Kjøp av data og ulike tjenester knyttet til
drift av inntektssystemet blir finansiert over post 21.
Midlene fra post 21 blir også brukt til å initiere forskning
og innhenting av kunnskap, hovedsakelig innenfor det kommunaløkonomiske
området. Gjennom Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og
fylkeskommunal økonomi (TBU) blir det rapportert om hovedtrekk i økonomi
og tjenesteyting i kommunene. TBUs drift blir finansiert over post
21.
Det legges også til grunn at posten kan brukes
til å finansiere utredninger og større utviklingsprosjekter innenfor
departementets ansvarsområde, herunder midlertidige utredningsstillinger
i departementet knyttet til tidsbegrensede prosjekter.
For 2010 foreslår departementet en prisjustering av
tilskuddet, og dermed en bevilgning på 8,3 mill. kroner på denne
posten, en økning på om lag 250 000 kroner fra 2009.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Størrelsen på innbyggertilskuddet til kommunene
blir fastsatt ut fra differansen mellom de samlede rammeoverføringene
og summen av postene 61–66. Det inntektsutjevnende tilskuddet og
utgiftsutjevningen inngår i post 60. Siden 2002 inngår også inndelingstilskuddet
i innbyggertilskuddet til kommunene.
Innbyggertilskuddet blir i utgangspunktet beregnet
som et likt beløp per innbygger til alle kommuner. Deretter blir
tilskuddet justert for hver enkelt kommune etter gitte faktorer.
Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse.
Regjeringen foreslår en bevilgning til innbyggertilskudd
på 50,6 mrd. kroner i 2010.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det er langt fra Soria Moria til den hverdagen mange folkevalgte,
og ikke minst innbyggerne, i kommune-Norge opplever. Skolebarn og
eldre blir i dag utsatt for uverdige prioriteringer, og i mange
kommunestyrer sitter lokalpolitikere og prioriterer mellom eldre
og barn. Ofte ender begge opp som tapere. Et betydelig antall kommuner
leverte negativt driftsresultat i 2008 og stadig flere kommuner
står i fare for å havne på ROBEK-listen.
Disse medlemmer er positive til
Regjeringens økning i kommunenes økonomiske handlingsrom, men mener
forventet kostnadsvekst gjennom lønns- og prisstigning, økte pensjonskostnader
og nye oppgaver likevel vil begrense kommunenes mulighet til å øke
tjenesteproduksjonen innenfor de grunnleggende velferdstjenestene.
Disse medlemmer mener dagens
modell for finansieringen av kommunesektoren er lite hensiktsmessig.
Modellen sikrer verken likeverdige tilbud, tilstrekkelig omfang
og kvalitet på tjenestene eller nødvendig økonomisk forutsigbarhet. Disse
medlemmer ønsker at staten skal ta over det finansielle
ansvaret for grunnleggende velferdstilbud som skole, eldre og pleie
og har gjentatte ganger foreslått dette i Stortinget, men må derfor
ta utgangspunkt i dagens finansieringssystem i budsjettbehandlingen,
selv om dette er systemer disse medlemmer ønsker
å endre.
Til tross for at Regjeringen har fulgt opp sine rammer
fra kommuneproposisjonen er det liten tvil om at kommunesektoren
står foran en svært krevende oppgave. Økte kostnader og flere oppgaver
spiser i stor grad opp den foreslåtte økningen fra Regjeringen og
gir lite igjen til de grunnleggende velferdstjenestene som har et stort
behov for styrking.
Disse medlemmer har i de siste
fire årene foreslått en styrking av kommunenes økonomi med over
10 mrd. kroner mer enn Regjeringen. For 2010 ønsker disse
medlemmer å gi kommunesektoren styrket økonomisk handlingsrom og
legger totalt inn en økning på i overkant av 4,3 mrd. kroner utover
Regjeringens forslag. I dette ligger blant annet et øremerket tilskudd
til eldreomsorgen med 1,5 mrd. kroner, 115 mill. kroner til fagskolene,
men også økt innbyggertilskudd til kommunene.
