1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til Stortingets forretningsorden § 21 annet og tredje ledd:

"Senest den 20. november skal finanskomiteen avgi innstilling om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, med forslag til rammevedtak for bevilgninger i samsvar med inndeling i rammeområder fastsatt av Stortinget i henhold til § 22 tredje ledd. Forslag til bevilgningsvedtak som utformes i innstillingen eller fremsettes ved behandlingen av den, skal inneholde beløp for alle rammer, og kan ikke gå under rammenivå. I Stortinget kan det ikke voteres særskilt over enkelte deler av et slikt forslag.

Finanskomiteen avgir samtidig innstilling vedrørende skatter og avgifter og rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner."

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag til rammetilskudd mv. til kommunesektoren (rammeområde 18), tilfeldige utgifter og inntekter (rammeområde 19), skatter, avgifter og toll ( ammeområde 22) og utbytte (rammeområde 23), som ble fordelt til komiteen ved Stortingets vedtak 22. oktober 2009, jf. behandlingen av Innst. 27 S (2009–2010).

Komiteen viser til brev av 30. oktober 2009 fra finansminister Sigbjørn Johnsen om korrigering av trykkfeil i Prop. 1 S (2009–2010) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Brevet følger vedlagt innstillingen.

Lovforslag, fremmet i Prop. 1 L (2009–2010) Skatte- og avgiftsopplegget 2010 mv. – lovendringer er behandlet i Innst. 4 L (2009–2010) fra finanskomiteen sammen med lovforslag satt fram under behandlingen av budsjettet.

2. Rammeområde 18 – Rammetilskudd mv. til kommunesektoren

2.1 Regjeringens budsjettforslag fordelt på kapitler og poster

2.2 Inntektssystemet for kommunesektoren

2.2.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Kommunal- og regionaldepartementet

Kommunesektorens frie inntekter anslås til om lag 226 mrd. kroner i 2010. De frie inntektene er inntekter som kommuner og fylkeskommuner kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. De frie inntektene består av rammetilskudd og skatteinntekter og utgjør i underkant av 70 pst. av kommunesektorens samlede inntekter. Av de frie inntektene er om lag 2/3 skatteinntekter og om lag 1/3 rammetilskudd. Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene til kommunene og til fylkeskommunene.

Det overordnede formålet med inntektssystemet er å sikre utjevning av de økonomiske premiene for å kunne gi et likeverdig kommunalt og fylkeskommunalt tjenestetilbud over hele landet. Gjennom inntektsutjevningen i inntektssystemet utjevnes delvis forskjeller i skatteinntekter, og gjennom utgiftsutjevningen for kommuner og fylkeskommuner gis det i prinsippet full kompensasjon for ufrivillige kostnadsforhold i tjenesteytingen.

Utgiftsutjevningen blir beregnet på grunnlag av kostnadsnøkler for henholdsvis kommunene og fylkeskommunene. Gjennom utgiftsutjevningen kompenseres kommunene og fylkeskommunene for ufrivillige kostnadsforhold som har dokumentert innvirkning på utgiftene til kommunene og fylkeskommunene. Med ufrivillige forhold menes forhold som den enkelte kommune eller fylkeskommune ikke kan påvirke, som f.eks. alderssammensetningen i befolkningen. Utgiftsutjevningen omfatter helse- og sosialsektoren, grunnskolesektoren, administrasjon, miljø- og landbrukssektoren for kommunene, og videregående opplæring, samferdselssektoren og tannhelsetjenesten for fylkeskommunene. En felles kostnadsnøkkel for kommunene og en felles kostnadsnøkkel for fylkeskommunene er bygd opp ved å vekte sammen kostnadsnøklene i de ulike tjenesteytende sektorene.

Endringer i inntektssystemet for fylkeskommuner og kommuner

Regjeringen fremmet i Kommuneproposisjonen 2010 forslag til endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene.

Den eksisterende overgangsordningen vil bli avviklet, og det vil bli innført et inntektsgarantitilskudd (INGAR) for fylkeskommunene. Tilsvarende inntektsgarantitilskudd ble innført for kommunene f.o.m. 2009. Regjeringen foreslår også å slå sammen hovedstadstilskuddet til Oslo som kommune med hovedstadstilskuddet til Oslo som fylkeskommune til et samlet hovedstadstilskudd som gis til Oslo som fylkeskommune. I tillegg vil skjønnsrammen for fylkeskommunene bli redusert med 468 mill. kroner ved at det trekkes 112 kroner per innbygger i skjønnsrammen til alle fylkeskommuner, som så fordeles gjennom innbyggertilskuddet med et likt beløp per innbygger. Hovedstadstilskuddet til Oslo vil tilsvarende bli redusert med 112 kroner per innbygger som overføres til innbyggertilskuddet. Overføringen av midler fra skjønnsrammen og hovedstadstilskuddet til innbyggertilskuddet har ingen omfordelingseffekt.

I inntektssystemet for kommunene vil den symmetriske inntektsutjevningen trappes opp fra 57 til 59 pst. i 2010.

Nye kostnadsnøkler for kommunene og fylkeskommunene vil bli lagt fram i Kommuneproposisjonen 2011. Da vil hovedtyngden av tilskudd til barnehager bli innlemmet i inntektssystemet, og en samlet kostnadsnøkkel, inklusiv en delkostnadsnøkkel for barnehager, kan presenteres. Samtidig vil det bli vurdert om inntektsutjevningen for fylkeskommunene skal endres.

I Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2009–2010) fra Kommunal- og regionaldepartementet (Grønt hefte) blir rammetilskuddet for 2010 til hver enkelt kommune og fylkeskommune presentert.

Rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner blir utbetalt gjennom ti årlige terminbeløp. Det inntektsutjevnende tilskuddet fordeles i hvert av de ti terminbeløpene.

Om de enkelte tilskuddene som blir fordelt gjennom inntektssystemet

Det samlede rammetilskuddet til kommunene for 2010 blir bevilget over seks ulike poster på kap. 571 i statsbudsjettet:

• post 60 Innbyggertilskudd

• post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge

• post 62 Nord-Norge- og Namdalstilskudd

• post 63 Småkommunetilskudd

• post 64 Skjønnstilskudd

• post 66 Veksttilskudd

Det samlede rammetilskuddet til fylkeskommunene for 2010 blir bevilget over fire ulike poster på kap. 572 i statsbudsjettet:

• post 60 Innbyggertilskudd

• post 62 Nord-Norge-tilskudd

• post 64 Skjønnstilskudd

• post 65 Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd

Det vises til Kommunal- og regionaldepartementets budsjettproposisjon, programkategori 13.70, for nærmere omtale av inntektssystemet for kommunesektoren.

2.2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering og viser til merknadene under de enkelte kapitler og poster.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at kommuneopplegget for 2010 baserer seg på regjeringen Stoltenberg II sitt inntektssystem for kommunesektoren, innført i 2009. Da inntektssystemet ble behandlet, tok disse medlemmer flere initiativ for at det skulle sikres bred politisk enighet om inntektssystemet for kommunesektoren for å sikre et mer forutsigbart, enkelt og retteferdig inntektssystem. Regjeringen valgte imidlertid å vedta et system som kun fikk helhetlig støtte fra regjeringspartiene.

Ettersom systemet avviker betydelig fra Høyres alternativ er det svært komplisert å fremme vårt alternative system på alle områder. Disse medlemmer vil derfor vise til hovedtrekkene i vårt alternative inntektssystem og begrense forslaget til å foreslå å opprettholde ordningen med å tilbakeføre deler av selskapskatten til kommunene.

Disse medlemmer viser til at det for Høyre er det viktig at kommunene får beholde deler av selskapskatten lokalt. Det skaper et viktig grunnlag for kommunene å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk. Dette standpunktet ble støtte av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes Sentralforbund (KS) i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem. Disse medlemmer vil derfor at 4,25 pst. av selskapskatten tilbakeføres til kommunene.

Regjeringen Stoltenberg II har forlatt målet om at kommunene skal finansieres med 50 pst. av egne skatteinntekter. Disse medlemmer mener at målet fortsatt bør være 50 pst. og at det kommunale skattøre burde ha vært satt høyere som følge av dette. Ettersom grunnlaget gjennom inntektssystemet nå er endret og forslag om høyere skattøre vil ha andre fordelingsmessige virkninger enn under det tidligere systemet.

Regjeringens opplegg for kommunesektoren i 2010 er et nøkternt og stramt opplegg som vil kreve omstilling og kutt fra kommunenes side. Den økonomiske balansen som Regjeringen i sin første regjeringserklæring varslet at kommunene skulle oppnå er lengre unna enn noen gang. Om kommunene skal kunne forbedre velferdstilbudet innenfor denne rammen må de effektivisere driften og fokusere på å få mer kvalitet i tjenestene innenfor de samme økonomiske rammene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II overtok en kommunesektor i 2005 med utgifter under kontroll, voksende inntekter og som satte av mer enn 3 pst. til fremtidige investeringer og utrygge tider. Nå opplever kommunesektoren (utenom Oslo) for første gang et negativt driftsresultat som betyr behov for kutt og omstilling. Disse medlemmer mener Regjeringen ikke gjør nok for å bistå kommunene i den vanskelige situasjonen eller for å dempe den forventningskrisen den har skapt. Tvert om mener disse medlemmer at Regjeringen forsetter å gi inntrykk av at handlingsrommet i kommunene er større enn det som er realiteten.

Det er behov for en kommunereform som sikrer lokalsamfunnene mer frihet og større ansvar. Disse medlemmer vil derfor gjennomføre en omfattende oppgave- og kommunereform som skaper bedre tjenester og større og mer robuste kommuner. Nedleggelse av fylkeskommunen, en reduksjon i antallet fylkesmannsembeter samt å begrense fylkesmannens mulighet til å overprøve kommunale vedtak til legalitetskontroll og klager på saksbehandling vil være en del av denne reformen.

2.3 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

2.3.1 Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet (post 21)

2.3.1.1 Sammendrag

Kjøp av data og ulike tjenester knyttet til drift av inntektssystemet blir finansiert over post 21.

Midlene fra post 21 blir også brukt til å initiere forskning og innhenting av kunnskap, hovedsakelig innenfor det kommunaløkonomiske området. Gjennom Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) blir det rapportert om hovedtrekk i økonomi og tjenesteyting i kommunene. TBUs drift blir finansiert over post 21.

Det legges også til grunn at posten kan brukes til å finansiere utredninger og større utviklingsprosjekter innenfor departementets ansvarsområde, herunder midlertidige utredningsstillinger i departementet knyttet til tidsbegrensede prosjekter.

For 2010 foreslår departementet en prisjustering av tilskuddet, og dermed en bevilgning på 8,3 mill. kroner på denne posten, en økning på om lag 250 000 kroner fra 2009.

2.3.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.3.2 Innbyggertilskudd (post 60)

2.3.2.1 Sammendrag

Størrelsen på innbyggertilskuddet til kommunene blir fastsatt ut fra differansen mellom de samlede rammeoverføringene og summen av postene 61–66. Det inntektsutjevnende tilskuddet og utgiftsutjevningen inngår i post 60. Siden 2002 inngår også inndelingstilskuddet i innbyggertilskuddet til kommunene.

Innbyggertilskuddet blir i utgangspunktet beregnet som et likt beløp per innbygger til alle kommuner. Deretter blir tilskuddet justert for hver enkelt kommune etter gitte faktorer. Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse.

Regjeringen foreslår en bevilgning til innbyggertilskudd på 50,6 mrd. kroner i 2010.

2.3.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er langt fra Soria Moria til den hverdagen mange folkevalgte, og ikke minst innbyggerne, i kommune-Norge opplever. Skolebarn og eldre blir i dag utsatt for uverdige prioriteringer, og i mange kommunestyrer sitter lokalpolitikere og prioriterer mellom eldre og barn. Ofte ender begge opp som tapere. Et betydelig antall kommuner leverte negativt driftsresultat i 2008 og stadig flere kommuner står i fare for å havne på ROBEK-listen.

Disse medlemmer er positive til Regjeringens økning i kommunenes økonomiske handlingsrom, men mener forventet kostnadsvekst gjennom lønns- og prisstigning, økte pensjonskostnader og nye oppgaver likevel vil begrense kommunenes mulighet til å øke tjenesteproduksjonen innenfor de grunnleggende velferdstjenestene.

Disse medlemmer mener dagens modell for finansieringen av kommunesektoren er lite hensiktsmessig. Modellen sikrer verken likeverdige tilbud, tilstrekkelig omfang og kvalitet på tjenestene eller nødvendig økonomisk forutsigbarhet. Disse medlemmer ønsker at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende velferdstilbud som skole, eldre og pleie og har gjentatte ganger foreslått dette i Stortinget, men må derfor ta utgangspunkt i dagens finansieringssystem i budsjettbehandlingen, selv om dette er systemer disse medlemmer ønsker å endre.

Til tross for at Regjeringen har fulgt opp sine rammer fra kommuneproposisjonen er det liten tvil om at kommunesektoren står foran en svært krevende oppgave. Økte kostnader og flere oppgaver spiser i stor grad opp den foreslåtte økningen fra Regjeringen og gir lite igjen til de grunnleggende velferdstjenestene som har et stort behov for styrking.

Disse medlemmer har i de siste fire årene foreslått en styrking av kommunenes økonomi med over 10 mrd. kroner mer enn Regjeringen. For 2010 ønsker disse medlemmer å gi kommunesektoren styrket økonomisk handlingsrom og legger totalt inn en økning på i overkant av 4,3 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. I dette ligger blant annet et øremerket tilskudd til eldreomsorgen med 1,5 mrd. kroner, 115 mill. kroner til fagskolene, men også økt innbyggertilskudd til kommunene.

Disse medlemmers økte rammer kommer på toppen av disse medlemmers alternative tiltakspakke fra i vinter, hvor det ble foreslått omfattende tiltak overfor kommunesektoren, med blant annet 3 mrd. kroner til å redusere det enorme vedlikeholdsetterslepet.

Disse medlemmer viser videre til sine merknader ifm. behandlingen av Kommuneproposisjonen for 2010, St.prp. nr. 68 (2008–2009), Innst. S. nr. 345 (2008–2009), hvor disse medlemmer understreket behovet for en økt ramme til kommunesektoren.

Disse medlemmer foreslår videre å legge hele suppleringsstønaden inn i innbyggertilskuddet til kommunene med 330 mill. kroner. Dette innebærer at alle uten opptjente pensjonsrettigheter må forholde seg til sosialkontoret i kommunene, slik disse medlemmer også foreslo da lov om suppleringsstønad ble behandlet i Stortinget i 2005, hvor disse medlemmer gikk imot Regjeringen forslag.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 1 688 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til disse partiers alternative budsjett hvor det foreslås å fjerne lovpålagt frukt og grønt i skolen og at disse midlene heller skal brukes til kvalitetshevende tiltak i skolen.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å fjerne frukt og grønt som lovpålagt oppgave."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Innst. 2 S (2009–2010) hvor det framkommer at dette medlem går imot Regjeringens forslag om å innlemme midlene som tidligere var øremerket opptrappingsplanen for psykisk helse i rammeoverføringene til kommunene. Dette medlem ønsker også å opprettholde satsingen på samlivskurs som et øremerket tilskudd til kommunesektoren. Dette medlem bevilger midler til kommunene for å øke de veiledende satsene for sosialhjelpen med 5 pst. og for å forskriftsfeste at barnetrygd og kontantstøtte holdes utenfor utmålingen av sosialhjelpen. Dette medlem bevilger også midler til økt lærertetthet i skolen med 2 pst. fra skoleåret 2010–2011 og øker tiltak for frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig regi. Dette medlem går imot Regjeringens forslag om 1 uketime og 8 timer gratis SFO og 5 ekstra timer på småkoletrinnet.

Dette medlem vil derfor foreslå at bevilgningen på kap. 571 post 60 settes til 46 512 mill. kroner, som er 4 088 mill. kroner lavere enn Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre foreslår en omprioritering fra økt timetall og gratis leksehjelp i grunnskolen til en gjennomført satsing på bedre og flere lærere. Dette medlem er ikke nødvendigvis prinsipielt imot å utvide timetallet eller det som framstår som en noe uklar leksehjelpsordning i grunnskolen, men mener det blir en helt feil prioritering når vi mangler kvalifiserte lærere. Etter dette medlems mening er mangelen på lærere den største utfordringen norsk skole står overfor i årene som kommer. Dette medlem savner en vilje fra Regjeringens side til å ta dette spørsmålet tilstrekkelig på alvor.

Dette medlem viser i denne sammenheng til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 239 (2006–2007), om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. Ovennevnte representantforslag henviser til at halvparten av lærerne i videregående skole er over 50 år, mens det i grunnskolen er 37 pst. i samme aldersgruppe. Samtidig vises det til at gjennomsnittsalderen for ansatte i den videregående skolen er 49 år. I løpet av en tiårsperiode vil man derfor trolig måtte erstatte et ikke ubetydelig antall lærere i den videregående skolen. Tilsvarende gjelder også for grunnskolen. Parallelt med dette øker antallet elever. Dette medlem foreslår derfor å bruke 425 mill. kroner til å styrke videreutdanning og rekruttering av lærere, og om lag 150 mill. kroner på øvrige tiltak i grunn- og videregående skole, heller enn å bruke de samme pengene på å utvide timetallet i grunnskolen. Det vises til nærmere omtale av disse forslagene under rammeområde 16 i Innst. 2 S (2009–2010).

Ved siden av den kommende lærermangelen er frafall den største utfordringen norsk skole står overfor. Dette medlem viser i denne forbindelse til Representantforslag 4 S (2009–2010) om forsterket innsats mot frafall i skolen. I tråd med representantforslaget foreslår dette medlem flere konkrete tiltak i statsbudsjettet for kommende år som vil bidra til en forsterket innsats mot frafall.

Dette medlem viser til at det er et behov for flere spesialpedagoger i norsk skole, og at det synes hensiktsmessig at spesialpedagogene arbeider så tett på elevene og skolene som mulig. Det fordrer større spesialpedagogtetthet. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner over kommunerammen til flere spesialpedagoger i kommunene f.o.m. høsten 2010, noe som vil kunne finansiere ca. 200 flere spesialpedagoger gitt en kostnad på 750 000 kroner per spesialpedagog.

Med hensyn til å øke barn og unges fysiske aktivitet foreslår dette medlem i stedet å bevilge til sammen 40 mill. kroner til ulike frilufstiltak – bl.a. i regi av frivillige organisasjoner – utover Regjeringens forslag, jf. forslag under rammeområdene 3 og 13.

Dette medlem går videre imot Regjeringens opplegg for gratis frukt og grønt i skolen, jf. bl.a. Venstres merknader i Innst. S. nr. 230 (2006–2007), og vil avvikle dagens ordning f.o.m. høsten 2010. Dette medlem mener at det vil være mye mer målrettet og hensiktsmessig å foreta en omlegging av mva-systemet ved å innføre full merverdiavgift på brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer, og samtidig innføre null mva-sats for frukt og grønt, jf. omtale under rammeområde 22. Dette vil gagne hele befolkningen, også elevene, og er et viktig helse- og forbrukerpolitisk grep. Dette medlem viser videre til at mange kommuner heller ikke ønsker den lovpålagte ordningen om frukt og grønt i skolen.

Dette medlem viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å overføre oppgaver fra Barne-, ungdoms- og familieetatens regionskontorer til den kommunale barnevernstjenesten (Representantforslag 16 S (2009–2010)). I forslaget vises det til en Fafo-rapport (rapport 2009:41) hvor det kommer fram at det kommunale og statlige barnevernet har store samarbeidsproblemer og at Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) er i ferd med å bli en byråkratisk, ressurskrevende organisasjon som ikke på langt nær bidrar godt nok til at de mest sårbare barna får hjelpen de bør og har krav på. Dette medlem er bekymret over at barnevernet i dag ikke klarer å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette medlem mener kommunene må få et helhetlig ansvar for barnevernet og er av den oppfatning at nedleggelse og overføring av Bufetats oppgaver regionalt er noe som nå må vurderes. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å kutte 100 mill. kroner i det statlige, regionale barnevernet og omfordele midlene til det kommunale barnevernet og i tillegg styrke posten med ytterligere 20 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Venstres liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Alle skal ha frihet til å bruke sine evner til beste for seg selv og samfunnet – men like selvsagt er det at de som virkelig trenger samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Frie samfunn har gode fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for alle. Dette medlem ønsker derfor en stat som bekjemper sosial urettferdighet. Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier. For vi starter ikke med blanke ark og like muligheter når vi kommer til verden, og ingen velger sin barndom.

Det er i dag store forskjeller fra kommune til kommune når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at forskning viser at lave sosialhjelpsatser gir flere langtidsbrukere, mens høye sosialhjelpsatser får folk videre i livet.

Dette medlem vil derfor innføre en nasjonal minstenorm for sosialhjelp til livsopphold (ekskl. boutgifter) som prisjusteres hvert år. Denne normen må minimum tilsvare Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) sin forskningsbaserte standard for et nøkternt livsopphold. Kontantstøtte og barnetrygd og barns eventuelle inntekter skal holdes utenfor denne minstenormen.

Dette medlem er også åpen for å se på om kriteriene for sosialhjelpssatsene er i tråd med de faktiske behov barn og unge opplever for å kunne bli inkludert i sosiale fellesskap på lik linje med andre. Dette medlem foreslår derfor en økt bevilgning på 600 mill. kroner for å innføre en nasjonal minstenorm for sosialhjelp med virkning fra 1. juli 2010.

Dette medlem mener at innføringen av makspris for oppholdsbetaling i barnehager har vært uheldig av flere grunner, men særlig fordi dette grepet faktisk har ført til at flere lavinntektsfamilier har fått økte utgifter til barnehageplass. Mens kommunene har redusert de høyeste barnehagesatsene ganske kraftig, har flere av dem satt opp satsene for familier med de laveste inntektene. Færre kommuner enn tidligere graderer nå betalingen ut ifra foreldrenes inntekt. Dette medlem viser til at inntektsgradert foreldrebetaling gir god fordelingsvirkning, og dermed er et viktig grep for å bekjempe fattigdom. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 150 mill. kroner til inntektsgradert foreldrebetaling i barnehager.

Dette medlem viser til at Regjeringen foreslår å ikke videreføre oppgavedifferensiering av arbeidsmarkedstiltak i Bydel St.Hanshaugen og Gamle Oslo. Dette medlem mener at denne forsøksordningen har gitt positive resultater og ønsker å videreføre prosjektet, tilsvarende 450 arbeidsmarkedstiltaksplasser også i 2010.

Dette medlem mener det er viktig at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt. Det vil motivere kommunene til å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk, og med flere små og store bedrifter vil kommunene få høyere skattinntekter som kan brukes til lokal velferd. Den rød-grønne regjeringen har fratatt kommunene denne muligheten til å påvirke egne skatteinntekter og velferd. Disse medlemmer vil omgjøre dette vedtaket slik at kommunene får beholde en andel av selskapsskatten. Dette standpunktet ble støttet av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes Sentralforbund (KS) i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem. Dette medlem forslår derfor at 4,25 pst. av selskapskatten tilbakeføres til kommunene. Dette er beregnet til å utgjøre 9 800 mill. kroner.

Samlet foreslår dette medlem følgende endringer under post 571.60:

2.3.3 Distriktstilskudd Sør-Norge (post 61)

2.3.3.1 Sammendrag

I 2009 ble det opprettet et nytt distriktspolitisk tilskudd i Sør-Norge. Tilskuddet tildeles kommuner i Sør-Norge som har en gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn 120 pst. av landsgjennomsnittet, som ligger i sone IV eller sone III i det distriktspolitiske virkeområdet, og som ikke mottar Nord-Norge- og Namdalstilskudd eller småkommunetilskudd. Alle kommuner i sone IV kan få støtte, mens kommuner innenfor sone III får tilskudd dersom den samfunnsmessige utviklingen er svak. Samfunnsmessig utvikling måles ved en distriktsindeks som gir et uttrykk for utviklingen i tilgjengelighet, demografi, arbeidsmarked og inntekt. Kommuner i sone III som har en indeks lavere enn 35, får fullt tilskudd, mens kommuner i sone III med indeks mellom 35 og 46 mottar redusert tilskudd.

For en nærmere omtale av det distriktspolitiske virkeområdet, se Kommuneproposisjonen 2009.

Distriktstilskudd Sør-Norge gis med én sats per kommune og én sats per innbygger. Satsene i 2010 er prisjustert i forhold til 2009. Satsene er gjengitt i tabell 3.17 i proposisjonen.

Regjeringen foreslår en bevilgning til distriktstilskudd Sør-Norge på 329 mill. kroner i 2010.

2.3.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.3.4 Nord-Norge- og Namdalstilskudd (post 62)

2.3.4.1 Sammendrag

Inntektssystemet skal bidra til å støtte opp under viktige regionalpolitiske mål som å sikre bosetting og levedyktige lokalsamfunn i alle deler av landet. Som et ledd i regional- og distriktspolitikken ønsker regjeringen at kommuner i Nord-Norge skal sikres muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud enn kommuner ellers i landet. Regjeringen ønsker også å bidra til en høy kommunal sysselsetting i et område med et konjunkturavhengig næringsliv. Kommuner i Nord-Norge får derfor et eget tilskudd. Fra og med 2009 får i tillegg 14 kommuner i Namdalen tilskudd etter samme sats som Nordland, siden de bl.a. sliter med fraflytting og i stor grad har de samme utfordringene som kommuner sør i Nordland.

