I dokumentet fremmes følgende forslag:
"I
Stortinget ber Regjeringen vedta nasjonale instrukser
til skoleeiere om hvordan mobbere bør tvangsflyttes fra en skole
dersom vedkommende varig mobber andre. Dersom endring i opplæringsloven
er påkrevd, fremmes eget lovforslag om dette.
II
Stortinget ber Regjeringen opprette et eget
skoleombud som også skal ivareta mobbede elevers rettigheter overfor
skoleeier.
III
Stortinget ber Regjeringen iverksette informasjonstiltak
overfor skoleeiere om hvordan mobbing kan bekjempes gjennom konsekvent
bruk av skolereglement og andre tiltak for bevisstgjøring, både
ved skuespill/rollespill, informasjonstiltak og foreldremedvirkning.
IV
Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige forslag
for å sikre mobbeofre reell rett til erstatning når skoleeier har
sviktet sitt ansvar. Det vurderes om ansvarsgrunnlaget bør være
objektivt."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Gerd Janne Kristoffersen, Anna Ljunggren
og Torfinn Opheim, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, Jon
Jæger Gåsvatn og Åse Michaelsen, fra Høyre, Gunnar Gundersen og
lederen Ine Marie Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti,
Geir-Ketil Hansen og Lena Jensen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun
Eriksen, fra Senterpartiet, Inger S. Enger, og fra Venstre, Odd
Einar Dørum, viser til representantforslaget.
Komiteen mener at både det fysiske
og det psykososiale miljøet i skolen er av stor betydning for elevenes
helse, trivsel og læreevne. Komiteen viser til at
opplæringsloven § 9 a (arbeidsmiljøloven for elever) slår fast i
lovs form at skolemiljøet ikke skal forårsake eller forsterke helseplager
eller mistrivsel, eller ødelegge, hindre eller forstyrre læringen.
Dette kravet gjelder både det fysiske og psykososiale miljø. Loven
slår fast at hvert enkelt barn har rett til et godt psykososialt
miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolemiljøet skal være
fritt for mobbing og vold, seksuell trakassering, rasisme og annen
krenkende atferd.
Komiteen mener at en skal ha
nulltoleranse overfor mobbing i skolen. Å forhindre mobbing er et
viktig virkemiddel for å bedre læringen i skolen.
Komiteen viser til at tallene
fra Elevundersøkelsen 2009 viser at mobbingen går noe ned. Elevundersøkelsen
er obligatorisk for elever på 5., 7. og 10. trinn i grunnskolen
og i videregående skole for elever ved Vg1. For øvrige trinn er
undersøkelsen frivillig. I alt besvarer hvert år rundt 300 000 elever
spørsmålene i Elevundersøkelsen. Komiteen viser til
at i 2008 sa 24 pst. at de hadde blitt mobbet en sjelden gang eller
mer de siste månedene, mens 23,6 pst. svarte dette i 2009.
Komiteen viser til at det i den
vedtatte lærerutdanningen vil bli innført at alle lærerstudentene skal
få kompetanse på å avdekke og motarbeide mobbing i skolen.
Komiteen viser til at temaet
for nasjonalt tilsyn i 2010 skal være knyttet til regelverket i
opplæringsloven om det psykososiale skolemiljøet. Komiteen er
fornøyd med det.
Komiteen mener at det å jobbe
systematisk for å bekjempe mobbing er viktig, og viser til det første
manifestet mot mobbing som ble undertegnet i 2002. Arbeidet ble
videreført med et nytt manifest mot mobbing som ble undertegnet
i 2009. Komiteen viser til at hvert enkelt barn har
en lovfestet rett til å ha et godt og inkluderende skolemiljø. I
manifest mot mobbing forplikter både foreldrene, skoleeiere, lærere
og Regjeringen seg til å videreføre og styrke arbeidet mot mobbing.
Komiteen viser til at opplæringsloven
§ 9 a presiserer plikten skolen har til å jobbe aktivt og systematisk
for å fremme et godt psykososialt miljø. Loven slår fast plikten
skolens ansatte har til å undersøke, varsle om og eventuelt gripe
inn, dersom det foreligger mistanke om at en elev blir utsatt for
krenkende ord eller handlinger. Komiteen viser til
at opplæringsloven gir skolen plikt til raskt å behandle henvendelser
fra elever eller foreldre om tiltak som gjelder det psykososiale
miljøet, og at det kan klages etter bestemmelsene i forvaltningsloven
også dersom skolen ikke tar stilling i saken. Komiteen mener
at foreldremedvirkning, på lik linje med elevmedvirkning, er viktig
i arbeidet for å sikre elevene et godt skolemiljø. Komiteen viser
til at det skal være opprettet skolemiljøutvalg med alle skolene
der foreldre og elever er i flertall.
