I meldingens kapittel 3 rapporteres det om oppfølgingen
av forvaltningen av Statens pensjonsfond. Departementet legger vekt
på at en bred rapportering om gjennomføringen av forvaltningen bidrar
til å styrke tilliten til fondet og fondskonstruksjonen.
Avsnitt 3.2 i meldingen gjør rede for resultatene i
forvaltningen av SPU og SPN, mens avsnitt 3.3 i meldingen omhandler
arbeidet med oppfølging av rammeverket for forvaltningen. Avsnitt
3.4 i meldingen omtaler eierskapsarbeidet i Norges Bank og Folketrygdfondet,
samt arbeidet i Etikkrådet.
Statens pensjonsfond har de siste to årene vært gjennom
en krevende periode, med en finanskrise av historiske dimensjoner
i 2008 etterfulgt av en sterk gjeninnhenting gjennom 2009. Omfattende
statlige tiltakspakker for å stabilisere det finansielle systemet
og dempe fallet i den økonomiske aktiviteten er viktige forklaringer på
at finanskrisen foreløpig ser ut til å være mer kortvarig enn tidligere
kriser. Svært gode resultater i forvaltningen av Statens pensjonsfond
i 2009 innebærer at tapene i 2008 langt på vei er gjenvunnet.
Den samlede markedsverdien til Statens pensjonsfond
var ved utgangen av 2009 2 757 mrd. kroner, jf. figur 3.1 i meldingen.
Dette er en økning på 394 mrd. kroner fra året før. Økningen i fondskapitalen
reflekterer at det ble tilført nye midler (169 mrd. kroner) og at
det var god avkastning på investeringene (642 mrd. kroner). En styrking
av kronekursen bidro isolert sett til å redusere fondets verdi målt
i norske kroner (418 mrd. kroner), men for utviklingen i internasjonal kjøpekraft
er endringer i kronens verdi ikke relevant. Figur 3.2 i meldingen
viser økningen i den samlede markedsverdien til Statens pensjonsfond
i 2009 fordelt på ulike komponenter.
Markedsverdien til SPU ved utgangen av 2009 var
2 640 mrd. kroner. Dette er en økning på 365 mrd. kroner i løpet
av året. Verdien av aksjeporteføljen utgjorde 1 644 mrd. kroner,
mens renteporteføljens verdi var 996 mrd. kroner. Fondets aksjeandel
ved utgangen av 2009 var vel 62 pst.
Samlet for årene 1996–2009 er SPU tilført 2 323 mrd.
kroner, før fradrag for forvaltningskostnader. Den totale avkastningen
av SPU i samme periode er 482 mrd. kroner, før fradrag for forvaltningskostnader
og målt i fondets valutakurv, mens en sterkere kronekurs isolert sett
bidro til å redusere verdien målt i kroner med 152 mrd. kroner.
Samlede forvaltningskostnader er 13 mrd. kroner.
Markedsverdien til SPN ved utgangen av 2009 var
117 mrd. kroner, som er 29 mrd. kroner mer enn ved inngangen til
året. Verdien av aksje- og renteporteføljen utgjorde henholdsvis
73 og 44 mrd. kroner, og aksjeandelen var ved årsskiftet snaut 63
pst.
Det er realavkastningen av Statens pensjonsfond som
er relevant for å måle utviklingen i fondets kjøpekraft over tid.
Tabell 3.1 i meldingen viser at netto realavkastning av SPU i 2009
var 23,5 pst. målt i fondets valutakurv. Dette er den høyeste årlige
avkastningen siden fondet ble etablert. Siden 1997 er det oppnådd
en gjennomsnittlig årlig netto realavkastning på vel 3 pst.
Investeringene i SPN ga en netto realavkastning i
2009 på 29,9 pst. – også det den høyeste avkastningen som er oppnådd
siden 1997. I samme periode er det oppnådd en gjennomsnittlig årlig netto
realavkastning på 4,0 pst.
