2.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener dagens modell for finansie-ringen av kommunesektoren er lite hensiktsmessig. Modellen sikrer verken likeverdige tilbud, tilstrekkelig omfang og kvalitet på tjenestene eller nødvendig økonomisk forutsigbarhet. Disse medlemmer ønsker at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende velferdstilbud som skole, eldre og pleie. Disse medlemmer er gjentatte ganger blitt nedstemt i Stortinget når de har foreslått dette og må derfor ta utgangspunkt i dagens finansieringssystem i budsjettbehandlingen, selv om dette er systemer vi ønsker å endre. Disse medlemmer vil i denne forbindelse vise til Fremskrittspartiets forslag og merknader om ønskede endringer i finansieringssystemet fremmet i Innst. 2 S (2010–2011).

Disse medlemmer registrerer at det er langt fra Soria Moria til den hverdagen mange folkevalgte, og ikke minst innbyggerne, i Kommune-Norge opplever. Skolebarn og eldre blir i dag utsatt for uverdige prioriteringer, og i mange kommunestyrer må lokalpolitikere prioritere mellom eldre og barn. Ofte ender begge opp som tapere. Disse medlemmer har merket seg at et betydelig antall kommuner leverer negative driftsresultat og stadig flere kommuner står i fare for å havne på ROBEK-listen. Disse medlemmer mener det er liten tvil om at kommunesektoren står foran en svært krevende situasjon. Økte kostnader og flere oppgaver spiser i stor grad opp den foreslåtte økningen fra regjeringen og gir lite igjen til de grunnleggende velferdstjenestene som har et stort behov for styrking.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i de siste fem årene har foreslått en styrking av kommunenes økonomi med over 10 mrd. kroner mer enn regjeringen. For 2011 ønsker disse medlemmer å gi kommunesektoren styrket økonomisk handlingsrom og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det er lagt inn en økning på 3,7 mrd. kroner utover regjeringens forslag. I dette ligger blant annet et øremerket tilskudd til eldreomsorgen med 2,0 mrd. kroner, 1,0 mrd. kroner i økte, frie midler til kommunene og 700 mill. kroner utover regjeringens forslag til toppfinansieringsordningen til ressurskrevende tjenester. Dessuten videreføres barnehagetilskuddet i sin nåværende øremerkede form og tas ut av rammetilskuddet.

Disse medlemmer peker på at Fremskrittspartiet i mange år har foreslått å redusere antall forvaltningsnivåer i Norge fra tre til to, noe som medfører en avvikling av fylkeskommunen. Fylkeskommunen fremstår som et dyrt og unødvendig forvaltningsnivå uten nevneverdig legitimitet i befolkningen, og derfor vil disse medlemmer at oppgavene som i dag ligger i fylkeskommunene fordeles mellom stat, kommune og privat sektor. Disse medlemmer ønsker en reduksjon i overføringene til fylkeskommunene på 500 mill. kroner, og forventer at denne reduksjonen foretas i de administrative kostnadene til driften av fylkeskommunene.

Disse medlemmer foreslår også kutt i driftsutgiftene til fylkesmannsembetene som følge av at de på sikt ønsker å erstatte disse embetene med en forvaltningsdomstol samt forenkle mye av dagens lovverk.

Disse medlemmer mener det er en svakhet med dagens kostnadsnøkler at det ikke finnes et kriterium som sikrer kompensasjon til kommuner som ikke har vegforbindelse med nabokommuner. Disse medlemmer mener at dagens inntektssystem ikke fanger opp at en kommune ikke er landfast, mens det at deler av en kommune ikke er landfast, blir ivaretatt gjennom de tre reiseavstandskriteriene. De kommunene dette gjelder har større utgifter på mange felt siden de ikke kan samarbeide interkommunalt grunnet ferjestrekning. Dette gjelder områder som legevakt, brannvern osv. I dagens kostnadsnøkler er det tre kriterier som går på reiseavstand, men alle disse gjelder forholdet internt i en kommune og ikke nærheten til nabokommunene.