Komiteen viser til at i tillegg
til opplæringsloven kapittel 9A er lovbestemmelser om skolemiljøutvalg,
elevenes organisering i grupper, skolens plikt til å ha ordensreglement
og om skolehelsetjeneste viktig for å bekjempe mobbing.
Komiteen viser til kapittel 12
i forskrift til opplæringsloven om elevers sikkerhet og forskrift om
miljørettet helsevern, hjemlet i lov om helsetjenesten i kommunene.
Alle bestemmelsene er gjenstand for tilsyn fra myndighetenes side. Fylkesmannen
kan kreve retting av forhold som er i strid med regelverket og gi
pålegg om hvordan kommuner og fylkeskommuner konkret skal forholde
seg for å etterleve dette.
Komiteen viser til at det også
er adgang til å bortvise elever i både grunnskolen og videregående
opplæring. På grunnskolen gjelder dette i inntil tre dager for elever
på 8. til 10. trinn. For elever på 1. til 7. trinn gjelder adgangen
til å bortvise for enkelttimer eller for resten av dagen. I videregående
opplæring kan bortvisning skje i inntil fem dager, i alvorlige tilfeller
for resten av skoleåret.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at tvangsflytting
av elever ikke det beste løsningsalternativet for å bekjempe mobbing.
Komiteen er bekymret
over at en rekke elever ikke får oppfylt sine rettigheter til et
godt læringsmiljø. Det er nødvendig og viktig at skolene har god
forståelse av regelverket og har en god og systematisk oppfølging
av det.
Komiteen viser til at Utdanningsdirektoratet har
fått i oppdrag å utarbeide et program for inkluderende lærings-
og oppvekstmiljø for å hjelpe til å styrke skolenes innsats mot
mobbing, og de skal gi veiledning i hvordan regelverket skal forstås
og følges opp ved den enkelte skole.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at vi er på riktig vei, men at arbeidet mot mobbing må intensiveres.
Flertallet viser til at Regjeringen
i årets statsbudsjett har fordoblet pengesummen som brukes på mobbeprogrammer,
og er fornøyd med det.
Komiteen viser til
at det å bli mobbet kan sette varige spor. Seks av ti barn og unge
som blir henvist til barnepsykiatriske institusjoner, har vært utsatt
for mobbing. Flere tusen elever går til skolen hver dag med en vond
følelse. De vet at de igjen skal plages, fornedres og trakasseres,
bli utstøtte og ensomme. Mange bruker hele livet sitt til å bearbeide
vonde opplevelser fra barne- og ungdomsårene.
Komiteen viser til at regjeringen
Bondevik II i 2002 startet "Manifest mot mobbing" og lanserte sin
nullvisjon. Bakgrunnen var økende forekomst av mobbing i norske
skoler og sterkt mediefokus på den negative utviklingen. Kong Harald
holdt nyttårstale om mobbing, og skoler ble tilbudt antimobbeprogrammer
med dokumentert effekt.
Komiteen har merket seg at det
i 2010 skal gjennomføres tilsyn med hvordan skolene følger opp den
såkalte mobbeloven. Komiteen mener imidlertid at
dette må følges opp med et klart krav om at alle skoler skal ha
et antimobbeprogram eller en handlingsplan mot mobbing.
Komiteen fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag
til hvordan det på best mulig måte kan innføres antimobbeprogram
eller en handlingsplan mot mobbing ved alle skoler."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at mens
mobbingen økte med gjennomsnittlig 10 pst. i året i perioden 1995
til 2001, var mobbingen i 2004 redusert med 30 pst. Til tross for
at tallene for 2008 viser en svak nedgang (–0,7 pst.), har utviklingen
totalt gått gal vei siden 2005. En landsomfattende undersøkelse
ved Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger viste
at 28 000 elever fra 5. til 10. klasse blir mobbet hver uke. Det
er 10 500 flere elever enn i 2004 og utgjør 7,5 pst. av alle elevene
i disse årsklassene. Økningen er spesielt stor på ungdomstrinnet.
Det er også vesentlig færre skoler som tar i bruk antimobbeprogram. Disse
medlemmer mener dette understreker at kampen mot mobbing
ikke er gjort en gang for alle. Den må føres hele tiden.
Disse medlemmer mener at vi for
å unngå mobbing trenger tydelige voksne, engasjerte lærere og politikere,
og medelever som bryr seg. Det er mulig å få til en holdningsendring
uten at vi dermed er kvitt alle problemer. Vi trenger en dyp mobilisering
av holdninger basert på at vi har bestemt oss for at vi ikke vil
ha mobbing i skolen.
Disse medlemmer mener det er
positivt at Regjeringen omsider er på banen med et nytt antimobbemanifest,
men vil understreke at dette må følges opp både med bevilgninger,
skolering og kampanjer.