I omtalen nedenfor er det tatt utgangspunkt
i nominelle avkastningstall, siden det er ønskelig å sammenlikne
avkastningen på de faktiske investeringene med avkastningen av fondets
referanseindeks. Det vil da ikke gi særlig mer informasjon å justere
avkastningstallene med prisstigningen.
Rapporteringen tar videre utgangspunkt i brutto nominell
avkastning, dvs. før forvaltningskostnadene er trukket fra. Som
omtalt i temaartikkelen i kapittel 8 i meldingen er dette prinsippet
for rapportering i tråd med internasjonale standarder som GIPS.
Etter flere år med sterkt vekst i verdensøkonomien
førte store vanskeligheter i finansmarkedene til et kraftig tilbakeslag
og en betydelig forverring av de økonomiske utsiktene internasjonalt.
Uroen som preget finansmarkedene kom først til syne sommeren 2007
og førte etter hvert til at flere banker og finansinstitusjoner
måtte bokføre store tap på verdipapirer og utlån, og tilliten mellom
banker og finansinstitusjoner ble svekket. Finanskrisen gikk inn
i en alvorlig fase i midten av september 2008 da den amerikanske
investeringsbanken Lehman Brothers gikk konkurs. Kredittflyten i
penge- og kredittmarkedene ble sterkt svekket, og mange banker fikk
problemer med refinansieringen. For flere finansinstitusjoner både
i USA og Europa ble problemene så store at myndighetene iverksatte
redningsoperasjoner for å sikre videre drift. I mange land ble det
vedtatt omfattende tiltakspakker for å stabilisere finansmarkedene
og dempe utslagene av finanskrisen på realøkonomien. Til tross for
kraftige pengepolitiske og finanspolitiske tiltak, ble veksten i verdensøkonomien
i 2009 den svakeste på mange tiår og inflasjonen falt markant. I
andre halvår 2009 var det en viss bedring i den økonomiske veksttakten.
For 2010 ligger det an til en beskjeden vekst.
Finanskrisen ga store utslag i alle deler av
finansmarkedene. Etter flere år med oppgang i aksjemarkedene falt
kursene kraftig gjennom 2008 og inn i første kvartal 2009. Tiltakspakkene bidro
imidlertid til stabilisering av finansmarkedene og en påfølgende
sterk oppgang i aksjekursene gjennom resten av året.
I løpet av 2007 og 2008 ble signalrentene satt ned
både i USA og eurolandene, og obligasjonsrentene falt betydelig.
Gjennom 2009 steg forventningene til den internasjonale økonomiske veksten,
og det var en viss økning i obligasjonsrentene. Rentepåslagene i
pengemarkedene internasjonalt steg kraftig mot slutten av 2008 som følge
av mangel på tillit til det finansielle systemet, og det ble vesentlig
dyrere å skaffe langsiktig finansiering både for banker og andre
foretak. Da tilliten bedret seg utover i 2009 ble rentepåslagene
gradvis redusert, men var ved inngangen til 2010 fortsatt noe høyere
enn før finanskrisen.
Både internasjonalt og nasjonalt pågår det debatter
om finanskrisens årsaker, hvilke lærdommer som kan trekkes av krisen,
og hvilke initiativer som bør tas for å motvirke nye kriser. Det
er initiert flere prosesser internasjonalt, blant annet i regi av
EU, IMF og G20-gruppen, for å se på de internasjonale rammebetingelsene
for bl.a. kapitalkrav, prosyklikalitet i regelverket, lederavlønning,
internasjonalt samarbeid mv. Regjeringen satte den 19. juni 2009
ned Finanskriseutvalget. Utvalget skal blant annet se nærmere på
utformingen av insentivstrukturer knyttet til avlønning i finansbransjen,
og hvilken betydning slike ordninger eventuelt har hatt for salg
av ulike typer finansprodukter, for kapitalallokeringen i samfunnet,
og for oppbygging av ubalanse i markedene. Det skal blant annet
også gis en beskrivelse av hvilke internasjonale initiativer som er
satt i prosess i kjølvannet av finanskrisen, og en vurdering av
hvordan man på nasjonalt, europeisk og globalt nivå bør arbeide
for å motvirke tilsvarende kriser. Utvalget har frist til 31. desember
2010. Når utvalgets innstilling foreligger, vil det være naturlig
å vurdere om utvalgets resultater og vurderinger har betydning for
forvaltningen av Statens pensjonsfond. Departementet vil komme tilbake
til dette i meldingen om fondet som skal legges fram våren 2011.
