Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«Stortinget ber regjeringen trekke tilbake utslippstillatelsen
til Mongstad energiverk.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Per Rune Henriksen, Marianne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne
Strøm og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet, Oskar Jarle
Grimstad, Henning Skumsvoll og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Nikolai
Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti,
Snorre Serigstad Valen, fra Senterpartiet, lederen Erling Sande,
og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser
til at Miljøverndepartementets utslippstillatelse til kraftvarmeverket
på Mongstad av oktober 2006 forutsetter at det skal etableres fullskala
CO2-håndtering innen utløpet av 2014
og at investeringsbeslutning skal tas i løpet av 2012. Komiteen konstaterer
at regjeringen anser at dette kravet ikke vil bli innfridd.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at fullskala CO2-håndtering
på Mongstad er komplisert og krever nye løsninger på mange områder. Regjeringens
ambisiøse målsetting om å realisere fullskala rensing fra 2014 har
hele tiden vært krevende. I lys av omfattende gjennomgang av rapporter
og utredninger har regjeringen utsatt fremleggelsen av et samlet
beslutningsgrunnlag for fangst, transport og lagring av CO2 fra Mongstad for Stortinget til 2014. Flertallet viser
til brev fra statsråd Erik Solheim til komiteen, datert 12. mai
2010, og som er vedlagt, hvor det fremgår at regjeringens ambisjon
fortsatt er å få til fullskala CO2-rensing,
og at det derfor ikke er aktuelt å trekke tilbake utslippstillatelsen.
Endrede tidsrammer for når fullskala CO2-rensing er
på plass innebærer at det må søkes om endringer i utslippstillatelsen.
Flertallet foreslår derfor at
Dokument 8:127 S (2009–2010) ikke bifalles.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er av den oppfatning at utslippstillatelsen snarest
bør endres slik at kraftvarmeverket kan driftes på en optimal måte
uten CO2-rensing også etter 2014. Disse
medlemmer legger til grunn at regjeringen mener CO2-rensing ikke er realistisk de nærmeste
årene, og mener da at det er miljømessig fornuftig å tillate gasskraftverk
å driftes fra Norge fremfor å stenge ned anlegget for å selge gassen
til bruk i utlandet. Sistnevnte ville uansett opprettholdt CO2-utslippene globalt, siden ingen andre
land har CO2-rensing på sin gassbruk,
men man ville fått mindre energieffektiv bruk av gassen siden energi
blir brukt til å transportere gassen fra Norge. En nedstengelse
av anlegget ville også svekket kraftforsyningen på Vestlandet.
Disse medlemmer mener en endring
av utslippstillatelsen må få følger for regjeringens krav om CO2-rensing på andre gasskraftprosjekt, slik
at en prinsipiell likebehandling av kommersielle aktører opprettholdes.
Disse medlemmer viser for øvrig
til komiteens behandling av Mongstad-prosjektet i forbindelse med
revidert statsbudsjett, jf. Prop 125 S (2009–2010) kap. 1833/ 4833.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn støtte at Dokument 8:127 S (2009–2010) ikke bifalles.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at olje- og energiminister Terje Riis-Johansen
1. mai 2010 kunngjorde at regjeringen har besluttet å utsette investeringsbeslutningen
for fullskala CO2-fangst på Mongstad,
den såkalte månelandingen, til 2014. Ferdigstillelse av fangstanlegget
vil etter utsettelsen tidligst være på plass i 2018.
Dette medlem viser til at den
opprinnelige tidsplanen ble fastsatt da Statoil fikk konsesjon til bygging
av gasskraftverket i 2006. Den innebar at fullskala rensing skulle
være på plass innen utløpet av 2014, og at investeringsbeslutning skulle
fattes i 2012. Denne tidsplanen ligger til grunn for den bindende
gjennomføringsavtalen mellom Statoil og staten v/Olje- og energidepartementet,
og er satt som vilkår for utslippstillatelsen gitt av Miljøverndepartementet 12. oktober
2006.
Dette medlem viser til følgende
utdrag fra utslippstillatelsen slik den er gjengitt på Miljøverndepartementets
nettsider:
«Vilkår
2. Det skal etableres fullskala
CO2-håndtering fra kraftvarmeverket innen
utløpet av 2014.
3. Arbeidet med tilretteleggelse
og iverksettelse av CO2-fangst fra kraftvarmeverket
skal starte umiddelbart etter at utslipptillatelsen er gitt. Realiseringen
av fangstanlegget skal foregå parallelt med byggingen av kraftvarmeverket.
Første steg CO2-fangst fra kraftvarmeverket
skal settes i drift samtidig med oppstart av kraftvarmeverket. Fra
dette tidspunkt skal det fanges minst 100 000 tonn CO2/år. Fanget CO2 skal
ikke slippes ut i atmosfæren.
4. Det skal innen første
kvartal 2009 utarbeides en avtale for gjennomføring av fullskala
CO2-håndtering fra kraftvarmeverket.
Basert på erfaringene fra første steg skal det i løpet av 2012 fremlegges
for forurensningsmyndigheten en detaljert plan med en løsning for
andre steg, etablering av fullskala CO2-håndtering
for kraftvarmeverket. Investeringsbeslutning skal tas i løpet av
2012, hvoretter gjennomføring av prosjektet starter umiddelbart.»
Dette medlem viser til at tidsplanen
for fullskala rensing på Mongstad var en svært sentral del av kompromisset
som førte til at Statoil fikk konsesjon til å bygge kraftvarmeverket
i 2006 uten rensing fra dag én. Gjennomføringsavtalen fra 2006 var
i strid med Soria Moria-erklæringen, som ble lagt til grunn for
det rød-grønne regjeringssamarbeidet noen få måneder tidligere,
og helt på tvers av Sosialistisk Venstrepartis krav om at alle nye
gasskraftverk skulle ha rensing fra dag én.