Ved komitémerknad til kommuneproposisjonen for 2010 ble regjeringen bedt om å vurdere hvorvidt kommunene i tiltakssonen i Nord-Troms bør kompenseres for forskjellen i sats for Nord-Norge- og Namdalstilskuddet mellom kommunene innenfor tiltakssonen. Etter en helhetlig vurdering foreslår regjeringen at Nord-Norge- og Namdalstilskuddet til kommunene i tiltakssonen i Nord-Troms styrkes med om lag 10 mill. kroner i 2010. Styrkingen gjennomføres ved at satsen for de syv kommunene i tiltakssonen i Nord-Troms økes i forhold til de øvrige kommunene i Troms.

Departementet tilrår at satsene for Nord-Norge- og Namdalstilskudd til kommunene for 2010 blir prisjustert. Tabell 3.18 i proposisjonen viser satsene for Nord-Norge- og Namdalstilskuddet for kommuner i 2010. Regjeringen foreslår en bevilgning til Nord-Norge- og Namdalstilskudd på 1,4 mrd. kroner i 2010.

2.3.4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.3.5 Småkommunetilskudd (post 63)

2.3.5.1 Sammendrag

Omleggingen av inntektssystemet for kommunene i 2009 innebar at det tidligere regionaltilskuddet ble videreført som et småkommunetilskudd. Småkommunetilskuddet blir gitt til kommuner som har færre enn 3 200 innbyggere. For å få småkommunetilskudd må kommunen i tillegg ha en gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn 120 pst. av landsgjennomsnittlig skatteinntekt siste tre år.

Kommuner i tiltakssonen (alle kommuner i Finnmark og sju kommuner i Nord-Troms) vil få tilskudd etter forhøyet sats.

Satsene for småkommunetilskuddet for 2010 vil være prisjusterte i forhold til 2009. Satsene er gjengitt i tabell 3.19 i proposisjonen.

Regjeringen foreslår en bevilgning til småkommunetilskudd på 1 017 mill. kroner i 2010.

2.3.5.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.3.6 Skjønnstilskudd (post 64)

2.3.6.1 Sammendrag

Kommunal- og regionaldepartementet fordeler årlig en del av rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner etter skjønn. Fordelingen etter skjønn må ses i sammenheng med fordelingen etter objektive kriterier i de faste delene av inntektssystemet. Det samlede skjønnstilskuddet for kommuner for 2010 foreslås satt til 1 731 mill. kroner. Dette er 45 mill. kroner mer enn vedtatt i Kommuneproposisjonen 2010. Dette skyldes endringer i fylkesrammene til Troms og Finnmark samt endringer i prosjektskjønnet. Det er i denne sammenheng gitt en nærmere redegjørelse for arbeidet med forsøk med elektronisk valg. Det vises til nærmere omtale i proposisjonen.

2.3.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til sine merknader i Innst. 2 S (2009–2010) kapittel 4.2 og fremmer på bakgrunn av merknadene der følgende forslag:

"Kommunal- og regionaldepartementet kan i 2010 gi tilsagn om tilskudd til kommuner som frivillig slår seg sammen, med inntil 250 mill. kroner. Midlene skal benyttes til infrastrukturtiltak som kan oppveie eventuelle negative konsekvenser av sammenslåing."

2.3.7 Veksttilskudd (post 66)

2.3.7.1 Sammendrag

Kommuner med høy befolkningsvekst kan på kort og mellomlang sikt finne det vanskelig å tilpasse tjenestetilbudet til en voksende befolkning, og det kan være problematisk å finansiere de nødvendige investeringene uten at det går på bekostning av tjenestetilbudet. I 2009 ble det innført en egen vekstkompensasjon til kommuner med særlig høy befolkningsvekst. Veksttilskuddet tildeles kommuner som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst ut over 175 pst. av gjennomsnittlig årlig vekst på landsbasis. I tillegg må kommunene ha skatteinntekter under 140 pst. av landsgjennomsnittet. Tilskuddet er tidsbegrenset og gis i den perioden kommunene har størst vekst. Det er i den samme perioden kommunene vil ha de største utfordringene med tanke på tilpassing av tjenestetilbudet. Tilskuddet tildeles som et fast beløp per nye innbygger ut over vekstgrensen. Etter prisjustering er dette beløpet kr 41 240 i 2010.

Regjeringen foreslår en bevilgning til veksttilskudd på 189 mill. kroner i 2010.

2.3.7.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.3.8 Styrking av eldreomsorgen (ny post 67)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øremerke midler til nye pleieårsverk i kommunene. Disse medlemmer konstaterer at det fortsatt er langt frem til en eldreomsorg som skinner, og viser til sitt omfattende og helhetlige representantforslag Dokument nr. 8:83 (2006–2007) med i alt 19 konkrete forslag til tiltak disse medlemmer mener bør gjennomføres. Disse medlemmer viser videre til disse medlemmers store foreslåtte satsning på utbygging av sykehjem og omsorgsboligkapasitet og behovet dette utløser for midler til drift.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 1 500 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

2.3.9 Kommunal selskapsskatt (ny post 69)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener det er viktig at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt. Det vil motivere kommunene til å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk, og med flere små og store bedrifter vil kommunene få høyere skattinntekter som kan brukes til lokal velferd. Den rødgrønne regjeringen har fratatt kommunene denne muligheten til å påvirke egne skatteinntekter og velferd. Disse medlemmer vil omgjøre dette vedtaket slik at kommunene får beholde en andel av selskapsskatten. Dette standpunktet ble støttet av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes Sentralforbund (KS) i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre foreslår derfor at 4,25 pst. av selskapsskatten tilbakeføres til kommunene. Dette er beregnet til å utgjøre 9 800 mill. kroner.

2.4 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

2.4.1 Innbyggertilskudd (post 60)

2.4.1.1 Sammendrag

Det blir bevilget et innbyggertilskudd til fylkeskommunene, tilsvarende det for kommunene. Størrelsen på innbyggertilskuddet blir fastsatt ut fra differansen mellom de samlede rammeoverføringene og summen av postene 62–65. Det inntektsutjevnende tilskuddet og utgiftsutjevningen inngår i post 60.

Innbyggertilskuddet blir i utgangspunktet beregnet som et likt beløp per innbygger til alle fylkeskommuner. Deretter blir tilskuddet justert for hver enkelt fylkeskommune etter gitte faktorer.

Regjeringen foreslår en bevilgning til innbyggertilskudd på 24,6 mrd. kroner i 2010.

2.4.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti øker lærertettheten i skolen med 11 pst. fra skoleåret 2010–2011.

Dette medlem vil derfor foreslå at bevilgningen på kap. 572 post 60 settes til 24 704 mill. kroner, som er 104 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre er enig i intensjonen om gratis læremidler i den videregående skolen, men mener at den eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis er blitt en byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for administrasjonen og upraktisk for elevene. Dette medlem går derfor imot de foreslåtte bevilgningene til gratis læremidler, og foreslår heller å innføre behovsprøvd stipend for læremidler i videregående skole. Maksimalt stipend økes til 600 kroner pr. måned, og er et mer målrettet tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest.

Dette medlem viser videre til at Regjeringen foreslår å videreføre tiltaket fra St.prp. nr. 37 (2008–2009) om økt lærlingetilskudd. Dette medlem er positiv til tiltak som gjør at bedrifter stimuleres til å ansette flere lærlinger, men mener at et varig fritak av arbeidsgiveravgift for lærlinger slik dette medlem foreslår i denne innstilling og i Innst. 4 L (2009–2010) er et langt mer treffsikkert virkemiddel enn en midlertidig økning av lærlingestilskuddet. Dette medlem viser også til at et arbeidsgiveravgiftsfritak vil ha en positiv provenyeffekt for bedriftene på 330 mill. kroner, mens en styrking av lærlingetilskuddet til sammenligning har en ramme på 190 mill. kroner.

Samlet foreslår derfor dette medlem at bevilgningene på post 60 reduseres med 563 mill. kroner.

2.4.2 Nord-Norge-tilskudd (post 62)

2.4.2.1 Sammendrag

Inntektssystemet skal bidra til å støtte opp under viktige regionalpolitiske mål som å sikre bosetning og levedyktige lokalsamfunn i alle deler av landet. Som et ledd i regional- og distriktspolitikken ønsker regjeringen at fylkeskommuner i Nord-Norge skal sikres muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud enn fylkeskommuner ellers i landet. Regjeringen ønsker også å bidra til en høy fylkeskommunal sysselsetting i et område med et konjunkturavhengig næringsliv. Fylkeskommuner i Nord-Norge får derfor et eget tilskudd. Nord-Norge-tilskuddet blir utbetalt som én sats per innbygger for hver fylkeskommune. Departementet tilrår at satsene for Nord-Norge-tilskudd til fylkeskommunene blir prisjustert i 2010. Tabell 3.23 i proposisjonen viser satsene for Nord-Norge-tilskuddet for fylkeskommuner i 2010. Regjeringen foreslår en bevilgning til Nord-Norge-tilskudd på 517 mill. kroner i 2010.

2.4.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.4.3 Skjønnstilskudd (post 64)

2.4.3.1 Sammendrag

Den samlede skjønnsrammen til fylkeskommunene er for 2010 foreslått satt til 405 mill. kroner. I forbindelse med endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene reduseres skjønnsrammen for fylkeskommunene med 468 mill. kroner, som overføres til innbyggertilskuddet (post 60).

2.4.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.4.4 Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd (post 65)

2.4.4.1 Sammendrag

I 2009 ble det opprettet et hovedstadstilskudd til Oslo som kommune på 300 mill. kroner begrunnet i at Oslo har spesielle oppgaver og utfordringer som hovedstad. I 2010 skal hovedstadstilskuddet til Oslo som kommune slås sammen med hovedstadstilskuddet til Oslo som fylkeskommune til et felles hovedstadstilskudd over kap. 572, post 65.

I 2004 overtok staten det ansvaret fylkeskommunene tidligere hadde for barnevernet. Oslos ansvar ble likevel videreført, jf. omtale i kapittel 12 i Kommuneproposisjonen 2004, St.prp. nr. 66 (2002–2003). Den delen av de frie inntektene til fylkeskommunen som kan tilskrives barnevern, ble lagt inn i hovedstadstilskuddet til "Oslo som fylkeskommune". I 2009 mottok Oslo kommune om lag 505 mill. kroner i tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd over kap. 572, hvorav om lag 80 pst. var knyttet til Oslos ansvar for barnevern.

I 2010 skal det overføres midler fra det fylkeskommunale skjønnstilskuddet til innbyggertilskuddet. Siden Oslo får sitt skjønn gjennom hovedstadstilskuddet, skal om lag 63 mill. kroner trekkes ut av hovedstadstilskuddet og overføres til innbyggertilskuddet. Det foreslås ellers å øke hovedstadstilskuddet med 20 mill. kroner som en styrking av barnevernet i Oslo.

Det samlede hovedstadstilskuddet vil etter prisjustering utgjøre i overkant av 785 mill.kroner i 2010, hvorav om lag 55 pst. er knyttet til Oslos ansvar for barnevern.

2.4.4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.4.5 Styrking av fagskolene, øremerket (ny post 67)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var imot overføring av fagskolene til fylkeskommunen og viser til sine merknader og forslag i Ot.prp. nr. 39 (2006–2007), Innst. O. nr. 89 (2006–2007), beslutning O. nr. 98 (2006–2007). Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at fagskoleutdanning skal kunne følge dynamikken i næringslivet og dets skiftende behov. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre fagskolene god finansiering og er opptatt av å sikre et godt fagskolemiljø med forutsigbare økonomiske rammer. Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette øremerke midler til dette formålet med 115 mill. kroner. Disse medlemmer påpeker at det innebærer en styrking med 15 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

2.5 Kap. 575 Ressurskrevende tjenester - toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning (post 60)

2.5.1 Sammendrag

Formålet med bevilgningen er å sikre at tjenestemottakere som krever stor ressursinnsats fra det kommunale tjenesteapparat, får et best mulig tilbud, uavhengig av kommunens økonomiske situasjon. Med ressurskrevende tjenestemottaker menes en person med store hjelpebehov og som mottar omfattende helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Dette kan bl.a. gjelde personer med psykisk utviklingshemming, fysisk funksjonshemmede, personer med rusmiddelproblemer og mennesker med psykiske lidelser.

I 2009 får kommunene kompensert 85 pst. av egne netto lønnsutgifter utover innslagspunktet på kr 835 000. Kommunenes egenandel er 15 pst. for utgifter over innslagspunktet. I 2010 foreslås det at kommunene får kompensert 80 pst. av egne netto lønnsutgifter utover innslagspunktet på kr 865 000. Tilskuddsordningen gjelder for personer under 67 år.

Fylkesmennene er i retningslinjene for fordeling av skjønnstilskuddet for 2010 bedt om å ta hensyn til kommuner som har spesielt høye kostnader knyttet til særlig ressurskrevende tjenester, og hvor dette ikke fanges tilstrekkelig opp gjennom inntektssystemet og toppfinansieringsordningen.

Toppfinansieringstilskuddet for 2009 til de kommunene som tilfredsstilte kriteriene for tilskudd ble fordelt fra Helsedirektoratet i juli 2009. Det ble utbetalt 3 998 mill. kroner. Dette er en nominell økning på 1 030 mill. kroner sammenlignet med tilskuddet for 2008. I 2009 var 5 299 ressurskrevende tjenestemottakere omfattet av ordningen. Dette er en økning på 794 tjenestemottakere eller 17,6 pst. i forhold til 2008. I tillegg til økningen i antallet tjenestemottakere økte utgiftene utover innslagspunktet per tjenestemottaker nominelt med 14,6 pst.

Toppfinansieringstilskuddet for ressurskrevende tjenester er en overslagsbevilgning. Utbetalingene i 2009 er 713 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2009. Det vil bli fremmet forslag til tilleggsbevilgning for 2009 i løpet av høsten.

Det budsjetteres med 4 350 mill. kroner i 2010. Dette er en økning på 1 065 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009. Forslaget til bevilgning for 2010 tar hensyn til at faktisk utbetalt tilskudd i 2009 er 3 998 mill. kroner, dvs. 713 mill. kroner høyere enn saldert budsjett. Det er lagt til grunn en økning i antall tjenestemottakere på 8,1 pst. og en reell vekst i utgifter per tjenestemottaker på 3,9 pst. i 2009. Dette er basert på den gjennomsnittlige årlige veksten i antallet tjenestemottakere og den gjennomsnittlige årlige realveksten i utgifter per mottaker for perioden 2004–2008. Kompensasjonsgraden foreslås redusert fra 85 pst. i 2009 til 80 pst. i 2010. Innslagspunktet foreslås justert opp med 3,6 pst. Dette er noe mer enn anslått prisvekst. Forslaget om justeringer av ordningen må sees i sammenheng med den sterke utgiftsveksten i ordningen.

Midler som utbetales i 2010 over statsbudsjettet, skal kommunene inntektsføre i sine regnskaper i 2009. Dette skyldes at kommunesektoren følger et annet regnskapsprinsipp enn staten. De foreslåtte innsparingene i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester vil derfor ha budsjettvirkninger for kommunene i 2009.

2.5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er skuffet over Regjeringens forslag om å svekke toppfinansiering for ressurskrevende tjenester er. Disse medlemmer mener den foreslåtte svekkelsen vil gjøre det vanskeligere for kommunene å gi et godt tilbud til denne gruppen og samtidig straffe de som har etablert et godt tilbud. Disse medlemmer ønsker derfor å reversere den foreslåtte endringen, og på sikt endre innslagspunktet i denne finansieringsordningen til 400 000 kroner pr. bruker slik at den enkelte kommunes utgifter utover innslagspunktet legges til grunn for den statlige kompensasjonen. Dette gjøres trinnvis over en periode på flere år. I første omgang foreslås en økning av kompensasjonsgraden til 85 pst. med innslagspunkt på 700 000 kroner, som medfører en økning av bevilgningen på 673,2 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti går inn for å beholde kompensasjonsgraden i refusjonsordningen for ressurskrevende brukere uendret på 85 pst. og kun øke innslagspunktet i tråd med budsjettets alminnelige prisregulering.

Dette medlem vil derfor foreslå at bevilgningen på kap. 575 post 60 settes til 4 650 mill. kroner, som er 300 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag.

2.6 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger

Tabell 2.1 Fraksjonenes forslag til bevilgninger. Avvik fra Regjeringens forslag i parentes

3. Rammeområde 19 – Tilfeldige utgifter og inntekter

3.1 Regjeringens budsjettforslag fordelt på kapitler og poster

3.2 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter – driftsutgifter (post 1)

3.2.1 Sammendrag fra Prop. 1 S Gul bok og Prop. 1 S Tillegg 3

Under programområde ymse utgifter ble foreslått det bevilget 11 543,9 mill. kroner, som i Prop. 1 S Tillegg 3 ble redusert til 11 531,8 mill. kroner, ført under kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger knyttet til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder til lønnsoppgjøret for statsansatte, regulering av pensjoner mv. i folketrygden og takstforhandlinger for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, og til uforutsette utgifter. Videre skal bevilgningen dekke utbetalingene til billighetserstatninger.

3.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at innsparingspotensialet i statlig forvaltning er betydelig. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Bondevik II i sitt siste i budsjettopplegg foreslo å innføre en ordning med nøytral moms i statsforvaltningen.

Disse medlemmer viser til Høyre i sitt alternative budsjett foreslår flere tiltak og reformer som kan lede til innsparinger for det offentlige. Der kan nevnes særlig effektivisering i helseforetakene, nøytral moms i staten og modernisert bygg- og eiendomsforvaltning. Disse medlemmer foreslår å budsjettere innsparingene her under Tilfeldige utgifter.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Bondevik II i sitt siste budsjettopplegg foreslo en ordning med nøytral moms i staten, med potensielt klare effektiviseringsgevinster for statlig forvaltning. Dette medlem mener at en slik ordning bør innføres, og mener at det er sannsynlig at den i innføringsåret kan gi en innsparing på minst 250 mill. kroner. Dette medlem mener også at det bør være et innsparingspotensial i driftsutgifter til departementene i tillegg til de spesifiserte reduksjonene som dette medlem har foreslått under ulike kapitler og poster andre steder i budsjettet. Dette medlem legger forsiktig til grunn et potensial på 100 mill. kroner i en slik innsparingsfullmakt.

Dette medlem foreslår derfor at bevilgningen på kap. 2309 post 1 settes til 11 181,755 mill. kroner, som er 350 mill. kroner lavere enn Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre foreslår å avvikle eksportsubsidiene for osteproduksjon beregnet til 200 mill. kroner gjennom omsetningsavgiften, nærmere omtalt under rammeområde 11 i Innst. 2 S (2009–2010). Dette medlem viser i tillegg til at det i de siste budsjett har vært en sterk økning i driftsutgiftene i den offentlige forvaltningen, så også i forslaget for 2010. Effekten av å ikke prisjustere driftsutgiftene på statsbudsjettet, med unntak av lønnsposter, er anslagsvis 2 mrd. kroner. På denne bakgrunn foreslår dette medlem en generell innsparingsfullmakt i statsbudsjettets driftsutgifter på 200 mill. kroner.

Dette medlem mener videre at innsparingspotensialet i statlig forvaltning er betydelig og at regjeringen Bondevik II foreslo i sitt siste budsjettopplegg å innføre en ordning med nøytral moms i statsforvaltningen.

Dette medlem viser også til ulike rapporter som bl.a. viser at Helse Sør-Øst kan spare 720 mill. kroner, dersom private bedrifter får lov til å konkurrere om ikke-medisinske tjenester som renhold, snømåking og matlaging ved de tre største sykehusene i Oslo, og at Ahus mener at det er et innsparingspotensial i antall liggedøgn på 25 mill. årlig bare de ansatte blir flinkere til å vaske hendene. En forutsetning for at en slik konkurranse om ikke-medisinske tjenester skal finne sted er at det innføres en ordning med momsnøytrale innkjøp i staten.

Dette medlem legger derfor opp til et samlet innsparingspotensial på 400 mill. kroner ved å innføre en ordning med momsnøytrale innkjøp i staten og bedre samordning mellom helseregionene. En slik innsparing foreslås teknisk plassert under kap. 2309 Tilfeldige utgifter.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningene under denne posten med 800 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Samlet foreslår dette medlem følgende endringer under post 2309.01:

Dette medlem fremmer videre følgende forslag:

"Stortinget samtykker i at det spares inn 200 mill. kroner på departementenes driftsbudsjetter (postene 1–29, unntatt post 24). Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med saldering av statsbudsjettet for 2010. Innsparingen foretas ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 200 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 200 mill. kroner til kap. 2309."

3.3 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter – ymse (post 29)

3.3.1 Sammendrag fra Prop. 1 S Gul bok

På kap. 5309 Tilfeldige inntekter foreslås det bevilget 50,0 mill. kroner. Dette gjelder enkelte mindre, uforutsette inntekter som ikke inngår på andre inntektskapitler i statsbudsjettet.

3.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2009–2010) Oversikt over statens eiendommer, hvor det framgår over 320 sider hvilke eiendommer staten eier. En rekke av disse eiendommene kan det åpenbart stille spørsmålstegn om hensiktsmessigheten av eierskapet til. I svar på spm 169 fra Venstre skriver også departementet at:

"Fornyings- og administrasjonsdepartementet holder på med en kartlegging av eiendommer som Statsbygg forvalter, men som ikke naturlig hører inn under Statsbyggs ansvarsområde. Det vil da vurderes om det er eiendommer som kan overføres til annen statlig eller offentlig forvalter eller selges i det åpne marked."

Disse medlemmer mener det må være både hensiktsmessig og fornuftig å selge flere av disse eiendommene i det åpne marked.

Komiteens medlem fra Venstre legger til grunn at et slikt salg kan innbringe minst 150 mill. kroner i 2010. Teknisk foreslår dette medlem at en slik merinntekt budsjetters under kap 5309.29 Tilfeldige inntekter.

3.4 Oversikt fra fraksjonenes forslag til bevilgninger

Tabell 3.1 Fraksjonenes forslag til bevilgninger. Avvik fra Regjeringens forslag i parentes

4. Rammeområde 22 – Skatter, avgifter og toll

4.1 Regjeringens budsjettforslag fordelt på kapitler og poster

4.2 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget for 2010

4.2.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken er å sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling og et bedre miljø, fremme sysselsettingen i hele landet og bedre økonomiens virkemåte.

Ved å bringe samlede skatter og avgifter tilbake til 2004-nivå har Regjeringen skapt rom for å styrke velferdsordningene og fellesgodene. Samtidig er fordelingsprofilen i skattesystemet bedret. Formuesskatten og arveavgiften er redusert for folk flest, mens de med store aksjeinntekter og høy formue har fått skjerpelser. Problemene med skattehull og skattefavorisering av aksjer og næringseiendom er kraftig redusert. Skattereformen 2006, som innebar at satsforskjellen mellom arbeids- og kapitalinntekter ble redusert, har redusert muligheten til å slippe unna en vesentlig andel av skatten ved å omgjøre arbeidsinntekter til kapitalinntekter. Økt minstefradrag har gitt lettelser til de med lave og midlere inntekter.

Regjeringen har styrket avgiftene som virkemiddel for å bedre miljøet. Samlet i perioden er miljø- og energirelaterte avgifter økt med drøyt 1,5 mrd. kroner. CO2-avgiften er økt for innenriks luftfart, og det er innført NOx-avgift som i hovedsak er erstattet med en avtale. I tillegg er grunnavgiften på fyringsolje, bensinavgiften og dieselavgiften økt. Store deler av de nasjonale utslippene av klimagasser er omfattet av EUs kvotedirektiv, og bedrifter og forbrukere står dermed overfor en pris på sine utslipp. Regjeringen har videre lagt om bilavgiftene i mer miljøvennlig retning. Engangsavgiften avhenger nå bl.a. av kjøretøyenes CO2-utslipp, og årsavgiften har blitt differensiert etter bilenes miljøegenskaper. CO2-utslippene fra nye personbiler har gått kraftig ned som følge av dette.

Regjeringen har også gjort mye for å redusere gebyrer som overstiger statens kostnader ved å produsere de aktuelle tjenestene. Samlet har Regjeringen redusert overprisede gebyrer med vel 550 mill. kroner i perioden.

De gode fordelings- og miljøegenskapene til skatte- og avgiftssystemet videreføres og styrkes i Regjeringens forslag til budsjett for 2010. Blant annet forbedres formuesskatten ytterligere, miljøavgiftene styrkes, og det gjennomføres viktige tiltak for å bekjempe skatteunndragelser.