Det vises til meldingen for nærmere redegjørelse for
resultatutviklingen for SPU og SPN, samt forvaltningskostnadene
knyttet til fondene.
Løpende forbedringer i rammeverket for forvaltningen
av Statens pensjonsfond har en sentral plass i departementets arbeid
med fondet. Det er krevende å sikre at rammeverket utvikler seg
i takt med investeringsstrategien, veksten i fondskapitalen samt
internasjonal utvikling innen rammeverk og tilsynsmetodikk for store
kapitalforvaltere.
I fjorårets melding om fondet ble det vist til
at synet på hva som er beste praksis for risikostyring innen kapitalforvaltning
er i endring. Noen av de institusjonene som allment ble ansett for
å være ledende innen risikostyring, fikk under finanskrisen store
problemer og var nødt til å be om statlige støttetiltak. Departementet
pekte derfor på at det er sannsynlig at de internasjonale normene
for risikostyring vil endre seg framover. Dette vil også ha betydning
for departementets videreutvikling av reglene for forvaltningen av
Statens pensjonsfond.
Som det framgikk av kapittel 6 i fjorårets melding,
er det blitt lagt opp til en prosess i flere trinn for å videreutvikle
rammeverket og oppfølgingen av fondet. Blant viktige tiltak som
er gjennomført i departementet og i Norges Bank og Folketrygdfondet
for å styrke kontrollen og tilsynet med forvaltningen i løpet av
de siste årene er:
styrking av Finansdepartementets
kapasitet innenfor kapitalforvaltning (egen avdeling ble opprettet
i 2006),
utvidet rapportering til Stortinget fra
2007 (egen forvaltningsmelding hver vår),
rolleavklaring mellom hovedstyret og representantskapet
(oppgavene er fra 2010 presisert i sentralbankloven),
ny revisjonsordning for Norges Bank (fra
2010) som innebærer bruk av ekstern revisor valgt av representantskapet,
lovfesting av internrevisjon i Norges Bank og innføring av ordning
med attestasjonsoppdrag der ekstern revisor gjennomgår bankens internkontrollsystemer
og øvrige retningslinjer for kapitalforvaltningen, og vurderer om
disse er i tråd med anerkjent rammeverk og internasjonale standarder,
styrking av representantskapets tilsynsfunksjon gjennom
et eget sekretariat,
ny forskrift om risikostyring og internkontroll
i Norges Bank (fra 2010),
nye regnskapsregler i tråd med internasjonale regnskapsstandarder
(fra 2011),
styrking av bankens interne styringsstruktur
innen kapitalforvaltning, med klarere rollefordeling mellom hovedstyret
og NBIM, og innad i NBIM (fra 2009),
styrking av hovedstyrets oppfølging av
NBIM, blant annet gjennom et nytt investeringsmandat for virksomhetens
leder med utfyllende regler for hva fondet kan investeres i og hvor
stor risiko som kan tas i forvaltningen, og nye prinsipper for risikostyringen
i kapitalforvaltningen, jf. boks 3.5, og
omdanning av Folketrygdfondet til særlovselskap,
etablering av ny revisjonsordning og fastsettelse av nye retningslinjer
som innebærer vesentlig strengere krav til måling, styring og kontroll
av risiko og rapportering enn tidligere.
I tillegg til disse tiltakene er det varslet
at departementet vil fastsette nye regler for forvaltningen av SPU,
jf. nærmere omtale i avsnitt 4.2 i meldingen.
Det vises til meldingen for nærmere omtale.
SPU og SPN har vært underlagt etiske retningslinjer
siden 2004. Finansdepartementet gjennomførte en evaluering av de
etiske retningslinjene for SPU i 2008. Som et resultat av evalueringsprosessen
ble det 1. mars 2010 innført nye retningslinjer for ansvarlig investeringspraksis.