Disse medlemmers økte rammer
kommer på toppen av disse medlemmers alternative
tiltakspakke fra i vinter, hvor det ble foreslått omfattende tiltak
overfor kommunesektoren, med blant annet 3 mrd. kroner til å redusere
det enorme vedlikeholdsetterslepet.
Disse medlemmer viser videre
til sine merknader ifm. behandlingen av Kommuneproposisjonen for
2010, St.prp. nr. 68 (2008–2009), Innst. S. nr. 345 (2008–2009),
hvor disse medlemmer understreket behovet for en
økt ramme til kommunesektoren.
Disse medlemmer foreslår videre
å legge hele suppleringsstønaden inn i innbyggertilskuddet til kommunene
med 330 mill. kroner. Dette innebærer at alle uten opptjente pensjonsrettigheter
må forholde seg til sosialkontoret i kommunene, slik disse
medlemmer også foreslo da lov om suppleringsstønad ble behandlet
i Stortinget i 2005, hvor disse medlemmer gikk imot
Regjeringen forslag.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 1 688 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til disse partiers alternative budsjett
hvor det foreslås å fjerne lovpålagt frukt og grønt i skolen og
at disse midlene heller skal brukes til kvalitetshevende tiltak
i skolen.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag
om å fjerne frukt og grønt som lovpålagt oppgave."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Innst. 2 S (2009–2010) hvor det framkommer
at dette medlem går imot Regjeringens forslag om
å innlemme midlene som tidligere var øremerket opptrappingsplanen for
psykisk helse i rammeoverføringene til kommunene. Dette medlem ønsker
også å opprettholde satsingen på samlivskurs som et øremerket tilskudd
til kommunesektoren. Dette medlem bevilger midler
til kommunene for å øke de veiledende satsene for sosialhjelpen
med 5 pst. og for å forskriftsfeste at barnetrygd og kontantstøtte
holdes utenfor utmålingen av sosialhjelpen. Dette medlem bevilger
også midler til økt lærertetthet i skolen med 2 pst. fra skoleåret
2010–2011 og øker tiltak for frivillig leksehjelp i kommunal og
frivillig regi. Dette medlem går imot Regjeringens
forslag om 1 uketime og 8 timer gratis SFO og 5 ekstra timer på
småkoletrinnet.
Dette medlem vil derfor foreslå
at bevilgningen på kap. 571 post 60 settes til 46 512 mill. kroner,
som er 4 088 mill. kroner lavere enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre foreslår
en omprioritering fra økt timetall og gratis leksehjelp i grunnskolen
til en gjennomført satsing på bedre og flere lærere. Dette
medlem er ikke nødvendigvis prinsipielt imot å utvide timetallet eller
det som framstår som en noe uklar leksehjelpsordning i grunnskolen,
men mener det blir en helt feil prioritering når vi mangler kvalifiserte
lærere. Etter dette medlems mening er mangelen på
lærere den største utfordringen norsk skole står overfor i årene
som kommer. Dette medlem savner en vilje fra Regjeringens
side til å ta dette spørsmålet tilstrekkelig på alvor.
Dette medlem viser i denne sammenheng
til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 239 (2006–2007),
om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å
sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående
skole. Ovennevnte representantforslag henviser til at halvparten
av lærerne i videregående skole er over 50 år, mens det i grunnskolen
er 37 pst. i samme aldersgruppe. Samtidig vises det til at gjennomsnittsalderen
for ansatte i den videregående skolen er 49 år. I løpet av en tiårsperiode
vil man derfor trolig måtte erstatte et ikke ubetydelig antall lærere
i den videregående skolen. Tilsvarende gjelder også for grunnskolen.