Formuesskatten forbedres

Regjeringen har gjort mye for å rette opp skjevheter i formuesskatten, men fortsatt gir de betydelige variasjonene i ligningsverdier av bolig som andel av omsetningsverdi (ligningsverdiandelen) opphav til en uholdbar forskjellsbehandling av boligeiere. Ligningsverdiandelene kan i dag variere fra nær null til over 30 pst. Eldre boliger i områder med spesielt sterk prisstigning (byer og sentrale strøk) har typisk de laveste ligningsverdiandelene. Men det er også store variasjoner innenfor byene. I Oslo er for eksempel gjennomsnittlig ligningsverdi for de som eier bolig, noe høyere i Stovner bydel enn i Frogner bydel, enda boligprisene er vesentlig høyere på Frogner enn på Stovner.

Regjeringen foreslår å rette opp de skjeve ligningsverdiene ved å innføre et nytt sjablonbasert system for å fastsette ligningsverdiene av boligeiendom. Fritidseiendommer, våningshus og bolig i utlandet omfattes ikke av forslaget. De nye ligningsverdiene settes lik boligens areal multiplisert med en kvadratmetersats som tar hensyn til boligens geografiske beliggenhet (bydel, kommune og spredtbygd eller tettbygd strøk), areal, alder og boligtype (enebolig, småhus og leilighet). For primærboliger (egen bolig) fastsettes kvadratmetersatsen til 25 pst. av beregnet omsetningsverdi per kvadratmeter, mens kvadratmetersatsen for sekundærboliger, dvs. boliger utover primærboligen som ikke defineres som nærings- eller fritidseiendom, fastsettes til 40 pst. av beregnet omsetningsverdi per kvadratmeter. Dagens ordning med en sikkerhetsventil videreføres, slik at skattyter etter klage kan få satt ned ligningsverdien til 30 pst. av dokumentert markedsverdi (60 pst. for sekundærbolig). I tillegg oppjusteres ligningsverdiene av fritidseiendommer med 10 pst.

Regjeringen foreslår å øke bunnfradraget i formuesskatten kraftig, fra 470 000 til 700 000 kroner (1,4 mill. kroner for ektepar). Videre fjernes primærboligen ved beregning av eventuelt formuestillegg i skattebegrensningsregelen for pensjonister og enslige forsørgere (med overgangsstønad). Samlet innebærer formuesskattepakken en netto skattelette på 760 mill. kroner.

Forslaget til ny metode vil innebære at systemet for verdsetting både blir mer korrekt og mer rettferdig. Verdsetting av ulike boliger vil i større grad gjenspeile den faktiske formuen, og det vil bidra til mer rettferdig fordeling mellom ulike inntektsgrupper og mellom ulike regioner og bydeler. Den kraftige økningen i bunnfradraget sikrer at alle inntektsgrupper unntatt de med de høyeste inntektene får lettelser i gjennomsnitt, og lettelsene er størst for lavinntektsgruppene. Om lag 120 000 færre personer vil betale formuesskatt.

Om lag 760 000 personer vil få redusert skatt som resultat av forslaget, mens om lag 130 000 personer får økt skatt. For en tredel av disse er imidlertid skatteskjerpelsen mindre enn 500 kroner. Jo høyere nivået på skjerpelsen er, desto høyere er gjennomsnittlig bruttoinntekt. I den gruppen som får en skatteskjerpelse på mer enn 15 000 kroner, er den gjennomsnittlige bruttoinntekten på over 3 mill. kroner, mens gjennomsnittlig bruttoinntekt er om lag 300 000 kroner for dem som får en skattelettelse på mer enn 6 000 kroner.

I det nye systemet for å fastsette ligningsverdier av boligeiendom oppdateres kvadratmetersatsene årlig i takt med utviklingen i boligprisene. Det innebærer at formuesskatten vil øke i høykonjunkturer med kraftig boligprisvekst og reduseres i lavkonjunkturer med fallende boligpriser. Denne systemendringen styrker formuesskattens bidrag til automatisk å stabilisere norsk økonomi ved konjunktursvingninger.

Også ligningsverdiandelene for næringseiendom har variert mye og gitt opphav til forskjellsbehandling. Derfor ble det i budsjettet for 2009 innført en ny metode for å fastsette ligningsverdier av næringseiendom som leies ut. Metoden innebærer at det er etablert en klar sammenheng mellom ligningsverdien og eiendommens utleieverdi.

Samtidig signaliserte Regjeringen at den ville legge fram forslag i 2010-budsjettet om ny sjablonmetode for å fastsette ligningsverdier av næringseiendom som ikke leies ut, basert på samme prinsipp som for utleid eiendom. Målet er å øke likebehandlingen av næringseiendom uavhengig av utleie. Basert på selskapenes innrapportering av leieinntekter fra utleid næringseiendom vil det bli utarbeidet satser for leieinntekter per kvadratmeter for ikke-utleid næringseiendom. Kvadratmetersatsene differensieres geografisk og etter type næringsbygg så langt som de innrapporterte leieinntektene gir et godt statistisk grunnlag for dette. Ny ligningsverdi vil utgjøre 40 pst. av eiendommens anslåtte omsetningsverdi. Sikkerhetsventilen for næringseiendom videreføres, slik at skattyter etter klage kan få satt ned ligningsverdien til 60 pst. av dokumentert omsetningsverdi.

Tiltak mot skatteunndragelser

Regjeringen prioriterer kampen mot skatte- og avgiftsunndragelser høyt. Store verdier unndras i dag fra fellesskapet. Dette undergraver solidariteten som finansieringen av de offentlige velferdsordningene i Norge bygger på. De som unndrar skatter og avgifter, velter byrdene over på lojale og lovlydige skattytere. Tiltak mot skatteunndragelser er derfor også et viktig ledd i arbeidet for en mer rettferdig fordeling.

For å bekjempe skatte- og avgiftsunndragelser har Regjeringen de siste fire årene styrket budsjettene til skatteetaten og toll- og avgiftsetaten. Samtidig har Norge vært aktiv i det internasjonale arbeidet mot skatteparadiser. I budsjettet for 2010 følger Regjeringen opp flere av forslagene fra Skatteunndragelsesutvalget. På grunn av at det er relativt kort tid siden utvalget leverte sin innstilling og den offentlige høringen ble avsluttet, har det ikke vært praktisk mulig å vurdere alle forslagene fra Skatteunndragelsesutvalget. De av utvalgets forslag som ikke fremmes i 2010-budsjettet, vil bli vurdert senere.

I 2010-budsjettet foreslår Regjeringen bl.a. å følge opp tiltak som retter seg mot bruken av kontante betalingsmidler. Svart omsetning skjer i stor utstrekning gjennom bruk av kontanter, og det er ønskelig at en større del av betalingsstrømmene skjer gjennom banker og andre finansinstitusjoner, slik at transaksjonene blir sporbare og dermed vanskeligere å skjule. For å bidra til dette foreslås det tiltak både overfor næringsdrivende og privatmarkedet samt tiltak mot brudd på deklareringsplikten for valuta og andre betalingsmidler. Det vises til nærmere omtale av de enkelte forslagene i avsnitt 2.5 i denne proposisjonen og Prop. 1 L (2009–2010) Skatte- og avgiftsopplegget 2010 mv. – lovendringer.

Avgiftsendringer som styrker miljøet

Arbeidet med å legge om bilavgiftene i mer miljøvennlig retning blir videreført i 2010. CO2-utslippene fra nye personbiler er redusert fra 177 g/km i 2006 til 152 g/km i perioden januar–august 2009. Regjeringen har et mål om at gjennomsnittlig CO2-utslipp fra førstegangsregistrerte personbiler skal være 120 g/km i 2012. For å framskynde nedgangen i CO2-utslippene fra førstegangsregistrerte kjøretøy foreslås det at avgiftssatsene for kjøretøyenes CO2-utslipp økes ytterligere fra 1. januar 2010. Denne økningen blir oppveid av lavere avgiftssatser for kjøretøyenes effekt. I tillegg vil drosjene ikke lenger få 60 pst. rabatt i engangsavgiften for kjøretøyenes CO2-utslipp.

For å motvirke at gass konkurrerer ut mer miljøvennlige alternativer blir det innført en CO2-avgift på innenlands bruk av gass til oppvarming i bygg fra 1. april 2010. Det blir samtidig innført en energiavgift på gass der satsene blir differensiert etter minstesatsene i EU. Omsetningspåbudet for biodrivstoff har bidratt til at biodiesel har blitt innblandet i ordinær diesel for å nå kravet om 2,5 pst. biodrivstoff i 2009. Statens inntekter fra dieselavgiften har blitt tilsvarende redusert. Fritaket for autodieselavgift for andel biodiesel blir derfor halvert i 2010 med sikte på endelig utfasing i 2011. Fra 1. juli 2009 ble det forbudt å deponere nedbrytbart avfall på fylling. Dette fører til at miljøkostnadene ved avfallsdeponering blir lavere enn tidligere, og avgiftssatsen ved deponering av avfall blir derfor redusert fra 1. januar 2010.

Merverdiavgiftsplikt på kultur og idrett

Regjeringens oppfølging av Kulturmomsutvalgets forslag til momsplikt for kultur og idrett med 8 pst. sats er omtalt i avsnitt 3.2.2. I Regjeringens skisse til reform legges det opp til at scenekunst unntas fra avgiftsplikt, mens avgiftsplikten for idrett søkes avgrenset til den mest profesjonelle delen av idretten. Regjeringen vil fremme konkrete lovforslag på et senere tidspunkt med sikte på iverksettelse fra 1. juli 2010.

Sektoravgifter og gebyrer

For 2010 er det foreslått at sektoravgifter og overprisede gebyrer samlet sett blir redusert med 5 mill. kroner. Blant annet reduseres kystavgiften, og årsavgiften for havnesikkerhet blir avviklet.

Andre endringer i skatter og avgifter

Regjeringen foreslår enkelte andre endringer i skatter og avgifter:

• Ordningen med at arbeidstaker skattefritt kan finansiere egen PC ved trekk i bruttolønn, avvikles. Ordningen fjernes for nye avtaler mellom arbeidstaker og arbeidsgiver som inngås 13. oktober 2009 eller senere. Det gjøres ingen endringer i skattefritaket for privat bruk av utstyr finansiert av arbeidsgiver.

• Den skattefrie nettoinntekten for ektepar som kommer inn under skattebegrensningsregelen, økes med mer enn anslått lønnsvekst, til 206 700 kroner i 2010. Det sikrer at ektepar med kun minstepensjon fortsatt ikke skal betale skatt på inntekten. Den skattefrie nettoinntekten for enslige lønnsjusteres. Dermed forblir også ensliges minstepensjon skattefri.

• Fristen for å betale tilleggsforskudd på skatt er i dag 30. april for lønnstakere og pensjonister og 31. mai for næringsdrivende. Fra 2010 innføres en felles frist, 31. mai.

• Fra 2010 vil andelshavere i nye boligselskap skattlegges for boligselskapets inntekter og formue fra overtagelsen av boligen. I dag skattlegges andelshaverne først når boligselskapet har ferdigstilt minst halvparten av boenhetene per 1. januar.

• Grensen for utskriving av eiendomsskatt i sjøområdet trekkes ved grunnlinjene. Eiendomsskatt som er utskrevet for områder utenfor denne grensen, trappes ned gradvis slik at den er utfaset i 2012.

• Foretak som driver arbeidsutleie, skal fra 2010 betale avgift i den sonen der hoveddelen av arbeidet utøves, selv når dette er en annen sone enn der virksomheten er registrert.

• Det gis unntak fra arbeidsgiveravgiftsplikt for ytelser til ansatte på skip på norsk kontinentalsokkel som faller utenfor folketrygdlovens anvendelsesområde.

• Avgiftene på tobakkvarer økes med 5 pst. reelt fra 1. januar 2010.

• Kompensasjonsordningen for avgifter for proviant til bruk om bord i fiske- og fangstfartøy i fjerne farvann endres til direkte fritak.

Provenyvirkninger av forslaget til skatte- og avgiftsendringer

Skatteløftet ble oppfylt ved framleggelsen av Nasjonalbudsjettet 2007. I forbindelse med senere budsjetter og tiltakspakken for å motvirke konsekvensene av det økonomiske tilbakeslaget er det gitt lettelser sammenlignet med 2007-budsjettet på til sammen 239 mill. kroner. Dette innebærer at det er rom for nye skatte- og avgiftsøkninger på 239 mill. kroner i 2010-budsjettet, jf. tabell 1.1 i proposisjonen.

Tabell 1.2 i proposisjonen viser de beregnede provenyvirkningene av Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer for 2010.

Provenyvirkningene er beregnet i forhold til et referansesystem for 2010. Referansesystemet for skatt er basert på 2009-regler, men der alle inntektsgrenser i den generelle satsstrukturen er justert til 2010-nivå med anslått lønnsvekst fra 2009 til 2010 på 3,5 pst. Det innebærer at en skattyter uten særskilte fradrag mv. og med en årlig lønnsvekst på 3,5 pst. får samme gjennomsnittsskatt i referansesystemet for 2010 som i 2009. Særskilte fradrag og andre grenser i personbeskatningen er justert med anslått prisvekst fra 2009 til 2010 på 1,8 pst. I referansesystemet for avgiftene er alle mengdeavgifter justert med anslått prisvekst fra 2009 til 2010. Avgiftsbelastningen i referansesystemet blir dermed reelt sett uendret fra 2009 til 2010.

Tabell 1.3 i proposisjonen viser anslagene på bokførte skatte- og avgiftsinntekter for 2010 samt tall for de to foregående årene, fordelt på kapittel og post.

Tabell 1.4 i proposisjonen viser bokførte provenyvirkninger som følge av nye forslag til regelendringer for 2010, fordelt på kapittel og post. Det er et avvik mellom bokførte nye skatte- og avgiftsøkninger i 2010 i proposisjonens tabell 1.2 og tabell 1.4 på 3 mill. kroner som følge av at berørte næringer kompenseres ved innføring av avgift på naturgass og LPG. Provenyet av å innføre avgift på naturgass og LPG er i henhold til operasjonaliseringen av skatteløftet ført netto, dvs. brutto avgiftsproveny fratrukket kompensasjoner.

Fordeling av offentlige skatte- og avgiftsinntekter

Tabell 1.5 i proposisjonen gir en samlet oversikt over hovedgruppene av skatter og avgifter og hvilken del av offentlig sektor som mottar inntektene fra hver hovedgruppe. De samlede skatte- og avgiftsinntektene er anslått til 932 mrd. kroner i 2009, hvorav om lag 85 pst. tilfaller staten, knapt 13 pst. kommunene og drøyt 2 pst. fylkeskommunene.

Gebyrer og sektoravgifter

Statlig myndighetsutøvelse finansieres normalt ved ordinære bevilgninger over statsbudsjettet. På enkelte områder dekkes imidlertid de statlige utgiftene helt eller delvis inn gjennom innkreving av gebyrer eller sektoravgifter.

Gebyrer skal være betaling for konkrete, statlige myndighetshandlinger overfor enkeltpersoner eller virksomheter, og et nytt gebyr skal derfor ikke kunne settes høyere enn statens kostnad ved å utføre den aktuelle handlingen. Eksisterende gebyrer som overstiger kostnadene for de statlige myndighetshandlingene de skal finansiere, innebærer en fordekt beskatning. Det er et mål for Regjeringen å redusere slike gebyrer til et nivå som tilsvarer tjenestens produksjonskostnader. Som en oppfølging av dette er overprisede gebyrer redusert med vel 550 mill. kroner siden 2007. Blant annet er gebyrene for tvangsforretninger satt ned med 230 mill. kroner og passgebyret for barn og voksne er kraftig redusert. Nedsettelsen i 2008 av passgebyret for voksne fra 990 kroner til 450 kroner ga et provenytap på over 200 mill. kroner.

Sektoravgifter er øremerket for å finansiere bestemte formål. De kan likevel betraktes som vanlige skatter og avgifter fordi betaling av dem ikke motsvares av konkrete gjenytelser fra staten. Sektoravgifter er fastsatt med hjemmel i lov. Dette til forskjell fra særavgifter, som fastsettes av Stortinget for ett år av gangen, jf. Grl. § 75 bokstav a. De statlige gebyrene og sektoravgiftene er nærmere omtalt i de enkelte departementenes fagproposisjoner.

For å tydeliggjøre skillet mellom gebyrer og sektoravgifter, og for å synliggjøre at sektoravgifter er en form for skattlegging, ble sektoravgifter fra og med budsjettåret 2007 ført opp i egen kapittelserie under skatter og avgifter i statsbudsjettet. Enkelte ordninger som tidligere ble benevnt som gebyrer, er også omdefinert til sektoravgifter og budsjetteres nå under disse kapitlene. Tabell 1.6 i proposisjonen viser anslag på bokførte inntekter fra sektoravgifter fordelt etter kapittel og post. Tallene er avrundet til nærmeste hele mill. kroner.

I statsbudsjettet for 2010 foreslår Regjeringen endringer i sektoravgifter som gir et samlet provenytap på 5 mill. kroner. Sektoravgiften knyttet til inntektsuavhengig vederlag fra TV2 avvikles fra og med 2010 ettersom statens avtale med TV2 utgår ved kommende årsskifte. Dette gir et provenytap på 29 mill. kroner. På Fiskeri- og kystdepartementets område foreslås det å avvikle årsavgiften for havnesikkerhet og å redusere kystavgiften under Kystverket fra 34 til 30 pst. Disse to forslagene gir lettelser på henholdsvis 15 og 12 mill. kroner. På den annen side legges det opp til å øke Kredittilsynets sektoravgift med 41 mill. kroner og kontroll- og tilsynsavgiften knyttet til akvakultur med 10 mill. kroner. De foreslåtte endringene inngår i skatte- og avgiftsopplegget, jf. proposisjonens tabell 1.2.

Det er i tillegg enkelte andre endringer i tabellen over sektoravgifter som ikke påvirker skatte- og avgiftsopplegget, men som i sum fører til at budsjetterte sektoravgifter øker sterkt fra 2009 til 2010. Under Kultur- og kirkedepartementet legges det opp til å øke årsavgiften fra stiftelser med om lag 5 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon i refusjonene fra Norsk Tipping og Norsk Rikstoto på kap. 3305. Kystverkets avgifter og jeger- og fiskeravgiftene, som tidligere stod oppført som gebyrer på hhv. Fiskeri- og kystdepartementets og Miljøverndepartementets budsjett, omgjøres fra 2010 til sektoravgifter under kapitlene 5575 og 5578. Disse endringene bidrar isolert sett til å øke statens inntekter fra sektoravgifter med 740 mill. kroner. Med virkning fra og med 2010-budsjettet blir dessuten miljøavgiften på plantevernmidler og sektoravgiften knyttet til Bergvesenet omgjort til særavgifter og legges på nye budsjettkapitler.

Fordelingsvirkninger av skattesystemet

I kapittel 5 i proposisjonen gis en oversikt over fordelingsegenskapene til det gjeldende skatte- og avgiftssystemet samt fordelingsvirkningene av Regjeringens forslag til skattendringer for 2010. I tillegg vises fordelingsvirkningene av skatteendringene i den foregående stortingsperioden sett under ett.

Skatt er ett av flere virkemidler for å utjevne inntektsforskjeller og bedre situasjonen for dem med lave inntekter. Bruken av skattesystemet i fordelingspolitikken må ses i sammenheng med innsatsen på andre områder. Direkte støtteordninger er ofte mer målrettede enn skattesystemet for å tilgodese bestemte vanskeligstilte grupper (lavinntektsgrupper, uføre, enslige forsørgere mv.) eller husholdninger som befinner seg i bestemte livsfaser (småbarnsfamilier, studenter, pensjonister mv.). Regjeringen har økt en rekke overføringer til vanskeligstilte grupper. Blant annet er bostøtten utvidet og minstepensjonen økt. Rehabiliterings- og attføringspenger og overgangsstønaden for enslige forsørgere mv. er også økt.

Den progressive skattleggingen av arbeids- og pensjonsinntekter gjennom toppskatt og bunnfradrag bidrar til å omfordele inntekt. I kapitalbeskatningen av personer er det lagt vekt på at alle netto kapitalinntekter skal være skattepliktige uten spesielle fradrag. Kapitalbeskatningen har likevel et vesentlig progressivt element gjennom formuesskatten.

En effektiv omfordeling av inntekt via skattesystemet forutsetter at alle inntekter skattlegges. Dersom skattepliktig inntekt ikke samsvarer med faktisk inntekt, svekkes den reelle omfordelingen av inntekt mellom personer på ulike inntektsnivåer. Svakt begrunnede fradragsordninger og særregler vil i mange tilfeller begunstige grupper med høye inntekter.

Skatteunndragelser bidrar også til at skattepliktig inntekt ikke samsvarer med faktisk inntekt. Tiltak mot skatteunndragelser er et viktig ledd i arbeidet for en mer rettferdig fordeling. I budsjettet for 2010 foreslår Regjeringen flere tiltak for å redusere omfanget av skatte- og avgiftsunndragelse, jf. avsnitt 2.5 i proposisjonen.

Fordelingspolitikk gjennom avgiftssystemet er normalt mindre treffsikkert enn gjennom bruk av direkte skatter. Det er vanligvis mer effektivt å rette fordelingspolitikken direkte mot forskjeller i inntekt enn mot forbruk av spesielle varer og tjenester. Avgiftssystemet har derfor en mindre sentral rolle i fordelingspolitikken enn de direkte skattene.

4.2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive merknadene nedenfor i denne innstillingen, i Innst. 2 S (2009–2010) og Innst. 4 L (2009–2010).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til tidligere informasjon utstedt fra Finansdepartementet om at kildeskatt ikke vil bli innført for norske pensjonister bosatt i Spania fra 1. januar 2010. Dette fordi skatteavtalen mellom Spania og Norge ikke åpner for innføring av kildeskatt. Disse medlemmer er derfor overrasket over at Skatteetaten har tilskrevet norske pensjonister bosatt i Spania og informert dem om at norsk kildeskatt allikevel vil bli innført per 1. januar 2010. Kriteriene for å unngå kildeskatt er at hver pensjonist må fremvise et Certificate of residence innen utgangen av 2009. Dette er urimelig, og ikke i tråd med tidligere informasjon gitt av Finansdepartementet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at norske pensjonister ikke under noen omstendigheter skal betale kildeskatt fra 1. januar 2010, dersom det ikke eksplisitt fremgår av bilateral skatteavtale med gjeldende land."

I tillegg fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utsette tidsfristen for sitt krav om Certificate of residence for norske pensjonister i Spania til 1. juli 2010 eller senere."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil at skatte- og avgiftslettelser skal merkes for folk flest. Lettelse bør særlig komme de med lav eller middels inntekt til gode. De fleste vil helst arbeide for sin egen inntekt og kunne leve av den. Det gir verdighet og mening. Skattesystemet skal stimulere til at friske, arbeidsføre mennesker får betalt for sitt talent og sin arbeidskraft.

Skatte- og avgiftsopplegget fremkommer av følgende tabell:

Forslagene i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett innebærer følgende skattelettelser for ulike årsinntekter i 2010:

Skattelettelser for lønnstakere

Tabellen viser lettelser med Fremskrittspartiets skatteopplegg i forhold til Regjeringen for 2010.

Forslagene i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett innebærer følgende skattelettelser for ulike alderspensjoner i 2010:

Skattelettelser for alderspensjonister

Tabellen viser lettelser med Fremskrittspartiets skatteopplegg i forhold til Regjeringen for 2010. De med lavest inntekt betaler ikke som følge av skattebegrensningsregelen.

Andre merknader og forslag

Kildeskatten

Disse medlemmer viser til at disse medlemmer har gått imot innføring av kildeskatten fordi den urettmessig rammer norske pensjonister utlandet. Saken har dessuten vært preget av uklarheter og uryddighet fra Regjeringens side. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens bevilgningsforslag på 185 mill. kroner i inntekter fra kildeskatten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen stoppe innføringen av kildeskatt for norske pensjonister i utlandet med virkning fra 1. januar 2010."

I tillegg viser disse medlemmer til merknad og forslag sammen med Høyre ovenfor, under pkt. 4.2.2.

Fradrag for fagforeningskontingent

Disse medlemmer er imot det særskilte fradraget for fagforeningskontingent, som Regjeringen har økt kraftig i sin regjeringsperiode. Disse medlemmer mener dette fradraget burde fjernes, og at man heller burde øke bunnfradragene, slik at alle skatteytere nyter godt av skattelette. Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2009–2010).

Frikortgrense på 70 000 kroner

Disse medlemmer foreslår å øke frikortgrensen til 70 000 kroner. Disse medlemmer viser til forslag og merknader i Innst. 4 L (2009–2010).

Valgfri sjablongregel for store sykdomsutgifter

Disse medlemmer ønsker å gjeninnføre standardfradraget for personer som har store sykdomsutgifter slik at eksempelvis mennesker med diabetes kan få fradrag på 9 180 kroner uten å legge frem kvitteringer.

Disse medlemmer viser til forslag og merknader i Innst. 4 L (2009–2010).

