I representantforslaget fremmes følgende forslag:
«I
Stortinget ber regjeringen utarbeide enkle kvantifiserbare
og tidsfestede målsettinger knyttet til norsk samferdselspolitikk.
II
Stortinget ber regjeringen etablere et statens transporttilsyn
som får til oppgave å drive kontroll av all transport til lands
(veg og jernbane), vanns og luft og havnevirksomhet for å påse at alle
regler, særlig sikkerhetsbestemmelser, følges. Transporttilsynet
skal i tillegg hvert år legge frem en rapport for Stortinget om
måloppnåelse innenfor norsk samferdsel.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli,
Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet,
Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne
Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd
Schou, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra
Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti,
lederen Knut Arild Hareide, viser til Dokument nr. 8:86
S (2009–2010) og til vedlagte uttalelse, datert 14. april 2010,
fra Samferdselsdepartementet v/statsråden i saken.
Komiteen viser også til at komiteen
har gjennomført høring om saken 12. mai 2010.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener
at vedtak i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan
2010–2019, jf. Innst. S. nr. 300 (2008–2009), forplikter. Flertallet påpeker
at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2010, jf. Prop.
1 S (2009–2010), underfinansierte Nasjonal transportplan med 2,3
mrd. kroner. Dette skaper usikkerhet om gjennomføringen av investeringsprosjektene
som er prioritert og vedtatt gjennom Innst. S. nr. 300 (2008–2009).
Flertallet viser til opplysninger
fremkommet under høringen 12. mai 2010, om at over halvparten av
riksveiene ikke har brukbar standard, at det er et økende gap mellom
transportbehov og standard på infrastruktur, samt at det mangler lover,
forskrifter og sanksjonsmuligheter knyttet til standard på veisystemet. Flertallet viser også
til at ifølge Trygg Trafikks opplysninger på høringen 12. mai 2010
skyldtes ca. 30 pst. av dødsulykkene i 2008 delvis infrastrukturen.
Flertallet mener at definerte
og ufravikelige krav til eksisterende veier vil være et viktig virkemiddel
for å bedre og minske antall ulykker på norske veier. Flertallet viser
til statsrådens beskrivelse av målstrukturen som ligger til grunn
for behandlingen av Nasjonal transportplan, jf. brev av 14. april
2010. Flertallet er av den oppfatning at vurderingen
av måloppnåelse for etappemålene i Nasjonal transportplan bør baseres
på presise og kvantifiserbare indikatorer. Målstruktur og indikatorer
bør være objektive og upolitiske virkemidler. Det bør angis et ambisjonsnivå
for hver enkelt indikator i Nasjonal transportplan 2010–2019. Flertallet ser
det som naturlig at fastsettelse av ambisjonsnivå vurderes i sammenheng
med rammene for marginalvurderinger. Flertallet ser
det som hensiktsmessig om tilstanden for norske veier ble vurdert
oftere enn hvert fjerde år, gjennom en rapportering om måloppnåelse
i forhold til fastsatte indikatorer.
Flertallet foreslår:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide enkle kvantifiserbare
og tidsfestede målsettinger knyttet til norsk samferdselspolitikk.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til St.
meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019 (NTP)
der regjeringen har lagt opp til en kraftig styrket satsing på samferdsel
i tiårsperioden. Planrammen er 100 mrd. kroner høyere enn den vedtatte planrammen
for NTP 2006–2015. Til veiformål er det i NTP 2010–2019 lagt opp
til en økning på om lag 39 pst.
Disse medlemmer viser videre
til at det i prioriteringer i NTP 2010–2019 ligger til grunn en målstruktur,
slik også representantene beskriver i Dokument 8:86 (2009–2010).
Formålet med målstrukturen er å få bedre fram hva som oppnås med
politikken og få et bedre grunnlag for avveininger mellom politiske
mål. De transportpolitiske målene skal være førende for etatenes arbeid
med handlingsprogrammene og oppfølgingen av Nasjonal transportplan
i de årlige budsjettene.