Parallelt med dette øker antallet elever. Dette medlem foreslår
derfor å bruke 425 mill. kroner til å styrke videreutdanning og rekruttering
av lærere, og om lag 150 mill. kroner på øvrige tiltak i grunn-
og videregående skole, heller enn å bruke de samme pengene på å utvide
timetallet i grunnskolen. Det vises til nærmere omtale av disse
forslagene under rammeområde 16 i Innst. 2 S (2009–2010).
Ved siden av den kommende lærermangelen er frafall
den største utfordringen norsk skole står overfor. Dette
medlem viser i denne forbindelse til Representantforslag
4 S (2009–2010) om forsterket innsats mot frafall i skolen. I tråd med
representantforslaget foreslår dette medlem flere
konkrete tiltak i statsbudsjettet for kommende år som vil bidra
til en forsterket innsats mot frafall.
Dette medlem viser til at det
er et behov for flere spesialpedagoger i norsk skole, og at det synes
hensiktsmessig at spesialpedagogene arbeider så tett på elevene
og skolene som mulig. Det fordrer større spesialpedagogtetthet. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 50 mill. kroner over kommunerammen til flere spesialpedagoger
i kommunene f.o.m. høsten 2010, noe som vil kunne finansiere ca.
200 flere spesialpedagoger gitt en kostnad på 750 000 kroner per
spesialpedagog.
Med hensyn til å øke barn og unges fysiske aktivitet
foreslår dette medlem i stedet å bevilge til sammen
40 mill. kroner til ulike frilufstiltak – bl.a. i regi av frivillige
organisasjoner – utover Regjeringens forslag, jf. forslag under
rammeområdene 3 og 13.
Dette medlem går videre imot
Regjeringens opplegg for gratis frukt og grønt i skolen, jf. bl.a. Venstres
merknader i Innst. S. nr. 230 (2006–2007), og vil avvikle dagens
ordning f.o.m. høsten 2010. Dette medlem mener at
det vil være mye mer målrettet og hensiktsmessig å foreta en omlegging
av mva-systemet ved å innføre full merverdiavgift på brus og sterkt
sukkerholdige drikkevarer, og samtidig innføre null mva-sats for
frukt og grønt, jf. omtale under rammeområde 22. Dette vil gagne
hele befolkningen, også elevene, og er et viktig helse- og forbrukerpolitisk
grep. Dette medlem viser videre til at mange kommuner
heller ikke ønsker den lovpålagte ordningen om frukt og grønt i
skolen.
Dette medlem viser til representantforslag
fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden
om å overføre oppgaver fra Barne-, ungdoms- og familieetatens regionskontorer
til den kommunale barnevernstjenesten (Representantforslag 16 S
(2009–2010)). I forslaget vises det til en Fafo-rapport (rapport 2009:41)
hvor det kommer fram at det kommunale og statlige barnevernet har
store samarbeidsproblemer og at Barne-, ungdoms- og familieetaten
(Bufetat) er i ferd med å bli en byråkratisk, ressurskrevende organisasjon
som ikke på langt nær bidrar godt nok til at de mest sårbare barna
får hjelpen de bør og har krav på. Dette medlem er
bekymret over at barnevernet i dag ikke klarer å sikre at barn og
unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling,
får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette medlem mener
kommunene må få et helhetlig ansvar for barnevernet og er av den
oppfatning at nedleggelse og overføring av Bufetats oppgaver regionalt
er noe som nå må vurderes. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å
kutte 100 mill. kroner i det statlige, regionale barnevernet og
omfordele midlene til det kommunale barnevernet og i tillegg styrke posten
med ytterligere 20 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Alle
skal ha frihet til å bruke sine evner til beste for seg selv og
samfunnet – men like selvsagt er det at de som virkelig trenger
samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Frie samfunn
har gode fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for
alle. Dette medlem ønsker derfor en stat som bekjemper
sosial urettferdighet. Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet
og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig
ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal
ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger
som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette
medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og
helseproblemer hos barn og barnefamilier. For vi starter ikke med
blanke ark og like muligheter når vi kommer til verden, og ingen
velger sin barndom.