Frivillige lag og organisasjoner

Mange gjør et godt og samfunnsnyttig arbeid gjennom frivillige lag og organisasjoner hvor arbeidet ikke har erverv til formål. I mange tilfeller oppstår det likevel tvil rundt skattemessige formål, noe som er ressurskrevende og går utover det frivillige arbeidet. Skattemyndighetene viser i svært mange tilfeller liten velvilje, noe som skaper unødvendige problemer. Regelverket bør derfor gjennomgås og eventuelt klargjøres for å unngå uheldige situasjoner for frivillig arbeid.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå regelverket med sikte på å unngå at dugnadsarbeid i frivillige lag og organisasjoner ikke utløser skatte- og avgiftsplikt."

Saldovskrivningssats saldogruppe d – 25pst.

Disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende at samtidig som Regjeringen understreker at finanskrisen fortsatt vil kunne få alvorlige konsekvenser for norsk eksportrettet industri, så velger den selv å fjerne et av tiltakene som industrien selv hevder vil gjøre det enklere å komme ut av krisen. Disse medlemmer foreslår derfor at saldo for driftsmidler i saldogruppe d (personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv.) avskrives med inntil 25 pst. En slik avskrivningssats er på linje med de landene vår industri konkurrerer med.

Disse medlemmer viser til forslag og merknader i Innst. 4 L (2009–2010).

Gjennomgang av særavgiftsregimer

Skattesystemet trenger forenkling. Blant de forholdene som gjør skattesystemet komplisert og ressurskrevende er særavgiftsregimene. Særavgiftsregimet for kraftselskaper med grunnrentebeskatning bør etter disse medlemmers syn gjennomgås med sikte på forenkling.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå særavgiftsregimet for kraftselskaper med grunnrenteskatt med sikte på forenkling eller avvikling, samt vurdere kompenserende tiltak slik at endringer i vesentlig grad ikke rammer kommuneøkonomien."

Overgang til nytt skattesystem – RISK-regler

I Ot.prp. nr. 31 (2007-2008), punkt. 3 omtalte Finansdepartementet endringer vedrørende risk og overgang til fritaksmetoden. I dette punktet viser Finansdepartementet til at det ikke var tilsiktet fra lovgiversiden å opprettholde en urimelig dobbeltbeskatning mellom gammelt og nytt skattesystem, jf. St.meld. nr. 29 (2003-2004)). Med dette er urimeligheten rettet opp for konserner. Endringen yter imidlertid ikke den samme rettferdige behandlingen i de tilfeller hvor et AS har flere selskapsaksjonærer (dvs. "ikke-konserner"). Disse medlemmer mener denne skjevheten burde rettes opp.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at utbytte mottatt i 2004, som stammer fra inntekter som er opptjent og beskattet i 2003, skal inngå ved RISK-reguleringen av aksjene i mottakerselskapet for 2004."

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke at skattepolitikken er et viktig virkemiddel for å skape trygge arbeidsplasser og at det skal lønne seg å arbeide. Norge har et sterkt behov for å få mer av verdiskapingen og veksten tilbake i privat sektor.

Disse medlemmer legger vekt på følgende i Høyres alternative skatteopplegg for 2010:

• Arbeid og aktivitet skal lønne seg. Å kunne leve av egen inntekt skaper trygghet og velferd – derfor økes minstefradragene og færre skal betale toppskatt.

• Bolig og arbeidsplass skal være trygge. Bolig er viktig for nordmenn. Vi går mot et nytt takseringssystem, at boligformuen årlig skal følge markedsprisene og reduserer formuesskatten for å trygge jobbene.

• Investeringer i arbeidsplasser og bedrifter må lønne seg – derfor fjernes Regjeringens skatteskjerpelser som rammer arbeidsplasser, og stimulerer til mangfoldig eierskap

Disse medlemmer viser til de gode erfaringene fra perioden 2001 til 2005 hvor lavere skatt, stram styring av offentlige utgifter og sterkt fokus på å investere det økte handlingsrommet som oljeinntektene gir oss, i kunnskap og forskning, bidro til en vekstperiode fram til høsten 2008 som vi knapt noen gang har opplevd maken til. Så kom finanskrisen. Den kom brått. Nullvekst i norsk økonomi, finansmarkeder i panikk og internasjonale markeder i "fritt fall" har vært i fokus siden.

Disse medlemmer vil understreke at norsk økonomi var svært godt rustet til å takle motgangen, takket være en mangeårig, bred enighet om en forsiktig bruk av oljepenger i norsk økonomi. Finanskrisen kalte på løsninger som kunne slå raskt inn i folks privatøkonomi og stimulere til investeringer i bedrifter og arbeidsplasser. Høyre støttet Regjeringens mange krisetiltak, men ville ha en bedre balanse mellom stimulans til offentlig og privat aktivitet. Høyre var også opptatt av at tiltakene måtte være enkle å reversere dersom og når økonomien igjen var tilbake i en mer normal situasjon.

Disse medlemmer vil understreke at finanskrisen ikke er over. Optimismen er på tur tilbake i deler av økonomien, men for store deler av næringslivet tror disse medlemmer at man bare så vidt har begynt å se konturene av ettervirkningene av krisen. Det er derfor bemerkelsesverdig at Regjeringen strammer inn på mange av krisetiltakene som var rettet mot næringslivet, mens de offentlige utgiftene fortsetter sin sterke vekst. Dette illustrerer utfordringene med krisetiltak godt. Innen offentlig sektor har krisetiltak lett for å bli permanente. Og da er de ikke lenger investeringer, men utgifter til byråkrati. De reverserte krisetiltakene kommer på toppen av skatteøkninger som den rødgrønne regjeringen har fått vedtatt hvert år. I et bilde internasjonalt der de fleste av våre handelspartnere fortsatt sliter med finanskrisen, vil en særnorsk optimisme basert på kraftig oljepengestimulans lett føre til særnorske renteøkninger og dermed styrket norsk krone. Det er dette scenarioet disse medlemmer frykter mest.

Disse medlemmer mener at det er viktig å motivere til arbeid og aktivitet, og vil derfor gi bedre stimulanser til det gjennom å øke minstefradraget med 3 500 kroner og heve innslagspunktet for toppskatt til 475 000 kroner. Dette forslaget vil bety at 100 000 færre nordmenn vil betale toppskatt med Høyres opplegg. Siden de rødgrønne overtok i 2005 har antall nordmenn som betaler toppskatt økt med ca. 250 000. Toppskatt betales av stadig flere med vanlig inntekt, disse medlemmer mener det er viktig å reversere denne utviklingen.

Disse medlemmer tar sentralbanksjefens advarsler om faren for en todelt norsk økonomi på alvor og fremmer forslag som vil gi en bedre balanse mellom offentlig/skjermet og konkurranseutsatt sektor i Norge. Innføring av aksjerabatt, fjerning av arveavgiften, kraftigere stimulering av sparing gjennom kjøp av aksjer i egen bedrift, økte avskrivningssatser og heving av bunnfradraget i formuesskatten drar alle i retning av bedre vilkår for næringslivet og styrking av egenkapitalen i bedriftene.

Disse medlemmer ser omlegging av formuesskatt på boliger som det største skattegrepet Regjeringen foretar i statsbudsjettet for 2010. Boligverdsettingen vil, om Regjeringens forslag blir vedtatt, svinge i takt med utviklingen av markedsverdiene hvert år. Disse medlemmer ser at et helt nytt prinsipp dermed er innført, boligverdiene skal følge markedsverdiene i de forskjellige deler av landet. I tillegg innføres begrepene primær- og sekundærbolig. Alle som har investert i leilighet eller hybel til barn, vil få denne boligen beskattet som sekundærbolig. Disse medlemmer er enige i at bunnfradraget for formuesskatt skal heves slik Regjeringen foreslår og mener det er positivt at mange dermed slipper formuesskatt på bolig. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at Høyres mål er å fjerne formuesskatten og ser derfor ingen grunn til å bruke 65 mill. kroner på å introdusere et nytt takseringssystem for boliger. Disse medlemmer frykter at disse endringene legger mulighetene åpne for automatiske formuesøkninger og at det kan bli enklere å heve prosentsatsene framover, fordi formuesskatten nå er isolert til færre boligeiere og næringslivet.

Disse medlemmer vil understreke at formuesskatten rammer norske arbeidsplasser eid av nordmenn som velger å bo i Norge. Den tapper det lokale eierskap til lokale bedrifter for ressurser og det begrenser deres mulighet til å investere i tryggere arbeidsplasser. Det er særlig på små- og mellomstore bedrifter i hele landet, men spesielt i distrikts-Norge, dette slår hardt ut. Svært mange av disse bedriftene har ikke noe alternativ til den lokale kapital og det lokale eierskap. De ønsker det heller ikke, fordi dette er også et godt og stabilt eierskap. Regjeringens politikk, der formuesskatten fungerer som sterkt diskriminerende overfor disse arbeidsplassene, er for disse medlemmer uforståelig. Disse medlemmer vil derfor gjeninnfører en aksjerabatt på 15 pst. i vårt alternative budsjett. Høyres skatte- og avgiftsreduksjoner har som mål å øke tilgangen på arbeidskraft ved lavere inntektsbeskatning på vanlige lønnsinntekter. Disse medlemmer vil stimulere til mer sparing ved å øke sparebeløpet i den nye IPS-ordningen til 40 000 kroner, slik at det tilsvarer den gamle ordningen. Videre vil disse medlemmer fjerner den øvre grensen i Boligsparing for ungdom (BSU) som er satt til 150 000 kroner slik at ungdom kan legge opp mer egenkapital til boligkjøp.

Disse medlemmer vil stimulere næringslivet ytterligere ved å beholde krisetiltaket med 30 pst. startavskrivinger på maskiner og utstyr. Dette vil stimulere bedrifter svært målrettet. Disse medlemmer undrer seg over at Regjeringen reverserer et slikt tiltak så raskt, og mener det avslører en klar manglende forståelse for hva en viss stabilitet i rammebetingelsene betyr for investeringer i næringslivet.

Disse medlemmer vil også forbedre Skattefunn-ordningen ved å øke beløpsgrensen for egen FoU til 8 mill. kroner og til 12 mill. kroner ved samarbeid med eksterne. Dessuten forelåes gjeninnføring av de tidligere grenser for timesatser og antall timer fra egne ansatte. Vi vil tilbake til Skattefunn slik den opprinnelig ble foreslått og legger også inn tilskudd til ulønnet forskningsinnsats.

Disse medlemmer vil innføre et direkte skattefradrag på 6000 kroner for personer fra 62–67 år som fortsetter å jobbe. Sammen med lønnsjustert heving av frikortgrensen og et utvidet fribeløp ved arbeid i hjemmet med 2000 kroner er dette grep som vil få flere til å jobbe, flere til å jobbe mer og flere til å stå lenger i jobb. Disse medlemmer foreslår også å halvere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger fra 1. juli 2010.

Det er viktig at folk kommer fortest mulig tilbake i jobb i forbindelse med sykdom og skader, og disse medlemmer gjentar sitt forslag om å gjeninnføre skattefritak for fordelen av arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer og sykdomsutgifter.

Disse medlemmer mener Regjeringen går i gal retning når de fjerner, reduserer eller unnlater å stimulere til sparing i hvert eneste budsjett. Disse medlemmer vil også øke sparebeløpet i individuell privat pensjonssparing (IPS) til 40 000 kroner slik det var før Regjeringen amputerte ordningen i 2007.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer et alternativt skatte- og avgiftsopplegg som medfører en netto bokført skatte- og avgiftsøkning på vel 630 mill. kroner, men samtidig en netto påløpt skatte- og avgiftslettelse på vel 1,33 mrd. kroner. Dette skyldes at skatteøkningene i hovedsak er økte miljøavgifter, mens en stor del av skattelettelsene gis til næringslivet, som betaler skatt etterskuddsvis. I sitt alternative statsbudsjett fremmer Kristelig Folkeparti forslag om skattelettelser overfor næringslivet med en påløpt effekt på 3,3 mrd. kroner.

Dette medlem mener at det i kjølvannet av finanskrisen fortsatt er grunn til å målrette enkelte lettelser for å stimulere til økt investeringsvilje i næringslivet.

Dette medlem fremmer et skatte- og avgiftsforslag som styrker miljøhensynene i skatte- og avgiftssystemet. Det fremmes forslag om økte miljørelaterte avgifter på i alt 1 815 mill. kroner, herunder miljøavgift på plastposer på 1 krone pr. pose. Samtidig stimuleres miljøvennlig adferd og kjøp, særlig innen transportsektoren med 379,6 mill. kroner.

Dette medlem har høyere ambisjoner enn Regjeringen når det gjelder å integrere helsepolitiske målsetninger i avgiftssystemet. Det foreslås en omlegging av merverdiavgiftssystemet, hvor økt merverdiavgiftssats på sukkerholdige drikker og brus med søtstoff benyttes til å redusere merverdiavgiftssatsen på frukt og grønnsaker. Økte tobakks- og alkoholavgifter gir mulighet til å foreslå skatte- og avgiftsreduksjoner på områder som arbeid, sparing og frivillighet.

Dette medlem fremmer forslag om skattelettelser mot næringslivet for i alt 3 308 mill. kroner. Det foreslås betydelige forbedringer både når det gjelder Skattefunn og vilkårene for generasjonsskifte i familieeide bedrifter. Det fremmes videre forslag om økte skattemessige avskrivningssatser både når det gjelder maskiner og driftsbygninger i landbruket.

Dette medlem vil forbedre rammebetingelsene for frivillighet også gjennom skattesystemet. Det foreslås en betydelig økning i fradragsgrensen for gaver til frivillige organisasjoner og økt grense for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner. Dette medlem vil etterlyse framdrift når det gjelder løftet om å ta bort momsbelastningen fra frivillig sektor.

Dette medlem vil redusere skatt på arbeid, særlig overfor lavinntektsgrupper, og på sparing. Det foreslås en reduksjon i arbeidsgiveravgiften overfor lærlinger på 50 pst., noe som er særlig viktig i en situasjon hvor er vanskelig å sikre etterspørsel etter lærlinger i næringslivet. Videre foreslås et skattefradrag for 62–67-åringer som ikke mottar trygd, for å stimulere disse enda sterkere til å velge arbeid framfor AFP. Dette medlem ønsker også å øke den årlige grensen for pensjonssparing med skattefordel til 40 000 kroner.

Kristelig Folkeparti fremmer følgende skatte- og avgiftsforslag i denne innstillingen:

Skatte- og avgiftslettelser

Komiteens medlem fra Venstre er skuffet over at Regjeringen heller ikke denne gang har benyttet denne anledningen til en kraftigere omlegging av skatte- og avgiftssystemet i en mer miljøvennlig retning, men heller fortsetter med en symbolpolitikk om å "ta de rike". Det er i det store og hele vanskelig å se Regjeringens mål med skattepolitikken, annet enn å nistirre på 2004-nivået.

Konsekvensen av Regjeringens skattepolitikk er at statlig og utenlandsk eierskap i norsk næringsliv blir kraftig favorisert, heller enn det spredte, private norske eierskap Venstre ønsker. Spesielt i en tid med fortsatt konsekvenser av den internasjonale finanskrise og utsikter til økning i konkurser og arbeidsledighet burde politikken vært lagt om i en retning som belønnet dem som ville investere i ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser, spesielt innenfor områder som klima- og miljøteknologi og ved å stimulere til mer miljøvennlig omstilling i det øvrige norske næringslivet.

Tidspunktet for en slik omlegging er definitivt nå. Både det forhold at klimaproblemene er vår tids største politiske utfordring og at Regjeringen skal holde det samlede skatte- og avgiftsnivået uendret og finanskrisen tilsier en langt mer offensiv omlegging enn Regjeringens forsiktige endring av enkelte avgifter.

Dette medlem vil ha mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd, og mindre skatt på arbeid, og foreslår i Venstres alternative budsjett en slik omlegging fra rød til grønn skatt på om lag 4 mrd. kroner. Dette medlem foreslår videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere 3 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer i Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på knappe 7 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 442,5 mill. kroner.

Bl.a. foreslås det både å justere innslagspunktet i toppskatten og økning i minstefradrag – både i prosentsats og maksimalbeløp. Det foreslås økt fribeløp, økt bunnfradrag i formuesskatten, gjeninnføring av 15 pst aksjerabatt, styrking av BSU-ordningen, økte avskrivingssatser for næringslivet, styrking av Skattefunn-ordningen og rett til bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende. Det foreslås videre at arveavgiften avskaffes, at det innføres et eget skattestimuli (KapitalFUNN) for langsiktig investering i ny næringsvirksomhet. På den annen side foreslås det en rekke økninger i avgifter som stimulerer til en mer helse- og miljøvennlig adferd i tillegg til at enkelte særgoder knyttet til spesielle grupper av arbeidstakere fjernes.

Dette medlem foreslår videre en del endringer for å redusere antallet AFP-pensjonister og for å få flere til å stå lenger i arbeid i tråd med hovedintensjonene i pensjonsforliket. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett derfor et eget skattefradrag på kr 5 000 for arbeidstakere mellom 62–67 år, kombinert med økt trygdeavgift for AFP-pensjonister. Samlet mener dette medlem at disse tiltakene (en kombinasjon mellom gulrot og pisk) vil gi 1 000 færre AFP-pensjonister årlig. I tillegg legger dette medlem til grunn at Venstres opplegg samlet sett vil medføre at 3 000 flere går fra dagpenger til lønnet arbeid og at dette vil ha en positiv effekt på så vel inntekts- som utgiftssiden i budsjettet. Dette medlem understreker at dette er et svært nøkternt anslag.

Dette medlem vil stimulere til et sunnere kosthold/livsstil gjennom en omlegging av mva-systemet kombinert med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår dette medlem at det ikke blir moms på frukt og grønt (0 pst.), mens det blir full mva-sats (25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig drikke og at den generelle matmomsen økes med ett prosentpoeng. I tillegg følger dette medlem opp en rekke forslag fra kulturmomsutvalget bl.a. ved å foreslå at plikten til momsregistrering for allmennyttige og veldedige organisasjoner heves til kr 500 000 og at "små og verneverdige fag" innlemmes i ordningen.

Dette medlem er svært opptatt av å legge forholdene best mulig til rette for selvstendig næringsdrivende og enkeltpersonsforetak – ikke minst slik at flere skal ta et slikt yrkesvalg. Derfor foreslår Venstre i sitt alternative statsbudsjett en rekke forbedringer for selvstendig næringsdrivende bl.a. redusert trygdeavgift, en egen KapitalFUNN-ordning og å øke maksimalt sparebeløp i OTP for enkelpersonsforetak til 6 pst (alt nærmere omtalt i Innst. 4 L (2009–2010)). I tillegg foreslår dette medlem bedre sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende (nærmere omtalt under rammeområde 7 i Innst. 2 S (2009–2010)) og gjeninnføring av en egen tilskuddsordning for ulønnet forskningsinnsats (nærmere omtalt under rammeområde 16).

Dette medlem viser videre til skattereformens mål om et enklere og flatere skattesystem, med tilnærming av skattesatser mellom arbeid og kapital, og færre fradrag. Dette medlem støtter helhjertet opp om disse hovedretningslinjer. Antall fradrag bør generelt begrenses, og fradrag som bare er knyttet til enkeltgrupper uten saklig begrunnelse må reduseres og etter hvert avskaffes. De mest målrettede fradragene vil være store bunn- eller minstefradrag som tar høyde for at det av ulike årsaker finnes utgifter som kan betraktes som utgifter til inntekts ervervelse, og som dermed ikke skal skattlegges. Mens det for vanlige lønnsmottakere til dels er tatt høyde for dette, må selvstendig næringsdrivende dokumentere alle utgifter som går til fradrag på skattbar inntekt. For svært mange dreier dette seg om mange småutgifter som må dokumenteres, med den merbelastning det har i form av tid som går med til denne type unødvendig papirarbeid. Dette medlem foreslår derfor å gi selvstendig næringsdrivende mulighet til å velge et bunnfradrag på linje med, og i samme omfang som, vanlige arbeidstageres rett til minstefradrag. Dette medlem viser videre til Dokument nr. 8:52 (2007–2008) om å innføre rett til et næringsfradrag for selvstendig næringsdrivende for nærmere beskrivelse og argumentasjon for forslaget. Dette medlem viser videre til at Finansdepartementet i svar på spørsmål nr. 113 fra Venstre og nr. 23 fra Høyre hevder at det må gjøres en rekke utredninger og avgrensninger før et slikt forslag kan iverksettes og provenyeffekten av dette kan beregnes.

På den bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010, komme tilbake til Stortinget med forslag til en lovendring slik at selvstendig næringsdrivende kan benytte minstefradrag på samme måte som privatpersoner."

Dette medlem ønsker videre en økt skattemessig likebehandling av enkeltpersonforetak og aksjeselskap gjennom å innføre en fondsordning etter svensk mønster. Den svenske ordningen innebærer at det gis fradrag i næringsinntekten for avsetninger til et såkalt ekspansjonsfond. Samtidig betales en "expansionsmedelskatt" på 28 pst. av det avsatte beløpet, tilsvarende den skatten aksjeselskaper ville ha betalt på overskudd som senere brukes til investeringer. Tilbakeføring fra fondet skattlegges som næringsinntekt, korrigert for den tidligere betalte skatten på 28 pst. Det er ingen tidsbegrensning for når et avsatt beløp senest skal tilbakeføres, men det gjelder en grense på årlig avsatt beløp på 138 pst. av kapitalen i selskapet. Begrunnelsen for den svenske ordningen er å sikre økt likebehandling av tilbakeholdt overskudd hos personlig næringsdrivende og i aksjeselskaper.

I svar på spørsmål nr. 127 fra Venstre skriver departementet at:

"Provenytapet ved en slik ordning ville avhenge av utforming og omfang, men bokført provenytap i innføringsåret ville trolig være i milliardklassen. Det reelle provenytapet ville imidlertid være lavere siden dette først og fremst er en skattekredittordning og staten ville få skatten innbetalt på et senere tidspunkt. Departementet kan imidlertid ikke gi anslag på provenyvirkningene uten en nærmere utredning og konkretisering av forslaget. Utforming og omfang ved tilpasning av en ordning etter mønster av de svenske reglene om ekspansjonsfond/expensionsmedel til norske skatteregler, vil kreve en nærmere utredning."

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010, komme tilbake til Stortinget med forslag til et lovforslag om innføring av regler om avsetning til en fondsordning for enkeltpersonforetak etter mønster av den svenske ordningen med "expansionsmedel"."

Venstres endringer i skatte- og avgiftsopplegget for 2010 fremkommer som følger:

4.3 Direkte skatter og avgifter til folketrygden

4.3.1 Sammendrag

I proposisjonens kapittel 2 omtales Regjeringens forslag til endringer i direkte skatter samt avgifter til folketrygden.

Alle skattepliktige, både personer og selskap, ilegges en flat skatt på 28 pst. på alminnelig inntekt. For personer består alminnelig inntekt av alle typer skattepliktige inntekter fratrukket fradragsberettigede utgifter som gjeldsrenter mv. samt minstefradrag i lønns- og pensjonsinntekt. Personfradrag trekkes fra ved beregning av skatt på alminnelig inntekt. Alminnelig inntekt for selskap er skattepliktig overskudd. Skatten på alminnelig inntekt for personer anslås til om lag 227 mrd. kroner i 2009, mens skatt på overskudd i selskap utenom petroleumssektoren anslås til om lag 47 mrd. kroner, jf. tabell 1.5 i proposisjonen.

Personinntekt er grunnlaget for toppskatt og trygdeavgift og beregnes kun for personlige skattytere. Personinntekten omfatter inntekt fra arbeid og pensjon uten fradrag av noen art. Selvstendig næringsdrivende (enkeltpersonforetak) skattlegges etter skjermingsmetoden. Den uskjermede delen av inntekten beskattes som personinntekt. Trygdeavgiften i 2009 er 3 pst. for pensjonsinntekter, 7,8 pst. for lønnsinntekter og næringsinntekter fra primærnæringer og 11 pst. for andre næringsinntekter. Toppskatten i 2009 er 9 pst. i trinn 1 og 12 pst. i trinn 2. Inntektene fra trygdeavgiften anslås til om lag 88 mrd. kroner, mens inntektene fra toppskatten anslås til om lag 19 mrd. kroner i 2009.

Progresjonen i inntektsbeskatningen er ivaretatt gjennom bunnfradrag (personfradrag, særskilt fradrag i arbeidsinntekt og minstefradrag) og toppskatt. Dette innebærer at skattytere med høy personinntekt normalt betaler forholdsvis mer i inntektsskatt enn personer med lav personinntekt.

Skattytere med forsørgeransvar for ektefelle samt enslige forsørgere skattlegges i klasse 2 og får dermed dobbelt personfradrag.

Formuesskatten er en del av den samlede skattleggingen av kapital. Alle personlige skattytere er skattepliktige for nettoformue over 470 000 kroner i 2009. Ektefeller betaler formuesskatt dersom deres samlede nettoformue overstiger 940 000 kroner. Inntektene fra formuesskatten anslås til om lag 12 mrd. kroner for personlige skattytere i 2009.

