudsjettet for 2009 er det også foreslått at det
bevilges ekstra midler til dette formål.
I 2008 ble det opprettet en nærskipsfartsordning under
Innovasjon Norge til miljøprosjekter i de maritime næringene og
til utvikling av nærskipsfartsflåten. Satsingen videreføres i 2009.
Regjeringen har en bredt anlagt innsats for næringsutvikling
og verdiskaping basert på våre rike energiressurser. Det gjøres
blant annet ved å stimulere utvikling av ny teknologi og kompetanse
i energibaserte næringer og tilhørende leverandørindustri. I dag
er norsk petroleumsindustri verdensledende på flere områder og i
sterk internasjonal vekst. Krevende utbygginger har bidratt til
utvikling av nye teknologier og materialer i norsk næringsliv. Flere
steder i Norge er det vokst frem klynger av bedrifter som er verdensledende
innenfor sine nisjer.
Regjeringen satser betydelig på bl.a. forskning og
utvikling av ny teknologi som kan bidra til fremtidsrettede og effektive
metoder for håndtering av CO2. Satsing
på fangst og lagring av CO2 gir store
muligheter for teknologisk og industriell utvikling. Staten og Statoil
inngikk høsten 2006 en gjennomføringsavtale om håndtering av CO2 på Mongstad. Avtalene er et viktig skritt
videre i Regjeringens innsats for å få frem teknologier som kan
redusere utslipp av CO2.
Regjeringen ønsker en effektiv og målrettet forsknings-
og utviklingsinnsats innenfor petroleumsnæringen. Olje- og energidepartementet har
en nær dialog med næringen for å styrke norsk kontinentalsokkels
og industriens konkurranseevne. Den nasjonale teknologistrategien
for olje- og gassvirksomheten i Norge, OG21 – Olje og gass i det
21. århundre – har bidratt til å få oljeselskaper, leverandørindustri,
universiteter, forskningsinstitusjoner og myndigheter til å samle
seg om en felles nasjonal teknologistrategi for olje og gass. OG21-samarbeidet
har fått betydelig internasjonal oppmerksomhet og anses å være et
foregangsprosjekt på sitt område. Forskningsrådets programmer PETROMAKS, DEMO2000
og GASSMAKS er myndighetenes viktigste virkemidler for å følge opp
den nasjonale teknologistrategien.
En tilsvarende strategi er etablert for den
landbaserte energisektoren. Strategien er kalt Energi21 og skal
bidra til en samordnet, effektiv og styrket forsknings- og teknologiinnsats
innenfor sektoren. Den er utarbeidet gjennom et nært samarbeid mellom
myndighetene, forskningsinstitusjoner og energinæringen.
Regjeringen vil tilrettelegge for videreutvikling av
norsk materialindustri. Satsing på ny energiteknologi blant annet
innenfor vindkraft, solenergi og material- og prosessteknologi gir muligheter
for etablerte og nye virksomheter innenfor norsk industri.
Den norske kraftsektoren skiller seg ut fra
de fleste andre europeiske land ved å være basert på fornybar vannkraft
og Norge har gode forutsetninger for å øke produksjonen av fornybar
energi. Norge kan bli en stor leverandør av miljøvennlig kraft til
Europa. Det vil innebære nye muligheter for norsk teknologi- og
leverandørindustri.
Økt produksjon av bioenergi er et satsingsområde
for Regjeringen. Målet for strategien er å sikre en målrettet og
koordinert virkemiddelbruk for økt utbygging av bioenergi med 14
TWh innen 2020.
Regjeringens satsing på ny miljøvennlig energiproduksjon
og energiomlegging gir også store muligheter for innovasjon i norske
bedrifter og teknologimiljøer. Regjeringen fremmer forskning og
teknologiutvikling innenfor energiproduksjon og energibruk blant
annet gjennom Norges forskningsråds program RENERGI – fremtidens
rene energisystem. Gjennom klimaforliket har satsingen på forskning
og utvikling innenfor fornybare energikilder fått et kraftig løft.
Utvikling og økt bruk av ny miljøteknologi kan bidra
til å løse sentrale miljø- og ressursproblemer i Norge og internasjonalt,
og kan skape nye arbeidsplasser i Norge. Regjeringen har en ambisjon
om at Norge skal bli en foregangsnasjon innenfor miljøteknologi,
og Regjeringen vil legge til rette for utvikling av ny og forbedring av
eksisterende miljøteknologi. Det krever en bred innsats som omfatter
en kombinasjon av virkemidler for forskning, innovasjon, kommersialisering
og markedsintroduksjon, rettet mot hele bredden av norsk næringsliv
og hele verdikjeden.
Innspill fra næringslivet tyder på at utfordringene
knyttet til utvikling av miljøteknologi er størst i FoU-fasen. Miljøteknologi
vil fortsatt prioriteres ved økte bevilgninger til teknologi- og
sektornøytrale forskningsvirkemidler, som Brukerstyrt innovasjonsarena
(BIA) i Norges forskningsråd. I tillegg vil 20 mill. kroner eksplisitt
avsettes til miljøteknologiprosjekter i BIA i 2009.
Regjeringen etablerer et strategisk råd for
miljøteknologi der myndigheter, kunnskapsmiljøer og næringsliv er
representert. Rådet skal gjennom ulike samarbeids- og utviklingstiltak
utarbeide, og følge opp, en nasjonal strategi for utvikling, markedsintroduksjon
og bruk av norsk miljøteknologi.
I Norge arbeider de fleste med produksjon av tjenester.
Tjenestesektoren (inklusive offentlig sektor) stod for 74 pst. av
sysselsettingen i 2007 og nær 56 pst. av verdiskapingen.
Etterspørselen etter tjenester har de siste
årene vokst raskere enn etterspørselen etter varer. Utviklingen
er ikke spesiell for Norge. Også i mange andre OECD-land har tjenestenæringenes
betydning i økonomien økt sammenlignet med industriens og primærnæringenes
betydning. Fremskrittene i informasjonsteknologi (IKT) har videre
endret både organisering, leveringsmåter og ytelser i internasjonalt
næringsliv.
Betydelige deler av tjenesteproduksjonen må
utføres lokalt og er skjermet for internasjonal konkurranse. Mer
effektiv bruk av kommunikasjonsteknologi har bidratt til at større
deler av tjenestesektoren er blitt internasjonalt konkurranseutsatt.
Innovasjon i tjenesteytende næringer synes i
økende grad å være nært knyttet til utnyttelse av forretningsmuligheter
ved å betjene konsumenter og sluttbrukere i verdikjeden. Dette blir
ofte omtalt som markedsdrevet innovasjon, der nettopp samspillet
med kundene er viktig i utviklingen av tjenesten. I de senere årene
har flere land, deriblant Norge, rettet økt oppmerksomhet mot innovasjon
i tjenestesektoren.
Ettersom tjenestenæringene er svært forskjellige,
er det er vanskelig å se for seg en særskilt innovasjonspolitikk
for tjenestesektoren som helhet. Politikken og virkemidlene som
beskrives i denne meldingen, er relevante for både vareproduserende
og tjenesteproduserende virksomheter. En innovasjonspolitikk for
tjenesteinnovasjoner handler først og fremst om å sørge for at det
er en bredde i innovasjonspolitikken som favner hele næringslivet
og alle typer innovasjoner. Dette gjelder ikke minst de offentlige
virkemidlene som skal bidra til kompetanse- og idégenerering.
Regjeringen vil ta initiativ til mer systematisk kunnskapsutvikling
om tjenesteinnovasjoner, med sikte på å utvikle effektive og treffsikre virkemidler.
For å gi retning og innhold til Regjeringens satsing
i nord, ble Nordområdestrategien lansert 1. desember 2006. To år
etter har Regjeringen foretatt en oppdatering av strategiens 22
tiltakspunkter. Formålet med strategien er å få satsinger som berører
utviklingen i nord til å trekke i samme retning. Summen av satsingene skal
bety et nærings- og innovasjonsløft for de nordligste landsdelene
og styrke grunnlaget for fremtidsrettet vekst og utvikling.
Regjeringen har fremmet økt satsing på innovasjon
og verdiskaping som en sentral del av nordområdestrategien. Satsingen
innebærer en styrking av forsknings- og utdanningsinstitusjoner,
utbedring av infrastruktur, fokus på miljø, klima og beredskap,
og tiltak for å øke verdiskaping og innovasjonsaktivitet.
For å utnytte potensialet i nord vil det fra
2009 bli igangsatt en ytterligere satsing på å styrke forskningsmiljøene.
Satsingsforslag skal bidra til å utvikle FoU og næringsliv knyttet
til landsdelens fortrinn, med særlig vekt på arktisk teknologi og
reiseliv. Næringslivets deltakelse i satsingene kommer gjennom en
ekstra innsats til felles fylkesovergripende satsinger og gjennom økt
samarbeid i allerede pågående nasjonale programmer som VRI, Arena,
NCE og Industriinkubatorene.
Regjeringens satsinger i nord skal ha et betydelig innovasjonsfokus.
Et eksempel på dette er målet om å gjøre marin bioprospektering
til et nasjonalt prosjekt, og å gjøre Tromsø verdensledende på området.
Regjeringen vil legge frem en nasjonal strategi for marin bioteknologi
med hovedvekt på marin bioprospektering.
Det er et mål for Regjeringen at norsk skipsfart og
norske maritime næringer skal delta aktivt i økonomisk virksomhet
i nordområdene. Et tiltak i denne satsingen er å styrke de maritime
kompetansemiljøene. Dette skal bidra til at den norske maritime
næringen står rustet til å utnytte muligheter og møte utfordringer
knyttet til arktiske olje- og gassressurser, marine ressurser og åpning
av nye transportårer for energi og skipsfart i nordområdene.
Regjeringen fremmer Nord-Norge og Svalbard som
turistmål, og vektlegger utvikling av et nyskapende reiselivstilbud
i nordområdene.
Regjeringen vil videre gjennom MAREANO-programmet
kartlegge havbunnen utenfor norskekysten. Satsingen skal fylle kunnskapshull om
bunnforhold og biologisk mangfold definert i forvaltningsplanen
for Barentshavet. I 2010 skal forvaltningsplanen revideres, og MAREANO
skal bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for petroleumsvirksomhet
i nordområdene.
I oppfølgingen av Regjeringens satsing i nord legges
det til rette for videreutvikling av grenseoverskridende næringsrettet
samarbeid med våre nærmeste naboland. Utveksling av arbeidskraft
og kunnskap er viktig for innovasjon og for å skape gjensidige muligheter
for vekst og utvikling.
Komiteen ser det som
eit offentleg ansvar å legge til rette for næringsutvikling, nyskaping
og innovative næringsmiljø over heile landet. Dei offentlege rammevilkåra
må innrettast på ein måte som stimulerer til utvikling og innovasjon, samstundes
som dei skal legge til rette for omstilling i næringslivet. Komiteen er
samd i at det er enkelte områder som krev særskild merksemd frå
det offentlege. Forenkling er eit slikt felt. Det er viktig at arbeidet
med å redusere dei administrative kostnadene til verksemdene held fram,
slik at desse kan bruke mest mogleg tid på produksjon og innovasjon,
og ikkje på papirarbeid for å etterleve offentleg regelverk. Dei mange
tiltaka i Regjeringa sin handlingsplan "Tid til nyskaping og produksjon"
er svært viktige i så måte, og betyr særskilt mykje for dei mange
små og mellomstore verksemdene.