De nye retningslinjene er nærmere omtalt i avsnitt 4.6. Eierskapsarbeidet
for SPN og SPU bygger på en felles plattform av internasjonalt anerkjente
prinsipper. Samtidig er virkemidlene som brukes i dette arbeidet
noe forskjellige i lys av fondenes ulike størrelse og investeringsstrategi.
SPU er i sin helhet plassert i verdipapirer
i utlandet. Fondets investeringsstrategi er nedfelt i en referanseindeks
satt sammen av brede aksje- og obligasjonsindekser. Fondet hadde
ved utgangen av 2009 aksjeinvesteringer i mer enn 8 300 selskaper.
Norges Banks gjennomsnittlige eierandel i selskapene er 1 pst. Virkemidlene
i arbeidet med ansvarlige investeringer er tilpasset denne strategien,
hvor et overordnet mål er å bidra til god selskapsstyring og god
selskapspraksis i håndteringen av miljømessige og samfunnsmessige
forhold. Videre skal fondet unngå investeringer i selskaper som
har en grovt uetisk produksjon eller atferd.
SPN er i hovedsak investert innenlands. Fondet hadde
ved utgangen av 2009 eierandeler i totalt 53 selskaper notert på
Oslo Børs og 116 selskaper i Danmark, Finland og Sverige. Folketrygdfondets
gjennomsnittlige eierandel i de norske selskapene som inngår i porteføljen
til SPN er 5,1 pst. Tilsvarende eierandel i øvrige nordiske selskaper
er på 0,2 pst. I forvaltningen av SPN legger Folketrygdfondet vekt
på positiv utvelgelse av de selskapene midlene skal investeres i
og på utøvelse av eierrettigheter i de samme selskapene. Dette må
ses i sammenheng med at investeringsuniverset er oversiktlig og består
av et relativt begrenset antall selskaper.
I dette kapitlet rapporterer departementet om hovedpunktene
i eierskapsarbeidet i Norges Bank og Folketrygdfondet og arbeidet
i Etikkrådet i 2009.
Grunnprinsippene for eierskapsutøvelsen er de samme
for SPU og SPN, jf. boks 3.6. Norges Bank og Folketrygdfondet har
nedfelt egne prinsipper for utøvelsen av eierrettigheter basert
på disse grunnprinsippene. Eierskapsarbeidet i Norges Bank og Folketrygdfondet
er nærmere omtalt i meldingens avsnitt 3.4.2 og 3.4.3.
Etter de etiske retningslinjene for SPU av 2004 skal
selskaper utelukkes fra fondets investeringsunivers dersom de har
en produksjon eller en virksomhet som innebærer en uakseptabelt
høy risiko for at fondet medvirker til grovt uetisk aktivitet. Finansdepartementet
har siden 2002 utelukket 48 selskaper etter kriteriene i de etiske retningslinjene
på bakgrunn av tilrådinger fra Etikkrådet for SPU. De etiske retningslinjene
ble opphevet 1. mars 2010 da man innførte nye retningslinjer for
ansvarlig investeringspraksis, herunder retningslinjer for observasjon
og utelukkelse fra SPU. Se nærmere omtale i avsnitt 4.6 i meldingen.
Mekanismen med å utelukke selskaper som produserer nærmere angitte produkter
og selskaper som medvirker til eller selv er ansvarlig for grovt
uetisk atferd er videreført i de nye retningslinjene.
Finansdepartementet har lagt til grunn at et
nordisk selskap som eies av både SPN og SPU, vil bli tatt ut av
begge fondenes investeringsunivers dersom departementet fatter en
beslutning om å utelukke selskapet. Dette går fram av St.meld. nr.
24 (2006–2007) og av utfyllende retningslinjer for forvaltningen
av SPN punkt 5.4.1. Finansdepartementet har på denne bakgrunn besluttet
å utelukke ett selskap fra SPN.
