Komiteen viser til
at fagskoleutdanningene særlig har sin styrke i at systemet er svært
fleksibelt, og at utviklingen av studietilbud skjer i tett dialog
med arbeidslivet. Dette gjør at utdanningene er meget relevante,
og at behovet i arbeidslivet blir dekket.
Komiteen vil framheve fagskoleutdanning
som en god og viktig mulighet for fagarbeidere til å imøtekomme
kravet om mer spesialisering og mer kunnskaper innenfor dagens yrkesliv.
Komiteen er kjent med at framskrivninger fra SSB av
etterspørselen etter arbeidskraft viser at det blir behov for stadig
flere med både kort og lang universitets- og høyskoleutdanning i
perioden fram mot 2025. Behovet for arbeidskraft forventes å øke
innenfor stort sett alle utdanningsgrupper med lavere universitets-
eller høyskolegrad. Komiteen mener at mer fleksibilitet
mellom flere utdanningsnivåer generelt vil føre til at flere tar
mer og høyere utdanning.
Komiteen er kjent med at arbeidslivet
vil etterspørre høyere kompetanse i framtida. Fagskoleutdanningene
tilbyr kortere spesialiseringsstudier som også kan bygge på fag-
eller svennebrev. I kunnskapssamfunnet blir det stadig viktigere
å sikre overgangsmuligheter for fagarbeidere. Dette vil tilføre
samfunnet en nødvendig høyere kompetanse.
For ungdom representerer fagskolen en naturlig videreutdanning
etter avlagt fagbrev, enten de har ambisjon om å bli ledere innen
sin fagretning eller om de ønsker spesialisering/spisskompetanse
i faget. Ungdom har også behov for å se at det finnes en karrierevei
etter endt fag- og svennebrev. Dette kan gjøres ved å vise de mulighetene
fagskolene gir for å kvalifisere seg for høyskole- eller universitetsutdanning.
Det er altså viktig å se at det er muligheter for å studere videre
også ved å velge en mer praktisk rettet utdanning.
Komiteen mener ungdom har behov
for å se at det finnes en videre karrierevei etter endt fag- eller
svennebrev, og at det finnes andre karriereveier etter endt studiespesialiserende
retning enn høyskoler og universitet. Tydelige overganger vil trolig
bedre rekrutteringen til yrkesfag.
Komiteen mener det bør legges
til rette for at flere enn i dag velger fagskoleutdanning.
For å få et bedre samarbeid mellom fagskolene og
høyskolene, mener komiteen det også bør legges til
rette for overgangsordninger som gjør det lettere å gå over til
høyere utdanning fra fagskoleutdanningen. Samarbeidet mellom fagskolene
og høyskolesektoren bør styrkes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at i en
tid med forventet økning i behovet for utdanningskapasitet utover videregående
nivå, er fagskolene et viktig supplement til høyskolene. Disse
medlemmer mener at en styrking av fagskolene, og særlig
de tekniske linjene, kunne bli et supplement og alternativ til økning
i ingeniørutdanningene. Særlig for mange med fagbrev som er i jobb,
er fagskolen et godt alternativ til ingeniørstudier. En styrking
av fagskolene fordrer imidlertid også at næringslivet og offentlig
sektor aktivt etterspør kompetanse fra fagskolene.
Disse medlemmer er enig med regjeringen
i at det er viktig at flere ser de muligheter som finnes for videre
kompetansebygging etter fagbrev og yrkeserfaring. Disse
medlemmer er derfor bekymret over at regjeringen ikke legger frem
en konkret handlingsplan for å øke kjennskapen til og søkingen til
fagskolene.
Disse medlemmer minner om at
arbeidet med forutsigbare og ensartede rammer for fagskolene vil
være et viktig bidrag, og påpeker at det varslede felles råd for
fagskoler må komme på plass omgående. Disse medlemmer peker videre
på viktigheten av å styrke statistikkarbeidet omkring fagskolene
for å kunne dokumentere og videreutvikle både kompetansebyggingen og
den relevans utdanningen har for arbeidslivet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen videreutvikle fagskoletilbudet
og anerkjenne disse skolene som et godt alternativ til annen høyere
utdanning for fagfolk som ønsker videre spesialisering i faget sitt.»
«Stortinget ber regjeringen gjøre det mulig
å kombinere fagskoleutdanning med teori som kvalifiserer til høyere
utdannelse og utvikle flere muligheter for spesiell studiekompetanse
innen flere fag (Y-veien).»
Komiteen mener det
er viktig at departementet holder oppsyn med at overføringen av
fagskolene til fylkeskommunen ikke svekker dette utdanningsløpet.
Med hensyn til arbeidet med å utvikle nye kostnadsnøkler for overføringssystemet
til fylker og kommuner for 2011 vil komiteen spesielt
understreke at midler til fagskolene må fordeles i tråd med fagskoleaktiviteten
i fylkene.
Komiteen mener videre at det
bør tas hensyn til søkertall og opptakstall ved skolene. Da vil
overføringssystemet ha mekanismer som sikrer mobilitet mellom fylkene,
slik at det også blir mulig å drive fagskoler med nasjonal rekruttering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at ansvaret for finansieringen av fagskoleutdanningene
fra 2010 ble overført fra staten til fylkeskommunene, og at finansieringen
ble rammefinansiert. Innenfor rammene av fagskoleloven vil det være
opp til den enkelte fylkeskommune å vurdere hvilke fagskoletilbud
som skal motta offentlig støtte.
Disse medlemmer mener at overføringen
av finansieringsansvaret fra staten til fylkeskommunene ikke var
en heldig beslutning. Det kan allerede virke som om noen fylker
kutter i fagskoletilbudet. I en tid da vi må forberede oss på stor
økning i behovet for kapasitet innen utdanning over videregående
nivå, er det ikke fornuftig å lage en nasjonal politikk som bidrar
til en reduksjon i fagskolenes kvalitet og utdanningskapasitet.
På dette grunnlag fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre en styrking
i kvalitet og kapasitet i landets fagskoler, om nødvendig gjennom
å tilbakeføre finansieringsansvaret til staten.»
Disse medlemmer peker på utfordringen
som endringen i finansiering vil skape både ved at fylkeskommunene
som en av skoleeierne skal fordele midlene, og utfordringen med
å opprettholde et godt fagskoletilbud på tvers av fylkesgrenser.
Dette er ikke tilstrekkelig ivaretatt i regjeringens foreslåtte
rammefinansiering. Det er helt avgjørende for å sikre et fortsatt
godt fagskoletilbud i hele landet at alle aktører har en reell sjanse
til å få del i finansieringen og at det til enhver tid gjeldende
linjetilbud og elevtall brukes som grunnlag for fremtidige overføringer.
Med bakgrunn i dette fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede en finansieringsmodell
som sikrer fleksibilitet i tilbudet og likebehandling av offentlig
godkjente fagskoler, og legge frem en sak om dette for Stortinget.»
Komiteen støtter arbeidet
med et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for fagskolene og at det
vil bli utredet om det bør innføres et system med fagskolepoeng. Komiteen mener
et slikt system vil gi kandidaten en ekstra dokumentasjon på oppnådd
kompetanse. Komiteen mener dette bør forenkle og
føre til en større grad av forutsigbarhet ved eventuelle søknader
om opptak til høyere utdanning eller avkorting i studiene.