Komiteen har merka seg at Regjeringa
vil utarbeide ein strategi for små og mellomstore verksemder. Det
er viktig at Regjeringa har ei brei tilnærming til dette arbeidet,
og ein nær dialog med verksemdene. Komiteen er nøgd
med at det vil bli henta inspirasjon til dette arbeidet frå EUs
"Small Business Act". Eit døme på eit godt tiltak i EU sin plan
er prinsippet om at regelverk skal utformast i samsvar med "tenk
smått først"-prinsippet, og at det skal vurderast unntak frå regelverket
for små og mellomstore verksemder. Eit anna viktig prinsipp er å
gjere det enklare for små og mellomstore verksemder å få finansiering.
Komiteen har merka seg at det
i meldinga også er foreslått ei rekkje tiltak som skal dyrke fram ein
kultur for entreprenørskap, mellom anna gjennom å leggje til rette
for auka fokus på entreprenørskap i utdanninga.
Verkemiddelapparatet skal ivareta det behovet næringslivet
har i dag, samstundes som det skal leggje til rette for nye verksemder
og næringslivet i framtida. Det er derfor viktig å sjå på om det offentlege
virkemiddelapparatet tek i vare desse behova på ein god måte. Komiteen har
merka seg at både Innovasjon Norge og SIVA skal evaluerast i løpet
av 2009. Under den opne høyringa kom det fram ønske om at også Forskingsrådet
bør bli evaluert. Komiteen er samd i dette, og ser
det som viktig at også dei virkemiddel som Forskingsrådet rår over
på dette området er mest mogeleg målretta og oppdaterte. Komiteen har
merka seg at Regjeringa varslar at det kan vere aktuelt å sjå på
alle dei ulike innovasjonsverkemidlane som blir forvalta av ulike
aktørar, under eitt. Komiteen stør dette, og viser
til at eit fragmentert og dårleg koordinert innovasjonssystem kan
gå ut over prosjekta dersom dei forskjellige aktørane konkurrerer
om verkemiddel i staden for å samarbeide og utfylle kvarandre.
Komiteen merka seg at det under
den opne høyringa kom framlegg frå SIVA sitt nasjonale innovasjonsnettverk
om at dei kan spele ei aktiv rolle i samband med design, tenester
og offentleg sektor, og vil sjå det som naturleg at dette er element
som blir vurdert i ein slik heilskapleg evaluering.
Komiteen vil peike på at den
varsla evalueringa av SIVA skal baserast på dei avklaringar og føringar
Stortinget har gitt i Innst. S. nr. 30 (2004–2005).
Komiteen viser elles til at Regjeringa
har varsla at den vil legge fram ei Forskingsmelding, og ser det
som naturleg at ein ser nærare på Forskingsrådet si rolle i den
samanheng.
Komiteen ser det som viktig at
staten nyttar sin kapitalstyrke til å medverke til næringsutvikling og
innovasjon, og viser til at det offentlege verkemiddelapparatet
hjelper verksemdene med ulike risikoavlastande virkemiddel. Dei
15 såkornfonda som er etablert over heile landet tilfører ansvarleg
lånekapital til verksemdene. Det statlege investeringsselskapet
Argentum Fondsinvesteringer er ein viktig aktør på marknaden for
spesialiserte investeringsfond for aktivt eigarskap. Komiteen har
merka seg at spesielt små og mellomstore verksemder er spesielt
avhengig av investeringar og tilgang til kapital i vekstfasen. Det
at Regjeringa no har styrka eigenkapitalen i Argentum betyr at selskapet
gjennom fond kan investere i små og mellomstore verksemder i ei
tid der det er spesielt stort behov for kapital i marknaden.
Komiteen viser også til den viktige
rolla Investinor AS har, med å tilføre verksemdene langsiktig og
risikovillig kapital i eigenkapital. Komiteen har
merka seg at Investinor AS no skal kunne investere i andre lønnsame
prosjekt i andre bransjar og sektorar enn det som tidlegare har
vore signalisert, til dømes innan bioteknologi. Komiteen stør
dette.
Komiteen viser til at forskingsinstituttet Marintek
i Trondheim og Institutt for marin teknikk ved NTNU er blant dei
internasjonalt leiande på sitt felt. Ei vidare styrking av forskings- og
innovasjonsarbeid innanfor dei maritime næringane byggjer på at
desse miljøa har tilgjenge til avanserte laboratorium og utstyr
i verdsklasse. Komiteen er kjend med at Marintek
og Institutt for marin teknikk ved NTNU saman med næringa har teke
initiativ til eit utgreiingsarbeid som gjeld eit nestegenerasjons
forskings- og laboratoriumssenter i havrommet. Komiteen viser
til at Nærings- og handelsdepartementet har løyvt 8 mill. kroner
til eit slikt forprosjekt på vilkår av at industrien òg medverkar
finansielt. Komiteen legg vekt på at forskingsmessig
infrastruktur – moderne laboratoriumsfasilitetar og relevant vitskapleg
utstyr – må rustast opp og halde internasjonalt høgt nivå. Komiteen meiner
at dette ikkje berre gjeld det marintekniske forskings- og utdanningsmiljøet
i Trondheim, men forskings- og utdanningssektoren i Noreg meir generelt.
Ei markert opprusting av slik infrastruktur vil kunne stimulere
til meir banebrytande grunnforsking. I tillegg vil ei slik satsing
gjere det lettare for forskings- og utdanningsmiljøa å respondere
betre på aktuelle ynske, oppgåver og satsingar frå både næringsliv og
styremakter. Komiteen viser til at både Marintek
og Institutt for marin teknikk ved NTNU står fram som lysande døme
på nett dette.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, vektlegg at det blir
jobba vidare med tiltaka i handlingsplanen for auka entreprenørskap
blant kvinner, slik at målet om ein kvinnedel på 40 pst. innan 2013 kan
bli ein realitet. Det at satsinga på entreprenørskap blir utvida
til fleire aldersgrupper, ser fleirtalet på som svært
positivt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norges
åpne markedsøkonomi med sterk internasjonal konkurranse bidrar til
mye innovasjon og utvikling i næringslivet. Disse medlemmer mener Regjeringens
politikk med særnorske reguleringer og høye avgifter vanskeliggjør
bedriftenes innovasjonsarbeid.
Disse medlemmer mener at lavere
skatter og færre offentlige rapporteringskrav vil frigjøre mye ressurser
som bedriftene kan bruke på innovasjon og utvikling.
Disse medlemmer mener Regjeringen
har vært passiv i spørsmålet om forenkling for næringslivet. Regjeringens
handlingsplan ble, ikke uten grunn, omtalt av NHO som "lite ambisiøs".
Dette er en treffende betegnelse for en plan som under "tiltak"
bruker side opp og side ned på å liste opp tiltak som enten er gjennomført
de siste årene eller som allerede er besluttet gjennomført. Disse
medlemmer viser til at norsk næringsliv i 2006 hadde 57
mrd. kroner i administrative kostnader knyttet til etterlevelse av
informasjonskrav i offentlig regelverk, noe som tilsvarer i overkant
av 2,6 pst. av brutto nasjonalprodukt (BNP). Det er liten tvil om
at utgifter i denne størrelsesorden har stor effekt på bedriftenes
rammebetingelser i Norge, og dermed også på arbeidsplasser og verdiskaping.
Disse medlemmer er forundret
over at Regjeringen ser ut til å tro at en handlingsplan for entreprenørskap
blant kvinner, som i hovedsak inneholdt allerede gjennomførte tiltak
eller beskjedne tiltak i form av små tilskudd og justeringer i retningslinjene
til virkemiddelapparatet, vil ha en stor effekt på kvinnelig entreprenørskap. Disse
medlemmer mener det er et stort potensial for kvinnelig
entreprenørskap i Norge, men da må kvinnene slippe til på alle arenaer,
og særlig på typiske kvinnearenaer. Disse medlemmer mener
at det å åpne omsorgssektoren for private tilbydere kan bidra til
dette.
Disse medlemmer mener Regjeringen
i for liten grad har bidratt med konkrete tiltak for å bidra til
innovasjon.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i Sverige høsten 2007 satte i gang en utredning om forenkling
av den svenske aksjeloven, herunder om man burde redusere kravet
til aksjekapital. Utredningen (SOU 2008:49) om minste aksjekapital
ble lagt frem i mai 2008, og forslaget går ut på at kravet reduseres
fra 100 000 til 50 000 svenske kroner. Senere, i oktober 2008, ba
det svenske justisdepartementet om høringsinstansenes syn på å senke
kravet til én svensk krone. I Danmark ble et lovutvalg nedsatt for
å lage utkast til en modernisert lovgivning om selskapsrett høsten
2006. Utvalget la frem sitt utkast i november 2008. For anpartsselskaper,
som tilsvarer det norske aksjeselskapet, foreslår man at det ikke
skal være nødvendig med aksjekapital. Videre la Europakommisjonen i
juni i år frem den såkalte Small Business Act, der det europeiske
private selskapet inngår. Etter forslaget skal aksjekapitalen kunne
være én euro.
Disse medlemmer viser til at
hovedbegrunnelsene for disse forslagene er at aksjekapitalen ikke
utgjør en så god beskyttelse av kreditorene som man trodde tidligere.
Felles for forslagene er at de inneholder andre regler om slik beskyttelse. Disse
medlemmer mener at disse begrunnelsene, i tillegg til at
Norge ikke bør ha mer kompliserte regler enn andre land, tilsier
at kravet til aksjekapital utredes også hos oss.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen å gjennomgå norsk aksjelovgivning,
særlig med sikte på mulige forenklinger for små aksjeselskaper og
herunder vurdere om aksjekapitalkravet i norsk aksjelovgivning bør
erstattes med andre former for kreditorbeskyttelse."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener lite privat risikokapital
i Norge gjør det nødvendig å videreutvikle offentlig-privat samarbeid
rundt fond-i-fond-løsninger som Argentum Fondsinvesteringer er et
vellykket eksempel på.
Disse medlemmer vil også vise
til det arbeidet som foregår i SIVAs næringshager rundt omkring
i landet, som er særdeles viktig i det landsdekkende innovasjonsarbeidet. Disse medlemmer mener
det er viktig å styrke tilgangen til kapital for næringshagene i
disse tider, fordi de kan bidra på kort og lang sikt til å redusere
konsekvensene av finanskrisen i distriktene. Disse næringshagene
kan bidra til regionale nyetableringer og mindre prosjekter, som
ikke blir fanget opp av de større finansieringsordningene som allerede
er etablert gjennom dagens virkemiddelapparatet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
at det etableres et nasjonalt presåkornfond med et statlig bidrag
på 70 pst., som blir administrert av de etablerte næringshagene
i Norge, etter nærmere retningslinjer fastsatt av SIVA.
Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2009 å fremme forslag om at det etableres et
presåkornfond for SIVAs næringshager på totalt 300 mill. kroner."
Disse medlemmer mener at Innovasjon Norge
bør være et virkemiddelapparat som gir mest mulig innovasjon og
kunnskap pr. krone, og ikke et organ for sektorinteresser og fagdepartementer.
Når politiske målsettinger og særinteresser overskygger innovasjonspotensialet
i næringslivet, så medfører det at innovasjonspolitikken svekkes. Disse
medlemmer viser til Riksrevisjonens rapport nr. (2008–2009),
der det fremgår at store deler av Innovasjon Norges midler tildeles
prosjekter med liten innovasjonsgrad.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å gjøre virkemiddelapparatets innovasjonsordninger landsdekkende."
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med gjennomgangen
av det offentlige virkemiddelapparatet fremme forslag om å gjennomføre sektorovergripende
tiltak som sørger for en effektiv innretning av de næringsrettede
virkemidlene."
Disse medlemmer mener at Argentum-modellen
må videreutvikles gjennom etablering av nye fond som også vil være
med på å utløse mer privat risikokapital.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere muligheten for
etablering av flere fondsløsninger etter Argentum-modellen for å
bedre tilgangen på risikokapital i det norske markedet."