Grunnlaget for utelukkelse av selskaper er beskrevet
nærmere i avsnitt 3.4.4 i meldingen.
I St.meld. nr. 20 (2008–2009) drøftet departementet
forholdet mellom de etiske retningslinjene og håndteringen av selskaper
med aktivitet i krigs- og konfliktområder. Selskapers virksomhet
i slike områder byr på spesielle utfordringer. I stater preget av
krig og konflikt vil det noen ganger være slik at et selskap bidrar
positivt for befolkningen, ved at det opprettholder økonomisk virksomhet,
tilbyr arbeidsplasser, produserer nødvendighetsartikler og i noen
tilfeller også bidrar med en viss grad av beskyttelse eller sosiale
tjenester, som skole eller legehjelp. Samtidig vil et høyt konfliktnivå
ofte føre med seg høyere risiko for brudd på menneskerettigheter, som
for eksempel tvangsarbeid eller overgrep mot sivilbefolkning knyttet
til bruk av lokale sikkerhetsstyrker.
UN Global Compact tok i 2009 initiativ til et prosjekt
for å nedfelle klarere retningslinjer for selskaper som har virksomhet
i slike områder. Arbeidet med å utarbeide retningslinjer foregår
i en bredt sammensatt gruppe av organisasjoner, selskaper og investorer
fra ulike land hvor Finansdepartementet og Etikkrådet deltar. Prosjektets
mål er å veilede selskaper og investorer i hva som kan anses som
ansvarlig og god praksis for bedrifter som er i konfliktområder.
Finansdepartementet og Etikkrådet har presentert prosjektet for
norske frivillige organisasjoner og vil søke å ivareta merknader
som har kommet i den forbindelse.
Finansdepartementet vil fortsette å følge dette arbeidet
fram mot planlagt lansering på Global Compact Leader’s Summit i
juni 2010. De nye retningslinjene skal adressere de særlige utfordringene
selskaper står overfor i urolige områder, og går på den måten utover
Global Compacts prinsipper, omtalt i boks 3.6. Man forventer at
prinsippene vil bli fulgt opp av selskaper som har sluttet seg til
Global Compact og av investorer som har sluttet seg til FNs Principles
for Responible Investment (PRI). I utformingen av retningslinjene
vil en legge vekt på at det er viktig for et selskaps lønnsomhet,
og implisitt en investors langsiktige avkastning, hvordan selskapet
håndterer den type risiko som operasjoner i krig og konfliktområder
ofte vil bære med seg.
Departementet anser det som positivt at utarbeidelsen
av retningslinjene skjer i samråd med internasjonale representanter
for både selskaper, investorer og organisasjoner. Dette øker muligheten
for at retningslinjene blir anerkjent og fulgt.
Det vises til meldingen for nærmere omtale av eierskapsarbeidet
i Norges Bank, av eierskapsarbeidet i Folketrygdfondet, og av rapportering
om arbeidet med utelukkelse av selskaper fra SPU.
Komiteen har merket
seg at referanseporteføljen til Statens pensjonsfond utland (SPU)
har hatt en gjennomsnittlig (geometrisk) avkastning siden 1998 på
4,41 prosent, og en positiv avkastning i 2009 på 21,52 prosent –
målt i fondets internasjonale valutakurv. Den faktiske porteføljen
i SPU har imidlertid hatt en gjennomsnittlig avkastning på 4,66
prosent siden 1998 – en positiv avkastning på 25,62 prosent i 2009. Mens
avkastningen på referanseporteføljen følger av de strategiske valgene
som er gjort i referanseporteføljen, skyldes differanseavkastningen mellom
denne og den faktiske porteføljen de aktive forvaltningsvalgene
som er gjort av Norges Bank. I begge tilfeller kan den høye avkastningen
i 2009 i hovedsak forklares av en sterk kursoppgang i verdens aksjemarkeder,
etter dramatiske fall i 2008.