Disse medlemmer mener mobbeproblemer først
og fremst skal gripes fatt i lokalt i samspill mellom elever, foreldre
og skole. Verdibevisste barn og ungdommer er det beste utgangspunkt for
en mobbefri skoledag. Det er imidlertid dessverre en del tilfeller
der elev og foreldre ikke opplever at skolen i tilstrekkelig grad
griper fatt i eller er i stand til å finne en løsning.
Disse medlemmer viser videre
til at Elevundersøkelsen 2008 viste en økning i andelen elever som
ble mobbet. I 2009 er endringen så liten, 0,4 pst., at en kan stille
spørsmål ved om endringen viser en faktisk nedgang i mobbingen i
grunnskolen eller om den er innenfor normalavvik på slike undersøkelser.
Disse medlemmer viser videre
til at den årlige rektorundersøkelsen til Verdens Gang 2009 viser
en klar økning av rektorer som melder at det er eller har vært mobbing
på deres skole.
Disse medlemmer mener mobbing
i skolen er et alvorlig problem og at en må ta i bruk grundig systematikk
og konsekvent oppfølging av mobbing som fenomen. Disse medlemmer er
ikke fornøyd med at det fortsatt er en stor andel barn som får sin
skolehverdag og sine læringsmuligheter ødelagt ved at enkelte andre
elever påfører psykisk og fysisk skade. Disse medlemmer vil
ikke akseptere at nesten én av fem elever skal få sin skoledag ødelagt
i større eller mindre grad av slik adferd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
opplæringsloven § 9-A ikke er et tilstrekkelig virkemiddel for å
sikre elever mot mobbing. Til tross for at bestemmelsen har hatt sin
naturlige plass i opplæringsloven, er praktiseringen av bestemmelsen
dessverre lite konsekvent og oppfølgingen ved klare brudd på bestemmelsen
for dårlig.
Disse medlemmer mener det er
mulig å få stoppet det som må sees på som alvorlig mobbing i norsk
skole, men erkjenner at det er påkrevd med noe mer radikale virkemidler
enn tilfellet er i dag.
Disse medlemmer mener det er
uakseptabelt at det i de fleste tilfeller er mobbeofrene som får tilleggsbelastningen
ved å måtte bytte skole når det blir påkrevd. Disse medlemmer mener
det er uakseptabelt at offentlige myndigheter legger forholdene
til rette for at mobberne skal kunne fortsette sitt virke upåvirket
av den alvorlige situasjon de utsetter sine medmennesker for. Disse
medlemmer mener det er åpenbart at det i tilfeller hvor
mobbingen ikke kan løses på andre måter, skal være slik at mobberen
blir flyttet fra skolen, ikke mobbeofferet. Disse medlemmer mener
regjeringspartiene lukker øynene for den traumatiske situasjon enkelte
barn blir satt i, når de i tillegg til å bli mobbet til psykisk
sykdom skal påføres belastningen ved å bli flyttet til en annen
skole. Mobbeofre finner ofte god støtte i sine nære venner på skolen,
og det vil være en åpenbar merbelastning for slike elever å måtte
gi slipp på sine bånd til venner ved nærskolen sin.
Disse medlemmer fremmer forslag
I i dokumentet:
"Stortinget ber Regjeringen vedta nasjonale
instrukser til skoleeiere om hvordan mobbere bør tvangsflyttes fra
en skole dersom vedkommende varig mobber andre. Dersom endring
i opplæringsloven er påkrevd, fremmes eget lovforslag om dette."
For å sikre arbeidet mot mobbing er det nødvendig
med bred og langsiktig innsats. Komiteen mener det
er avgjørende at skolene følger opp egne manifest mot mobbing og
skolens reglement konsekvent og tydelig. Det bør aldri være tvil
om hvordan skolen vil reagere på et mobbetilfelle. Likevel opplever
mange som blir mobbet at skolen ikke tar situasjonen på alvor. Det
er viktig med klar og tydelig skoleledelse og klare lærere som ledere
når slike hendelser opptrer. Andre tiltak for bevisstgjøring skjer
ved flere skoler i dag, eksempelvis gjennom skuespill/rollespill,
informasjonstiltak og foreldremedvirkning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer forslag III
i dokumentet:
"Stortinget ber Regjeringen iverksette informasjonstiltak
overfor skoleeiere om hvordan mobbing kan bekjempes gjennom konsekvent
bruk av skolereglement og andre tiltak for bevisstgjøring, både
ved skuespill/rollespill, informasjonstiltak og foreldremedvirkning."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det er reist flere saker med krav om erstatning mot skoleeier.