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å opprette nye såkornfond som er landsdekkende og samtidig omgjøre
dagens distriktsrettede fond om til landsdekkende fond."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det er lite privat risikokapital i Norge, og viser til at
Høyre i sitt alternative budsjett for 2009 foreslo å opprette to
nasjonale såkornfond.
Disse medlemmer viser til representantforslag
fra Høyre om reduksjon av bedriftenes administrative kostnader (Dokument
nr. 8:7 (2008–2009)).
Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2009 i forhold til Regjeringens
opplegg foreslo å øke forskningsinnsatsen med 350 mill. kroner,
styrking av kunnskap og høyere utdanning med 675 mill. kroner, styrking
av Skattefunn-ordningen med 490 mill. kroner og å opprette 2 nye
nasjonale såkornfond. Disse medlemmer viser videre
til at Høyre i forbindelse med den såkalte krisepakken blant annet
foreslo en ytterligere styrking av Skattefunn-ordningen og en betydelig
styrking av basisfinansieringen for universiteter og høyskoler,
jf. innstilling frå finanskomiteen om endringar i statsbudsjettet
for 2009 med tiltak for arbeid (Innst. S. nr. 139 (2008–2009)).
Komiteens medlem fra Venstre viser
til skattereformens mål om et enklere og flatere skattesystem, med
tilnærming av skattesatser mellom arbeid og kapital, og færre fradrag. Dette
medlem mener antall fradrag generelt bør begrenses. De mest
målrettede fradragene vil være store bunn- eller minstefradrag som
tar høyde for at det av ulike årsaker finnes utgifter som kan betraktes
som utgifter til inntekts ervervelse, og som dermed ikke skal skattlegges. Selvstendig
næringsdrivende må dokumentere alle utgifter som går til fradrag
på skattbar inntekt. For svært mange dreier dette seg om mange småutgifter
som må dokumenteres, med den merbelastning det har i form av tid
som går med til denne type unødvendig papirarbeid. Dette
medlem vil vise til Venstres forslag i Innst. O. nr. 1 (2008–2009)
hvor det ble foreslått å gi selvstendig næringsdrivende mulighet
til å velge et bunnfradrag på linje med, og i samme omfang som,
vanlige arbeidstakeres rett til bunnfradrag.
En kompetent arbeidsstyrke, som gis muligheten til
å ta kreativiteten i bruk og har evnen til å omsette denne til ny
lønnsom virksomhet, er avgjørende for innovasjon og økt verdiskaping. For
å møte fremtidens kompetansebehov vil Regjeringen prioritere følgende:
økt kvalitet i norsk utdanning på alle nivåer, å legge til rette for
et bedre samarbeid mellom utdanning og nærings- og arbeidsliv, bedre
utnyttelse av den samlede arbeidsstyrken gjennom å styrke den enkeltes
muligheter for kompetanseutvikling og læring i arbeidslivet, og
å legge til rette for entreprenørskap gjennom utdanningssystemet.
Som ledd i dette arbeidet har Regjeringen lagt frem
en stortingsmelding om lærerrollen og lærerutdanningen (St.meld.
nr. 11 (2008–2009)).
Videre vil Regjeringen:
Gjennomgå omfanget
av samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv og vurdere ulike strategier for
å styrke dette feltet.
Legge frem en stortingsmelding om fremtidige kompetansebehov.
Fremme en kultur for entreprenørskap, blant
annet ved å legge frem en handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen
med særlig vekt på høyere utdanning.
Det er i land som over tid satser på utdanning, forskning
og kommersialisering en kan observere sterkest økonomisk vekst.
Mye av forklaringen ligger i selvforsterkende effekter av å ha en høyt
utdannet befolkning. Gode grunnleggende ferdigheter øker evnen til
å tilegne seg ny kunnskap og kompetanse. Et høyt kunnskaps- og ferdighetsnivå
gjør det lettere å utvikle og ta i bruk ny teknologi og bidra til
endringer i oppgaver og organisering. Helt avgjørende for verdiskaping
og sterk økonomisk vekst er befolkningens evne til å omsette denne
teknologien og kunnskapen til ny lønnsom virksomhet. Internasjonale
studier viser at satsing på entreprenørskap i utdanningssystemet
er svært viktig for at dette oppnås.
Regjeringen varslet i Soria Moria-erklæringen
at internasjonale samarbeidsordninger skal styrkes, og at alle studenter
som tar høyere eller lavere grad skal få tilbud om å ta deler av
undervisningen i utlandet. Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding
om internasjonalisering av utdanningen ved årsskiftet 2008/2009,
som vil omhandle internasjonalisering i videregående opplæring,
fagskoleutdanning og høyere utdanning. Gode språkferdigheter er
avgjørende for samhandling på tvers av landegrenser. Derfor har
Regjeringen lagt frem en egen stortingsmelding om språkopplæring.
På lang sikt vil et lands næringsstruktur utvikles i
takt med den kompetansen som er tilgjengelig, og verdiskapingsevnen
kan svekkes dersom mangel på kompetanse på enkelte fagfelt fører
til at lønnsom virksomhet erstattes av mindre lønnsom virksomhet.
Det er med andre ord behov for mekanismer som balanserer tilbud
og etterspørsel.
Å fokusere på entreprenørskap i opplæringen
er med på å gjøre læresituasjonen mer praksisrettet, noe som har
vist seg å bidra til økt trivsel, høyere selvtillit og bedre skolemotivasjon
i ungdomsskolen og innenfor videregående opplæring. Dette er forhold
som igjen kan virke positivt inn på gjennomføringen. Å vektlegge entreprenørskap
i opplæringen vil også bidra til samarbeid mellom arbeidsliv og
skole, og slik kunne gi en mer tilpasset opplæringen i forhold til
nærings- og arbeidslivets behov.
Alle utdanningsinstitusjoner må vurdere egne studietilbud
i lys av faglig profil, søking, ressursgrunnlag og behov i samfunnet.
Oppmerksomheten må konsentreres på innhold, læringsutbytte og kvalifikasjoner
etter endt utdanning. Den kommende stortingsmeldingen om fremtidige
kompetansebehov vil drøfte hvordan det kan utvikles mer systematiske
analyser av forholdet mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft.
Regjeringen vil styrke utdannings- og yrkesveiledningen
og har allerede iverksatt flere tiltak. Kommunene har fått økte
midler til rådgivningstjenesten i skolen, og arbeidet med å dele
den sosialpedagogiske rådgivningen og yrkes- og utdanningsrådgivningen
er påbegynt. Det blir videre utarbeidet såkalte kompetansekriterier
for veilederne i grunnopplæringen. I tillegg skal veiledningstjenestene
i høyere utdanning systematisk følges opp av Kunnskapsdepartementet,
og de nettbaserte informasjonstjenestene skal videreutvikles.
Det har vært gjennomført forsøk med fylkesvise partnerskap
for karriereveiledning. Det tas sikte på å etablere slike partnerskap
over hele landet, og Kunnskapsdepartementet har bevilget 10 mill.
kroner til dette formålet i 2008. I tillegg vurderer Regjeringen
å opprette et nasjonalt ressurssenter for karriereveiledning.
Regjeringen satte våren 2007 ned et offentlig utvalg
som fikk i oppdrag å vurdere hva som skal til for å få en attraktiv
fag- og yrkesopplæring av høy kvalitet og med et innhold som er
tilpasset behovene i samfunnet. Utvalget leverte sin innstilling
i oktober 2008. Utvalget foreslår nærmere 80 tiltak for at fremtidens
fagarbeidere skal ha den kompetansen arbeidslivet etterspør. Rapporten
er sendt på en bred høring til berørte parter. Deretter vil forslagene
bli vurdert i den kommende stortingsmeldingen om fremtidige kompetansebehov,
som vil bli lagt frem i løpet av 2009.
Realfaglig kompetanse har utgjort mye av grunnlaget
for vår velstandsutvikling. For å delta i den internasjonale teknologiutviklingen
er realfaglig og teknologisk kunnskap og kompetanse en nødvendig
forutsetning. Både offentlig og privat sektor etterspør realfaglig
og teknologisk kompetanse. Etterspørselen forventes ifølge beregninger
fra SSB å fortsette å øke.
Til tross for en viss økning i interessen for
å studere realfag de siste par årene, har det vært en trend siden
1970-tallet med svak rekruttering til realfaglige utdanninger. Sett
i forhold til andre land, er andelen ungdom som velger realfag lav i
Norge (figur 6.3 i meldingen).
Norske elevers resultater i internasjonale målinger
av kunnskaper i realfag vekker bekymring. På universitets- og høyskolenivå
er det en utfordring at mange studenter ikke fullfører realfaglige
studier. Årsakene til dette skal nå undersøkes. For å styrke realfagene
har Regjeringen utarbeidet strategiplanen "Et felles løft for realfagene".
Regjeringen vil vurdere hvordan innsatsen for å styrke realfagene
best kan videreføres når strategien utløper etter 2009.
Samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv bidrar
til å styrke entreprenørskap og innovasjonsevnen både nasjonalt
og regionalt. Høyskolene har en viktig rolle ved å tilby studier som
er tilpasset regionenes behov for arbeidskraft. De er også en viktig
samarbeidspartner i forsknings- og utviklingsarbeid for både privat og
offentlig virksomhet.
Regjeringen vil videreføre arbeidet for å styrke samarbeidet
mellom utdanning og arbeidsliv på alle nivå. I St.meld. nr. 7 (2007–2008)
Statusrapport for kvalitetsreformen i høgre utdanning, understreker
Regjeringen at institusjonene bør utvikle et mer formalisert samarbeid
med samfunns- og arbeidsliv, blant annet ved utvikling av nye studietilbud.
Regjeringen vil videre arbeide for å utvikle tydeligere rapporteringskrav
slik at samarbeidet kan måles og dermed følges opp på en bedre måte.
Regjeringen vil vurdere om relevans og samarbeid med samfunns- og
arbeidsliv bør inngå som et element i kvalitetssikringssystemet.
I evalueringen av finansieringssystemet i 2009 vil det bli vurdert
å innføre en egen komponent for samarbeid i finansieringssystemet.
Mindre ungdomskull gjør at arbeidslivets kompetansebehov
ikke kan dekkes gjennom å rekruttere nyutdannede. En økende del
av kompetansebehovet må derfor i årene som kommer dekkes gjennom
å utvikle kompetansen hos dem som er i arbeidslivet og som er ferdige
med sin grunnutdanning.
Regjeringen vil i samarbeid med arbeidslivet legge
til rette for at den enkelte har muligheten til å videreutvikle
sin kompetanse gjennom hele yrkeskarrieren og bidra til å hindre
utstøting fra arbeidslivet. Sammenlignet med arbeidstakere i andre
land opplever norske arbeidstakere mye læring i det daglige arbeidet.
Moderne arbeidsformer fører til mer læring fordi arbeidet blir mer variert
og fordi arbeidstakeren må sette seg inn i stadig nye problemstillinger.
Dette fører igjen til behov for kompetanseutvikling.
Flere undersøkelser viser at kontakt med krevende
og kompetente kunder er den viktigste forutsetningen for hverdagslæring
i bedriftene. Offentlige myndigheter kan til en viss grad påvirke
rammebetingelsene for denne læringen ved å stimulere konkurransen
ved å være krevende kunder, og ved å understøtte utviklingen av moderne
arbeidsformer som tilrettelegger for læring.
