Det blir bevilget et innbyggertilskudd til fylkeskommunene,
tilsvarende det for kommunene. Størrelsen på innbyggertilskuddet
blir fastsatt ut fra differansen mellom de samlede rammeoverføringene
og summen av postene 62–65. Det inntektsutjevnende tilskuddet og
utgiftsutjevningen inngår i post 60.
Innbyggertilskuddet blir i utgangspunktet beregnet
som et likt beløp per innbygger til alle fylkeskommuner. Deretter
blir tilskuddet justert for hver enkelt fylkeskommune etter gitte
faktorer.
Regjeringen foreslår en bevilgning til innbyggertilskudd
på 24,6 mrd. kroner i 2010.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter
seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti øker lærertettheten i skolen med 11 pst. fra skoleåret
2010–2011.
Dette medlem vil derfor foreslå
at bevilgningen på kap. 572 post 60 settes til 24 704 mill. kroner,
som er 104 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre er
enig i intensjonen om gratis læremidler i den videregående skolen,
men mener at den eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis
er blitt en byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for
administrasjonen og upraktisk for elevene. Dette medlem går
derfor imot de foreslåtte bevilgningene til gratis læremidler, og foreslår
heller å innføre behovsprøvd stipend for læremidler i videregående
skole. Maksimalt stipend økes til 600 kroner pr. måned, og er et
mer målrettet tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest.
Dette medlem viser videre til
at Regjeringen foreslår å videreføre tiltaket fra St.prp. nr. 37 (2008–2009)
om økt lærlingetilskudd. Dette medlem er positiv
til tiltak som gjør at bedrifter stimuleres til å ansette flere
lærlinger, men mener at et varig fritak av arbeidsgiveravgift for
lærlinger slik dette medlem foreslår i denne innstilling
og i Innst. 4 L (2009–2010) er et langt mer treffsikkert virkemiddel
enn en midlertidig økning av lærlingestilskuddet. Dette medlem viser
også til at et arbeidsgiveravgiftsfritak vil ha en positiv provenyeffekt
for bedriftene på 330 mill. kroner, mens en styrking av lærlingetilskuddet
til sammenligning har en ramme på 190 mill. kroner.
Samlet foreslår derfor dette medlem at
bevilgningene på post 60 reduseres med 563 mill. kroner.
Inntektssystemet skal bidra til å støtte opp
under viktige regionalpolitiske mål som å sikre bosetning og levedyktige
lokalsamfunn i alle deler av landet. Som et ledd i regional- og
distriktspolitikken ønsker regjeringen at fylkeskommuner i Nord-Norge
skal sikres muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud enn fylkeskommuner
ellers i landet. Regjeringen ønsker også å bidra til en høy fylkeskommunal
sysselsetting i et område med et konjunkturavhengig næringsliv. Fylkeskommuner
i Nord-Norge får derfor et eget tilskudd. Nord-Norge-tilskuddet
blir utbetalt som én sats per innbygger for hver fylkeskommune.
Departementet tilrår at satsene for Nord-Norge-tilskudd til fylkeskommunene
blir prisjustert i 2010. Tabell 3.23 i proposisjonen viser satsene
for Nord-Norge-tilskuddet for fylkeskommuner i 2010. Regjeringen
foreslår en bevilgning til Nord-Norge-tilskudd på 517 mill. kroner
i 2010.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Den samlede skjønnsrammen til fylkeskommunene
er for 2010 foreslått satt til 405 mill. kroner. I forbindelse med
endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene reduseres skjønnsrammen for
fylkeskommunene med 468 mill. kroner, som overføres til innbyggertilskuddet
(post 60).
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
I 2009 ble det opprettet et hovedstadstilskudd
til Oslo som kommune på 300 mill. kroner begrunnet i at Oslo har
spesielle oppgaver og utfordringer som hovedstad. I 2010 skal hovedstadstilskuddet
til Oslo som kommune slås sammen med hovedstadstilskuddet til Oslo
som fylkeskommune til et felles hovedstadstilskudd over kap. 572,
post 65.
I 2004 overtok staten det ansvaret fylkeskommunene
tidligere hadde for barnevernet. Oslos ansvar ble likevel videreført,
jf. omtale i kapittel 12 i Kommuneproposisjonen 2004, St.prp. nr. 66 (2002–2003).
Den delen av de frie inntektene til fylkeskommunen som kan tilskrives
barnevern, ble lagt inn i hovedstadstilskuddet til "Oslo som fylkeskommune".
I 2009 mottok Oslo kommune om lag 505 mill. kroner i tilskudd til
barnevern/hovedstadstilskudd over kap. 572, hvorav om lag 80 pst.
var knyttet til Oslos ansvar for barnevern.
I 2010 skal det overføres midler fra det fylkeskommunale
skjønnstilskuddet til innbyggertilskuddet. Siden Oslo får sitt skjønn
gjennom hovedstadstilskuddet, skal om lag 63 mill. kroner trekkes
ut av hovedstadstilskuddet og overføres til innbyggertilskuddet.
Det foreslås ellers å øke hovedstadstilskuddet med 20 mill. kroner som
en styrking av barnevernet i Oslo.
Det samlede hovedstadstilskuddet vil etter prisjustering
utgjøre i overkant av 785 mill.kroner i 2010, hvorav om lag 55 pst.
er knyttet til Oslos ansvar for barnevern.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var
imot overføring av fagskolene til fylkeskommunen og viser til sine
merknader og forslag i Ot.prp. nr. 39 (2006–2007), Innst. O. nr. 89
(2006–2007), beslutning O. nr. 98 (2006–2007). Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av at fagskoleutdanning skal kunne følge
dynamikken i næringslivet og dets skiftende behov. Disse
medlemmer mener det er viktig å sikre fagskolene god finansiering
og er opptatt av å sikre et godt fagskolemiljø med forutsigbare
økonomiske rammer. Disse medlemmer vil på bakgrunn
av dette øremerke midler til dette formålet med 115 mill. kroner. Disse
medlemmer påpeker at det innebærer en styrking med 15 mill.
kroner utover Regjeringens forslag.