Det er i dag store forskjeller fra kommune til
kommune når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte
og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at
forskning viser at lave sosialhjelpsatser gir flere langtidsbrukere,
mens høye sosialhjelpsatser får folk videre i livet.
Dette medlem vil derfor innføre
en nasjonal minstenorm for sosialhjelp til livsopphold (ekskl. boutgifter)
som prisjusteres hvert år. Denne normen må minimum tilsvare Statens
institutt for forbruksforskning (SIFO) sin forskningsbaserte standard
for et nøkternt livsopphold. Kontantstøtte og barnetrygd og barns
eventuelle inntekter skal holdes utenfor denne minstenormen.
Dette medlem er også åpen for
å se på om kriteriene for sosialhjelpssatsene er i tråd med de faktiske
behov barn og unge opplever for å kunne bli inkludert i sosiale
fellesskap på lik linje med andre. Dette medlem foreslår
derfor en økt bevilgning på 600 mill. kroner for å innføre en nasjonal
minstenorm for sosialhjelp med virkning fra 1. juli 2010.
Dette medlem mener at innføringen
av makspris for oppholdsbetaling i barnehager har vært uheldig av
flere grunner, men særlig fordi dette grepet faktisk har ført til
at flere lavinntektsfamilier har fått økte utgifter til barnehageplass. Mens
kommunene har redusert de høyeste barnehagesatsene ganske kraftig,
har flere av dem satt opp satsene for familier med de laveste inntektene.
Færre kommuner enn tidligere graderer nå betalingen ut ifra foreldrenes
inntekt. Dette medlem viser til at inntektsgradert
foreldrebetaling gir god fordelingsvirkning, og dermed er et viktig
grep for å bekjempe fattigdom. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 150 mill. kroner til inntektsgradert foreldrebetaling
i barnehager.
Dette medlem viser til at Regjeringen
foreslår å ikke videreføre oppgavedifferensiering av arbeidsmarkedstiltak
i Bydel St.Hanshaugen og Gamle Oslo. Dette medlem mener
at denne forsøksordningen har gitt positive resultater og ønsker
å videreføre prosjektet, tilsvarende 450 arbeidsmarkedstiltaksplasser
også i 2010.
Dette medlem mener det er viktig
at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt. Det vil
motivere kommunene til å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk,
og med flere små og store bedrifter vil kommunene få høyere skattinntekter
som kan brukes til lokal velferd. Den rød-grønne regjeringen har
fratatt kommunene denne muligheten til å påvirke egne skatteinntekter
og velferd. Disse medlemmer vil omgjøre dette vedtaket slik at kommunene
får beholde en andel av selskapsskatten. Dette standpunktet ble
støttet av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes Sentralforbund
(KS) i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem. Dette
medlem forslår derfor at 4,25 pst. av selskapskatten tilbakeføres
til kommunene. Dette er beregnet til å utgjøre 9 800 mill. kroner.