Regjeringens mål om å utvikle et mer kunnskapsbasert
og omstillingsdyktig næringsliv kan gi særlige utfordringer for
arbeidstakere med lav utdanning. Fremskrivinger gjort av SSB viser
at etterspørselen etter arbeidstakere med bare obligatorisk utdanning
vil synke betydelig i årene fremover. Samtidig som konkurransen
om den kompetente arbeidskraften øker, risikerer vi altså at flere
støtes ut av arbeidslivet fordi de ikke har tilstrekkelig kompetanse.
Det er en relativt liten andel av universiteters
og høyskolers etter- og videreutdanningstilbud som retter seg mot
bedrifter og ansatte i privat sektor. Regjeringen vil i den kommende
stortingsmeldingen om fremtidige kompetansebehov vurdere om det
er nødvendig med bedre koordinering av bedriftenes etterspørsel
på universitets- og høyskolenivå. Regjeringen vil også vurdere om
det er behov for insentiver for å utvikle tilpassede tilbud.
Komiteen er glad for
at Regjeringa vil leggje til rette for eit samarbeid mellom utdanning
og nærings- og arbeidsliv, leggje til rette for kompetanseutvikling
og læring i arbeidslivet, og ønskjer å leggje til rette for entreprenørskap
i utdanningssystemet.
For å møte framtida sitt kompetansebehov
ser fleirtalet i komiteen, alle unnateke Framstegspartiet,
det som viktig at Regjeringa prioriterer auka kvalitet i norsk utdanning
på alle nivå og at den prioriterer å vidareutvikle eit offentleg
utdanningssystem som held høg kvalitet og som gir alle ein moglegheit
for utvikling. Reforma Kunnskapsløftet blir no gjennomført i heile
grunnopplæringa. Fleirtalet er også nøgd med at Regjeringa
har lagt fram ei stortingsmelding om kvalitet i utdanninga og ei
stortingsmelding om lærarrolla og lærarutdanninga.
Komiteen ser det som
avgjerande at fag- og yrkesopplæringa er attraktiv, har høg kvalitet
og eit innhald som er tilpassa behova i arbeidslivet. Komiteen viser
til at god utdannings- og yrkesrettleiing kan medverke til betre
samsvar mellom kompetansen til nyutdanna kandidatar og den kompetansen
arbeidslivet spør etter. Komiteen er difor nøgd med
at Regjeringa har gjennomført partnarskap for karriererettleiing
i alle fylker, og at ho i tillegg vurderer å opprette eit nasjonalt
ressurssenter for karriererettleiing.
Komiteen viser til at det er
lokale og sentrale utdanningsmyndigheiter, utdanningsinstitusjonane
og den enkelte elev og student som gjennom sine utdanningsval påverkar
om samfunnet får tilgang til naudsynt kompetanse. Komiteen viser
til at det er viktig at elevane og studentane har eit best mogleg
grunnlag for sine avgjerdar, og at det inneber god kjennskap til
samfunnet og arbeidslivet sine kompetansebehov, kunnskap om kva
slags kompetanse den enkelte utdanning gir og kva slags karrieremoglegheiter
elevane og studentane har. Komiteen deler derfor
Regjeringa si vurdering om at entreprenørskap som ein integrert
del av opplæringa kan gje innsikt i og kjennskap til nærings- og
arbeidsliv. Komiteen ser i denne samanheng fram til
den varsla stortingsmelding om framtidige kompetansebehov.
Arbeidslivet sin tilgang til kompetent arbeidskraft
er mellom anna avhengig av at studentar og elevar gjennomfører opplæringa.
Med å fokusere på entreprenørskap i opplæringa meiner komiteen at
ein er med på å gjere læresituasjonen meir praksisretta, noko som
har vist seg å medverke til meir trivsel, høgare sjølvtillit og
betre skulemotivasjon.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg
Folkeparti, viser til at det norske høgare utdanningssystemet, i
ei europeisk undersøking, kjem ut som det systemet som gir best grunnlag
for ein student si karriere. Derfor har vi eit godt utgangspunkt
til å møte utfordringar i utdanningssystemet.
Komiteen viser til
at land som over tid satsar på utdanning, forsking og kommersialisering,
er dei landa der ei kan observere sterkast økonomisk vekst. Komiteen viser
vidare til at internasjonale undersøkingar ofte trekkjer fram at
delen med høgare utdanning og delen med høgare utdanning i naturvitskap
og teknologi, er to viktige føresetnadar for innovasjon. Noreg
er blant dei OECD-landa som har høgst studietilbøyelegheit blant
ungdom og me har mange personar med høgare utdanning. Til tross
for at søkjartala til realfagsutdanningar har auka frå 2005 til
2008, er likevel komiteen bekymra for at det er ein
relativ låg del av befolkninga som tar realfaglege utdanningar.
Komiteen er derfor tilfreds med
at Regjeringa har utarbeidd strategiplanen "Eit felles løft for realfaga",
som har som overordna mål å styrkje realfagskompetansen i heile
utdanningssystemet, i arbeidslivet og hos allmennheita. Komiteen er
vidare glad for at Regjeringa legg til rette for auka rekruttering
til arbeidslivet og utdanningar innanfor desse faga, og at rekrutteringa
av jenter får særleg merksemd. Komiteen vil streke
under at evna til å kommersialisere og omsette realfagskunnskapen
til ny lønnsam verksemd og innovasjon er svært viktig.
Komiteen viser til
at god samhandling mellom arbeidslivet og utdanningsinstitusjonane
kan medverke til å gjere studietilboda meir relevante, samstundes
som det medverkar til å styrkje entreprenørskap og innovasjonsevna.
Komiteen viser til at ordningen
med Ungt Entreprenørskap på en god måte gir elever innsikt i muligheter
ved bedriftsetablering og næringsvirksomhet som må videreutvikles.
Komiteen er tilfreds med at Kunnskapsløftet inneheld
fleire verkemiddel som stimulerer til tettare samarbeid mellom skule
og arbeidsliv. Eigne fag i skulen gjer det no mogleg med eit tettare
samarbeid med det lokale næringslivet slik at elevane tidleg i utdanninga
blir kjende med aktuelle yrker og læreverksemder. Komiteen viser
til at det på studieforberedande program mellom anna er innført
eit program i entreprenørskap og bedriftsetablering, mens fag- og yrkesopplæringa
er basert på samarbeid mellom arbeidstakarar, arbeidsgjevarar og
statlege myndigheiter.
For universitet og høgskular er samarbeid med arbeidslivet
eit sentralt aspekt ved institusjonane sine samfunnsoppdrag. Komiteen har
likevel merka seg at både omfang og intensitet i samarbeidet varierer
svært mykje, og at samarbeidet ofte er drive av eldsjeler. Komiteen har
vidare merka seg at særleg ved universiteta er samarbeidet i liten
grad institusjonalisert. Komiteen er derfor glad
for at Regjeringa vil vurdere om relevans og samarbeid med samfunns-
og arbeidslivet bør gå inn som eit element i kvalitetssikringssystemet. Komiteen viser
til at det ofte blir rapportert at finansierings- og meriteringssystem
er ei barriere for samarbeid, og komiteen er difor
nøgd med at det i evalueringa av finansieringssystemet i 2009 vil
bli vurdert å innføre ein eigen komponent for samarbeid i finansieringssystemet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener også at næringslivet
bør benyttes mer i undervisningen i grunnskolen, for å vise den
reelle nytten og bruken av skolens basisfag. Disse medlemmer mener
dette kan være med på å bidra til en større forståelse av mulighetene
som ligger innen innovasjon, og øke gründerånden blant elevene. Disse
medlemmer mener man på den måten kan øke interessen for
realfagene. Dette kan også være en innfallsport for den varslede
satsingen innen den videregående skolen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
også vise til sin satsing på utdanning og kompetanseheving i Budsjett-innst.
S. I (2008–2009).
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
bør øremerkes midler til TTO'ene for å kvalitetssikre forprosjekter
som presenteres overfor investorer og venturefond, og å kunne betale
for eksterne tjenester som patentering, markedsundersøkelser etc.
Formålet er å bidra til at flere prosjekter blir realisert.
Forskning gir opphav til nye ideer, organisasjonsformer
og teknologiske løsninger som kan bidra til økt innovasjon i næringslivet
og i offentlig sektor.
For at ny kunnskap skal føre til innovasjon
må den tas i bruk i privat eller offentlig sektor. Virksomheters
samspill med forskningsmiljøer er viktig.
Regjeringen vil i løpet av 2009 legge frem en stortingsmelding
om forskning. Meldingen vil vektlegge kvalitet og rammevilkår for
forskningen og drøfte hvordan offentlig forskningsinnsats kan innrettes
for å bidra til mer verdiskaping, økt velferd og til å løse regionale, nasjonale
og globale utfordringer.
Regjeringen vil stimulere til økt forskning
i bedrifter og bidra til utvikling av gode forskningsmiljøer. Regjeringen
vil stimulere internasjonalt forskningssamarbeid slik at norske
virksomheter får rask og enkel tilgang til forskningsbasert kunnskap,
resultater og teknologi utviklet i resten av verden. Regjeringen
vil videre fremme forskning for innovasjon i offentlig sektor for
å sikre en bedre og mer effektiv tjenesteproduksjon.
Dette innebærer blant annet at:
Regjeringen vil stimulere
til økt forskning i virksomhetene ved å styrke næringsrettede virkemidler
som for eksempel brukerstyrte programmer og FoU-kontrakter.
Regjeringen vil videreføre SkatteFUNN-ordningen.
Ordningen skal bidra til økte FoU-investeringer gjennom å gi næringslivet
fradrag i skatt for kostnader i godkjente FoU-prosjekter.
Regjeringen vil legge til rette for utvikling
av gode forskningsmiljøer ved våre universiteter, høyskoler, helseforetak
og forskningsinstitutter, både gjennom grunnfinansiering, strategiske virkemidler
i Norges forskningsråd og investeringer i forskningsinfrastruktur.
Det skal legges særlig vekt på å styrke matematikk, naturfag og teknologifagene.
Regjeringen vil legge til rette for rekruttering
av nye forskningskandidater, både for å møte behovet ved forskningsinstitusjonene,
men ikke minst for å møte behovet for høykompetent personale i næringsliv
og forvaltning. I den forbindelse vil Regjeringen styrke ordningen
hvor doktorgradsstudentene får gjennomføre sine studier i samarbeid
med næringslivet (nærings-ph.d.).
Regjeringen vil bidra til å styrke samspillet
mellom næringsliv og forskning. Regjeringen vil etablere regionale
forskningsfond for å styrke instituttsektoren, styrke og bedre koordineringen av
virkemidlene for kommersialisering av forskningsresultater og bidra
til at håndteringen av immaterielle rettigheter ved de offentlige
forskningsinstitusjonene blir hensiktsmessig og effektiv.
Regjeringen vil legge til rette for langsiktig kunnskapsoppbygging
gjennom å øke investeringene i forskningsutstyr.
Regjeringen vil gjennom strategisk innsats
på forskning og teknologiutvikling legge til rette for at norske
forskningsmiljøer og norsk næringsliv kan bidra til å løse globale
klima- og miljøutfordringer.
Regjeringen vil styrke forskningsbevilgningene til
marin bioprospektering og legge til rette for næringsutvikling på
området.
I statsbudsjettet for 2009 er de offentlige
bevilgninger til forskning og utvikling på om lag 19,7 mrd. kroner,
inkludert støtte til næringslivet og institutter sammen med forskning
på universiteter og høyskoler. Støtten som gis gjennom Skattefunn-ordningen
kommer i tillegg til dette.