Som hovedregel betales det arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjørelse til ansatte. I 2009 anslås inntektene fra arbeidsgiveravgiften til om lag 128 mrd. kroner.

Petroleumssektoren skattlegges etter særskilte regler. Samlede skatter og avgifter fra petroleumssektoren anslås til om lag 120 mrd. kroner i 2009.

Kommunene har anledning til å ilegge eiendomsskatt på boliger, fritidseiendommer, forretningsbygg, industribygg, lager og grunn (tomter mv.). Samlet proveny fra eiendomsskatten anslås til om lag 6 mrd. kroner i 2009.

Samlede direkte skatter utgjør anslagsvis 669 mrd. kroner i 2009, eller om lag 72 pst. av de samlede skatte- og avgiftsinntektene.

Figur 2.1 i proposisjonen viser fordelingen av ulike skattearter som andel av samlede direkte skatter. Om lag 25 pst. av alle direkte skatter er skatt på bedrifter og petroleumsvirksomhet, 37 pst. er inntektsskatt på personer inkludert toppskatt, mens trygde- og arbeidsgiveravgift utgjør om lag 32 pst. Formues- og eiendomsskatt utgjør om lag 3 pst. av samlede direkte skatter.

Tabell 2.1 i proposisjonen viser forslagene til skattesatser og beløpsgrenser for 2010. Tabellen viser også reglene for 2009 og endringene i pst. fra 2009 til 2010. Ved lønns- eller prisjustering fra 2009 til 2010 blir de generelle fradragene og beløpsgrensene avrundet. Oppjusteringen kan derfor avvike noe fra de anslåtte lønns- og prisvekstene på hhv. 3,5 pst. og 1,8 pst., jf. tabell 2.1 i proposisjonen. For øvrig vises det til forslag til skattevedtak i denne proposisjonen.

4.3.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til tabell 4.1 nedenfor.

Tabell 4.1 Oversikt over forslag til skattesatser og beløpsgrenser mv. for 2010

1 For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 24,5 pst.

2 For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 pst. i trinn 1.

3 I sone Ia skal det betales arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 pst. inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler i arbeidsgiveravgift og det foretaket ville ha betalt i arbeidsgiveravgift med en sats på 14,1 pst., er lik fribeløpet. I 2010 er fribeløpet 530 000 kroner per foretak. For veitransportforetak i sone Ia er fribeløpet 265 000 kroner.

4 Inkludert 28 pst. selskapsskatt.

5 Skattytere med forsørgeransvar for ektefeller samt enslige forsørgere skattlegges i klasse 2.

6 Summen av minstefradraget i lønnsinntekt og minstefradraget i pensjonsinntekt begrenses oppad til øvre grense i minstefradraget i lønnsinntekt, dvs. 72 800 kroner med forslaget.

7 Skattyter som kun har lønnsinntekt, får det høyeste av minstefradraget i lønnsinntekt og det særskilte fradraget i arbeidsinntekt.

8 Skattebegrensningsregelen gjelder også enslige forsørgere, men kun dersom de mottar overgangsstønad.

9 Innslagspunktene er for enslige skattytere. For ektefeller, som lignes under ett for felles formue, er innslagspunktene det dobbelte av hva tabellen viser.

10 Rabatten gjelder ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskap og komandittselskap. Rabatten begrenses til et arveavgiftsgrunnlag for slike aksjer og andeler på 10 mill. kroner per mottaker.

11 Bygninger med en enkel konstruksjon og som antas å ha en kommersiell levealder under 20 år, kan avskrives med 8 pst.

Kilde: Finansdepartementet.

4.4 Kap. 5501 Skatter på formue og inntekt

4.4.1 Skatt på lønnstakere og pensjonister

4.4.1.1 Toppskatt

4.4.1.1.1 Sammendrag

I 2009 betales det 9 pst. toppskatt på personinntekter (arbeids- og pensjonsinntekter) i intervallet 441 000 til 716 600 kroner (trinn 1) og 12 pst. toppskatt på personinntekter over 716 600 kroner (trinn 2).

Satsene i toppskatten ble redusert i 2006 som et ledd i skattereformen. Et mål med skattereformen var å få en mer lik skatt på aksjeinntekter og arbeidsinntekter, slik at det ikke lenger skulle være like lønnsomt å drive skattetilpasning med sikte på å få arbeidsinntekter skattlagt som aksjeinntekter. Etter at delingsmodellen er erstattet med skjermingsmetoden, er det ingen formelle begrensninger når det gjelder å ta arbeidsinntekt ut som aksjeinntekt. For å unngå endringer som øker den skattemessige forskjellsbehandlingen av arbeids- og kapitalinntekter, og dermed incentivene til å drive skattetilpasning, foreslår Regjeringen å holde satsene og innslagspunktene i toppskatten reelt uendret. Det innebærer at innslagspunktene justeres med anslått lønnsvekst til 456 400 kroner i trinn 1 og 741 700 kroner i trinn 2.

Det vises til forslag til § 3-1 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2010.

4.4.1.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at den såkalte toppskatten de senere årene har blitt underregulert, noe som har ført til at stadige flere lønnstakere med vanlige inntekter har måttet betale toppskatt. Ikke minst har dette gått ut over folk som har jobbet overtid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår derfor at innslagspunktet for toppskatt trinn 1 økes fra 456 400 kroner til 480 000 kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2010 kapittel 3 – Inntektsskatt til staten, kommunene og fylkeskommunene med følgende endringer:

§ 3-1 første ledd skal lyde:

§ 3-1 Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 480 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 741 700 kroner i klasse 0,1 og 2."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den sterke økningen i antall personer som betaler toppskatt under den rød-grønne regjeringen. Disse medlemmer foreslår derfor at innslagspunktet for toppskatt (trinn 1) heves til 475 000 kroner. Med Høyres forslag til innslagspunkt for toppskatt (trinn 1) vil nær 100 000 færre nordmenn betale toppskatt i 2010 sammenlignet med Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2010 kapittel 3 med følgende endringer:

§ 3-1 skal lyde:

§ 3-1 Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 475 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 741 700 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 475 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 741 700 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv."

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 7 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte- og avgiftslette på 442,5 mill. kroner. Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg å arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning, foreslår dette medlem å heve innslagspunktet for toppskatt, trinn 1 til kr 465 000.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2010 kapittel 3 med følgende endringer:

§ 3-1 skal lyde:

§ 3-1 Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 465 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 741 700 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 465 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 741 700 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv."

4.4.1.2 Standardfradrag

4.4.1.2.1 Sammendrag

Bunnfradragene bidrar til en progressiv inntektsbeskatning ved at de reduserer gjennomsnittsskatten relativt mer for lave inntekter enn for høye inntekter. Dagens inntektsskattesystem har to generelle bunnfradrag: minstefradraget og personfradraget. Regjeringen foreslår at disse fradragene justeres med om lag anslått lønnsvekst.

Minstefradrag

Minstefradraget fastsettes som en andel av inntekten med en øvre og nedre grense. Det skilles mellom minstefradrag for lønnsinntekt og minstefradrag for pensjonsinntekt. For lønnsinntekt er satsen 36 pst. og øvre grense 70 350 kroner i 2009. Den nedre grensen er det såkalte lønnsfradraget, som er 31 800 kroner i 2009.

Minstefradraget for pensjonsinntekt er noe lavere enn minstefradraget for lønnsinntekt. I 2009 er satsen 26 pst., nedre grense 4 000 kroner og øvre grense 58 900 kroner.

Minstefradraget for lønnsinntekter og minstefradraget for pensjonsinntekter samordnes for skattytere som har både lønns- og pensjonsinntekter, slik at samlet fradrag ikke kan overstige øvre grense i minstefradraget for lønnsinntekter, dvs. 70 350 kroner i 2009.

Regjeringen foreslår at satsene i minstefradraget holdes uendret, og at de øvre grensene i minstefradraget oppjusteres med anslått lønnsvekst til 72 800 kroner for lønnsinntekt og til 60 950 kroner for pensjonsinntekt.

Det foreslås å holde lønnsfradraget på 31 800 kroner nominelt uendret fra 2009 til 2010.

Det vises til forslag til § 6-1 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2010.

Personfradrag

Personfradraget er et generelt bunnfradrag i alminnelig inntekt, det vil si at det gis i alle inntekter (lønns-, pensjons-, kapital- og næringsinntekter). Enslige forsørgere og ektepar der den ene ektefellen er hjemmeværende eller har lav arbeidsinntekt, skattlegges i klasse 2 og får dermed dobbelt personfradrag. I 2007 ble om lag 7 pst. av personlige skattytere lignet i klasse 2. Av disse var om lag 57 pst. enslige forsørgere. Regjeringen foreslår at personfradragene oppjusteres til 42 210 kroner i klasse 1 og 84 420 kroner i klasse 2.

Det vises til forslag til § 6-3 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2010.

4.4.1.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at bunnfradragene (minstefradrag og personfradrag) er et viktig skattepolitisk verktøy for å redusere skattebyrden for folk flest, og da i særlig grad for personer med lavere og midlere inntekter.

Disse medlemmer mener det er positivt at flere mennesker ser seg i stand til å klare seg på egen inntekt, og mener bunnfradragene bidrar til dette. Disse medlemmer tror også skattelettelser, og da særlig for lavere inntekter, vil stimulere til økt tilbud av arbeidskraft, og derigjennom motivere flere mennesker til å stå i arbeid eller jobbe noe ekstra. Skattelettelser bidrar også til at skattyterne får økt kjøpekraft uten å måtte kreve store brutto lønnstillegg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår derfor at personfradraget blir øket til 48 000 kroner i klasse 1 og til 96 000 kroner i klasse 2.

Disse medlemmer registrerer at til tross for Regjeringens retorikk om at "alle skal med", opplever stadig flere mennesker i arbeidsfør alder å stå utenfor arbeidslivet. I dag gjelder dette mer enn 600 000 mennesker, eller nær 25 pst. av samtlige nordmenn mellom 18 og 65 år. Antallet ufrivillige utenfor arbeidslivet er høyere i Norge, enn de aller fleste andre land i OECD-området. Denne utviklingen kommer til tross for at norsk arbeidsliv har solide sosiale ordninger. Disse medlemmer ønsker ikke å kutte i sosiale ytelser til folk som av ulike årsaker står utenfor arbeidslivet. Samtidig mener disse medlemmer at det er avgjørende at det skapes insentiver til å få flere folk ut i arbeid. Dette vil være positivt for den enkelte og for samfunnet. Disse medlemmer ønsker derfor å øke minstefradraget for arbeidstakere. Disse medlemmer foreslår også å øke minstefradraget for alderspensjonister, inkludert AFP-pensjonister, som de siste årene har sakket akterut i forhold til lønnstakere. Minstefradraget for øvrige pensjonister prisjusteres i tråd med Regjeringens opplegg.

Disse medlemmer viser til forslag om endring av skatteloven § 6-32 i Innst. 4 L (2009–2010) og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2010 kapittel 6 med følgende endringer:

I

§ 6-1 første og annet ledd skal lyde:

§ 6-1 Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 42 180 kroner, og ikke settes høyere enn 81 000 kroner.

Minstefradrag i alderspensjonsinntekt, inkl AFP, etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 66 000 kroner. Satsen skal settes til 36 pst.

Minstefradrag for øvrige pensjonister prisjusteres i tråd med Regjeringens forslag.

II

§ 6-3 skal lyde:

§ 6-3 personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 48 000 kroner i klasse 1 og 96 000 kroner i klasse 2."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er viktig å redusere skattene på lønnsinntekt for å få flere til å arbeide og flere til å arbeide mer. Lettelser i personbeskatningen er også et effektivt virkemiddel for å øke folks egne muligheter til å skape større trygghet for hus og hjem, i tillegg til at det bidrar til å øke kjøpekraften. En økning av minstefradraget i lønnsinntekt er et tiltak som treffer svært bredt blant alle lønnsmottagere.

Disse medlemmer vil derfor øke minstefradraget med 3 500 kroner for alle med lønnsinntekt og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2010 kapittel 6 med følgende endringer:

§ 6-1 skal lyde:

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke høyere enn 76 300 kroner."

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 7 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte- og avgiftslette på 442,5 mill. kroner. Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg og arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning foreslår dette medlem å øke minstefradraget i lønnsinntekt til 75 000 kroner og minstefradraget i pensjonsinntekt til 63 000 kroner. Dette medlem foreslår videre å øke prosentsatsen i minstefradraget til 38 pst. Dette vil etter dette medlems syn ha en god fordelingseffekt da det utelukkende kommer dem med bruttoinntekter under 208 000 kroner til gode.

Dette medlem foreslår også heving av frikortgrensen til 50 000 kroner. Dette medlem viser til i forslag om endring av folketrygdloven § 23-3 i Innst. 4 L (2009–2010).

Dette medlem mener også at foreldrefradraget bør være flatt på 20 000 kroner for alle barn og ikke 25 000 kroner for første barn og inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn. Dette favoriserer etter dette medlems syn foreldre med få barn framfor foreldre med flere barn.

Dette medlem viser videre til forslag om endring av skatteloven § 6-32 i Innst. 4 L (2009–2010) og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2010 kapittel 6 med følgende endringer:

§ 6-1 skal lyde:

§ 6-1 Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 75 000 kroner.

Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 63 000 kroner.

§ 6-2 skal lyde:

6-2 Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 20 000 kroner pr. barn."

4.4.1.3 Særskilte regler for trygdede

4.4.1.3.1 Sammendrag

Pensjonister og andre personer med trygdeytelser blir i utgangspunktet skattlagt likt med andre personlige skattytere. Viktige unntak sikrer imidlertid at pensjonister betaler mindre skatt enn lønnstakere med samme inntekt. For det første er trygdeavgiften på pensjonsinntekt 3 pst., mens den er 7,8 pst. på lønnsinntekt. For det andre får alders- og uførepensjonister et særfradrag i alminnelig inntekt på opptil 19 368 kroner i 2009. For det tredje gjelder en særskilt skattebegrensningsregel for pensjonister, jf. nedenfor. Tidsbegrenset uførestønad regnes ikke som pensjon og skattlegges som lønn. Ytelsen gir imidlertid rett til særfradrag etter reglene for uførepensjonister. Rehabiliterings- og attføringspenger regnes heller ikke som pensjon og skattlegges i sin helhet som lønn.

Pensjonister med midlere og lave inntekter og formuer sikres en skattereduksjon gjennom skattebegrensningsregelen, jf. skatteloven § 17-1. AFP-pensjonister, enslige forsørgere med overgangsstønad og personer med alderspensjon fra folketrygden skattlegges etter skattebegrensningsregelen dersom dette gir lavere skatt enn ordinære skatteregler. Uførepensjonister kan skattlegges etter skattebegrensningsregelen dersom ervervsevnen er redusert med minst 2/3. Ved utgangen av 2008 hadde om lag 87 pst. av uførepensjonistene så lav ervervsevne. Skattebegrensningsregelen gjelder ikke mottakere av rehabiliterings- og attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad.

Med 2009-regler innebærer skattebegrensningsregelen at en nettoinntekt på 109 850 kroner for enslige og 198 150 kroner for ektepar er skattefri. Nettoinntekten beregnes som brutto lønns-, pensjons-, nærings- og kapitalinntekt fratrukket minstefradrag og eventuelle andre fradragsberettigede utgifter med tilknytning til erverv av inntekten. Andre fradrag, som særfradrag, inngår ikke. I tillegg blir et formuestillegg lagt til inntekten. I 2009 er formuestillegget 1,5 pst. av nettoformue over 200 000 kroner. Fordelen av skattebegrensningsregelen avtrappes ved at inntekter over skattefri nettoinntekt skattlegges med 55 pst.

Trygdeoppgjøret 2009 innebar en økning i minstepensjonen fra 1. mai 2009. Regjeringen har i tillegg forpliktet seg til en ytterligere økning i minstepensjonen slik at den fra 1. mai 2010 blir 2 G for enslige og 1,85 G for gifte minstepensjonister.

Regjeringen foreslår at den skattefrie nettoinntekten for enslige som kommer inn under skattebegrensningsregelen, justeres med anslått lønnsvekst til 113 700 kroner i 2010. Den skattefrie nettoinntekten for ektepar økes noe utover anslått lønnsvekst til 206 700 kroner for å sikre at grensen for å betale skatt også i 2010 blir høyere enn minstepensjonsnivået for minstepensjonistektepar. Endringen anslås å redusere provenyet i 2010 med om lag 100 mill. kroner påløpt og 80 mill. kroner bokført.

Det vises for øvrig til forslag til § 6-4 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2010.

Tabell 2.2 i proposisjonen viser minstepensjon og grenser for skatt etter skattebegrensningsregelen for enslige alderspensjonister og alderspensjonistektepar med gjeldende regler og forslag til endring for 2010. Forslaget innebærer at en enslig pensjonist som kun har pensjonsinntekt, og ikke har fradrag utover standardfradrag eller nettoformue over 200 000 kroner, kan ha en pensjonsinntekt på om lag 153 650 kroner i 2010 uten å betale skatt. Til sammenligning vil en enslig lønnstaker med 153 650 kroner i lønn betale om lag 27 700 kroner i skatt i 2010.

Pensjonistektepar vil med de foreslåtte grensene ikke betale skatt dersom samlet brutto pensjonsinntekt er under om lag 279 300 kroner. Et ektepar med 279 300 kroner i samlet lønn vil betale om lag 48 150 kroner samlet i skatt med foreslåtte 2010-regler. Eksemplet forutsetter at inntekten er likt fordelt mellom ektefellene.

Figur 2.2 i proposisjonen viser beregnet skatt på pensjonsinntekt for enslige alderspensjonister og på lønnsinntekt for lønnstakere i klasse 1 med Regjeringens forslag til skatteregler for 2010. Figuren illustrerer at pensjonister på alle inntektsnivåer betaler lavere skatt enn lønnstakere. Figuren viser også hva enslige alderspensjonister ville betalt i skatt uten skattebegrensningsregelen. Enslige alderspensjonister (uten formue over 200 000 kroner, uten andre inntekter enn pensjon og uten andre fradrag enn standardfradrag) vil med Regjeringens forslag betale skatt etter ordinære regler dersom pensjonsinntekten overstiger om lag 257 300 kroner.

Det anslås at vel 50 pst. av pensjonistene med avtalefestet pensjon (AFP) og alderspensjon vil bli skattlagt etter skattebegrensningsregelen i 2010. Av disse vil anslagsvis 82 pst. betale inntektsskatt, mens anslagsvis 18 pst. ikke vil betale skatt. Om lag 56 pst. av uførepensjonistene vil bli skattlagt etter skattebegrensningsregelen i 2010. Av disse vil anslagsvis 79 pst. betale inntektsskatt, mens anslagsvis 21 pst. ikke vil betale skatt.

Det foreslås at særfradraget for alder og uførhet mv. på 19 368 kroner holdes nominelt uendret fra 2009 til 2010. Pensjonister med særfradrag får dermed en reell skatteskjerpelse på opptil om lag 190 kroner i 2010. Å holde særfradraget nominelt uendret får kun virkning for dem som har så høy inntekt eller formue at de ikke skattlegges etter skattebegrensningsregelen.

Departementet viser til Ot.prp. nr. 20 (2008–2009) Om lov om endringar i skatteloven mv. (kjeldeskatt på pensjonar mv.), der det ble foreslått at pensjonsutbetalinger fra norske pensjonsinnretninger skulle være skattepliktige også for personer som ikke er skattemessig bosatt i Norge. I tråd med odelstingsproposisjonen foreslås kildeskattesatsen satt til 15 pst. av pensjonsutbetaling fastsatt etter skatteloven kapittel 12, jf. forslaget til Stortingets skattevedtak § 3-5 nytt fjerde ledd første punktum. Endringen anslås å øke provenyet med om lag 230 mill. kroner påløpt og 185 mill. kroner bokført i 2010.

Av hensyn til EØS-avtalens krav til likebehandling mellom innenlandske og visse grensekryssende situasjoner er personer bosatt i annen EØS-stat på visse vilkår gitt rett til å skattlegges etter skattelovens alminnelige regler. I forslaget til skattevedtak § 3-5 nytt fjerde ledd andre punktum foreslås det presisert at den som velger å få sitt skattegrunnlag fastsatt på denne måten, også skal skattlegges etter satsene som gjelder for skattlegging etter skattelovens alminnelige regler.

4.4.1.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.4.1.4 Avvikle bruttotrekkordningen for hjemme-PC

4.4.1.4.1 Sammendrag

Kjernen i hjemme-PC-ordningen er at fordel ved privat bruk av arbeidsgivers datautstyr utplassert i arbeidstakers hjem er skattefri. Dette skattefritaket, som gjelder utstyr finansiert av arbeidsgiver, påvirkes ikke av endringen nedenfor.

I tillegg til ovennevnte skattefritak kan skattyter finansiere den utplasserte PC-en ved trekk i bruttolønn (bruttotrekkordningen). Skattyter slipper da å betale skatt på lønn som brukes til å finansiere PC-en. Hjemme-PC-ordningen ble innført av Jagland-regjeringen og begrunnet med et ønske om å bygge opp den alminnelige IT-kompetansen. Ifølge undersøkelsen Norsk mediebarometer 2008 hadde 90 pst. av befolkningen tilgang til PC i hjemmet. Tilsvarende andel for de yrkesaktive var 96 pst. Dette tilsier at de fleste yrkesaktive har opparbeidet seg kompetanse på bruk av generelle IT-løsninger. Bruttotrekkordningen bidrar derfor nå i begrenset grad til generell kompetanseheving, og framstår først og fremst som en statlig subsidie til fornyelse av IT-utstyr i hjemmet.

Anslagsvis 80 000 personer inngår hvert år avtaler med finansiering av hjemme-PC ved bruttotrekk. Mange bedrifter tilbyr sine ansatte en slik ordning, og det gjør også en rekke kommuner.

Det er bare personer i arbeidsforhold som kan dra nytte av ordningen. Den favoriserer dem med høye inntekter, som har høyest marginalskatt og lettest kan inngå slike avtaler med arbeidsgiver. Med gjeldende toppskatt og arbeidsgiveravgift subsidieres PC-er med inntil 54,3 pst. Det er lite statistikk som viser inntektene til brukere av bruttotrekkordningen. En undersøkelse utført av TNS Gallup på oppdrag av IKT-Norge i 2005 viste at personer som hadde inngått bruttotrekksavtale, hadde brutto husholdningsinntekter på i overkant av 600 000 kroner i gjennomsnitt, dvs. noe over gjennomsnittet i Norge på 522 000 kroner i 2005.

I 2006 ble bruttotrekkordningen strammet inn ved at det ble fastsatt en øvre grense på 10 000 kroner for en vanlig avtale med 3 års varighet. Subsidieelementet i ordningen er dermed fortsatt betydelig. I og med at begrunnelsen for ordningen er sterkt svekket, vil Regjeringen oppheve adgangen til å gjennomføre bruttolønnstrekk med virkning for avtaler som inngås 13. oktober 2009 eller senere. Det vises også til at Sverige har strammet betydelig inn i sin bruttotrekkordning fra 2007 ved å innføre et skattepliktig inntektspåslag. Regjeringen vil gi en overgangsregel slik at bruttotrekkadgangen opprettholdes for avtaler som ble inngått før 13. oktober 2009. Trekkadgangen etter 12. oktober 2009 bortfaller likevel for tidligere inngåtte avtaler som forlenges eller på annen måte utvides etter dette tidspunktet.

Regjeringen foreslår som nevnt ingen endringer i skattefritaket for privat bruk av utstyr finansiert av arbeidsgiver. Arbeidsgivere kan dermed fortsatt utplassere hjemme-PC hos ansatte som har tjenstlig behov for dette, uten at det utløser skatteplikt.

Det antas at de fleste bruttotrekkavtalene løper over tre år, og den samlede skatteutgiften for ordningen anslås til 450 mill. kroner per år. Provenyøkningen av forslaget anslås derfor til 150 mill. kroner påløpt og bokført i 2010. I tillegg anslås en påløpt provenyøkning på 30 mill. kroner i 2009, 150 mill. kroner i 2011 og 120 mill. kroner i 2012.

4.4.1.4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Regjeringens forslag om å avvikle bruttotrekkordningen for hjemme-PC viser at Regjeringen ikke har en overordnet og målrettet IKT-politikk. Disse medlemmer registrerer også at forslaget bygger på flere faktiske feil og misforståelser for hvordan ordningen fungerer. Ikke minst er dette tydelig med hensyn til antall brukere av ordningen Regjeringen legger til grunn for sin beregning av proveny. At departementet viser til en analyse foretatt av organisasjonen IKT-Norge før forrige innskjerpelse av ordningen i 2005, og samtidig ikke har innhentet nye reelle brukertall fra aktørene, tyder på provenytallet det vises til ligger altfor høyt. Disse medlemmer vil minne om at IKT-Norge besitter estimerte oppdaterte tall for antall brukere, og disse medlemmer finner det av den grunn oppsiktsvekkende at departementet har valgt ikke å innhente disse tallene.