Disse medlemmene ser at denne
målstrukturen ikke er komplett i den forstand at den uttrykker alle
politiske mål knyttet til transportsektoren. Disse medlemmer mener
imidlertid at det er riktig å begrense antall mål til politisk fokuserte
områder på et overordnet nivå. Det vil være en rekke områder som
ikke er omtalt i målstrukturen, men som likevel er viktige for å
sikre at politiske mål og prioriteringer nås. Disse inngår bl.a.
i departementenes etats- og eierstyring. Oppfølging av etatene i
gjennomføringen av oppgaver knyttet til drift og vedlikehold av
infrastrukturen, som forslagsstillerne konkret viser til, er et
eksempel på dette.
Disse medlemmer er enige i målstrukturen som
inneholder fire hovedmål som er knyttet til følgende områder; framkommelighet
og regional utvikling, transportsikkerhet, miljø og universell utforming.
Under hvert hovedmål er det formulert etappemål som konkretiserer
disse og viser hvilke områder regjeringen vil ha fokus på i planperioden.
Det er lagt til grunn et kvantifisert etappemål for trafikksikkerhet,
mens de andre etappemålene angir retning. Som forslagsstillerne
påpeker, er ingen av hovedmålene «kvantifiserbare, tidfestet, konkretisert eller
rangert». Dette er i tråd med oppbyggingen av målstrukturen. De
fire hovedmålene skal stake ut kursen uten å være tall- eller tidfestet. Hovedmålene
uttrykker de langsiktige målene for transportpolitikken og er tverrsektorielle. Etappemålene
som er tilknyttet hvert hovedmål, uttrykker hva som ønskes oppnådd
i planperioden – enten dette angir retning eller er et konkret resultatmål.
Disse medlemmer ser det som naturlig
at de konkrete avveininger mellom de ulike målene skjer som en del
av arbeidet med rullering av transportplanen. Det vises til St.
meld. nr. 16 (2008–2009), under kap. 5 Mål og hovedprioriteringer,
side 47, der det heter at «Regjeringen vil i planperioden særlig
prioritere å øke trafikksikkerheten, bedre framkommeligheten og
redusere avstandskostnadene».
Disse medlemmer viser til at
det er utviklet indikatorer som skal måle hvor langt en kommer i
oppfølgingen av etappemålene. For å illustrere hva som forventes
oppnådd med den foreslåtte satsingen, er det for enkelte indikatorer
gjort beregninger som viser forventede resultater i planperioden.
Eksempelvis er det til etappemålet om å redusere reisetider i og
mellom regioner, utviklet indikatorer for reisetider på utvalgte
ruter på riksveinettet og på utvalgte region- og Intercitytog. I
NTP 2010-–019 er det oppgitt hvor store reisetidsgevinster det er
beregnet at de foreslåtte investeringstiltakene i riksveinettet
og jernbaneprosjekter vil gi på disse rutene/strekningene i planperioden,
mens det i Prop. 1 S (2009–2010) er oppgitt forventet reduksjon
i reisetid i 2010.
Disse medlemmer viser videre
til at transportetatene og Avinor i arbeidet med Nasjonal transportplan
2014–2023 skal ta utgangspunkt i målstrukturen i inneværende transportplan,
jf. Retningslinje 1 som ble gitt 16. februar 2010. I retningslinjene
blir etatene og Avinor bedt om å gå gjennom målstrukturen for å
vurdere om det er behov for å justere og eventuelt utvikle nye etappemål
og indikatorer. På bakgrunn av etatenes og Avinors tilrådninger
vil så Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet
i Retningslinje 2, som skal gis i mars 2011, fastsette målstrukturen
som etatene og Avinor skal legge til grunn i sitt arbeid med planforslaget. Disse
medlemmer støtter opp om denne fremgangsmåten som skissert
over, og mener dette ivaretar behovet for målstruktur med etappemål
og indikatorer.