Totale FoU-investeringer anslås til 1,65 pst.
av BNP for 2007. Nedgangen i forskningsintensiteten som likevel
har vært siden 2003, henger blant annet sammen med at næringslivets
realinvesteringer i forskning og utvikling ikke fulgte den sterke
veksten i nominelt BNP som følge av oljeprisoppgangen etter århundreskiftet.
I OECD-området utgjør de totale forskningsinvesteringene
nå om lag 2,25 pst. av total verdiskaping. I rangeringer over forskningsinnsatsen
i OECD-landene, rangeres Norge som middels og under OECD-gjennomsnittet
i forskningsintensitet. Det samme gjelder i forhold til EU25-landene.
Norsk næringsliv skårer imidlertid blant den øverste tredjedelen
av OECD-landene på antall forskerårsverk av samlede årsverk. Oversikter
fra OECD viser at norske forskerårsverk har en overvekt innenfor
samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag sammenliknet med andre
land, men er noe svakere innenfor de realfaglige og teknologiske
områdene. Dette er konsistent med forskjellen i rangering mellom investeringer
og årsverk, fordi realfaglig og teknologisk forskning er mer utstyrs-
og kostnadskrevende enn eksempelvis humanistisk forskning.
EU har som ambisjon å øke den samlede forskningsinnsatsen
i EU-området til 3 pst. av BNP. Europakommisjonen har uttalt at
målet om 3 pst. forskningsintensitet ikke kan nås innen 2010, men
går inn for å opprettholde målet som en målestokk for Europas langsiktige
utvikling mot en mer kunnskapsbasert økonomi.
Regjeringens ambisjon er å utvikle et mer kunnskapsintensivt
næringsliv og Regjeringen vil derfor stimulere til økt forskning
i bedrifter og bidra til utvikling av gode forskningsmiljøer.
En opptrapping av støtten til BIA-ordningen
i Forskningsrådet vil bidra til økte FoU-investeringer i bredden
av norsk næringsliv og støtte opp under FoU-innsats på områder der
Norge har fortrinn. Derfor foreslår Regjeringen å øke støtten til
totalt om lag 330 mill. kroner for BIA i 2009.
Forsknings- og utviklingskontrakter i Innovasjon
Norge er et virkemiddel for å stimulere til økt samarbeid om innovasjon
mellom kunder og leverandører. I 2007 ble det inngått 195 slike
forsknings- og utviklingskontrakter. De fleste prosjektene har et
internasjonalt perspektiv. Viktige områder for ordningen er IKT,
helse, marin sektor og petroleumssektoren. Regjeringen vil styrke
satsingen på forsknings- og utviklingskontrakter. I budsjettet for
2009 er bevilgningen til FoU-kontrakter økt med 15 mill. kroner
til 265 mill. kroner, og 7 mill. av denne økningen øremerkes helse-
og omsorgssektoren.
I tillegg til bransjeuavhengige virkemidler, finnes
det en rekke tematiske satsinger på områder med særskilte utfordringer
og muligheter for å styrke nasjonale fortrinn. Dette gjelder blant
annet programmet "Gassmaks" som skal bidra til økt verdiskaping
gjennom industriell bruk av naturgass og "Arealtre-programmet" som
skal gi ny kunnskap som kan bidra til næringsutvikling basert på
bærekraftig bruk av norske areal- og naturressurser. "Maroff-programmet"
skal bidra til å realisere Regjeringens satsing på innovasjon og
verdiskaping i de maritime næringene, mens "Matprogrammet" har som
mål å utvikle konkurransedyktige og innovative næringer innenfor
matområdet.
"Marin bioprospektering" er videre et område med
potensial for verdiskaping. Regjeringen ønsker å styrke innsatsen
på dette området. Det er i statsbudsjettet for 2009 foreslått bevilgninger
for å legge til rette for et norsk-svensk forskningssamarbeid med
utgangspunkt i kompetansemiljøet i Tromsø.
Regjeringen har en ambisjon om at Norge skal bli
en foregangsnasjon innenfor miljøteknologi. Regjeringen foreslår
i statsbudsjettet for 2009 å øremerke bevilgninger i BIA-ordningen
til miljøteknologiprosjekter. En videre satsing på miljøteknologi
bør baseres på et bredt forankret samarbeid mellom relevante aktører
på området. For å legge til rette for et slikt samarbeid etablerer
Regjeringen et strategisk råd for miljøteknologi.
Regjeringen følger videre opp klimaforliket
og foreslår i statsbudsjettet for 2009 en økt satsing på 300 mill.
kroner til forskning og utvikling innenfor fornybare energikilder
og karbonfangst og -lagring.
SkatteFUNN er en rettighetsbasert ordning som gir
fradrag i skatt for godkjente FoU-kostnader. Regjeringen vil videreføre
SkatteFUNN-ordningen, og legger ikke opp til endringer i ordningen i
statsbudsjettet for 2009.
Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) skal
stimulere innovasjon i et nært samarbeid mellom forskningsaktive
bedrifter og fremstående forskningsmiljøer. Sentrene bygges opp ved
en vertsinstitusjon i samarbeid med en bedriftspartner. Regjeringen
startet ordningen med SFI-er i 2007 med 14 sentre. Disse 14 sentrene
er bygget rundt sterke forskningsmiljøer på ulike områder. Regjeringen
bruker til sammen en milliard kroner til SFI-ordningen de neste
åtte årene.
De to største forskningsinstituttene er SINTEF og
Institutt for energiteknikk (IFE). Regjeringen vil øke basisbevilgningene
til de teknisk-industrielle instituttene og vil legge på plass et
nytt finansieringssystem for denne sektoren for å gi instituttene
større muligheter til å bygge opp sin langsiktige interne forskningskompetanse.
Det er i statsbudsjettet for 2009 bevilget 6
mrd. kroner til å opprette regionale forskningsfond. Fondene skal
styrke forskningsevnen gjennom regional forskning, innovasjon og
utvikling. Den årlige avkastningen på om lag 285 mill. kroner vil
bli stilt til disposisjon fra 2010. De regionale forskningsfondene
er en del av Regjeringens forvaltningsreform og ble først beskrevet
i St.meld. nr. 12 (2006–2007) Regionale fortrinn – regional fremtid.
Programmet Virkemidler for regional FoU og innovasjon
(VRI) er en særskilt satsing på regional forskning og innovasjon.
Regjeringen vil videreutvikle VRI og se programmet i sammenheng
med bruken av regionale forskningsfond.
For å realisere forskningsbaserte innovasjoner ble
det fra og med 2003 gjennomført en lovendring i arbeidstakeroppfinnelsesloven.
Endringen gav universiteter og høyskoler rett til å få overført
rettighetene til næringsmessig utnyttelse av forskningsresultater
fra sine ansatte forskere. Universitets- og høyskoleloven ble endret for
at forskningsresultater fra institusjonene i større grad blir tatt
i bruk i verdiskapende virksomhet.
Lovendringene i 2003 førte til behov for omstilling
ved institusjonene. Universitetene har etablert egne teknologioverføringskontorer
(TTO-er) og det har generelt blitt større oppmerksomhet om håndtering
av immaterielle rettigheter ved den enkelte institusjon. Forskningsinstitusjonene
har et særskilt ansvar for å utvikle en policy for hvordan de skal
håndtere immaterielle rettigheter i tråd med intensjonene i lovendringene.
FORNY-programmet i Norges forskningsråd er det
viktigste offentlige virkemiddelet for å fremme kommersialisering
av forskningsresultater. FORNY-programmet skal evalueres i 2009,
og Regjeringen har i den forbindelse bedt Forskningsrådet vurdere
antall kommersialiseringsaktører med tanke på samarbeid, arbeidsdeling,
spesialisering og sammenslåing.
Ordningen med nærings-ph.d. er i statsbudsjettet for
2009 styrket med 20 mill. kroner. Regjeringen har stor tro på ordningen,
og vil gjennomgå kriteriene for tildeling av midler i ordningen
slik at både faglige og næringsmessige behov blir ivaretatt.
Mangel på oppdatert vitenskaplig utstyr og forskingsinfrastruktur
hindrer optimal bruk av de menneskelige ressursene i norsk forskning.
Det nye finansieringssystemet for instituttene er ikke utarbeidet
for å fange opp utfordringene på utstyrssiden. Det er derfor i statsbudjettet
for 2009 besluttet å øremerke avkastningen av 4 mrd. kroner i økt
kapital til Fondet for forskning og nyskaping, til forskningsinfrastruktur.
Dette vil gi en årlig bevilgning til forskningsinfrastruktur på
190 mill. kroner. En slik finansieringsmekanisme gir langsiktige
og stabile budsjettrammer som er avgjørende for god planlegging
av investeringene fremover, både i forskningsinstitusjonene og i
Norges forskningsråd.
Forskningsrådets "Store programmer" er et sentralt
virkemiddel for å realisere satsingene på nasjonalt prioriterte
tematiske områder og teknologiområder. Erfaringen viser at den langsiktige
kunnskapsutviklingen som skjer i de store programmene på sikt bidrar
sterkt til det høyteknologiske næringslivets langsiktige utvikling.
Teknologirådet er et uavhengig offentlig organ for
teknologivurdering. Rådet ble opprettet i april 1999. Regjeringen
er opptatt av en god samfunnsmessig dialog om teknologiens muligheter
og konsekvenser. Bevilgningen til Teknologirådet er derfor styrket
i budsjettet for 2009.
Det største enkelttiltaket for å bedre tilgangen
til internasjonal forskning, er deltakelsen i EUs rammeprogrammer.
Norge ble formelt sett deltaker i programmet etter en beslutning
i EØS-komiteen i juni 2007. Det 7. rammeprogrammet er det største
til nå, og har en varighet på syv år (2007–2013). Totalbudsjettet
for rammeprogrammet er på 400 mrd. kroner. Norges andel av budsjettet
er ca. 9 mrd. kroner.
Med deltakelse i rammeprogrammet ligger forholdene
til rette for styrket internasjonalisering av norsk forskning og
innovasjon. Programmet inneholder FoU-områder som også er prioritert
i norsk forsknings- og innovasjonspolitikk. For Norge er det viktig
å utvikle synergi og samspill mellom satsingene i rammeprogrammet
og relevante nasjonale FoU- og innovasjonsaktiviteter.
I tilknytning til rammeprogrammet styrker EU innsatsen
for næringsrelevant forskning, blant annet gjennom såkalte europeiske
teknologiplattformer. Disse skal utvikle langsiktige, strategiske
forskningsagendaer for en bransje og/eller en teknologi, og de blir
ledet av europeisk næringsliv.
EU har videre besluttet å iverksette fem såkalte felles
teknologiinitiativer (FTI) innenfor IKT (to stykker), helse, hydrogen
og luftfart. Norge tar sikte på å delta i de fem vedtatte initiativene,
og er allerede medlem i to IKT-relaterte initiativer kalt ARTEMIS
og ENIAC.
Stortinget har også besluttet at Norge skal
delta i Det europeiske institutt for innovasjon og teknologi (EIT).
Dette er et nettverksamarbeid som skal styrke innovasjonskapasiteten
i Europa og som omfatter både forskning, utdanning og innovasjon.
Regjeringen legger vekt på god utnyttelse av mulighetene
for europeisk samarbeid om næringsrettet forskning og teknologi,
og vil be Forskningsrådet i samarbeid med Innovasjon Norge om å
kartlegge norsk deltakelse i de europeiske teknologiplattformene.
Videre bør muligheter for strategisk bruk av europeiske teknologiplattformer
og felles teknologiinitiativer (FTI) til støtte for nasjonale FoU-
og innovasjonssatsinger vurderes. Næringslivet skal også stimuleres
til å ta aktiv del i innovasjons- og utdanningsaktivitetene i EIT.