Disse medlemmer vil understreke at hjemme-PC-ordningen også etter innskjerpingen av ordningen har bidratt til å gi nye grupper av arbeidstakere innføring og kjennskap til dataverktøy. Disse medlemmer understreker videre at det ikke er høytlønnede grupper som er brukere av ordningen, og at ordningen har en stor overvekt av statlig og kommunalt ansatte og ansatte i industribedrifter. Dette er ofte personer som ikke bruker dataverktøy i sitt daglige arbeid. Hjemme-PC-ordningen er derfor et bidrag til å gi viktig digital kompetanse til grupper som ellers lett blir stående utenfor informasjonssamfunnet. Disse medlemmer vil i den forbindelse referere til erfaringer fra Danmark hvor en tilsvarende innskjerping førte til en nedgang i bruken av dataverktøy hos mindre ressurssterke grupper. Danmark har av den grunn reversert sin innskjerping.

Disse medlemmer ønsker også å poengtere at en hjemme-PC-ordning gjennom arbeidsplassen ikke kan sammenlignes med en anskaffelse av PC i butikken. Dette fordi hjemme-PC-ordningen sikrer brukerne at PCen er korrekt konfigurert og at lisenser er betalt. Videre medfølger hjemme-PC-ordningen en supportfunksjon samt opplæring i grunnleggende bruk av dataverktøy.

Disse medlemmer understreker at Regjeringens avvikling av bruttotrekksordningen bidrar til at et betydelig antall arbeidsplasser i privat sektor kan gå tapt. Dette er arbeidsplasser hos hardwareleverandører, logistikkpartnere, forhandlere, kundestøtte, logistikk og programvareløsninger. Dette viser at Regjeringens budsjettpolitikk med hensyn til å bidra til høy sysselsetting ikke henger sammen.

Disse medlemmer vil av ovennevnte grunner gå imot avviklingen av bruttotrekksordningen for hjemme-PC.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at bruttotrekksordningen for hjemme-PC skal videreføres med en lønnsbegrensning på hvem som skal nyte godt av ordningen. Samfunnsutviklingen tilsier at det blir stadig viktigere at alle deltar i den digitale utvikling. Disse medlemmer er forundret over at Regjeringen fjerner en ordning helt, som med noen små endringer svært målrettet kan begunstige personer som i mange tilfeller ikke har tilgang til PC eid av arbeidsgiver. Disse medlemmer vil understreke at en rekke både offentlige og private institusjoner nå overfører en rekke oppgaver til innbygger/kunde gjennom bruk av digitale tjenester. Det vil virke begrensende på bruken av disse tjenestene og kunne påføre både offentlige og private virksomheter økte kostnader om ikke hele befolkningen tar del i denne utviklingen.

Disse medlemmer mener også at dersom ordningen blir vedtatt avviklet slik Regjeringen har foreslått, så allikevel ordningen gjelde ut skatteåret 2009. Disse medlemmer kan ikke se at avviklingen av en slik ordning er av en slik karakter at det er nødvendig at slutt-tidspunkt settes ved fremleggingen av budsjettet.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen videreføre bruttotrekksordningen for hjemme-PC med et lønnstak på 350 000 kroner pr. år."

"Stortinget ber Regjeringen avslutte eksisterende bruttotrekksordning for hjemme-PC til 1. januar 2010 i stedet for fremleggingstidspunktet for statsbudsjettet."

4.4.1.5 Beskatning av andelshavere i nye boligselskap

4.4.1.5.1 Sammendrag

Inntekt og formue i boligselskap fordeles på andelshaverne og skattlegges hos disse. I nye boligselskap skjer det først fra og med det inntektsår boligselskapet har ferdigstilt minst halvparten av boenhetene per 1. januar. Renteutgifter mv. som påløper før dette tidspunktet, blir akkumulert og fordelt over en periode på 4 år.

Norsk Boligbyggelag (NBBL) har pekt på at dagens regler forskjellsbehandler andelshavere og selveiere i samme situasjon. Denne forskjellsbehandlingen bør fjernes, og Regjeringen foreslår derfor å oppheve disse reglene. Dette medfører at andelshaverne skattlegges for boligselskapets inntekter og formue fra overtagelsen av boligen. Forslaget antas ikke å ha administrative konsekvenser eller provenyvirkning av betydning. Det vises til Prop. 1 L (2009–2010) Skatte- og avgiftsopplegget 2010 mv. – lovendringer.

4.4.1.5.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.4.1.6 Samordne fristene for betaling av tilleggsforskudd

4.4.1.6.1 Sammendrag

Etter dagens ordning er fristen for å betale tilleggsforskudd på skatt 30. april for lønnstakere og pensjonister og 31. mai for næringsdrivende. Denne forskjellen skyldes de tilsvarende fristene for å levere selvangivelsen. Det kan i en del tilfeller være uklart hvorvidt enkelte skattytere driver næring. Skatteetaten har dermed i praksis ikke mulighet til i tide å fastslå sikkert hvilken frist som gjelder for disse skattyterne. Det kan derfor oppstå usikkerhet om betaling av tilleggsforskudd har skjedd innen fristen. Regjeringen foreslår derfor en felles frist, 31. mai. Provenytapet anslås til 6 mill. kroner.

4.4.1.6.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.4.1.7 Andre grenser og fradrag

4.4.1.7.1 Sammendrag

Det legges opp til å lønnsjustere viktige grenser i personskattesystemet, herunder øvre grenser i minstefradraget, personfradraget og innslagspunktene i toppskatten. Dette innebærer en økning av disse grensene på 3,5 pst. Fradraget for fagforeningskontingent prisjusteres.

Enkelte beløpsgrenser mv. i personskattesystemet holdes nominelt uendret. Det gjelder bl.a. nedre grense for minstefradraget i lønnsinntekt, nedre grense for betaling av trygdeavgift, det særskilte fradraget i Finnmark og Nord-Troms, fisker- og sjømannsfradraget, det særskilte fradraget for landbruk mv., særfradraget for store sykdomsutgifter, maksimalt årlig sparebeløp i BSU, satser og nedre grense i fradraget for reiser mellom hjem og arbeid samt innslagspunktene i arveavgiften. Nominell videreføring av disse beløpsgrensene mv. anslås å øke provenyet med 262 mill. kroner påløpt og 193 mill. kroner bokført i 2010. Når det gjelder særfradraget for store sykdomsutgifter, er det til skattyters gunst at grensen holdes uendret.

4.4.1.7.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine øvrige forslag i Innst. 4 L (2009–2010).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forslag om endringer i skatteloven i Innst. 4 L (2009–2010) og foreslår å øke maksimalt årlig sparebeløp i BSU-ordningen til 25 000 kroner og samlet sparebeløp til 200 000 kroner. Dette medlem peker på at en slik heving av beløpsgrensene vil stimulere til økt sparing blant unge i etableringsfasen. Spesielt i en tid hvor det synes som om det blir vanskeligere å få fullfinansiert egen bolig er dette viktig.

Dette medlem ønsker en ytterligere forenkling og avbyråkratisering av lønnsoppgaveplikten, og vil foreslå at grensen skal heves til 8 000 kroner for frivillige organisasjoner.

Dette medlem vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre forskrift i ligningsloven slik at lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner settes til 8 000 kroner."

Dette medlem mener at det er viktig å stimulere til overgang til el-bil eller andre nullutslippsbiler som firmabil. Derfor bør slike biler benyttet som firmabil fritas helt for fordelsbeskatning.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre forskriftsendring slik at nullutslippsbiler benyttet som firmabil unntas helt for fordelsbeskatning."

Dette medlem ønsker å stimulere til at flere velger å bruke kollektivtransport i forbindelse med reiser til og fra arbeidssted.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å fjerne fordelsbeskatning for arbeidsgiverbetalte kollektivreiser for arbeidstakere, og finansiere det med å innføre fordelsbeskatning av gratis parkering på arbeidsgivers område i sentrale områder i større byer."

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 7 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte- og avgiftslette på 442,5 mill. kroner. Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg å arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning foreslår dette medlem å heve prosentsatsen i BSU-ordningen fra 20 til 28 pst og samtidig oppheve det maksimale samlede sparebeløpet i ordningen. Så lenge ordningen begrenses til årlig sparebeløp og aldersgrense på 34 år, ser ikke dette medlem noen spesiell hensikt med å ha en total sparegrense. Det virker snarere mot sin hensikt om å stimulere unge til å spare til sin første bolig. Dette medlem foreslår videre et eget skattefradrag for arbeidstagere mellom 62 og 67 år for å stimulere til at færre velger AFP og at flere velger å stå i arbeid lenger.

Dette medlem foreslår også å likestille rett til fradrag for utgifter knyttet til behandling av fedme uavhengig av om denne er foretatt i regi av offentlig helsevesen eller ikke.

Ut over disse endringene foreslår dette medlem å halvere fradraget for fagforeningskontingent til 1 800 kroner. Dette medlem mener på sikt at dette fradraget må fjernes da det bidrar til å holde fagforeningskontingenten kunstig høy.

Dette medlem foreslår også å heve maksimalt skattefradrag for gaver til frivillige organisasjon til kr 15 000, øke skattefritaket for kjøp av aksjer i egen bedrift til kr 5 000, øke det årlige sparebeløpet i individuelle pensjonsordninger til kr 40 000, øke nedre grense for fradrag for reise mellom hjem og arbeid til kroner 15 000, innføre en kapitalFUNN-ordning, styrke SkatteFUNN-ordningen ved å heve prosjektgrensene til 8 mill for bedriftsinterne og 12 mill for eksterne prosjekter, gjeninnføre skattefritaket for arbeidsgiverbetalte behandlingsutgifter ved sykdom og heve maksimalt sparebeløp i OTP-lignende ordninger for selvstendig næringsdrivende/enkeltpersonsforetak.

Dette medlem viser til forslag om endringer av skatteloven hhv § 5-14 (aksjer i egen bedrift), § 6-20 (fagforeningsfradrag), § 6-44 (fradrag for reiseutgifter) § 6-47 (sparebeløp i individuelle pensjonsordninger) § 6-50 (gaver frivillige org), § 6-83 (fedme), § 16-1 (skattefradrag for eldre arbeidstagere), § 16-10 (BSU-ordningen) og § 16-40 (SkatteFunn) samt endring av inskuddspensjonsloven § 2-3 (sparebeløp i OTP-ordning for selvstendig næringsdrivende) i Innst. 4 L (2009–2010).

Dette medlem vil videre øke beløpsgrensene for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner til kr 10 000 for å styrke rammevilkårene for det frivillige Norge og heve de generelle beløpsgrensene for lønnsoppgaveplikt til kr 3 000 for på den måten å unngå en masse byråkrati og samtidig unngå lovbrudd for små tjenester som for eksempel barnevakt og lignende.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre forskrift i ligningsloven slik at lønnsoppgaveplikt generelt settes til 3 000 kroner og til 10 000 kroner for frivillige organisasjoner."

4.4.2 Skatt på formue

4.4.2.1 Sammendrag

Formuesskatten spiller en sentral rolle i fordelingspolitikken. Formuesskatt utgjør et viktig supplement til inntektsbeskatningen, og balanserer den samlede skattleggingen av kapital og arbeid. En annen begrunnelse for å ha formuesskatt er hensynet til samfunnsøkonomisk effektivitet, som tilsier at beskatningen bør fordeles på flest mulig skattegrunnlag med lave skattesatser.

Samlet proveny fra formuesskatten anslås til om lag 12,8 mrd. kroner i 2010 med framskrevne 2009-regler. Med 2009-regler anslås 745 000 personer å betale formuesskatt i 2010, dvs. 20 pst. av skattyterne. Fordelingsvirkningene av formuesskatten er illustrert i tabellene 2.3 og 2.4 i proposisjonen. Tabell 2.3 viser gjennomsnittlig formuesskatt fordelt etter bruttoinntekt. Personer med mer enn 3 mill. kroner i bruttoinntekt ville med dagens regler fått en gjennomsnittlig formuesskatt på om lag 590 000 kroner i 2010. Anslagsvis en tredel av provenyet fra formuesskatten ville kommet fra denne gruppen, som utgjør om lag 7 200 personer. Tabell 2.4 viser fordelingen av formuesskatten etter nettoformue. De med mer enn 100 mill. kroner i nettoformue ville i gjennomsnitt betalt om lag 4,2 mill. kroner i formuesskatt i 2010. Samlet sett ville denne gruppen, dvs. om lag 700 personer, måtte betalt om lag 3,1 mrd. kroner i formuesskatt. En fjerning av formuesskatten ville mer enn halvert skatten for dem med nettoformue over 100 mill. kroner.

Beregningene bak tabell 2.3 og tabell 2.4 i proposisjonen er utført på skattemodellen LOTTE. Modellen bygger på data om sammensetningen av inntekt og formue i befolkningen i 2007, som er sjablonmessig framskrevet til 2010. Det understrekes at beregningene er usikre og må tolkes med forsiktighet, spesielt fordi formuesverdier på bl.a. børsnoterte aksjer er betydelig redusert det siste året. Dette påvirker ikke minst formuesskatten og berører særlig høyinntektsgruppene, som eier mesteparten av aksjene.

Regjeringen har gjort mye for å styrke formuesskattens fordelingsegenskaper og treffsikkerhet. Blant annet er aksjerabatten og 80-prosentregelen (som ga nedsatt skatt for skattytere med høy skattepliktig formue relativt til alminnelig inntekt) fjernet. I tillegg er ligningsverdiene av både bolig, fritidsbolig og næringseiendom økt gjennom prosentvise oppjusteringer for å ta hensyn til økte markedsverdier. For næringseiendom som leies ut, er systemet for verdsetting vesentlig forbedret ved at formuesverdien fra og med 2009 beregnes med utgangspunkt i leieinntektene. Samtidig bidrar lav verdsetting og sikkerhetsventiler på 30 pst. for bolig- og fritidseiendom og 60 pst. for næringseiendom fortsatt til at formuesskatten begrenses for disse formuesobjektene. Figur 2.3 i proposisjonen viser hvordan den effektive skattesatsen på ulike typer formue er økt fra 2005 til 2009.

Utvidelsene av formuesskattegrunnlaget har blitt kombinert med en kraftig økning av bunnfradragene. For enslige skattytere er bunnfradraget tredoblet (til 470 000 kroner), mens det er mer enn femdoblet for ektepar (til 940 000 kroner). Dette har bidratt til at anslagsvis 900 000 personer betaler mindre formuesskatt i 2009 sammenlignet med 2005, og om lag 400 000 personer slipper formuesskatt sammenlignet med i 2005. Gjennom disse endringene har Regjeringen oppnådd en mer ønsket profil på formuesskatten, ved at noen få med store reelle formuer betaler mer skatt, mens mange med små formuer betaler mindre. I avsnitt 5.4 i denne proposisjonen gjøres det nærmere rede for fordelingsvirkningene av skatteoppleggene i perioden 2006–2009.

Dagens formuesskatt har likevel fortsatt svakheter, ikke minst når det gjelder ligningsverdiene av bolig. Ligningsverdiene av bolig som andel av omsetningsverdi (ligningsverdiandelene) kan variere med mange hundre prosent og gi forskjeller i formuesskatten på flere tusen kroner for sammenlignbare boliger. For eksempel kan nye, relativt rimelige boliger ha betydelig høyere ligningsverdiandel enn dyre, eldre boliger i attraktive områder i byene. Tilsvarende er ligningsverdiene for ikke-utleid næringseiendom i mange tilfeller svært lave, og i en god del tilfeller lik null.

Den skjeve verdsettingen av eiendom svekker treffsikkerheten og fordelingsegenskapene til formuesskatten fordi skatten kan reduseres ved å plassere midlene i skattegunstige formuesobjekter. Reglene oppmuntrer til å investere mer i denne typen formuesobjekter enn det som er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Noe av den kraftige veksten i boligpriser fra 1993 og fram til i dag skyldes den svært gunstige skattemessige behandlingen av bolig som investerings- og formuesobjekt. Tilsvarende har den gunstige formuesverdsettingen av næringseiendom bidratt til en kraftig prisvekst innenfor næringseiendomssegmentet.

Også Fordelingsutvalget peker på at dagens skjeve og vilkårlige ligningsverdier av bolig i formuesskatten er svært uheldig, jf. NOU 2009:10. Formuesskatten er et mindre effektivt virkemiddel i fordelingspolitikken når den enkeltes formuesskatt avhenger av hvordan formuen er plassert, og i mindre grad av reelle verdier. Utvalget gir videre uttrykk for at dagens ligningsverdier gjør det svært attraktivt å investere i boliger som verdsettes lavt, noe som gir lavere verdiskaping for samfunnet fordi ressursene ikke brukes der de kaster mest av seg. Utvalget peker på at det er betydelige muligheter til å styrke fordelingsvirkningene av skattesystemet gjennom å erstatte dagens ligningsverdier med nye boligtakstverdier basert på anslåtte markedsverdier.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn følgende endringer i formuesskatten, som samlet gir lettelser på 760 mill. kroner:

• Det innføres et nytt system for å fastsette ligningsverdier av boligeiendom. Fritidseiendom, våningshus og bolig i utlandet omfattes ikke av forslaget. Det etableres en sjablon for kvadratmeterpriser som varierer med boligens geografiske beliggenhet, alder, størrelse og type (enebolig, småhus eller leilighet). Sjablonen baserer seg på prisstatistikk for omsatte boliger og oppdateres årlig. Denne systemendringen sikrer at ligningsverdiene vil endre seg i takt med boligprisene.

• For primærboliger fastsettes kvadratmetersatsen til 25 pst. av anslått omsetningsverdi per kvadratmeter. Sikkerhetsventilen, som innebærer at skattyter etter klage kan få nedsatt ligningsverdien til 30 pst. av markedsverdi, videreføres uendret for primærboliger. For såkalte sekundærboliger, dvs. boliger utover primærboligen som ikke defineres som nærings- eller fritidseiendom, fastsettes kvadratmetersatsen til 40 pst. av anslått omsetningsverdi per kvadratmeter. For sekundærboliger foreslås samme sikkerhetsventil som for næringseiendom, dvs. 60 pst. av markedsverdi.

• Ligningsverdien av fritidseiendommer oppjusteres med 10 pst.

• I dag inngår ligningsverdien av bolig, i likhet med andre formueskomponenter, i beregningen av formuestillegget i skattebegrensningsregelen for pensjonister mv. Det foreslås at primærbolig fjernes fra formuestillegget i skattebegrensningsregelen.

• Det innføres en ny verdsettingsmetode for ikke-utleid næringseiendom, basert på samme prinsipp som for utleid næringseiendom. Med utgangspunkt i selskapenes innrapportering av leieinntekter fra utleid næringseiendom utarbeides det satser for leieinntekter per kvadratmeter for ikke-utleid næringseiendom. I utgangspunktet skal kvadratmetersatsene differensieres etter geografi og bygningstype, men de endelige eiendomskategoriene vil fastsettes i forskrift. Sikkerhetsventilen, som innebærer at skattyter etter klage kan få nedsatt ligningsverdien til 60 pst. av markedsverdi, videreføres.

• Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 470 000 kroner til 700 000 kroner (1 400 000 kroner for ektepar).

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

4.4.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og sette fram forslag i Revidert nasjonalbudsjett 2010 om en sikkerhetsregel som kan hindre store økninger i formuesskatt for personer med lavere inntekter. Regelen forutsettes innført med virkning for inntektsåret 2010."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener formuesbeskatning er en urimelig og særnorsk dobbeltbeskatning som på sikt bør fjernes. Som et ledd i denne prosessen har disse medlemmer gjentatte ganger foreslått å heve bunnfradraget betydelig, noe de øvrige partier har vært imot. Disse medlemmer er derfor glad for at Regjeringen nå har endret syn, og at Regjeringen fremmer et forslag som er i tråd med Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for inneværende år. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens forslag til økt bunnfradrag.

Disse medlemmer understreker imidlertid at selv om økt bunnfradrag bidrar til at færre vil måtte betale formuesskatt, så vil formuesskatten fremdeles føre til at mange bedrifter tappes for egenkapital, og således redusere verdiskapingen og begrense muligheten for å skape nye arbeidsplasser. Formuesskatten er videre en skatt på sparing og investering, og er derfor noe samfunnet burde oppmuntre til, ikke straffe gjennom skattesystemet. Som et skritt på veien mot avvikling av formueskatten, fremmer disse medlemmer forslag om å redusere prosentsatsen for formueskatt fra 1,1 pst. til 0,9 pst.

Disse medlemmer mener det er fornuftig å etablere et nytt system for fastsettelse av ligningsverdi på boligeiendom. Dagens system er vilkårlig og det er lite sammenheng mellom ligningsverdier og omsetningsverdier. Det er derfor behov for et mer enhetlig takstgrunnlag. Regjeringens forslag innebærer at ligningsverdien skal beregnes ut fra boligens areal multiplisert med en kvadratmestersats differensiert ut i fra boligtype, areal, byggeår og geografisk beliggenhet utelater imidlertid elementer som naturlig burde ha inngått i beregningsgrunnlaget. Dette gjelder særlig tomtens størrelse, og ikke minst boligens beskaffenhet.

Disse medlemmer er enig i Regjeringens vurdering i at ligningsverdien på boligeiendom (primærbolig) bør være på 25 pst. av omsetningsverdien, men ser ingen grunn til at denne prosentsatsen ikke også skal gjelde for eventuell bolig nummer 2 (sekundærbolig).

Disse medlemmer vil fremheve at høyere prosentsats på sekundærbolig, og derigjennom høyere formuesskatt, vil føre til høyere utleiepriser. Dette skyldes to forhold. Høyere formuesskatt vil føre til færre utleieboliger i markedet samtidig som pliktig formuesskatt på slike boliger vil bli overført til leietager. Innføring av høyere prosentsats på sekundærbolig vil derfor bidra til en usosial boligpolitikk.

Disse medlemmer ser videre at en høyere prosentsats på sekundærbolig vil gi et urimelig utslag for fritidsboliger som er regulert til helårsbruk, da eiere av tradisjonelle fritidsboliger regulert til fritidsbruk vil beholde de gamle ligningsverdiene påplusset 10 pst., noe som i de aller fleste tilfeller vil gi en lavere ligningsverdi.

Disse medlemmer fremmer derfor forslag om at prosentsatsen på sekundærbolig likestilles med prosentsatsen på primærbolig, og at den for begge boliger settes til 25 pst. Disse medlemmer viser til forslag i Innst. 4 L (2009–2010).

Ligningsverdien ikke skal ikke under noen omstendigheter være høyere enn 30 pst. av boligens omsetningsverdi (sikkerhetsventilen).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2010 kapittel 2 – Formuesskatt til staten og kommunene med følgende endring:

§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo skal lyde:

§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 700 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst.

Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 1 400 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst."

"Stortinget ber Regjeringen snarest fremme en nedtrappingsplan for utfasing av formuesskatten i løpet av stortingsperioden."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til de argumenter for en gradvis fjerning av formuesskatten på arbeidende kapital som representanter for Kristelig Folkeparti fremmet i Dokument nr. 8:49 (2007–2008).

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som sikrer at arbeidende kapital ikke formuesbeskattes."

Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg til Regjeringens heving av bunnfradraget for formuesskatt, men Høyre har som mål å avvikle formuesskatten over noen år og ser ikke behov for et nytt takseringssystem for boliger. Disse medlemmer vil derfor beholde samme takster som i 2009, men innføre Regjeringens foreslåtte bunnfradrag for 2010. Dette ville bety et kraftig steg mot avvikling av formuesskatt på boliger i Norge.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen mener å fjerne urettferdigheter i skattlegging av bolig ved å innføre et nytt takseringssystem. Disse medlemmer har ingen tro på at det er mulig å lage et rettferdig system for verdsetting av bolig så lenge dette må basere seg på sjablongmessige kriterier. Regjeringen beveger seg med sitt nye system langt i retning av å kreve mer detaljoversikt over folks boliger og disse medlemmer er redd for at det vil utvikles et kontrollregime for bolig. Regjeringen har med sitt nye takstsystem og de innebygde mekanismene for at boligverdiene nå skal justeres hvert år i takt med markedspris, endret formuesbeskatningen av bolig kraftig og har også med sitt forslag om primær- og sekundærbolig foretatt en kraftig skatteskjerpelse for folk som sparer i bolig for eksempel til studerende barn. Disse medlemmer frykter at Regjeringens forslag vil gjøre det enklere i framtiden å auke skattebelastningen på bustad ved å heve 25 pst.-satsen for primærbolig og 40 pst.- begrensningen for sekundærbolig, samt heve 30 pst.-begrensningen på ligningsverdi i forhold til boligens omsetningsverdi. Disse medlemmer er av den oppfatning at boligen er de fleste nordmenns viktigste investering. Av klimatiske årsaker ser disse medlemmer det som naturlig at nordmenn legger mye ressurser i en god bolig.

Disse medlemmer mener det er bemerkelsesverdig at en så stor endring av boligbeskatningen i Norge ikke fremmes som en egen sak med forutgående høringsrunder. Gamle urettferdigheter kommer nå til å bli erstattet av nye, og Regjeringens hastverk medfører også at forslaget ikke får likviditetsmessig effekt for de fleste boligeiere i 2010.