Komiteen merker seg samtidig
at Statens pensjonsfond Norge har hatt en gjennomsnittlig avkastning
per år på 5,9 prosent siden 1998, og at fondet i 2009 hadde en avkastning
på fondets referanseindeks på 35,7 prosent – den høyeste avkastningen
oppnådd noen gang. Den faktiske porteføljen har imidlertid hatt
en gjennomsnittlig avkastning over samme periode på 6,35 prosent –
33,51 prosent i 2009. Økningen skyldes i disse tilfellene først
og fremst sterk kursoppgang i det norske og nordiske aksjemarkedet.
Komiteen tar til etterretning
at både SPU og SPN de siste to årene har vært igjennom en krevende
periode, med en finanskrise av historiske dimensjoner i 2008, etterfulgt
av en sterk gjeninnhenting gjennom 2009. Komiteen vil
vise til at den positive avkastningen i 2009 innebærer at tapene
i 2008 langt på vei ble gjenvunnet. Komiteen vil
likevel vise til komiteens høring med sentralbanksjef Svein Gjedrem
18. mai 2010 vedrørende Meld. St. 12 (2009–2010) Finansmarknadsmeldinga
2009, hvor det ble uttalt at usikkerheten tilknyttet stabiliteten
i finansmarkedenes fremover fortsatt anses som høy. Både nasjonalt
og internasjonalt pågår det undertiden viktige arbeider for å avdekke
finanskrisens årsaker, og implementere tiltak som kan begrense lignende
kriser i fremtiden. Komiteen viser i denne sammenheng
til det regjeringsnedsatte finanskriseutvalget, avventer deres konklusjoner,
og forutsetter at departementet kommer tilbake til Stortinget dersom
det fra deres side foreligger resultater og vurderinger som også
har betydning for forvaltningen av Statens pensjonsfond.
Komiteen tar til etterretning
at revisjonsselskapet Deloittes eksterne gjennomgang av risikostyringen
i SPU konkluderer med at Norges Bank i det alt vesentlige har utformet
og implementert en organisasjonsstruktur og et rammeverk for operasjonell
risiko som er i tråd med anerkjente standarder. Komiteen mener
det er av avgjørende viktighet at rammeverket for forvaltningen
av Statens pensjonsfond utvikles i takt med investeringsstrategien,
veksten i fondskapitalen, samt internasjonal utvikling innen rammeverk
og tilsynsmetodikk for store kapitalforvaltere. Komiteen registrerer
at det foregår et løpende utviklings- og forbedringsarbeid i forvaltningen
av fondet, og at Norges Bank har gjennomført en rekke tiltak for
å styrke kontrollen og tilsynet med fondsforvaltningene i løpet
av de siste årene. Særlig nevnes her innføringen av utvidet rapportering
til Stortinget, ny ekstern revisjonsordning for Norges Bank, ny forskrift
om risikostyring og internkontroll i Norges Bank, styrking av bankens
interne styringsstruktur innen kapitalforvaltning, styrking av hovedstyrets
oppfølgning av NBIM blant annet gjennom nytt investeringsmandat,
samt en omfattende omorganisering av NBIM med vesentlig styrket
risikostyring og rapportering.
Komiteen deler oppfatningen om
at god finansiell avkastning over tid er avhengig av en bærekraftig
utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand. Som
et stort fond i verdensmarkedet har SPU både et ansvar for, og en
egeninteresse i, å bidra til god selskapsstyring og ivaretakelse
av miljø og samfunnsmessige hensyn. Komiteen viser
i denne sammenheng til at Finansdepartementet i 2008 gjennomførte en
bred evaluering av de etiske retningslinjene for SPU, og at resultatene
ble presentert i fjorårets melding. En viktig styrke ved de etiske retningslinjene
ligger i at de implementeres på en forutsigbar og troverdig måte
over tid.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, støtter de satsingsområder og de virkemidler
for eierskapsutøvelse som er omtalt i meldingen. Flertallet vil
samtidig understreke betydningen av å samhandle med andre finansielle
investorer på disse områdene, for å sikre størst mulig gjennomslag for
fondets synspunkter i selskapet hvor fondet er minoritetsaksjonær.
Komiteen tar for øvrig redegjørelsen
til orientering.