Regjeringen vil styrke det bilaterale forskningssamarbeidet
og særlig vurdere behovet for styrket finansiering av samarbeid
med tradisjonelt sterke og nye fremvoksende forskningsnasjoner som
USA, Japan, Russland og Kina.
Bruk av Innovasjon Norges internasjonale apparat
blir en viktig oppgave i oppfølgingen av det voksende bilaterale
forskningssamarbeidet. Det skal legges vekt på samarbeidet mellom
Innovasjon Norge og Norges forskningsråd blant annet om felles stillinger
ved viktige bilaterale utenriksstasjoner utenfor Europa.
Regjeringen vil vurdere økt bruk av brukerstyrt forskning
og pilotprosjekter med forskermedvirkning i offentlige virksomheter.
Formålet med det tverrfaglige forskningsprogrammet
"Forskning for innovasjon og fornying i offentlig sektor (FIFOS)"
var å bidra til en kvalitetsorientert og mer effektiv offentlig
sektor ved å bringe frem grunnleggende, nyskapende og anvendbare
resultater. De siste prosjektene i programmet avsluttes i 2008.
Erfaringene fra de eksisterende programmene må benyttes til å gjøre
nye programmer mest mulig brukerrelevante. Regjeringen er opptatt
av at forskningen for innovasjon og fornying i offentlig sektor videreføres
og at kunnskapsbasen for dette utvikles.
På grunn av den demografiske utviklingen vil den
brede velferdspolitikken, der helse, omsorg og trygd utgjør hoveddelen,
vokse i omfang. Forskning spiller en avgjørende rolle for å utvikle
nye, innovative løsninger for tjenesteytingen i disse sektorene.
Innenfor utdanningsområdet har kvalitet stått i sentrum for de fleste
reformer og stortingsmeldinger de siste årene. Forskning på dette
feltet kan bidra til kvalitetsutvikling gjennom styrking av kunnskapsgrunnlaget
for politikkutforming og praksis. I denne meldingen beskrives disse
to sentrale områdene nærmere.
For å styrke norsk næringsliv og
legge grunnlag for næringsutvikling og nye verksemder, ser komiteen det
som svært viktig at både næringslivet og offentleg sektor prioriterer
forsking og utvikling. Både næringslivet og offentleg sektor treng
ny kunnskap. Komiteen vil derfor prioritere tiltak
som stimulerer til auka FoU i næringslivet, mellom anna gjennom
det offentlege verkemiddelapparatet. Ei styrking av næringsretta
verkemiddel som brukarstyrte forskingsprogram er viktig i så måte.
Brukarstyrt innovasjonsarena (BIA) har som mål å stimulere til forskingsbasert
innovasjon i næringslivet, til dømes på områder som bioteknologi,
IKT og miljøteknologi, og er eit verkemiddel som komiteen ser
på som svært viktig.
OFU/IFU-kontrakter er viktige verkemiddel som
støtter innovative prosjekt mellom kundar og leverandørar over heile
landet. Skattefunn-ordninga er eit godt og populært verkemiddel som
medverkar til auka forskingsinnsats i næringslivet, og komiteen er
derfor nøgd med at Regjeringa slår fast at ordninga skal vidareførast.
Komiteen har merka seg at ordninga
med nærings-ph.d. byggjer opp næringslivet si langsiktige forskingsevne
og styrkjer samarbeidet mellom næringslivet og akademia. Komiteen ser
dette som eit svært godt verkemiddel, og syner til at eit styrka
samspel mellom næringsliv og forsking er naudsynt mellom anna for
å medverke til ei meir berekraftig utvikling, noko som er viktig
for å følgje opp klimaforliket frå Stortinget.
Komiteen har merka seg at 99
pst. av forskinga i verda skjer i utlandet, og at størstedelen av
nye produkt og prosessar har eit internasjonalt opphav. Det er difor
viktig at me frå norsk side deltar aktivt på internasjonale arenaer
for kunnskap, utdanning og forsking.
Komiteen er opptatt av at staten
gjennom det offentlege verkemiddelapparatet bidrar til at forskingsresultat
frå norske forskingsmiljø kan føre til næringsverksemd her i landet.
Nye verkemiddel som kan føre til dette bør vurderast, eventuelt ei
ytterlegare styrking av dei verkemiddel som finst, slik at forskinga
kan føre til auka verdiskaping og nye arbeidsplassar.
Komiteen deler Regjeringa sitt
syn i at forsking er viktig for å vidareutvikle gode og effektive offentlege
tenester og sikre at offentleg sektor gjer seg nytte av sine eigne,
men òg andre sine erfaringar, spesielt brukarane sine. Komiteen har
merka seg at Regjeringa vil vurdere auka bruk av brukarstyrt forsking
og pilotprosjekt med forskarmedverking i offentlege verksemder,
og støtter dette.
Komiteen er opptatt av det verdiskapingspotensialet
som ligg innan innovasjon og produktutvikling i helse- og omsorgsektoren,
og er tilfreds med at meldinga set eit spesielt fokus på dette. Komiteen har
merka seg at det norske selskapet Photocure, som er omtala i meldinga, vart
stifta i 1993 av Radiumhospitalet for å vidareføre forsking som
var utvikla ved sjukehuset. Photocure har elles nytta ulike offentlege ordningar
som mellom anna offentlege forskings- og utviklingskontraktar til
å byggje opp selskapet. Dette er i dag ei verksemd som konkurrerer
på den internasjonale marknaden.
Komiteen ser det som viktig at
det blir lagt til rette for denne type knoppskyting, og at det offentlege
verkemiddelapparatet kan medverke til det. Komiteen er
kjent med at finansieringsordningane for kommersialisering oppfattast
som mangelfulle, og at det blir etterlyst betre ordningar for å
kunne føre produkt frå medisinsk forsking og ut på marknaden. Komiteen har
merka seg at Regjeringa i meldinga varslar at ho vil undersøke om
eksisterande verkemidel er egna til å kommersialisere varer og tenester
som har utspring i helse- og omsorgsektoren, og imøteser ein slik
gjennomgang.
Komiteen har merka seg at Regjeringa
vil legge fram ei forskingsmelding våren 2009. Komiteen ser
det som naturleg at ein i den samanheng ser nærare på om dei verkemiddel Forskingsrådet
rår over, er målretta og oppdaterte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det høye
skatte- og avgiftsnivået i Norge gir bedrifter begrensede muligheter
for å kunne investere i nødvendig forskning og utvikling. Disse
medlemmer mener skatte- og avgiftsnivået generelt må reduseres,
noe som vil utløse mer forskning og utvikling. Disse medlemmer mener
at satsing på offentlige forskningsprogrammer er viktig, men kan
ikke kompensere for den næringsrettede forskningen i privat sektor. Disse
medlemmer mener at ordninger som skal bidra til økte FoU-investeringer
som Skattefunn-ordningen må videreutvikles med bedre fradragsmuligheter.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i de historisk gode tidene vi har opplevd i Norge de siste
årene, har unnlatt å investere for framtiden. Den forrige regjeringen
måtte forholde seg til betydelig mindre økonomiske rammer, men den klarte
likevel å satse på forskning og høyere utdanning. Handlingsrommet
til å drive kvalitetsutvikling, internasjonalisering og institusjonssamarbeid
har under dagens regjering blitt sterkt redusert.
Disse medlemmer vil påpeke at
kunnskap er det viktigste Norge kan satse på i tiden som kommer,
og at en slik satsing innebærer en sikring av fremtidig verdiskaping,
velferd, demokrati og dannelse. For disse medlemmer er
det et mål at Norge skal være en førsteklasses kunnskapsnasjon.
Dette forutsetter at man sikrer gode og stabile rammebetingelser
for grunnopplæring, høyere utdanning og forskning. Disse
medlemmer vil særlig understreke betydningen av at man prioriterer
forskning og høyere utdanning. Dette innebærer blant annet at norske
forskningsmiljøer må settes i stand til å møte internasjonal konkurranse
og holde et høyt internasjonalt nivå. Forskning og utdanning er
sektorovergripende og av stor samfunnsmessig betydning, og må prioriteres
deretter. For disse medlemmer er det å satse på forskning
og høyere utdanning å investere i framtida – på vei inn i kunnskaps-
og lavutslippssamfunnet – også i økonomiske nedgangstider. De senere
års økonomiske oppgangstider har muliggjort en forsterket satsing
på kunnskap og FoU. Disse medlemmer konstaterer at
så ikke har skjedd. Disse medlemmer viser til at
de nåværende regjeringspartiene – som både i opposisjon, valgkamper
og gjennom Soria Moria-erklæringen har erklært at de vil satse på
kunnskap – så langt har presentert tre budsjetter som samlet sett
i svært liten grad følger opp ambisjonsnivået som det er bred politisk
enighet om, jf. bl.a. behandlingen av St.meld. nr. 20 (2004–2005).
Etter disse medlemmers syn har Regjeringen stått for
en svært defensiv og lite framtidsrettet politikk, og konsekvensen
kan blant annet bli mindre nyskaping og en lavere evne til å finansiere fremtidig
velferd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
også vise til sin satsing på FoU i Budsjett-innst. S. I (2008–2009),
og i Fremskrittspartiets alternative tiltakspakke.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sine alternative budsjetter har satset på forskning
og utvikling i betydelig større grad enn Regjeringen, og at Høyre
ved hvert eneste budsjett i inneværende periode har bevilget mer
til sektoren enn Regjeringen. Disse medlemmer er
sterkt bekymret over Regjeringens manglende evne til å satse på
forskning og utvikling i praksis. Høyre har tidligere fremhevet
overfor statsråden at for eksempel Oslo Cancer Cluster har uttrykt
bekymring for at store deler av miljøet nå er truet, fordi det er
akutt mangel på risikovillig kapital og at nær halvparten av bedriftene i
klusteret vil gå tomme for kapital innen kort tid. Disse
medlemmer kan ikke se at innovasjonsmeldingen svarer på
disse utfordringene.
I 2006 var 723 000 personer ansatt i offentlig sektor.
Sektoren utgjør en betydelig del av norsk økonomi, med ca. 30 pst.
av landets sysselsatte og et innkjøpsvolum på om lag 249 mrd. kroner når
vi ser bort fra olje- og gass-virksomheten.
Regjeringen ønsker en bærekraftig og effektiv offentlig
sektor preget av kvalitet og tilgjengelighet, og som er i stand
til å endre seg i takt med endrede behov. Fornying av offentlig
sektor må skje ved innovasjon, det vil si ved at man jobber smartere,
og ikke bare ved at de store oppgavene tilføres mer ressurser og
mer arbeidskraft. Dette gjelder ikke minst i helse- og omsorgssektoren. En
god, innovativ offentlig forvaltning sikrer også stabile og forutsigbare
rammevilkår for næringslivet.
Regjeringen vil derfor legge til grunn følgende prinsipper
og tiltak for å fornye offentlig sektor:
Gjennomgå insentiver
for fornying i offentlig sektor generelt, og helse- og omsorgssektoren spesielt,
og om nødvendig foreslå tiltak for å forbedre disse.
Legge til rette for økt verdiskaping basert
på gode løsninger i offentlig sektor.
Involvere innbyggerne enda mer i utvikling, gjennomføring
og evaluering av offentlige tjenester.
Satse særskilt på innovasjon i helse- og
omsorgstjenesten.
Videreføre styrkingen av kommunesektoren som
tjenesteyter.
Styrke det offentlige som krevende kunde
ved å gjøre det enklere å ta i bruk forsknings- og utviklingskontrakter
og øke kompetansen hos offentlige innkjøpere.