Disse medlemmer vil derfor gå imot Regjeringens forslag til endring av skatteloven § 4-10 og § 17-1 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2010 kapittel 2 med følgende endringer:

§ 2-1, § 2-2 og § 2-3 skal lyde:

§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 700 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.

Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 1 400 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.

§ 2-2 Formuesskatt til staten – upersonlig skattyter

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.

§ 2-3 Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4, skal ha et fradrag i formuen på 700 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 1 400 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre er enig i at det foreslåtte takseringssystemet for boliger er mer rettferdig enn det gjeldende takseringssystemet. Antallet som betaler formuesskatt for egen bolig går også ned. I enkelte tilfeller kan imidlertid omleggingen medføre en sterk økning av formuesskatt for personer med lav inntekt. Det vil kunne gjelde personer med lavere inntekt som bor i gjeldfrie boliger i områder med høye boligverdier, for eksempel pensjonister som gjennom hele yrkeslivet har bodd i samme bolig, og som ikke kommer inn under skattebegrensningsregelen. Disse medlemmer støtter prinsipielt den foreslåtte omleggingen, men mener at det bør være mulig å finne ordninger som gjør omleggingen akseptabel også for denne mindre gruppen. Dette bør kunne gjøres fram til revidert nasjonalbudsjett, og innføres med virkning for skatteåret 2010.

Disse medlemmer viser til forslag om en sikkerhetsregel som kan hindre store økninger i formuesskatt for personer med lavere inntekter, fremmet ovenfor i dette punktet (4.4.2.2) i innstillingen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 7 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte- og avgiftslette på 442,5 mill. kroner. Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg og arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning foreslår dette medlem å heve innslagspunktet i formuesskatten til kroner 800 000 for enslige og kroner 1 600 000 for ektefeller, gjeninnføre en aksjerabatt på 15 pst. i formuesbeskatningen av aksjer og gjeninnføre formuesskattfritak for midler plassert i individuelle livrenter. Samlet gir dette lettelser i formuesskatten på vel 1 mrd. kroner.

Dette medlem støtter isolert sett Regjeringens forslag til endringer av verdsetting av bolig i formuesskatten, men understreker at dette medlem har som mål å fjerne hele formuesskatten og at dette derfor må sees på som en parentes på veien mot dette målet.

Dette medlem viser videre til forslag om endring av skatteloven § 4-12 (aksjerabatt), § 4-2, 4-3 og 4-16 (individuell livrente) og § 6-47 (formuesfritak individuell pensjonssparing) i Innst. 4 L (2009–2010) og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2010 kapittel 2 med følgende endringer:

§ 2-1 og § 2-3 i stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2010 (Stortingets skattevedtak) skal lyde:

§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 800 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.

Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 1 600 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.

§ 2-3 Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4, skal ha et fradrag i formuen på 800 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 1 600 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen."

4.4.3 Næringsbeskatningen

4.4.3.1 Eiendomsskatt i sjøområdet

4.4.3.1.1 Sammendrag

Eigedomsskattelova har i dag ingen særlig regulering av hvor langt ut i sjøområdet adgangen til å skrive ut eiendomsskatt strekker seg. I statsbudsjettet for 2009 ble det derfor varslet at Finansdepartementet ville sende på høring et forslag for å avklare eigedomsskattelovas virkeområde i sjøterritoriet. Departementet foreslo at grensen trekkes ved grunnlinjene, og at endringen gis virkning fra og med skatteåret 2009. Grunnlinjene trekkes som rette linjer mellom de ytterste skjær ved lavvann, tvers over fjordmunninger. Høringsforslag ble sendt på høring 20. oktober 2008, med høringsfrist 2. desember 2008.

Næringsorganisasjonene som representerer foretak som har rørledninger, kabler mv. i sjøområdet, og selskap som driver næringsvirksomhet i sjøområdet, har under høringen stilt seg bak forslaget om at grensen for eiendomsskatt i sjøområdet trekkes ved grunnlinjene. De fleste kommunene, samt Kommunenes Sentralforbund (KS), er kritiske til forslaget, og mener grensen må være territorialgrensen, som trekkes 12 nautiske mil ut fra grunnlinjene. Videre anførte flere kommuner at høringsforslaget fører til en betydelig svekkelse av inntektsmulighetene til kommunene, og at staten må kompensere dette tapet.

Ifølge tall fra Oljeindustriens Landsforening (OLF) for 2006 skrev 21 kommuner ut eiendomsskatt på petroleumsinstallasjoner i sjøområdet på til sammen om lag 50 mill. kroner. Fastsettelse av grensen for utskriving av eiendomsskatt i sjøområdet ved grunnlinjene vil kunne gi et provenytap for kommunene på om lag 35 mill. kroner fra eiendomsskatt fra petroleumsvirksomheten. På grunn av fradragsrett i inntektsskatten og Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) er det staten som bærer det vesentlige av eiendomsskattekostnadene i petroleumssektoren. I tillegg vil noen kommuner få redusert eiendomsskatt fra sjøkabler for overføring av elektrisk kraft og telekommunikasjon, noe som er anslått til om lag 1 mill. kroner.

Selv om eigedomsskattelova ikke har hatt en særlig regulering av hvor langt ut i sjøområdet adgangen til å skrive ut eiendomsskatt strekker seg, og spørsmålet må anses som uavklart, har flere kommuner skattlagt ledningssystemer for petroleumssokkelen, de fleste helt ut til territorialgrensen. Slike installasjoner til havs vil i de fleste tilfeller ha liten tilknytning til kommunene. Det må ha vært påregnelig for kommunene at disse inntektene kunne falle bort som følge av en lovendring eller en lovavklaring.

I tillegg utvidet flere kommuner sjøområdet hvor de skriver ut eiendomsskatt i 2004, da territorialgrensen ble utvidet fra fire nautiske mil til 12 nautiske mil. Forholdet til eiendomsskatten ble ikke vurdert i denne sammenheng. Deler av inntektstapet skriver seg derfor fra skatteinntekter som kommunene har hatt i noen få år.

De reduserte skatteinntektene må ses i sammenheng med at kommunene nå får et klart rettslig grunnlag for å skrive ut eiendomsskatt ut til grunnlinjene, og at kommunene fra og med skatteåret 2009 kan skrive ut eiendomsskatt på (flytende) oppdrettsanlegg i sjøområdet. Det vises også til at kommunene vil beholde i størrelsesorden 30 pst. av det samlede provenyet på 50 mill. kroner fra eiendomsskatt i sjøområdet, dvs. fra installasjoner som ligger innenfor grunnlinjene. Videre har flere av de berørte kommunene med inntekter fra eiendomsskatt på undervannsinnretninger frie inntekter, inkludert eiendomsskatt og konsesjonskraft, godt over landsgjennomsnittet. Virkningene for kommunesektoren samlet sett må derfor anses begrenset.

I høringen har det ikke framkommet nye momenter som tilsier at forslaget bør justeres. Regjeringen foreslår, i samsvar med høringsforslaget, at grensen for utskriving av eiendomsskatt i sjøområdet trekkes ved grunnlinjene. Endringen foreslås å tre i kraft med virkning fra og med skatteåret 2010. Videre foreslås det en overgangsregel for kommuner som for skatteåret 2009 skrev ut eiendomsskatt på anlegg og installasjoner i sjøområdet mellom grunnlinjene og territorialgrensen. Overgangsregelen gir en gradvis nedtrapping av den eiendomsskatten kommunene har skrevet ut i slike områder, slik at den er utfaset i 2012.

Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 L (2009–2010) Skatte- og avgiftsopplegget 2010 mv. – lovendringer.

4.4.3.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer er imot eiendomsskatten, ønsker å avvikle denne og har fremmet forslag om dette i Stortinget.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er uenig i departementets begrunnelse for forslaget om å hindre kystkommuner å utskrive eiendomsskatt på flytende anlegg som befinner seg mellom grunnlinjen og territorialgrensen. Dette medlem mener at det er klargjort både i tidligere lovarbeider og i rettspraksis at området ut til territorialgrensen er en del av kommunens område, og viser til høringsuttalelse fra KS, datert 2. desember 2008, for nærmere begrunnelse for dette. Dette medlem mener at et viktig prinsipp i eiendomsskatteloven er at kommunene har frihet til å fastsette dette innenfor sitt område, og at en naturlig konsekvens av det bør være at også kystkommuner får beholde sin anledning til dette. Dette medlem viser til anslaget på at kystkommuner kan tape grovt regnet 60 mill. kroner i inntekter som følge av omleggingen. Dersom de samme kommunene ikke skal redusere tjenestetilbudet til sine innbyggere, må dette erstattes med å øke eiendomsskatten innenfor det avgrensede området som kommunene har anledning til å skrive ut eiendomsskatt på. Det vil øke forskjellsbehandlingen mellom ulike skattytere.

Dette medlem går derfor imot Regjeringens forslag til endringer i eiendomsskatteloven § 3.

4.4.3.2 Skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling

4.4.3.2.1 Sammendrag

Innledning

Skattefradrag for næringslivets kostnader til forskning og utvikling (Skattefunn) ble innført for små og mellomstore foretak fra 1. januar 2002, og for alle foretak fra 1. januar 2003. Skattefunn er et regelstyrt virkemiddel, hvor foretakene selv velger ut støtteberettigede prosjekter. Alle prosjekter som tilfredsstiller kravene i lov og forskrift, gir rett til skattefradrag etter de samme kriteriene. Formålet er å stimulere næringslivets egen FoU-innsats. Regjeringen vil videreføre ordningen.

Skattefradragets størrelse beregnes og avgrenses etter nærmere regler i skatteloven § 16-40 med tilhørende forskrift. Fra 1. januar 2009 er fradragsgrunnlaget per foretak maksimalt 5,5 mill. kroner for egenutført FoU, og maksimalt 11 mill. kroner for summen av egenutført FoU og innkjøp fra godkjente FoU-institusjoner. Norges forskningsråd godkjenner innholdet i prosjektene ut fra forskriftens FoU-definisjon, men stiller ikke nærmere krav til tema eller formål. Videre er det et vilkår at kostnadene som medtas i fradragsgrunnlaget, er attestert av revisor. Ligningsmyndighetene kontrollerer oppgitte kostnader og fradrag ift. regelverket for Skattefunn og samlet offentlig støtte til foretaket ift. statsstøtteregelverket. Dersom skattefradraget er høyere enn utlignet skatt for skattyteren, blir det overskytende beløpet utbetalt fra staten ifm. skatteoppgjøret.

Anvendelse og omfang

Mange foretak gjennomfører FoU-prosjekter som gir skattefradrag. Tabell 2.10 i proposisjonen viser antall foretak som har benyttet ordningen. I 2007 var det vel 2 400 foretak som fikk slikt fradrag eller utbetaling. Antall foretak er redusert for hvert år siden 2004. Samtidig har det vært en vekst i gjennomsnittlig støttebeløp per foretak fra 379 000 kroner i 2004 til 405 000 kroner i 2007.

Tabellen viser også utviklingen i skatteutgiften (tapte skatteinntekter), både ut fra budsjett i godkjente prosjekter og faktiske fradrag ved skatteoppgjøret. Næringslivet mottok 977 mill. kroner i støtte gjennom Skattefunn for inntektsåret 2007, en reduksjon på 14 pst. fra 2006. Reduksjonen skyldes i hovedsak at det ble innført et tak på timesatsen for egne ansatte.

Videre framkommer hvor stor del av støtten som er utbetaling utover utlignet skatt. Utbetalinger utgjør 76 pst. av det samlede støttebeløpet for inntektsåret 2007. Det viser at ordningen i hovedsak benyttes av foretak utenfor skatteposisjon. Skattefunn fungerer dermed i det vesentlige som en tilskuddsordning.

Forskningsrådet har godkjent om lag 3 500 prosjekter som vil være fradragsberettigede ved skatteoppgjøret for 2008 dersom de ble gjennomført med det omsøkte FoU-innholdet. Foretakene har budsjettert disse prosjektene til om lag 8,3 mrd. kroner i alt. Erfaringsmessig blir kostnadene og følgelig skattefradraget en del mindre enn oppgitt på søknadstidspunktet. For prosjekter som er godkjent i 2006 og tidligere, må skattefradraget også korrigeres for innføring av maksimal timesats fra 2007. På dette grunnlaget anslås skatteutgiften til om lag 1 mrd. kroner for inntektsåret 2008.

Tilgangen av nye søknader i 2009 var per 1. september noe mindre enn året før. Prosjektene ser imidlertid ut til å være en del større i gjennomsnitt enn tidligere. Skatteutgiften anslås til om lag 1,1 mrd. kroner påløpt i 2009 (bokført i 2010).

Finansdepartementets vurdering

Regjeringen la i januar 2009 fram St.prp. nr. 37 (2008–2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid. Som en del av Tiltakspakken ble ordningen med skattefradrag for FoU utvidet med virkning fra 1. januar 2009. Taket på beregningsgrunnlaget for egenutført FoU ble hevet fra 4 til 5,5 mill. kroner, mens taket for innkjøp fra godkjent FoU-institusjon ble hevet fra 8 til 11 mill. kroner. Regjeringen foreslår å videreføre de nye beløpsgrensene for inntektsåret 2010.

Flere tiltak for bedre økonomistyring i Skattefunn er gjennomført fra 2007, bl.a. er fradragsgrunnlaget for eget FoU-personell (lønn og indirekte kostnader) begrenset til 500 kroner per time og maksimalt 1 850 timer årlig per person. Av hensyn til stabilitet og tillit til ordningen er det nødvendig med god økonomistyring slik at misbruk unngås. Departementet vil derfor følge opp arbeidet med å bedre økonomistyringen.

4.4.3.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Regjeringen foreslår å videreføre de endringer i Skattefunn-ordningen som ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 37 (2008–2009). Det er isolert sett positivt, men disse medlemmer vil påpeke at Regjeringen og regjeringspartiene dessverre har svekket ordningen ved flere tilfeller.

Disse medlemmer mener at kunnskapsutvikling, herunder forsknings- og teknologiutvikling, er blant de viktigste drivkreftene for økonomisk utvikling. Å styrke bedriftenes konkurransekraft er av stor betydning for å sikre fremtidig velferd gjennom økonomisk vekst, spesielt når vi er på vei inn i en tid med enda tydeligere kunnskaps- og tjenesteøkonomi og i en tid hvor mange bedrifter må omstilles og/eller utvikle nye produkter for å overleve.

Disse medlemmer ønsker å styrke Skattefunn-ordningen utover Regjeringens forslag og viser derfor til forslag om å øke grensen for egenutført FoU til 8 mill. kroner og ekstern FoU til 12 mill. kroner, forslag om å fjerne regelen om maksimal timesats på 500 kroner og fjerne regelen om at kostnader ved personal og indirekte kostnader antall timer for egne ansatte begrenses til maksimalt 1 850 timer pr. år og forslag om å etablere en ordning som indeksreguleres beløpene for hhv. egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen hvert år.

Disse medlemmer viser videre til forslag om endring av skatteloven § 16-40 i Innst. 4 L (2009–2010) og fremmer i tillegg følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen etablere en ordning som indeksregulerer beløpene for hhv. egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen hvert år."

"Stortinget ber Regjeringen styrke Skattefunn-ordningen ved at regelen om maksimal timesats på 500 kroner fjernes."

"Stortinget ber Regjeringen evaluere hvordan Skattefunn-ordningen kan innrettes for å bidra bedre til forskning og utvikling også for større virksomheter."

"Stortinget ber Regjeringen opprette et eget styringsorgan for Skattefunn, med flertall av brukerrepresentanter."

Disse medlemmer viser til at Skattefunn ble opprettet i 2002 av regjeringen Bondevik II som et tiltak for å øke norsk næringslivs forsknings- og utviklingsinnsats. Skattefunn-ordningen er en skattefradragsordning hvor støtten til forskning og utvikling (FoU) gis som fradrag i utlignet skatt.

Disse medlemmer mener at kunnskapsutvikling, herunder forsknings- og teknologiutvikling, er blant de viktigste drivkreftene for økonomisk utvikling. Å styrke bedriftenes konkurransekraft er av stor betydning for å sikre fremtidig velferd gjennom økonomisk vekst, spesielt når vi er på vei inn i en tid med enda tydeligere kunnskaps- og tjenesteøkonomi. En slik utvikling understreker enda sterkere enn før at forskning må prioriteres høyere enn det den sittende regjering har gjort så langt. Avkastningen av økt forskningsinnsats er formidabel for samfunnet. Forskning viser at den bedriftsøkonomiske avkastning av forskning er klart lavere enn den samfunnsøkonomiske avkastningen og dette forsterker behovet for en god og stimulerende Skattefunn-ordning.

Disse medlemmer er av den oppfatning at en offensiv satsing på utviklingen av ny kunnskap og smartere arbeidsmetoder, er selve fundamentet for å lykkes i omstillingen til det miljøvennlige lavutslippssamfunnet, og for stadig knoppskyting av nye bedrifter og arbeidsplasser. Skattefunn er så langt den eneste statlige ordningen som har klart å stimulere SMB til økt forskningsinnsats. Økt forskning, og økt næringsrettet forskning spesielt, er svaret på utfordringene for den kunnskapsøkonomien som Norges framtid hviler på. Det er også svaret for det framtidige næringslivet og den samfunnsutvikling vi ønsker.

Disse medlemmer viser videre til at Statistisk sentralbyrå (SSB) har evaluert Skattefunn-ordningen, og avleverte sluttrapport i januar 2008 (rapport 2 av 2008). Evalueringen viser blant annet at for hver krone som gis under Skattefunn, øker FoU-innsatsen i bedriftene med det dobbelte, at verdiskaping og innovasjon har økt i perioden Skattefunn har eksistert, og at mange bedrifter som ikke hadde noen FoU-aktivitet, nå er stimulert til å starte et langsiktig arbeid, og at forskningsinnsatsen i bedriftene i 2005 ble 2,4 mrd. kroner høyere enn uten Skattefunn.

Disse medlemmer har videre merket seg at Regjeringen i forslaget for statsbudsjett for 2010 ikke foreslår noen endringer i Skattefunn-ordningen, men at forskningsministeren nå er svært opptatt av å regne statens bidrag i Skattefunn inn i 1 pst.-målet for forskning. Dette skjer til tross for at andre land ikke inkluderer denne type virkemidler i forhold til sin måloppnåelse. Med en videreføring av nominelle beløpsgrenser vil Regjeringens forslag imidlertid bety mindre bevilgninger til næringsrettet forskning gjennom Skattefunn.

Dette føyer seg inn i et større bilde av en regjering som er lite opptatt av å styrke forskningen generelt, og den næringsrettede forskningen spesielt.

Regjeringen har flere ganger foreslått, og fått vedtatt med regjeringspartienes stemmer i Stortinget, innstramminger i Skattefunn-ordningen bl.a. i forbindelse med statsbudsjettet for 2007. Disse innstrammingene har resultert i en betydelig nedgang i bruken av ordningen.

Disse medlemmer har merket seg at antall bedrifter som benytter Skattefunn er i tilbakegang og mener dette skyldes den rød-grønne regjeringens innstramminger, og fremmer derfor forslag om å reversere alle innstramminger under den rød-grønne regjeringen, gjeninnføre ulønnet forskningsinnsats og øke beløpene til henholdsvis 8 mill. kroner for egenutført FoU og 12 mill. kroner når forskningen skjer i samarbeid med offentlig godkjente FoU-institusjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Skattefunn-ordningen bør forbedres for å stimulere til mer forskning og utvikling (FoU), og mener Regjeringen, stadige innstramminger i ordningen har vært uheldige for en ordning som i utgangspunktet fungerer godt. Disse medlemmer foreslår å likestille egen FoU med oppdragsbasert FoU med et felles tak på 15 mill. kroner fra 1. januar 2010. Pr. i dag er takene for egenbasert FoU 5.5 mill. kroner og oppdrags-FoU 11 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår videre å endre Skattefunn-ordningen slik at det ikke lenger er noen beløps- eller timegrense per person, slik ordningen fungerte før 2007.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i Skattefunn-ordningen likestille egen FoU med oppdragsbasert FoU med et felles tak på 15 mill. kroner fra 1. januar 2010."

"Stortinget ber Regjeringen endre Skattefunn-ordningen fra 1. januar 2010 slik at det ikke lenger er noen beløpsgrense pr. timeverk."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til forslag om å gjeninnføre tilskuddsordningen for ulønnet arbeid som ikke omfattes av den ordinære Skattefunn-ordningen, nærmere omtalt under rammeområde 16 i Innst. 2 S (2009–2010).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at virkningene av finanskrisen fortsatt er alvorlige for store deler av næringslivet, i særlig grad den delen som er eksportrettet, og sliter med svake markeder og en styrket kronekurs. Dette medlem mener at en økning av avskrivningssatsene for saldogruppe d (maskiner og utstyr) fra 20 til 25 pst. vil være et målrettet tiltak for å gi bedre rammevilkår og utviklingsmuligheter for næringslivet, og viser til merknad og forslag i Innst. 4 L (2009–2010) om en slik økning i avskrivningssatsene.

Dette medlem viser videre til at driftsbygninger i landbruket har et større verdifall enn andre produksjonsbygg, og at den skattemessige avskrivingstiden slik den er i dag er 100 år lenger enn den driftsøkonomiske og 100 år lengre i Norge enn for tilsvarende bygg i Sverige og Danmark ifølge Bondelaget. Den lave avskrivningssatsen er svært hemmende for investeringsevnen i norsk landbruk og gir stor likviditetsbelastning ved større investeringer.

Dette medlem viser til forslag og merknad i Innst. 4 L (2009–2010) om å øke avskrivningssatsen for driftsbygninger i landbruket fra 4 til 6 pst. Dette medlem mener dessuten av landbruket bør få mulighet til å søke om midler til nyinvesteringer fra de kommunale næringsfondene, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om at landbruksnæringen skal få mulighet til å søke om midler til nyinvesteringer fra de kommunale næringsfondene på lik linje med næringslivet ellers."

4.4.3.3 Avskrivning av faste tekniske installasjoner i bygg

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Regjeringen ikke har valgt å videreføre der økte avskrivningssatser som ble vedtatt i forbindelse med "krisepakken". Dette medlem viser til at en rekke høringsinnstanser har pekt på nettopp økte avskrivningssatser som et svært målrettet og viktig tiltak. Akademikerne skriver bl.a. i sin høringsuttalelse at:

"De økte avskrivingssatsene, som en del av krisepakken, kunne med fordel vært videreført. Næringslivet er avhengig av forutsigbarhet, og allerede nå å gå tilbake til avskrivningssatsene fra 2008 bidrar ikke til å styrke næringslivets posisjon i det som fortsatt må ventes å bli vanskelige tider. Dessuten gjenspeiler de økte satsene bedre den reelle avskrivningstiden, spesielt når det gjelder investeringer i teknologi. Akademikerne mener også man bør vurdere økte avskrivningssatser på miljøvennlige investeringer. Dette vil bidra til økt økonomisk aktivitet, flere bærekraftige arbeidsplasser og met mer miljøvennlig næringsliv. Akademikerne mener det er nødvendig med sterkere omlegging i retning av et grønnere skattesystem."

Dette er en beskrivelse dette medlem er helt enig i. Dette medlem foreslår derfor å videreføre krisetiltaket med økte avskrivningssatser på fra 20 til 30 pst. i saldogruppe d) på nye investeringer også i 2010. Videre foreslår dette medlem en generell varig økning av avskrivningssatsene på 5 pst. i samme saldogruppe og en egen avskrivningssats på ytterligere 5 pst. for investeringer med påvist miljøeffekt og/eller som medfører økt energieffektivisering.

Dette medlem viser videre til forslag om endring av skatteloven § 14-43 i Innst. 4 L (2009–2010) som nettopp ivaretar dette.

4.4.4 Kommunale og fylkeskommunale skattører og fellesskatt for 2010

4.4.4.1 Sammendrag

Fastsettingen av skattørene skjer innenfor et samlet opplegg for kommuneøkonomien, og må ses i sammenheng med skattereglene, utviklingen i skattegrunnlagene og fordelingen av inntektsveksten til kommunene og fylkeskommunene mellom rammeoverføringer og skatter.

I Kommuneproposisjonen 2010 ble det varslet at skattørene på vanlig måte fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet. I Kommuneproposisjonen 2009, som ble lagt fram i mai 2008, ble det signalisert at skattøren skal fastsettes slik at skatteinntektene for kommunesektoren vil utgjøre 45 pst. av de samlede inntektene. Skatteinntekter utgjorde 47 pst. av de samlede inntektene i kommuneforvaltningen i 2008. For 2009 anslås skatteandelen til 44 pst. Dette må ses i sammenheng med at rammeoverføringene til kommunesektoren ble økt både i forbindelse med tiltakene i St.prp. nr. 37 (2008–2009) i januar og i Revidert nasjonalbudsjett 2009. I den finanspolitiske tiltakspakken ble også kommunesektoren kompensert med økte rammeoverføringer for det reelle inntektsbortfallet knyttet til lavere anslåtte skatteinntekter. Usikkerhet knyttet til den videre økonomiske utviklingen og kommunesektorens behov for sikre inntekter tilsier at skatteandelen ikke økes vesentlig i 2010.