Dette medlem viser til at utslippstillatelsen
til Mongstad energiverk ble gitt av Miljøverndepartementet – ikke
av Statens forurensningstilsyn – slik tilfellet hadde vært frem
til da, blant annet for gasskraftverket på Kårstø. Dette
medlem viser til at den svært detaljerte utslippstillatelsen fra
Miljøverndepartementet, et departement som Sosialistisk Venstreparti
da som nå hadde kontroll over, skulle være Sosialistisk Venstrepartis garanti
for at rensing ville komme på plass i tråd med den fastsatte tidsplanen.
Dette medlem viser til miljøvernminister
Erik Solheims brev til komiteen av 12. mai 2010, hvor han uttaler
følgende:
«Regjeringen ønsker å gjennomføre fullskala CO2-håndtering på Mongstad, og det er derfor ikke
aktuelt å trekke tilbake utslippstillatelsen. Vilkår og frister
i en utslippstillatelse etter forurensningsloven kan endres dersom
dette anses nødvendig når rammebetingelser og forutsetninger endrer
seg. Endrede tidsfrister for når investeringsbeslutningen skal fattes
innebærer at det på vanlig måte må søkes om endringer i utslippstillatelsen.»
Dette medlem mener svaret fra
miljøvernministeren er en fallitterklæring for arbeidet med å redusere
klimagassutslipp i Norge, og undergraver troverdigheten til miljømyndighetene
i Norge. Vilkårene i utslippstillatelsen, som skulle sikre fremdriften
i arbeidet med fullskala rensing, og som skulle være riset bak speilet
dersom partene i avtalen ikke overholdt sine forpliktelser, blir
gjort til en pragmatisk fortegnelse over ansvarsforhold som kan
endres dersom det skulle oppstå endringer i rammebetingelser eller forutsetninger.
Dette medlem kan ikke se at det
foreligger vesentlige endringer i rammebetingelser eller forutsetninger
som man ikke var klar over på det tidspunktet gjennomføringsavtalen
ble inngått og utslippstillatelsen ble gitt i 2006. Dette medlem mener
konsekvent håndheving av utslippstillatelsen i realiteten er det
eneste troverdige virkemiddelet regjeringen sitter igjen med for
å sikre realisering av fullskala rensing på Mongstad.
Dette medlem fremmer forslag
fremsatt i Dokument 8:127 (2009–2010).
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Stortinget ber regjeringen trekke tilbake utslippstillatelsen
til Mongstad energiverk.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:127 S (2009–2010) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Line Henriette Hjemdal og Laila Dåvøy
om tilbaketrekking av utslippstillatelsen til gasskraftverket på Mongstad
– bifalles ikke.
Jeg viser til forslag fra stortingsrepresentantene Line
Henriette Hjemdal og Laila Dåvøy om å trekke tilbake utslippstillatelsen
på Mongstad.
Norge har ambisiøse målsettinger i klimapolitikken.
Når det gjelder utslippene i Norge mener regjeringen det er realistisk
å ha et mål om at disse utslippene skal reduseres med 15-17 millioner
tonn CO2-ekvivalenter i forhold til referansebanen
slik den er presentert i nasjonalbudsjettet for 2007, når skog er
inkludert. For å nå de nasjonale målsettingene må det gjennomføres
tiltak og virkemidler for å redusere klimagassutslipp på en rekke
samfunnsområder. Det er allerede gjennomført og vil bli gjennomført
tiltak i stort omfang. Jeg viser i denne forbindelse til rapporten
fra etatsgruppen Klimakur, som har skissert ulike valgmuligheter myndighetene
har for å nå målet om nasjonale utslippsreduksjoner i 2020. CO2-håndtering er her ett av flere mulige
tiltak.
Regjeringen ønsker at Norge skal være et foregangsland
på fangst og lagring av CO2, og bidra
til teknologiutvikling og reduserte kostnader på sikt. Det har imidlertid
ikke vært fanget CO2 fra eksosgass i
stor skala før. Selve fangstteknologien er kjent (jf Sleipner),
men anvendelse på eksosgass fra kraftvarmeverket på Mongstad er
ny og har helt andre utfordringer. Dette er nybrottsarbeid i svært
stor skala. Det har dessverre vist seg at prosjektet tar noe lenger
tid enn forutsatt. Regjeringen mener det er viktig å balansere fremdrift,
teknologiutvikling og kostnader på en god måte.
Regjeringen ønsker å gjennomføre fullskala CO2-håndtering på Mongstad, og det er derfor ikke
aktuelt å trekke tilbake utslippstillatelsen. Vilkår og frister
i en utslippstillatelse etter forurensningsloven kan endres dersom
dette anses nødvendig når rammebetingelser og forutsetninger endrer
seg. Endrede tidsfrister for når investeringsbeslutningen skal fattes
innebærer at det på vanlig måte må søkes om endringer i utslippstillatelsen.
Samtidig med at tillatelsen for utslipp av CO2 ble gitt av Miljøverndepartementet i
oktober 2006 inngikk staten og Statoil en avtale om håndtering av
CO2 på Mongstad, den såkalte Gjennomføringsavtalen.
Gjennomføringsavtalen og utslippstillatelsen må sees i sammenheng.
Det følger av Gjennomføringsavtalen at det videre arbeidet med fullskala
CO2-håndtering på Mongstad skal konkretiseres
i ytterligere avtaleverk. Arbeidet med dette pågår.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 3. juni 2010
Erling Sande |
Ketil Solvik-Olsen |
leder |
ordfører |