Samlet foreslår dette medlem følgende
endringer under post 571.60:
Post.kap. | Tekst | Bokført | Påløpt |
571.60 | Avvikling av gratis
frukt og grønt i ungdomsskolen | -98,0 | -98,0 |
571.60 | Reversering av
timetallsutvidelsen i grunnskolen og gratis leksehjelp (SFO) | -236,0 | -236,0 |
571.60 | Flere spesialpedagoger
| 50,0 | 50,0 |
571.60 | Fast (statlig)
minstenorm i sosialhjelpssatsene basert på SIFOs minimumsnivå | 600,0 | 1200,0 |
571.60 | Kommunalt barnevern
| 120,0 | 120,0 |
571.60 | Gradert foreldrebetaling,
barnehager | 150,0 | 150,0 |
571.60 | Videreføring av
oppgavedifferensiering på arbeidsmarkedstiltak Bydel St.Hanshaugen
og Gamle Oslo (tilsvarende 450 plasser) | 50,9 | 50,9 |
571.60 | Reduksjon, rammetilskudd til
kommunene som følge av gjeninnføring av kommunal selskapsskatt | -9800,0 | -9800,0 |
I 2009 ble det opprettet et nytt distriktspolitisk tilskudd
i Sør-Norge. Tilskuddet tildeles kommuner i Sør-Norge som har en
gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn
120 pst. av landsgjennomsnittet, som ligger i sone IV eller sone
III i det distriktspolitiske virkeområdet, og som ikke mottar Nord-Norge-
og Namdalstilskudd eller småkommunetilskudd. Alle kommuner i sone
IV kan få støtte, mens kommuner innenfor sone III får tilskudd dersom
den samfunnsmessige utviklingen er svak. Samfunnsmessig utvikling
måles ved en distriktsindeks som gir et uttrykk for utviklingen
i tilgjengelighet, demografi, arbeidsmarked og inntekt. Kommuner
i sone III som har en indeks lavere enn 35, får fullt tilskudd,
mens kommuner i sone III med indeks mellom 35 og 46 mottar redusert
tilskudd.
For en nærmere omtale av det distriktspolitiske virkeområdet,
se Kommuneproposisjonen 2009.
Distriktstilskudd Sør-Norge gis med én sats
per kommune og én sats per innbygger. Satsene i 2010 er prisjustert
i forhold til 2009. Satsene er gjengitt i tabell 3.17 i proposisjonen.
Regjeringen foreslår en bevilgning til distriktstilskudd
Sør-Norge på 329 mill. kroner i 2010.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Inntektssystemet skal bidra til å støtte opp
under viktige regionalpolitiske mål som å sikre bosetting og levedyktige
lokalsamfunn i alle deler av landet. Som et ledd i regional- og
distriktspolitikken ønsker regjeringen at kommuner i Nord-Norge
skal sikres muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud enn kommuner
ellers i landet. Regjeringen ønsker også å bidra til en høy kommunal
sysselsetting i et område med et konjunkturavhengig næringsliv.
Kommuner i Nord-Norge får derfor et eget tilskudd. Fra og med 2009
får i tillegg 14 kommuner i Namdalen tilskudd etter samme sats som
Nordland, siden de bl.a. sliter med fraflytting og i stor grad har
de samme utfordringene som kommuner sør i Nordland.
Ved komitémerknad til kommuneproposisjonen for
2010 ble regjeringen bedt om å vurdere hvorvidt kommunene i tiltakssonen
i Nord-Troms bør kompenseres for forskjellen i sats for Nord-Norge-
og Namdalstilskuddet mellom kommunene innenfor tiltakssonen. Etter
en helhetlig vurdering foreslår regjeringen at Nord-Norge- og Namdalstilskuddet
til kommunene i tiltakssonen i Nord-Troms styrkes med om lag 10
mill. kroner i 2010. Styrkingen gjennomføres ved at satsen for de
syv kommunene i tiltakssonen i Nord-Troms økes i forhold til de
øvrige kommunene i Troms.
Departementet tilrår at satsene for Nord-Norge- og
Namdalstilskudd til kommunene for 2010 blir prisjustert. Tabell
3.18 i proposisjonen viser satsene for Nord-Norge- og Namdalstilskuddet
for kommuner i 2010. Regjeringen foreslår en bevilgning til Nord-Norge-
og Namdalstilskudd på 1,4 mrd. kroner i 2010.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Omleggingen av inntektssystemet for kommunene
i 2009 innebar at det tidligere regionaltilskuddet ble videreført
som et småkommunetilskudd. Småkommunetilskuddet blir gitt til kommuner
som har færre enn 3 200 innbyggere. For å få småkommunetilskudd
må kommunen i tillegg ha en gjennomsnittlig skatteinntekt de siste
tre år som er lavere enn 120 pst. av landsgjennomsnittlig skatteinntekt
siste tre år.