Få tilfeller ender med domfellelse. Disse medlemmer mener
det kan være aktuelt å se på nye modeller for å sikre ofre for mobbing
en reell rett til erstatning, eksempelvis ved å vurdere ansvarsgrunnlaget. Disse
medlemmer vil derfor at Regjeringen iverksetter en gjennomgang
av eksisterende erstatningslovgivning med sikte på å gjennomføre
endringer som vil være til gunst for dem som har fått hele eller
deler av livet sitt ødelagt på grunn av mobbing i skolen. Skoleeiers ansvar
i slike tilfeller må tydeliggjøres.
Disse medlemmer fremmer forslag
IV i dokumentet:
"Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige forslag
for å sikre mobbeofre reell rett til erstatning når skoleeier har
sviktet sitt ansvar. Det vurderes om ansvarsgrunnlaget bør være
objektivt."
Komiteen viser til
at i Manifest mot mobbing 2009–2010 er ett av de konkrete tiltakene
at det skal innhentes erfaringer med uavhengige kontrollutvalg og
ombud for elever i Norge og nordiske land, for å vurdere om det
bør opprettes et sentralt elevombud. Komiteen er
positiv til opprettelsen av et elevombud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at i Sverige har de et
eget barne- og elevombud som hjelper mobbede å nå fram i rettssystemet og
som pålegger kommunene å betale erstatning hvis det viser seg at
de har forsømt seg. Nekter kommunene å akseptere kravet, blir det
rettssak hvor ombudet representerer eleven og står for eventuelle
saksomkostninger. Dermed blir det klart for skolene at det får konsekvenser
å ikke følge opp det som står i skoleloven om elevenes rett til
trygt og stimulerende skolemiljø, fritt fra mobbing. Det bør også
vurderes om et mobbeombud skal ha en slik funksjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
et skoleombud er et viktig tiltak for å sikre at elevenes rettigheter
blir godt ivaretatt. Det gjelder også i tilfeller der elever utsettes for
mobbing. Disse medlemmer viser til at flere fylkeskommuner
har etablert ulike former for elevombud og at disse i mange tilfeller
fungerer godt, også i møte med mobbeutfordringer i skolen. Disse
medlemmer viser imidlertid til at elevombudene i fylkeskommunen
har ombudsansvar for elever i videregående skole. Det innebærer
at grunnskoleelever ikke omfattes av disse ombudenes arbeidsområde.
Det vil således være lite meningsfylt å henvise til fylkeskommunenes
elevombud for å løse mobbeproblemene i grunnskolen. Disse
medlemmer mener det vil være i strid med dagens forvaltningsordning
å pålegge fylkeskommunale elevombud ansvaret som ombud for elever
i grunnskolen.
Disse medlemmer viser videre
til at Fremskrittspartiet vil legge ned fylkeskommunen og at det
vil være ugunstig å legge et ytterligere ansvar til fylkeskommunalt
nivå, som utvider fylkets forvaltningsansvar.
Disse medlemmer fremmer forslag
II i dokumentet:
"Stortinget ber Regjeringen opprette et eget
skoleombud som også skal ivareta mobbede elevers rettigheter overfor
skoleeier."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at det er kun fire fylker som ikke
har opprettet eller har vedtatt å opprette elevombud allerede. Disse
medlemmer mener det vil være naturlig å tillegge disse elevombudene
en rolle med hensyn til mobbing i stedet for å opprette nye ombud.
De erfaringene man nå har med eget barne- og elevombud i Sverige,
kan gi verdifulle innspill til hvordan rollen skal utformes.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener familiene til de som mobbes må slippe å
føre en kamp mot systemet i tillegg til de utfordringene de allerede
har. Derfor vil dette medlem ha et mobbeombud i hvert
fylke. Mobbeombudet skal både være elevens og foreldrenes talerør
og en ressurs i den løpende innsatsen mot mobbing, og når problemet
ikke kan løses lokalt.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre en ordning med
et mobbeombud i hvert fylke."
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen iverksette informasjonstiltak
overfor skoleeiere om hvordan mobbing kan bekjempes gjennom konsekvent
bruk av skolereglement og andre tiltak for bevisstgjøring, både
ved skuespill/rollespill, informasjonstiltak og foreldremedvirkning.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen vedta nasjonale instrukser
til skoleeiere om hvordan mobbere bør tvangsflyttes fra en skole
dersom vedkommende varig mobber andre. Dersom endring i opplæringsloven
er påkrevd, fremmes eget lovforslag om dette.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige forslag
for å sikre mobbeofre reell rett til erstatning når skoleeier har
sviktet sitt ansvar. Det vurderes om ansvarsgrunnlaget bør være
objektivt.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen opprette et eget
skoleombud som også skal ivareta mobbede elevers rettigheter overfor
skoleeier.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen innføre en ordning med
et mobbeombud i hvert fylke.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag
til hvordan det på best mulig måte kan innføres antimobbeprogram
eller en handlingsplan mot mobbing ved alle skoler.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 28. mai 2009
Ine Marie Eriksen Søreide |
Lena Jensen |
leder |
ordfører |