Disse medlemmer fremmer forslag
om at forslagene i Dokument 8:86 S (2009-2010) ikke bifalles, og
fremmer slikt forslag:
«Dokument 8:86 S (2009–2010) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen,
Ingebjørg Godskesen og Arne Sortevik om innføring av konkrete mål
for hva som er god vei – bifalles ikke.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet minner
om begrunnelsen for forslaget om innføring av konkrete mål for hva
som er god vei:
«Det finnes en rekke lover, forskrifter og sanksjonsmuligheter
knyttet til trafikanten og kjøretøyet, blant annet vegtrafikkloven
og kjøretøyforskriften, men når det gjelder standarden eller sikkerhet
på veinettet, finnes det bare uforpliktende målsettinger. Forurensningsloven
er den eneste loven som gir direkte føringer for prioritering av
tiltak på veinettet, og det skal gjennomføres tiltak hvis støy eller
forurensning overstiger visse minimumsverdier. Statens vegvesens
vegnormaler er konkrete på hva slags standard nye veier skal ha,
men når kun 1 pst. av veinettet er gjenstand for nybygging hvert
år, vil det ta lang tid før veiene lever opp til standardene. Veinormalene
sier heller ingenting om hva slags fartsgrense man skal ha på veiene. Når
det gjelder drift og vedlikehold, har Statens vegvesen håndbok 111
som gir en detaljert beskrivelse av drift og vedlikehold av veinettet, blant
annet krav til vintervedlikehold. Håndbøkene og veinormalene har
til felles at de kan fravikes av budsjettmessige hensyn.»
Det er derfor disse medlemmer vil
innføre en ordning med konkrete objektive og operative mål for hva
som er god vei – ikke bare politiske mål.
Disse medlemmer peker på at det
i dag ikke finnes eksakte mål på hva som er god vei. Disse medlemmer mener
at eksakte mål må etableres i form av minstestandard og at et tilhørende
tilsynsregime må omfatte konkrete sanksjonsmidler.
Disse medlemmer peker også på
at det for luftfart og jernbane finnes egne tilsynsorgan; Luftfartstilsynet
og Jernbanetilsynet. For veisektoren, derimot, er Vegdirektoratet
– som også omfatter Statens vegvesen – også tilsynsorgan for veinettet.
Samtidig er Statens vegvesen operativt knyttet til bygging, vedlikehold
og drift av veinettet. Dette er en uheldig situasjon som ikke gir
trafikantene innenfor de ulike transportformene samme trygghet gjennom
likt opplegg for tilsyn og kontroll.
Disse medlemmer har merket seg
Samferdselsdepartementets kommentarer gitt i brev av 14. april 2010
til forslaget; der omtale av mål og prosedyrer knyttet til disse
gjelder politiske mål. Som eksempel brukes etappemål om reisetid
på utvalgte ruter på riksveinettet. Disse medlemmer peker
på at reisetid er viktig, men at objektive og operative mål for
hvordan veien skal være, er grunnlaget for reisetid gjennom sikker reise
og effektiv reise på god vei.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide og ta
i bruk konkrete mål for hva som er god vei for hhv. stamvei og fylkesvei
i form av minstestandard. Stortinget legger til grunn at veiene
jevnlig blir målt av tilsynsmyndighet ihht. fastlagt standard, og
at brudd på krav møtes med sanksjoner.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har
merket seg at saken om et uavhengig veitilsyn har blitt vurdert
tidligere, både i NOU 2000:24 og i NOU 2009:3, og at et flertall anbefalte
etableringen av et uavhengig veitilsyn i utredningen overlevert
16. februar 2009.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
regjeringen vil orientere om videre prosess i Samferdselsdepartementets budsjettproposisjon
for 2011 for spørsmålet om en eventuell etablering av et sektoroverskridende
transporttilsyn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg departementets omtale av arbeidet med veitilsyn. Disse
medlemmer peker på at utvalget som ble nedsatt i november 2007,
leverte sin innstilling 16. februar 2009, og anbefalte opprettelse
av et veitilsyn. Disse medlemmer konstaterer at veitilsyn
ikke er etablert per mai 2010. Etter disse medlemmers syn
er det derfor grunnlag for betydelig tvil om regjeringen virkelig
ønsker å følge utvalgets anbefaling. Disse medlemmer mener
der er viktig å få på plass ikke bare et selvstendig veitilsyn fristilt
fra Vegdirektoratet og Statens vegvesen, men et samlet transporttilsyn
for hele transportsektoren. Disse medlemmer mener det
vil kunne gi bedre faglig kompetanse, bedre ressursutnyttelse og
derved forsterket og forbedret tilsynsarbeid for hele transportsektoren.