Kommuner i tiltakssonen (alle kommuner i Finnmark
og sju kommuner i Nord-Troms) vil få tilskudd etter forhøyet sats.
Satsene for småkommunetilskuddet for 2010 vil være
prisjusterte i forhold til 2009. Satsene er gjengitt i tabell 3.19
i proposisjonen.
Regjeringen foreslår en bevilgning til småkommunetilskudd
på 1 017 mill. kroner i 2010.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Kommunal- og regionaldepartementet fordeler årlig
en del av rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner etter skjønn.
Fordelingen etter skjønn må ses i sammenheng med fordelingen etter
objektive kriterier i de faste delene av inntektssystemet. Det samlede
skjønnstilskuddet for kommuner for 2010 foreslås satt til 1 731 mill.
kroner. Dette er 45 mill. kroner mer enn vedtatt i Kommuneproposisjonen
2010. Dette skyldes endringer i fylkesrammene til Troms og Finnmark
samt endringer i prosjektskjønnet. Det er i denne sammenheng gitt
en nærmere redegjørelse for arbeidet med forsøk med elektronisk valg.
Det vises til nærmere omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til sine merknader i Innst. 2 S (2009–2010)
kapittel 4.2 og fremmer på bakgrunn av merknadene der følgende forslag:
"Kommunal- og regionaldepartementet kan i 2010
gi tilsagn om tilskudd til kommuner som frivillig slår seg sammen,
med inntil 250 mill. kroner. Midlene skal benyttes til infrastrukturtiltak
som kan oppveie eventuelle negative konsekvenser av sammenslåing."
Kommuner med høy befolkningsvekst kan på kort
og mellomlang sikt finne det vanskelig å tilpasse tjenestetilbudet
til en voksende befolkning, og det kan være problematisk å finansiere
de nødvendige investeringene uten at det går på bekostning av tjenestetilbudet.
I 2009 ble det innført en egen vekstkompensasjon til kommuner med
særlig høy befolkningsvekst. Veksttilskuddet tildeles kommuner som
gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst
ut over 175 pst. av gjennomsnittlig årlig vekst på landsbasis. I
tillegg må kommunene ha skatteinntekter under 140 pst. av landsgjennomsnittet.
Tilskuddet er tidsbegrenset og gis i den perioden kommunene har
størst vekst. Det er i den samme perioden kommunene vil ha de største
utfordringene med tanke på tilpassing av tjenestetilbudet. Tilskuddet
tildeles som et fast beløp per nye innbygger ut over vekstgrensen. Etter
prisjustering er dette beløpet kr 41 240 i 2010.
Regjeringen foreslår en bevilgning til veksttilskudd
på 189 mill. kroner i 2010.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å øremerke midler til nye pleieårsverk i kommunene. Disse
medlemmer konstaterer at det fortsatt er langt frem til
en eldreomsorg som skinner, og viser til sitt omfattende og helhetlige
representantforslag Dokument nr. 8:83 (2006–2007) med i alt 19 konkrete forslag
til tiltak disse medlemmer mener bør gjennomføres. Disse
medlemmer viser videre til disse medlemmers store
foreslåtte satsning på utbygging av sykehjem og omsorgsboligkapasitet
og behovet dette utløser for midler til drift.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 1 500 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener det er viktig at kommunene får beholde
deler av selskapsskatten lokalt. Det vil motivere kommunene til
å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk, og med flere
små og store bedrifter vil kommunene få høyere skattinntekter som
kan brukes til lokal velferd. Den rødgrønne regjeringen har fratatt
kommunene denne muligheten til å påvirke egne skatteinntekter og velferd.
Disse medlemmer vil omgjøre dette vedtaket slik at kommunene får
beholde en andel av selskapsskatten. Dette standpunktet ble støttet av
både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes Sentralforbund
(KS) i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre foreslår derfor at 4,25 pst. av selskapsskatten
tilbakeføres til kommunene. Dette er beregnet til å utgjøre 9 800
mill. kroner.