Gjøre tjenestemottakernes samhandling med
det offentlige enklest mulig og oppmuntre til fornying i samfunnet
generelt ved at det offentlige tar i bruk innovative løsninger,
blant annet elektronisk signatur og nye tjenester i Altinn.
En drivkraft for innovasjon i offentlig sektor
er ønsket om utvikling av nye, bedre og mer effektive tjenester.
Regjeringen tar sikte på å videreføre deltakelse i EU-programmer
og nettverk som har til formål å fornye offentlig sektor.
Bruk av ansattes kunnskap har bidratt til at Norge
har velutviklede offentlige tjenester og er en forutsetning for
ytterligere innovasjon i offentlig sektor. Flere tiltak for å stimulere
til innovasjon i offentlige virksomheter kan være aktuelle. Premiering
av nye løsninger kan stimulere til innovasjon. Å legge til rette
for bruk av effektiviseringsgevinster til videreutvikling og brukerretting
av tjenestene kan være et annet virkemiddel. Regjeringen vil i 2009
ta initiativ til en gjennomgang av insentiver og hindringer for
fornying i offentlig sektor generelt og i helse- og omsorgssektoren
spesielt.
Fra og med 2001 har alle kommuner og fylkeskommuner
innrapportert styringsinformasjon til KOSTRA (kommune-stat-rapportering)
som publiseres av Statistisk sentralbyrå. For statlig sektor lanserte
Regjeringen i oktober 2007 StatRes som drives av Statistisk sentralbyrå.
Regjeringen vil videreutvikle StatRes og KOSTRA. I tillegg skal
det arbeides videre med å forbedre sektorvise rapporteringssystemer,
blant annet for de regionale helseforetakene.
Regjeringen vil gjennomføre nasjonale innbyggerundersøkelser
for de fleste offentlige tjenester, og resultatene skal være tilgjengelige
for alle. Disse undersøkelsene er et tillegg til kommunenes egne
tilfredshetsundersøkelser på virksomhetsnivå og publisering av resultater
på KS sin nettportal bedrekommune.no. Regjeringen vil videre utarbeide
en veileder i brukerretting og brukermedvirkning.
Målet med St.meld. nr. 17 (2006–2007) Eit informasjonssamfunn
for alle, er at offentlig sektor skal tilby helhetlige og gode elektroniske
selvbetjeningsløsinger på områder hvor dette er hensiktsmessig.
Disse løsningene skal samles i en individuelt tilpasset internettportal
– Minside på www.norge.no. Gjennom Minside har alle innbyggere fått
en skreddersydd side. Det er et mål at alle skal finne frem til
tjenestene de trenger uten å måtte ha forkunnskaper om hvilken offentlig
etat som har ansvaret for tjenesten. Portalen ble lansert i desember
2006 og har nå 330 000 brukere.
Regjeringen vil arbeide for å fjerne hindringer for
innovasjon i offentlig sektor, uansett om de er av organisatorisk,
lovmessig eller teknisk art – såfremt det ikke går på bekostning
av andre samfunnshensyn. Regjeringen har i den forbindelse vedtatt
en overordnet politikk for bruk av åpne IKT-standarder og opprettet
et standardiseringsråd med forslag til en referansekatalog over
IKT-standarder til bruk i offentlig sektor. Dette arbeidet skal
videreføres. Opprettelsen av Direktoratet for forvaltning og IKT
1. januar 2008 har til hensikt å legge til rette for at offentlige
virksomheter kan arbeide brukerrettet og på tvers av organisasjonsgrenser.
Regjeringen ønsker videre bedre elektronisk samhandling
i kommunene, og mellom kommunal sektor og staten. Det er viktig
å legge til rette for deling av offentlige IKT-tjenester. Bruk av fri
programvare i offentlige løsninger er et virkemiddel som kan bidra
til større grad av innovasjon ved at alle interessenter vil kunne
bidra til å videreutvikle løsningene.
Regjeringen bruker store ressurser på å utvikle innovative
tjenester. Altinn er et eksempel på en norskutviklet offentlig
tjeneste som nyter stor internasjonal respekt og interesse. Regjeringen
vil gjennomgå ordningene for å eksportere gode løsninger utviklet
i offentlig sektor og kartlegge eventuelle hindringer. Kommersialisering
av produkter og tjenester med utspring i helse- og omsorgssektoren
er omtalt særskilt i meldingen.
Regjeringens hovedstrategi for å møte fremtidens
omsorgsutfordringer er å utnytte de nærmeste årene med små demografiske
endringer til en gradvis utbygging av tjenestetilbudet, og til å
forberede den raske veksten i omsorgsbehov som er ventet. I statsbudsjettet
for 2009 er det en øremerket satsing på forsknings- og utviklingskontrakter
til virksomheter i omsorgssektoren, for å bidra til at ressursene
i sektoren gir mest mulig omsorg per krone. Det er nødvendig med langsiktighet
for å fornye omsorgssektoren. Regjeringen vil derfor supplere løpende
politikkutforming med å nedsette et offentlig utvalg med mandat
å utrede innovasjon i denne sektoren.
Regjeringens mål om økt innovasjon i helsesektoren
er forankret i flere strategier og planer. Helse- og omsorgsdepartementet
og Nærings- og handelsdepartementet lanserte i 2007 en femårig satsing
på behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren.
Strategien legger særlig vekt på utvikling av nye og innovative løsninger
innenfor områdene IKT og medisin-teknisk utstyr i spesialisthelsetjenesten.
Satsingen skal gjennomføres i samarbeid mellom de regionale helseforetakene
og virkemiddelapparatet. Det ble i 2008 inngått en samarbeidsavtale mellom
de regionale helseforetakene, Innovasjon Norge, Innomed og Norges
forskningsråd om oppfølging av satsingen. De regionale helseforetakene
har utviklet en felles handlingsplan for å konkretisere oppfølging
av oppdraget.
Endringer i helse- og omsorgssektoren tar lang tid.
Regjeringen vil derfor forlenge satsing på behovsdrevet innovasjon
og næringsutvikling i helsesektoren til 10 år og utvide den til
også å omfatte forskningsbasert innovasjon. Det forutsettes en positiv
halvveis-evaluering.
Regjeringen ønsker å fremme innovasjon gjennom
offentlige anskaffelser. Regjeringen viser i den forbindelse til
pågående arbeid for leverandørutvikling og tiltak for kompetanseutvikling
på kjøpersiden. Forsknings- og utviklingskontakter har vist seg
å være et godt egnet virkemiddel for å fremme innovasjon knyttet
til anskaffelsesprosesser. Regjeringen har styrket dette virkemiddelet.
Regjeringen vil i videre dialog med næringslivet vurdere hvordan offentlige
anskaffelsesprosesser i sterkere grad kan fremme innovasjon.
Offentlige innkjøpere skal bli bedre i stand
til å foreta samfunnstjenlige, kostnadseffektive og kvalitetsrettede
innkjøp. Foruten kunnskap om regelverket bør kompetansehevingen
omfatte hvordan innkjøperne kan legge til rette for innovative løsninger,
bærekraftige anskaffelser og leverandørutvikling. Direktoratet for
forvaltning og IKT har allerede fått som en av sine hovedoppgaver
å legge til rette for utvikling av innkjøpsnettverk i offentlig
sektor og i erfarings- og kompetanseoverføring mellom disse. Dette
er en generell satsing på kompetanseheving i forhold til offentlige
anskaffelser. Det kan på sikt også bli aktuelt for direktoratet
å se på kompetansetiltak rettet spesifikt mot opplæring i innovative
innkjøp. Det vil også kunne være relevant å se kompetansearbeidet
i sammenheng med en eventuell satsing på leverandørutvikling.
Når andre samfunnshensyn tillater det, ønsker Regjeringen
at det offentliges valg av løsninger skal virke innovasjonsfremmende
for samfunnet sett under ett. Eksempelvis skal e-handel og elektronisk
faktura være hovedregelen ved salg til det offentlige. Myndighetenes
valg av standarder kan også være innovasjonsdrivende. Ved å gjøre
visse godkjente standarder obligatoriske kan myndighetene legge
til rette for produktutvikling.
De positive erfaringene med samordnet pålogging
til flere nettjenester i nettportalene Altinn og Minside, samt effektiviseringsbehov
i helsesektoren, tilsier at det er ønskelig å innføre felles elektronisk
ID (eID) og e-signatur som kan benyttes av flere offentlige virksomheter.
Dette behovet er også drevet av ønsket om forenkling fra brukere
av tjenestene.
Regjeringen har i 2008 besluttet å opprette
en offentlig infrastruktur – et samtrafikknav – for eID. Det skal
også distribueres en felles offentlig eID-løsning til innbyggere.
Regjeringen vil i tillegg legge frem en lovproposisjon om et nasjonalt
ID-kort i Norge. Det nasjonale ID-kortet vil være et tilbud til
alle innbyggere og det vil inneholde en offentlig utstedt eID med
høyt sikkerhetsnivå. Kortet vil kunne brukes som et supplement til tilsvarende
markedsløsninger og det vil bidra at alle innbyggere enkelt kan
få tilgang til alle relevante tjenester som krever høyt sikkerhetsnivå.
Felles infrastruktur for eID er en utløsende
faktor for Internett-drevet tjenesteutvikling med stort innovasjonspotensial,
både i offentlig og i privat sektor.
Det produseres en økende mengde offentlige data
med stadig høyere kvalitet og økt verdi for samfunnet. Slike data
kan gi grunnlag for innovasjon i næringslivet. For å sikre enklere
tilgang til slike data har EU vedtatt et direktiv om viderebruk
av informasjon fra offentlig sektor. Direktivet er gjennomført i
norsk rett i den nye offentlighetsloven. I enkelte utvalgte sektorer
vil Regjeringen utrede innovasjonspotensialet i å tilgjengeliggjøre
offentlige data. Regjeringen vil videre legge frem en egen stortingsmelding
om digital tilgjengeliggjøring av den delen av kulturarven som er
bevart i arkiv-, bibliotek- og museumssektoren.
Komiteen er svært
opptatt av innovasjon i offentleg sektor, og er nøgd med at det
blir lagt stor vekt på dette i stortingsmeldinga. Ein sterk og effektiv
offentleg sektor som har evne til å fornye seg i takt med endra
behov, er viktig for å sikre gode varer og tenester. Spesielt innan
helse- og omsorgsektoren er det viktig å finne måtar å løyse dei
store oppgåvene på. Stilt overfor ein forventa mangel på arbeidskraft
og høgare kvalitetskrav frå brukarane, må me gjere ting på nye og
betre måtar.
Komiteen viser til at ei viktig
drivkraft for innovasjon i offentleg sektor er eit ønske om utvikling
av nye, betre og meir effektive tenester. Dei tilsette i offentleg
sektor er ei viktig kjelde til innovasjon, og etter komiteen sitt
syn må ein satse på kompetanseutvikling og ein god innovasjonskultur
i offentleg sektor. Komiteen har merka seg at Regjeringa
i samarbeid med partane i arbeidslivet vil sjå nærare på vilkåra
for medarbeidardreven innovasjon, og vurdere behovet for nye tiltak
i denne samanheng.
Komiteen syner til at FoU-kontraktar
er eit viktig verkemiddel for å stimulere til innovasjon og nyskaping
i næringslivet, og etter komiteen sitt syn er OFU-
og IFU-kontraktar gode verkemiddel som må vidareførast også i framtida.
Komiteen vil peike på at helseføretaka
i dag har problem med å finansiere sin del av OFU-kontraktane og
meiner det er positivt at Regjeringa frå 2008 opna for at også kundeparten
kan ta imot støtte så lenge dette er avgjerande for prosjektet.