Disse medlemmer har merket seg
informasjon som kom frem under komiteens høring om saken. Opplysningsrådet
for Veitrafikken, Norges Taxiforbund, Norges Automobilforbund, Norges
Lastebileier-Forbund, Trygg Trafikk og Nei til Frontkollisjoner
deltok på høringen, og alle ga klart uttrykk for støtte til forslag
om konkret mål for hva som er god vei og til forslag om et eget
tilsyn fristilt fra veimyndighetene for å drive tilsyn med veinettet.
Disse medlemmer har merket seg
at samferdselsministeren i svar på spørsmål nr. 6 i Stortingets
spørretime 26. mai 2010 gir et anslag på nødvendig bemanningsbehov
på 50–100 årsverk og på årlige kostnader på mellom 50–100 mill. kroner. Disse
medlemmer registrerer at statsråden i svaret reflekterer
over ressursbruken. Disse medlemmer peker på at transport
på sjø, med fly og med jernbane har egne tilsyn, men at veisektoren
med omfattende transport av personer og gods ikke har et selvstendig tilsyn. Disse
medlemmer understreker at Fremskrittspartiet ønsker et samlet
transporttilsyn som både kan gi likebehandling av alle 4 transportsektorer,
faglig forsterket tilsyn gjennom felles organisering og ikke minst
forbedret sikkerhet innenfor veitransport. Disse medlemmer minner
om det omfattende omfang av ulykker og skader som årlig forekommer,
og viser spesielt til 0-visjonen. Disse medlemmer understreker
at nettopp et samlet tilsyn der også tilsyn med veisektor etableres,
vil kunne gi bedre transportsikkerhet for veibrukerne. Disse medlemmer
mener de samfunnsøkonomiske besparelsene vil kunne være betydelige,
og peker igjen på at deltakerne på transport- og kommunikasjonskomiteens
høring om saken ga uttrykk for sterk støtte til forslaget om tilsyn
også innenfor veisektoren. Disse medlemmer legger
til grunn at konkrete mål etableres som minimumsstandard og at ordningen
følges opp gjennom etablering av en tilsynsordning der tilsynsmyndighet
også gis konkrete sanksjonsmuligheter.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere et statens transporttilsyn
som får til oppgave å drive tilsyn med og kontroll av all transport
på vei, jernbane, innenfor luftfart og sjøtransport. Transporttilsynet
skal årlig legge frem en rapport for Stortinget om måloppnåelse
innenfor norsk samferdsel. Stortinget legger til grunn at slik rapportering baseres
på konkrete mål og minstestandard for alle transportsektorer, og
at tilsynet får konkrete sanksjonsmidler.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere et uavhengig offentlig
veitilsyn, med tilsynsmyndighet overfor både vei, biler og trafikanter.»
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet:
Forslag 1
Dokument 8:86 S (2009–2010) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen,
Ingebjørg Godskesen og Arne Sortevik om innføring av konkrete mål
for hva som er god vei – bifalles ikke.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen utarbeide og ta i
bruk konkrete mål for hva som er god vei for hhv. stamvei og fylkesvei
i form av minstestandard. Stortinget legger til grunn at veiene
jevnlig blir målt av tilsynsmyndighet ihht. fastlagt standard, og
at brudd på krav møtes med sanksjoner.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen etablere et statens transporttilsyn
som får til oppgave å drive tilsyn med og kontroll av all transport
på vei, jernbane, innenfor luftfart og sjøtransport. Transporttilsynet
skal årlig legge frem en rapport for Stortinget om måloppnåelse
innenfor norsk samferdsel. Stortinget legger til grunn at slik rapportering baseres
på konkrete mål og minstestandard for alle transportsektorer, og
at tilsynet får konkrete sanksjonsmidler.
Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen etablere et uavhengig offentlig
veitilsyn, med tilsynsmyndighet overfor både vei, biler og trafikanter.
Komiteens tilråding fremmes av Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Stortinget ber regjeringen utarbeide enkle kvantifiserbare
og tidsfestede målsettinger knyttet til norsk samferdselspolitikk.
Jeg viser til brev 19. mars 2010 fra Stortingets transport-
og kommunikasjonskomité vedrørende ovennevnte.
Representantene fremmer følgende forslag:
”Stortinget ber regjeringen
utarbeide enkle kvantifiserbare og tidsfestede målsettinger knyttet
til norsk samferdselspolitikk.
Stortinget ber regjeringen
etablere et statens transporttilsyn som får til oppgave å drive
kontroll av all transport til lands (veg og jernbane), vanns og
luft og havnevirksomhet for å påse at alle regler, særlig sikkerhetsbestemmelser,
følges. Transporttilsynet skal i tillegg hvert år legge frem en
rapport for Stortinget om måloppnåelse innenfor norsk samferdsel.”
I St. meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan
2010-2019 (NTP)har regjeringen lagt opp til en vesentlig styrket
satsing på samferdsel i tiårsperioden. Planrammen er 100 mrd. kr
høyere enn den vedtatte planrammen for NTP 2006-2015. Til vegformål
er det i NTP 2010-2019 lagt opp til en økning på om lag 39 pst.
Til grunn for prioriteringer i NTP 2010-2019
ligger en målstruktur, slik også representantene beskriver i Dokument
8:86. Formålet med målstrukturen er å få bedre fram hva som oppnås med
politikken og få et bedre grunnlag for avveininger mellom politiske
mål. De transportpolitiske målene skal være førende for etatenes arbeid
med handlingsprogrammene og oppfølgingen av Nasjonal transportplan
i de årlige budsjettene.
Målstrukturen er ikke komplett i den forstand
at den uttrykker alle politiske mål knyttet til transportsektoren.
Det er lagt vekt på å begrense antall mål til politisk fokuserte
områder på et overordnet nivå. Det vil være en rekke områder som
ikke er omtalt i målstrukturen, men som likevel er viktige for å
sikre at politiske mål og prioriteringer nås. Disse inngår bl.a.
i departementenes etats- og eierstyring. Oppfølging av etatene i
gjennomføringen av oppgaver knyttet til drift og vedlikehold av
infrastrukturen, som forslagsstillerne konkret viser til, er et
eksempel på dette.
Målstrukturen inneholder fire hovedmål som er knyttet
til følgende områder; framkommelighet og regional utvikling, transportsikkerhet,
miljø og universell utforming. Under hvert hovedmål er det formulert
etappemål som konkretiserer disse og viser hvilke områder regjeringen
vil ha fokus på i planperioden. Det er lagt til grunn et kvantifisert
etappemål for trafikksikkerhet, mens de andre etappemålene angir
retning.
Som forslagstillerne påpeker er ingen av hovedmålene
”kvantifiserbare, tidfestet, konkretisert eller rangert”. Dette
er i tråd med oppbyggingen av målstrukturen. De fire hovedmålene
skal stake ut kursen uten å være tall- eller tidfestet. Hovedmålene
uttrykker de langsiktige målene for transportpolitikken og er tverrsektorielle. Etappemålene
som er tilknyttet hvert hovedmål, uttrykker hva vi ønsker å oppnå
i planperioden – enten dette angir retning eller er et konkret resultatmål.