Etter en samlet vurdering foreslår Regjeringen å holde kommunale og fylkeskommunale skattører uendret fra 2009 til 2010. Skatteinntektenes andel av kommunesektorens samlede inntekter anslås med dette å bli noe redusert fra 2009 til 2010. Reduksjonen skyldes forvaltningsreformen, som innebærer at fylkeskommunene fra 1. januar 2010 blir tilført noen nye oppgaver, bl.a. knyttet til riksveier. Økningen i fylkeskommunenes inntekter som følge av forvaltningsreformen bevilges som rammetilskudd og økt momskompensasjon, og medfører dermed isolert sett at skattens andel av samlede inntekter for fylkeskommunene vil bli noe redusert. Dersom de økte rammeoverføringene knyttet til forvaltningsreformen holdes utenom, anslås skatteandelen å øke noe fra 2009 til 2010.

4.4.4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre ved behandling av inntektssystemet tok flere initiativ for at det skulle sikres bred politisk enighet om inntektssystemet for kommunesektoren for å sikre et mer forutsigbart, enkelt og retteferdig inntektssystem. Regjeringen Stoltenberg II valgte imidlertid å vedta et system som kun fikk helhetlig støtte fra regjeringspartiene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II har forlatt målet om at kommunene skal finansieres med 50 pst. av egne skatteinntekter. Disse medlemmer mener at målet fortsatt bør være 50 pst. og at det kommunale skattøre burde ha vært satt høyere som følge av dette.

4.5 Kap. 5506 Avgift på arv og gaver

4.5.1 Sammendrag

Regjeringen foreslår samme satser og beløpsgrenser (med unntak for økningen i grunnbeløpet i folketrygden) i forslag til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2010 som gjeldene vedtak for 2009.

4.5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til de mange utfordringer som arveavgiften gir for små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer viser til at dette er avgift på ting som tidligere har vært fullt ut beskattet gjennom flere generasjoner, enten det er næringsbygg, hytter, biler eller løsøre, kontanter og verdipapirer. Disse medlemmer mener på prinsipielt grunnlag det er feil å beskatte eierandeler til døde mennesker en gang til. I tillegg fører arveavgiften med seg unødig byråkrati i forbindelse med arveplanlegging, juridisk bistand samt arbeid for allerede travle ligningsansatte. Disse medlemmer ønsker å forenkle arveoppgjørene og ønsker derfor å fjerne arveavgiften for både næringslivet og for privatpersoner.

Disse medlemmene vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"§ 1-5 i forslag til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2010, oppheves."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til lovforslag i Innst. 4 L (2009–2010) om opphevelse av arveavgiftsloven.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til ordninger som finnes i flere land om at såkalt "herreløs arv" tilfaller ideelle og samfunnsnyttige organisasjoner og fremmer forslag om endringer i arveloven § 4-5, nærmere omtalt i Innst. 4 L (2009–2010).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Innst. 4 L (2009–2010) hvor dette medlem foreslår en utsettelse og gradvis nedskrivning av arveavgiften over 10 år ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter, betinget av at neste generasjon driver bedriften videre.

4.6 Kap. 5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum (post 70, 71 og 74)

4.6.1 Sammendrag

Kapitlet omfatter ordinær skatt på oljeformue og -inntekt, særskatt på oljeinntekter, samt arealavgift mv. Regjeringen foreslår inntektsanslag under post 71 Ordinær skatt på formue og inntekt på 48 mrd. kroner, under post 72 Særskatt på oljeinntekter på 71,6 mrd. kroner og under post 74 Arealavgift mv. på 1,7 mrd. kroner.

4.6.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.7 Kap. 5700 Trygdeavgift og andre avgifter til folketrygden (post 71 og 72)

4.7.1 Trygdeavgift m.m.

4.7.1.1 Sammendrag

Næringsinntekt ilegges en trygdeavgift på 11 pst., mens satsen er 7,8 pst. på lønnsinntekt. I primærnæringene betaler den enkelte næringsdrivende 7,8 pst. trygdeavgift. Den formelle satsen er imidlertid 11 pst. også her, som for annen næringsinntekt. Mellomlegget dekkes av en særskilt produktavgift i fiskerinæringen, jf. nedenfor, og av staten over jordbruksavtalen for jord- og skogbruksnæringen. Den høyere satsen for selvstendig næringsdrivende utenom primærnæringene skyldes at det ikke ilegges arbeidsgiveravgift på næringsinntekt. Av pensjonsinntekt mv. betales det en trygdeavgift på 3 pst.

Den nedre grensen for å betale trygdeavgift er etter gjeldende regler 39 600 kroner. Deretter trappes trygdeavgiften opp med 25 pst. av lønnsinntekten mellom 39 600 kroner og 57 558 kroner. Fordi det ikke blir innkrevd skatt dersom samlet skatt er under 100 kroner, og trygdeavgiften utgjør 25 pst. av lønnsinntekten, er nedre grense for å betale skatt i praksis 40 000 kroner. Dette omtales gjerne som "frikortgrensen".

Produktavgiften i fiskerinæringen skal dekke forskjellen mellom høy sats og mellomsats for trygdeavgiften. Med forslaget for 2010 er forskjellen mellom høy sats og mellomsats 3,2 prosentpoeng. Videre skal produktavgiften dekke arbeidsgiveravgift på hyre, en kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd (0,2 pst. av inntekten), de faktiske utgiftene som folketrygden har i forbindelse med frivillig tilleggstrygd for sykepenger, samt utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsledige i næringen. Regjeringen foreslår i tråd med tilråding fra Fiskeri- og kystdepartementet av 4. september 2009 at produktavgiftssatsen fastsettes til 2,9 pst. i 2010. I brevet fra Fiskeri- og kystdepartementet heter det bl.a.:

"Fiskeri- og kystdepartementet har innhentet prognose på førstehåndsverdi og pensjonsgivende inntekt fra Fiskeridirektoratet. NAV har kommet med opplysninger om utviklingen i kostnadene ved kollektiv tilleggstrygd til sykepenger for fiskere, mens Garantikassen for fiskere har opplyst om utviklingen i utbetalingene av arbeidsledighetstrygd for fiskere så langt i år, og gitt prognose for 2010.

Følgende størrelser ligger til grunn ved fastsetting av nivået på produktavgiften for 2010:

Fiskeri- og kystdepartementet vil legge til grunn følgende prognoser for ytelser produktavgiften skal dekke i 2010.

Avgiftssatsen for 2009 er på 2,8 pst., og det ble ikke vurdert som nødvendig å justere satsen i fm revidert nasjonalbudsjett (RNB). Foreløpige regnskapstall og prognoser for resten av året, viser at avgiftssatsen for hele 2008 skulle vært 2,9 pst.. Prognosene som lå til grunn for vurderingene i fm RNB ser derfor så langt ut til å holde (jf. brev til Finansdepartementet av 4. mai 2009).

Beregning ut fra prognosene for 2010 tilsier at riktig sats på produktavgiften vil være 2,9 pst. for 2010, som er en oppgang på 0,1 prosentpoeng sammenlignet med satsen for 2009. Økningen skyldes i hovedsak forventninger om høyere utbetalinger av syketrygd."

Det vises til forslag til Stortingets vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2010.

4.7.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at antallet AFP-pensjonister er økende. Pensjonister betaler mindre skatt enn lønnstakere ved at man betaler trygdeavgift på 3 pst., mens lønnsmottakere betaler 7,8 pst. av lønnsinntekten. Disse medlemmer mener at de som er innenfor AFP-ordningen selv kan ta en større kostnad, og foreslår økt trygdeavgift for denne gruppen fra 3 til 5,4 pst.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

I

§ 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav a skal lyde:

a) pensjon i og utenfor arbeidsforhold, med unntak av avtalefestet pensjon som mottas før skattyter fyller 67 år, føderåd, livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold og engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning og støtte etter lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.

§ 23-3 annet ledd ny nr. 4 skal lyde:

4. Egen sats for avtalefestet pensjon som mottas før skattyter fyller 67 år.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning for ytelser utbetalt fra og med 1. januar 2010."

I tillegg må § 6 i Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden endres i forhold til utkastet slik det framgår av Prop. 1 S (2009–2010). I vedtakets § 6 må et nytt annet ledd tas inn for å tilsvare folketrygdloven § 23-3 annet ledds nye nr. 4. Det som da blir første ledd i vedtakets § 6, må reflektere at nr. 1 bokstav a i lovbestemmelsen endres:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2010 med følgende endringer:

§ 6 skal lyde:

§ 6 Trygdeavgift av pensjon mv.

Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, unntatt avtalefestet pensjon mottatt før skattyter fyller 67 år, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1, beregnes trygdeavgift med 3 pst.

Av avtalefestet pensjon mottatt før skattyter fyller 67 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 4, beregnes trygdeavgift med 5,4 pst."

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 7 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte- og avgiftslette på 442,5 mill. kroner. Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg og arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning foreslår dette medlem å senke trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende til 10,7 pst slik det var før Regjeringen økte denne for å (over)finansiere bedre sosiale rettigheter for den samme gruppen. Videre foreslår dette medlem å avskaffe arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger fra 1. januar 2010 og å øke trygdeavgiften for AFP-pensjonister til 5,4 pst samt å øke lønnsoppgaveplikten for frivillige organisasjoner til kr 10 000 og den generelle lønnsoppgaveplikten til kr 3 000. Dette medlem forslår videre å heve fribeløpet til kr 50 000 noe som vil medføre ca. 130 mill. kroner i redusert innbetaling av trygdeavgift.

Dette medlem viser videre til forslag om endring av folketrygdloven § 23-2 (arbeidsgiveravgiftsfritak for lærlinger) og § 23-3 (økt fribeløp og økt AFP-trygdeavgift) og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2010 med følgende endringer:

Arbeidsgiveravgift

Ny § 4 skal lyde:

§ 4 Særregler om lærlinger

For lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette for arbeidstakere som er lærlinger og ansatt etter 1. januar 2010 skal det ikke beregnes arbeidsgiveravgift i noen soner.

Opprinnelig § 4 blir § 5 etc.

Trygdeavgift

§ 6 Trygdeavgift av pensjon mv.

Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, unntatt avtalefestet pensjon mottatt før skattyter fyller 67 år, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1, beregnes trygdeavgift med 3 pst.

Av avtalefestet pensjon mottatt før skattyter fyller 67 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 4, beregnes trygdeavgift med 5,4 pst.

§ 8 første ledd skal lyde:

Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3, beregnes trygdeavgift med 10,7 pst."

4.7.2 Ny teknisk utforming av Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden

4.7.2.1 Sammendrag

Innledning

I de senere årene er mange regler om arbeidsgiveravgift blitt tilføyd i Stortingets årlige vedtak om avgifter til folketrygden. Disse reglene er alle plassert i en og samme bestemmelse, § 1, som dermed er blitt svært omfangsrik. Reglene er følgelig blitt vanskelig tilgjengelige, og departementet foreslår derfor å dele opp bestemmelsen og redigere stoffet slik at det blir lettere tilgjengelig.

Bakgrunn

Stortingets årlige vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden har over tid fått en uhensiktsmessig struktur. Vedtaket er ordnet i tre paragrafer, § 1 om arbeidsgiveravgift, § 2 om trygdeavgift og § 3 om forskriftsfullmakt. Som følge av de svært omfattende reglene om differensiert arbeidsgiveravgift, er § 1 blitt svært lang og uoversiktlig.

Fra å være delt på bokstavene a-f i vedtaket for 1999, er § 1 i vedtaket for 2009 delt på bokstavene a-m. De nyere bokstavene g, i, j og k er igjen delt i ledd. Bokstavene g og k har tre ledd hver, og bokstav i og j har fire ledd hver. Bokstav j første ledd er igjen delt i nr. 1 og nr. 2. Paragrafen er således inndelt i inntil 3 nivåer; først bokstaver, deretter ledd, deretter nr. Hvert av disse nivåene er igjen delt inn i strekpunkter, for eksempel inneholder bokstav f ti strekpunkter, bokstav g første ledd inneholder tolv strekpunkter, og bokstav j første ledd nr. 2 inneholder fire strekpunkter.

Departementets vurderinger og forslag

Etter departementets vurdering vil det være hensiktsmessig å fordele teksten på flere paragrafer, slik at man unngår å måtte dele den ene paragrafen i så mange undernivåer.

Regelen om full arbeidsgiveravgiftssats er i gjeldende § 1 plassert i bokstav h, og reglene om hvor virksomheten anses å drives, er plassert i bokstav i. I det nye forslaget gis disse viktige bestemmelsene en mer sentral plassering.

Reglene om hvilke satser som gjelder, er i gjeldende vedtak fordelt på de fleste bokstavene i § 1. Også reglene om hvilke områder som hører hjemme i hvilke soner, er fordelt på mange bokstaver. I det nye forslaget tilstrebes en samlet plassering av regler som hører sammen.

Ved en ny struktur på vedtaket videreføres alle nåværende regler i vedtaket, da det ikke er tilsiktet noen materielle endringer som følge av den nye strukturen. Vedtaket kan dermed ikke bli vesentlig kortere enn før. Ved å omredigere vedtaksteksten som foreslått, oppnår en likevel at denne blir mer lesbar og lettere tilgjengelig.

I forslaget til ny vedtakstekst er paragrafen om arbeidsgiveravgift delt i fem paragrafer. De viktige reglene om hvor virksomheten anses å drives, står i § 1. Kommunenes fordeling på de ulike sonene er plassert i § 2. Reglene om satser for sonene står i § 3, herunder regelen om 0-sats på Svalbard. Særreglene om avgiftssats for stålproduksjon og skipsverft står i § 4. Særregelen om produkter som ikke omfattes av EØS-avtalen, plasseres i § 5.

Som følge av disse endringene forskyves gjeldende vedtaks §§ 2 og 3 om trygdeavgift og forskriftsfullmakt til §§ 6 flg.

I forslaget er også gjeldende § 2 om trygdeavgift splittet noe opp, i § 6 om trygdeavgift av pensjon mv., § 7 om trygdeavgift av lønnsinntekt mv. og § 8 om trygdeavgift av næringsinntekt mv.

Regelen om forskriftsfullmakt er plassert i § 9 i forslaget. Sammen med denne plasseres regelen fra nåværende § 1 bokstav m om at det er satsen på 14,1 pst. som skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kgl.res. med hjemmel i denne bestemmelsen.

Det vises til forslag til Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2010.

4.7.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.7.3 Soneplassering for arbeidsgiveravgift i virksomhet som driver med utleie av arbeidskraft

Innledning

Reglene om differensiert arbeidsgiveravgift kan utnyttes av virksomheter som driver arbeidsutleie. Foretak som er arbeidsgiver, anses i utgangspunktet å drive virksomhet i den kommunen hvor foretaket er registrert, jf. § 1 bokstav i første ledd i Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2009. Virksomheter med innleide arbeidstakere kan tilpasse seg dette ved å etablere administrasjonskontor med begrenset aktivitet i tiltakssonen, mens de utleide arbeidstakerne arbeider i andre soner. Dermed nyter virksomheten godt av 0-satsen for arbeidsgiveravgift, selv om arbeidstakerne i det alt vesentlige arbeider utenfor tiltakssonen.

Dette er en uønsket avgiftsmessig tilpasning. Departementet foreslår derfor at slike typer virksomheter fra og med 2010 skal betale avgift i den sonen hvor hoveddelen av arbeidstakerens arbeid utføres i løpet av avgiftsterminen, dersom dette er en annen sone enn der hvor virksomheten er registrert.

Bakgrunn

Regelen om at arbeidsgiveren anses for å drive virksomhet i den kommunen hvor foretaket er registrert, ble innført i trygdeavgiftsvedtaket som ledd i statsbudsjettet for 2007.

Tidligere avgjorde arbeidstakers bosted hvilken sats differensiert arbeidsgiveravgift skulle beregnes etter. ESAs retningslinjer tillater imidlertid bare støtte til virksomheter i kommuner innenfor et nærmere angitt geografisk virkeområde. Derfor ble ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift lagt om slik at en nå i stedet baserer seg på hvor virksomheten er lokalisert.

Da dette nye lokaliseringskriteriet ble innført, ble det i forarbeidene gitt uttrykk for at reglene skulle endres dersom det ble behov for å forhindre uønskede tilpasninger, jf. St. prp. nr. 1 (2006–2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, avsnitt 2.5.2.6:

"Departementet vil følge nøye med på hvordan avgiftsvedtaket fungerer i praksis og gjennomføre regelendringer der det er behov for å demme opp for uønsket tilpasning. Dette kan for eksempel være aktuelt i tilfeller av arbeidsutleie."

Departementets vurderinger og forslag

Erfaringene til nå viser at det er behov for å forhindre uønskede tilpasninger til lokaliseringskriteriet når det gjelder arbeidsutleie. Det har vist seg at virksomheter utnytter ordningen med sonefastsettelse etter registreringsadresse for å spare arbeidsgiveravgift.

Det kan skje ved at en virksomhet som driver arbeidsutleie, lovlig kan oppnå 0-sats for alle arbeidstakerne dersom et administrasjonskontor med aktivitet legges i 0-satsområdet, selv om arbeidstakerne er utleid til arbeidsgivere med virksomhet i andre avgiftssoner.

Etableringen av administrasjonskontor i tiltakssonen bidrar ikke til å skape nevneverdig aktivitet der, men virkningen er likevel at arbeidsgiveravgiften får 0-sats for de utleide arbeidstakerne, i motsetning til avgift for andre arbeidstakere på de samme arbeidsplassene utenfor tiltakssonen. Når etableringen av administrasjonskontoret i 0-satssonen har en viss realitet, vil skattemyndighetene vanskelig kunne ty til gjennomskjæring i disse sakene, selv om virksomheten reelt sett utøves andre steder. I en bindende forhåndsuttalelse kom således Skattedirektoratet nylig til at det er innenfor tilpasningsmulighetene som følger av avgiftsvedtaket for inntektsåret 2009, at et selskap skiller ut en del av sin arbeidsutleievirksomhet i et eget aksjeselskap med administrasjon lokalisert på et sted i nullsonen. Slik tilpasning gir dermed ikke grunnlag for ulovfestet gjennomskjæring.

Målet med regionalt redusert arbeidsgiveravgift er å opprettholde og styrke bosettingen i de svakere regionene i Norge, ved å stimulere sysselsetting i disse regionene. Dette målet tilsier at faktisk sysselsetting i sentrale, folkerike regioner bør holdes utenfor avgiftslempningen, selv om forholdet er organisert som arbeidsutleie fra et kontor lokalisert i 0-satssone eller lavsatssone.

Etter departementets vurdering bør derfor avgiftsvedtaket endres. Det bør forhindres at arbeidsutleieforetak med virkning for arbeidsgiveravgiften kan registreres i 0-sone eller lavavgiftssone når mesteparten av arbeidstakernes arbeid utføres andre steder i landet. Regelverket som fastsetter hvilken sonesats som skal benyttes ved arbeidsutleie, bør derfor endres.

Regelverket inneholder allerede en særregel om sonefastsetting av avgiftssats for såkalt ambulerende virksomhet, jf. § 1 bokstav i tredje ledd i 2009-vedtaket. Dette kan for eksempel være foretak innen transportbransjen og bygg- og anleggsbransjen. Dersom en arbeidstaker i slik ambulerende virksomhet utfører mer enn halvparten av sitt arbeid i en annen sone enn der hvor arbeidsgiverens virksomhet er registrert, ev. som underenhet, er det avgiftssatsen i denne andre sonen som skal benyttes ved avgiftsberegning av denne ansattes lønn, istedenfor avgiftssatsen i registreringssonen.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at det skal gjelde en tilsvarende særregel ved arbeidsutleie som den regelen som gjelder for såkalt ambulerende virksomhet. Det betyr at man også ved arbeidsutleie skal betale avgift i sonen hvor hoveddelen av arbeidstakerens arbeid utføres, når dette er en annen sone enn der foretaket er registrert. Det vises til forslag til en slik regel i § 1 fjerde ledd i forslaget til nytt vedtak. Regelen vil være fordelaktig for arbeidsgivere med registrering i høyavgiftssone, men som sender arbeidstakere på lengre oppdrag i 0-sonen eller en lavavgiftssone.

Det vises til forslag til Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2010.

4.7.3.1 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.7.4 Arbeidsgiveravgift på kontinentalsokkelen

4.7.4.1 Sammendrag

Personer bosatt utenfor Norge, og som arbeider på utenlandske spesialskip på norsk kontinentalsokkel og i norsk territorialfarvann, faller utenfor folketrygdlovens anvendelsesområde og kan ikke bli medlem av norsk folketrygd. Det skal likevel svares arbeidsgiveravgift for lønn mv. til slike personer dersom skipene driver virksomhet i tilknytning til leting eller utvinning av undersjøiske petroleumsforekomster, slik at de er omfattet av petroleumsskatteloven.

Departementet foreslår å gi unntak fra arbeidsgiveravgiftsplikt for ytelser til ansatte på skip tilknyttet petroleumssektoren som faller utenfor folketrygdlovens anvendelsesområde. Endringen foreslås med virkning fra og med inntektsåret 2009. På skjønnsmessig grunnlag anslås provenytapet til 20 mill. kroner påløpt i 2009 og bokført i 2010. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 L (2009–2010) Skatte- og avgiftsopplegget 2010 mv. – lovendringer.

4.7.4.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

4.8 Indirekte skatter

4.8.1 Innledning

4.8.1.1 Sammendrag

Indirekte skatter omfatter merverdiavgift, særavgifter og toll. Særavgiftene og merverdiavgiften utgjør mer enn én tredel av de samlede skatte- og avgiftsinntektene fra Fastlands-Norge. Hovedtrekkene i avgiftsopplegget omtales i proposisjonen kapittel 1, mens dette kapitlet gir en nærmere omtale av de enkelte avgiftene. Toll er omtalt i kapittel 4 i proposisjonen.

Merverdiavgift er en generell avgift på innenlands omsetning av varer og tjenester. Det beregnes også merverdiavgift ved import og ved uttak av varer og tjenester fra avgiftspliktig virksomhet. Den generelle avgiftssatsen er på 25 pst. I tillegg er det en redusert sats på 14 pst. for matvarer og en lav sats på 8 pst. for persontransport mv., kinoforestillinger, overnatting mv. og NRKs allmennkringkastingsvirksomhet. Flere tjenesteområder er imidlertid utenfor merverdiavgiftsloven, bl.a. finansielle tjenester, helsetjenester og en rekke tjenester innenfor kultur og idrett. For nærmere omtale av kultur- og idrettstjenester, se proposisjonen avsnitt 3.2.2. Virksomheter som er utenfor merverdiavgiftsloven skal betale merverdiavgift på anskaffelser til virksomheten, men skal ikke beregne utgående merverdiavgift på vederlaget for tjenesten. I tillegg har enkelte virksomheter såkalt nullsats, dvs. at virksomheten har full fradragsrett for inngående merverdiavgift selv om det ikke beregnes utgående merverdiavgift på omsetningen.

Merverdiavgiften skal beregnes i alle omsetningsledd. Retten til å fradragsføre inngående merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester medfører at avgiften ikke belastes de avgiftspliktige virksomhetene i omsetningskjeden. Merverdiavgiften er derfor i hovedsak en beskatning av forbruk.

Særavgiftene legges på bestemte varer mv. Til forskjell fra merverdiavgiften, som beregnes i alle omsetningsledd og ved innførsel, beregnes de fleste særavgiftene i utgangspunktet kun i ett ledd. Mens merverdiavgiften først og fremst har til hensikt å finansiere offentlige utgifter, benyttes noen av særavgiftene også som virkemiddel for å prise eksterne effekter, f.eks. knyttet til bruk av helse- og miljøskadelige produkter.

Særavgiftene og merverdiavgiftssatsene fastsettes av Stortinget ved plenarvedtak for ett år av gangen i medhold av Grunnloven § 75 bokstav a. Vurderingen av avgiftssatsene inngår i den årlige budsjettbehandlingen. Av plenarvedtakene om særavgiftene framgår også bestemmelser om fritak mv. Bestemmelser om oppkreving, kontroll mv. er gitt i egne forskrifter med hjemmel i særlover som f.eks. lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter. For merverdiavgiften framgår bestemmelsene om fritak, unntak, oppkreving mv. av lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift. Stortinget vedtok 19. juni 2009 ny merverdiavgiftslov, jf. Ot.prp. nr. 76 (2008–2009) Om lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven). Den nye merverdiavgiftsloven trer i kraft fra 1. januar 2010, se også forslag til stortingsvedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2010 og omtale av dette i proposisjonen avsnitt 3.1.1.

Tabell 3.1 i proposisjonen viser gjeldende satser for merverdiavgiften og særavgiftene samt forslag til satser for 2010. Alle særavgiftssatser er i utgangspunktet justert opp med 1,8 pst. fra 2009 til 2010 for å ta hensyn til forventet prisstigning. Små avvik fra dette skyldes avrundinger.

4.8.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til tabellen nedenfor.

Tabell 4.2 Oversikt over forslag til avgiftssatser for 2010