Komiteen er kjend med at offentleg
sektor er ein sentral aktør på marknaden, og at innovasjon innan
offentlege innkjøp er av stor verdi. Det er viktig å styrke kompetansen
om korleis offentlege innkjøp kan føre til meir innovasjon, og om
korleis det offentlege kan leggje til rette for dette i høve til
næringslivet. Komiteen har merka seg at Regjeringa
vil stimulere til auka kompetanse om innkjøp i det offentlege. Det
er i denne samanhengen viktig med fokus på utvikling av leverandørar
og god dialog mellom offentleg sektor og verksemdene.
Komiteen merka seg at det under
høyringa kom opp at innkjøpsreglane blir oppfatta som lite fleksible
og at dei i liten grad stimulerer til innovasjon. Mange er redde
for bryte krava i innkjøpsregelverket, og oppfattar handlingsromet som
lite i høve til å leggje vekt på nye og meir ukjende element, noko
som kan vere naudsynt for å stimulere til innovasjon. Komiteen er opptatt
av at offentlege innkjøp skal bidra til innovasjon, og viser til
at dette òg vil være eit tema i arbeidet med stortingsmeldinga om
offentlege innkjøp, som vil bli lagt fram for Stortinget denne våren.
Komiteen er opptatt av at kommunane
tar si rolle som innkjøpar på alvor, og at dei er seg si rolle bevisst
med å stimulere til næringsutvikling og nyskaping. Komiteen har
merka seg at Regjeringa vil satse på tiltak som styrker kommunane
sin kompetanse innanfor næringsutvikling og stimulerer til utveksling
av erfaringar og til nettverksbygging.
Det bør etter komiteen sitt syn
stimulerast til auka fokus på grøne innkjøp i offentleg sektor, og
at det offentlege gjennom bruk av miljøkrav stimulerar til meir
innovasjon på miljøområdet, såkalla grøne innovasjonar. På denne
måten kan det offentlege vere i front som ein krevjande kunde, også
på miljøområdet. Etter komiteen sitt syn vil dette
føre til at me får eit meir framtidsretta og konkurransedyktig næringsliv.
Komiteen merka seg at det under
høyringa kom fram at det kan vere vanskeleg å finne fram til gode
døme og innovative løysningar som andre har tatt i bruk. Komiteen meiner
det bør bli tatt initiativ til å etablere eit sentralt miljø som har
kunnskap om og oversikt over dette.
Komiteen viser til at ein berekraftig
utvikling med særskilt vekt på reduksjon av energiforbruk og klimautslepp
står i fokus både i Noreg og i verda elles. IKT-baserte teknologiar,
som buildingSmart (boks 8.13 side 136 i meldinga) gir meir effektive
bygningsprosessar, og kan vere eit bidrag for å omforme bygningsmengda
i ein heilt naudsynt miljøvennleg og berekraftig retning med monaleg
mindre energiforbruk og klimautslepp. Komiteen meiner
at dette kan forandre og omskape byggenæringa til ein innovativ,
konkurransekraftig og miljøvennleg bransje.
Komiteen har merka seg at Noregs
kompetanse på dette område (buildingSmart) vil kunne ha betydeleg
kommersielt potensiale internasjonalt. Komiteen meiner
Regjeringa bør vurdere å etablere ein større pilot innan offentleg
sektor for å ta i bruk integrerte IKT-baserte løysingar for energieffektive
og miljøutfordrande prosjekt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener noe av det
viktigste offentlige myndigheter kan gjøre overfor næringslivet
og gründere, er å legge til rette for at næringsutvikling kan finne
sted. Disse medlemmer mener derfor det er viktig
at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt fordi lokal
selskapsskatt vil stimulere kommunene til å føre en positiv og fremtidsrettet
næringspolitikk. Disse medlemmer viser til at dette standpunktet
ble støttet av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes Sentralforbund
(KS) i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener at en forutsetning for en effektiv
og endringsvillig offentlig sektor er at det gis muligheter for
en rettferdig konkurranse også når det gjelder produksjon av velferdstjenester. Disse
medlemmer mener at fungerende konkurranse er en viktig forutsetning
for å stimulere til innovasjon og nye løsninger. Derfor mener disse
medlemmer at konkurranse mellom offentlige og private markedsaktører
også må gjennomføres for velferdstjenester for å sikre tjenestemottaker det
beste og mest tilpassede tilbudet.
Disse medlemmer mener Regjeringens konkurransepolitikk
innenfor velferdssektoren motvirker bedriftsetableringer og setter
allerede etablerte bedrifter og arbeidsplasser i fare. Fravær av
konkurranse medfører etter disse medlemmers mening
at brukernes behov og muligheter for å påvirke, svekkes.
For å sikre gode velferdsordninger mener disse medlemmer det
er viktig at den beste tjenesteproduksjonen benyttes. Det foreligger
flere forhold som vanskeliggjør likeverdig konkurranse mellom offentlige
og private aktører innenfor velferdssektoren, som at kommuner som konkurrerer
i markedet blander rollene som myndighet og forretningsaktør.
Disse medlemmer ønsker mer og
likeverdig konkurranse mellom offentlige og private virksomheter
og et handlekraftig tilsyn. Disse medlemmer mener
dette vil stimulere til innovasjon samt etablering av nye bedrifter
og arbeidsplasser.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
handlingsplan for å avvikle konkurransehindringer mellom offentlige
og private aktører i tjenestesektoren."
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
momskompensasjonsordning for offentlig sektor som likestiller offentlige
og private virksomheter på en slik måte at man oppnår reell konkurranse
om offentlige anbud."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har i likhet med
komiteen merket seg at målsettingen med Regjeringens innovasjonspolitikk
er å styrke norsk innovasjonsevne, men disse medlemmer er
kritiske til at Regjeringen istedenfor å iverksette konkrete tiltak
for å fremme innovasjon, nøyer seg med å skape en illusjon av handling
ved å utarbeide meldinger og så videre.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
i denne forbindelse til egne merknader under kapittel 1.2.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 5 (2008–2009) og Innst. S. nr. 139 (2008–2009) der Høyre
foreslo å gjeninnføre ordningen hvor kommunene får beholde en andel
av selskapsskatten, men at forslaget ble nedstemt.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Innst. S. nr. 139 (2008–2009) hvor dette medlem foreslo å gjeninnføre
ordningen hvor kommunene får beholde en andel av selskapsskatten.
Tiltak i meldingen som har budsjettmessige konsekvenser
vil bli presentert i departementenes budsjettproposisjoner. En del
av tiltakene er allerede varslet i de ulike departementenes budsjettproposisjoner
for 2009.
Målsettingen for Regjeringens innovasjonspolitikk
er å styrke norsk innovasjonsevne slik at den bidrar til størst
mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi. I meldingen presenteres
helheten i Regjeringens innovasjonspolitikk og en retning for videre
politikkutforming. Det presenteres også en rekke tiltak på enkeltområder.
Regjeringen iverksetter evalueringer av Innovasjon
Norge og SIVA for å få svar på om de målene som er satt for dem,
oppnås på en god og kostnadseffektiv måte.
Regjeringen vil styrke innovasjonsevnen i offentlig
sektor. Det skal også vurderes om dagens insentiver for innovative
offentlige innkjøp er gode nok, noe som skal stimulere bedriftene
til å utvikle nye eller forbedrede varer, prosesser og tjenester.
Flere av tiltakene i meldingen skal legge bedre
til rette for verdiskaping i næringslivet og redusere unødvendige
hindringer for dette.
Sikring av immaterielle rettigheter øker bedriftenes
muligheter til å få lønnsomhet fra sine investeringer i teknologiutvikling.
Regjeringen legger i meldingen frem en tiltakspakke for immaterielle
rettigheter med et forbedret undervisningstilbud og et mer moderne
lovverk.
Regjeringen vil fremme en kultur for entreprenørskap,
blant annet ved å legge frem en handlingsplan for entreprenørskap
i utdanningen med særlig vekt på høyere utdanning.
Regjeringen vil etablere en tettere dialog med næringslivet,
blant annet for å redusere forhold som hemmer innovasjon. Det etableres
et strategisk råd for små og mellomstore bedrifter og et strategisk
råd for miljøteknologi. Det er også tiltak i meldingen for å styrke
dialogen med tjenestenæringene og bygg- og anleggsnæringen.
Tiltakene for å styrke utdanning og forskning
vil i stor grad bli fulgt opp av budsjettproposisjoner og en rekke
stortingsmeldinger fra Kunnskapsdepartementet.
Komiteen har merka
seg at målsettinga med Regjeringa sin innovasjonspolitikk er å styrkje norsk
innovasjonsevne slik at den medverkar til størst mogleg samla verdiskaping
i norsk økonomi. Dei tiltaka som skal setjast i verk for å styrke
innovasjonsevna i offentleg sektor, vil etter komiteen sitt
syn føre til at dei offentlege ressursane blir brukt meir effektivt. Komiteen har
også merka seg at fleire av tiltaka i stortingsmeldinga vil leggje
til rette for større verdiskaping i næringslivet og samstundes redusere hindringar. Komiteen vil
streke under at det er viktig med behov for ein heilskapleg tilnærming og
god dialog på tvers av dei ulike politikkområda for å sikre at måla
i meldinga blir nådd.
Forslag frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen å gjennomgå norsk aksjelovgivning,
særlig med sikte på mulige forenklinger for små aksjeselskaper og
herunder vurdere om aksjekapitalkravet i norsk aksjelovgivning bør
erstattes med andre former for kreditorbeskyttelse.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
strategi for eierskifteutfordringer i familieeide bedrifter.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen utrede en såkorninvestorordning,
og fremme sak om dette for Stortinget.
Forslag frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre:
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen foreta en samlet
gjennomgang av Innovasjon Norge og andre deler av det offentlige
virkemiddelapparatet, med sikte på betydelige forenklinger og forbedringer.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
handlingsplan for å avvikle konkurransehindringer mellom offentlige
og private aktører i tjenestesektoren.
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
momskompensasjonsordning for offentlig sektor som likestiller offentlige
og private virksomheter på en slik måte at man oppnår reell konkurranse
om offentlige anbud.
Forslag fra Framstegspartiet:
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å avvikle revisorplikten for små foretak med en omsetning under
10 mill. kroner.
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å gjøre virkemiddelapparatets innovasjonsordninger landsdekkende.
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med gjennomgangen
av det offentlige virkemiddelapparatet fremme forslag om å gjennomføre sektorovergripende
tiltak som sørger for en effektiv innretning av de næringsrettede
virkemidlene.
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett for 2009 å fremme forslag om at det etableres
et presåkornfond for SIVAs næringshager på totalt 300 mill. kroner.
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
styrking av Konkurransetilsynets uavhengighet.
Forslag 12
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å avvikle dagens unntaksordninger fra konkurranseloven som følger
av landbruks- og fiskeripolitikken.
Forslag 13
Stortinget ber Regjeringen vurdere muligheten for
etablering av flere fondsløsninger etter Argentum-modellen for å
bedre tilgangen på risikokapital i det norske markedet.
Forslag 14
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å opprette nye såkornfond som er landsdekkende og samtidig omgjøre
dagens distriktsrettede fond om til landsdekkende fond.
Forslag frå Høgre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 15
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å avvikle revisorplikten for små foretak i tråd med anbefalingen
til mindretallet i utvalget i NOU 2008:12.
Komiteen har elles
ingen merknader, viser til meldinga og rår Stortinget til å gjere
følgjande
vedtak:
St.meld. nr. 7 (2008–2009) – om et nyskapende og
bærekraftig Norge – vert å leggje ved møteboka.
Oslo, i næringskomiteen, den17. mars 2009
Ola Borten Moe |
Sigvald Oppebøen Hansen |
leiar |
ordførar |