De konkrete avveininger mellom målene skjer som
en del av arbeidet med transportplanen. Det vises til St. meld.
nr. 16 (2008-2009), under kap 5 Mål og hovedprioriteringer, side
47, der det heter at ”Regjeringen vil i planperioden særlig prioritere
å øke trafikksikkerheten, bedre framkommeligheten og redusere avstandskostnadene.”
Det er utviklet indikatorer som skal måle hvor langt
en kommer i oppfølgingen av etappemålene. For å illustrere hva som
forventes oppnådd med den foreslåtte satsingen, er det for enkelte
indikatorer gjort beregninger som viser forventede resultater i
planperioden. Eksempelvis er det til etappemålet om å redusere reisetider i
og mellom regioner utviklet indikatorer for reisetider på utvalgte
ruter på riksvegnettet og på utvalgte region- og InterCity-tog.
I NTP 2010-2019 er det oppgitt hvor store reisetidsgevinster det
er beregnet at de foreslåtte investeringstiltakene i riksvegnettet
og jernbaneprosjekter vil gi på disse rutene/strekningene i planperioden, mens
det i Prop. 1 S. (2009-2010) er oppgitt forventet reduksjon i reisetid
i 2010.
Transportetatene og Avinor skal i arbeidet med Nasjonal
transportplan 2014-2023 ta utgangspunkt i målstrukturen i inneværende
transportplan, jf. Retningslinje 1 som ble gitt 16.02.2010. I retningslinjene
blir etatene og Avinor bedt om å gå gjennom målstrukturen for å
vurdere om det er behov for å justere og eventuelt utvikle nye etappemål
og indikatorer.
På bakgrunn av etatenes og Avinors tilrådninger vil
Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet i Retningslinje
2, som skal gis i mars 2011, fastsette målstrukturen som etatene og
Avinor skal legge til grunn i sitt arbeid med planforslaget. I hvilken
grad det er grunnlag for å utvikle flere kvantifiserbare mål, slik
stortingsrepresentantene fremmer forslag om, vil være en del av
denne vurderingen.
I Dokument 8:86 foreslås det etablering av et sektoroverskridende
transporttilsyn. I tillegg til oppgaver med kontroll av transportsektoren,
mener representantene at tilsynet skal føre kontroll med hvorvidt
definerte mål for transportsektoren etterleves.
Spørsmålet om tilsyn i vegsektoren har blitt
reist i ulike sammenhenger tidligere. I NOU 2000:24 Et sårbart samfunn
ble spørsmålet om et felles tilsyn for transportsektorene, herunder
vegsektoren drøftet. I St. meld. nr. 17 (2002-2003) Om statlige
tilsyn ble imidlertid spørsmålet om vegtilsyn holdt utenfor diskusjonen.
Bakgrunnen var da blant annet at Statens vegvesen var inne i en
omfattende omstillingsprosess, og at det først på sikt ville være
hensiktsmessig med en nærmere vurdering av et vegtilsyn.
Som en oppfølging av raset i Hanekleivtunnelen på
E18 i Vestfold 25. desember 2006 ønsket regjeringen å få gjennomført
en grundig vurdering av behovet for et selvstendig tilsynsorgan med
ansvar for tilsyn med trafikksikkerheten i vegsektoren. Et utvalg
ble oppnevnt i november 2007. I NOU 2009:3, overlevert 16. februar 2009,
har tilsynsutvalget kommet med sine vurderinger og tilrådninger.
Et flertall i utvalget anbefalte å etablere et tilsyn i tråd med
det mandatet utvalget hadde fått, mens et mindretall i utvalget
ikke fant å kunne anbefale en slik løsning.
Departementet har hatt denne rapporten ute på en
bred høring og utvalgets tilrådninger og høringsinnspillene ligger
nå til behandling i Samferdselsdepartementet. Regjeringen vil orientere
om videre prosess i Samferdselsdepartementets budsjettproposisjon
for 2011.
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 3. juni 2010
Knut Arild Hareide |
Øyvind Halleraker |
leder |
ordfører |