Disse medlemmer mener at kostnadsnøk-lene ikke bare må se på forholdene internt i en kommune, men også hvorledes kommunen har mulighet å samarbeide med andre om tjenester.

Disse medlemmer mener at denne problemstillingen bør vurderes i forbindelse med kommuneproposisjonen 2012 ved at gjeldende distriktspolitiske virkemidler utvides til også å omfatte disse kommunene. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen se på situasjonen til kommuner uten fastlandsforbindelse og vurdere nye kostnadsnøkler for utgiftsutjevning som fremlegges i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2012.»

Ressurskrevende tjenester

Disse medlemmer viser til at kommunene gjennom flere år har fått erfare en markert utgiftsvekst når det gjelder personer med behov for ressurskrevende tjenester. Kommunene opplever komplekse situasjoner der omfattende pleie- og omsorgsbehov fører til at ressursene blir strukket svært langt. Disse medlemmer har merket seg at økningen i antall personer under 67 år som mottar slike tjenester, og deres omsorgsbehov har økt kraftig. Disse medlemmer ønsker at personer med behov for ressurskrevende tjenester får disse utført av kompetente og engasjerte omsorgsarbeidere. Derfor foreslår disse medlemmer en økning i bevilgningene til toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester i kombinasjon med at man samtidig styrker kommunenes økonomi med øremerkede midler til å styrke eldreomsorgen, for å sikre både de over og de under 67 år et faglig forsvarlig tilbud.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i statsbudsjettet for 2010 vedtok å svekke toppfinansieringen for ressurskrevende tjenester ved at kompenseringssatsen ble redusert fra 85 pst. til 80 pst., og at innslagspunktet ble hevet vesentlig mer enn lønns- og prisstigning skulle tilsi. Disse medlemmer viser til at denne svekkelsen har gjort det vanskeligere for kommunene å gi et godt tilbud til denne gruppen.

Disse medlemmer ønsker å reversere dette vedtaket og viser til sitt alternative statsbudsjett der det foreslås en økning av kompensasjonsgraden fra 80 til 85 pst. Disse medlemmer vil også styrke ordningen ytterligere gjennom å redusere innslagspunktet fra kr 895 000 til kr 800 000 pr. bruker. På sikt ønsker disse medlemmer å senke innslagspunktet i denne finansieringsordningen til 400 000 kroner og vil gjøre dette trinnvis over en periode på flere år. Disse medlemmer har satt av en økt bevilgning på 700 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag for å dekke dette, og vil følge opp med ytterligere midler i revidert nasjonalbudsjett dersom etterspørselen etter disse tjenestene tilsier det.

Øvrige riksveier

Disse medlemmer viser til at regjeringen med bakgrunn i vedtak om forvaltningsreformen overførte over 17 000 km øvrige riksveier til fylkene 1. januar 2010. Disse medlemmer vil videre påpeke at disse medlemmer var imot flertallets vedtak om overføring av ansvaret for øvrige riksveier fra staten til fylkeskommunen og viser til sine merknader til forvaltningsreformen i Innst. S nr. 166 (2006–2007), jf. St.meld. nr. 12 (2006–2007), samt i Innst. O. nr. 30 (2008–2009), jf. Ot.prp. nr. 10 (2008–2009) om lov om endringer i forvaltningslovgivningen mv. Disse medlemmer mener staten fraskriver seg ansvar ved å overføre øvrige riksveier med et betydelig vedlikeholdsetterslep, uten å følge opp med tilstrekkelige økonomiske midler for å håndtere dette. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett for 2011, som inneholder 6 198 mill. kroner ekstra i investeringsramme gjennom rentekompensasjonsordningen i statsbudsjettets kap. 1320 post 61 om rentekompensasjon til transporttiltak i fylkene. Disse medlemmer vil videre vise til at Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett for 2011 inneholder et utenlandsbudsjett der det er satt av 1 mrd. kroner til fylkesveiene. Disse medlemmer følger derved opp sitt eget forslag til Nasjonal transportplan i Innst. S. nr. 300 (2008–2009).

Fagskolene

Disse medlemmer vil videre vise til at disse medlemmer var imot overføring av fagskolene til fylkeskommunen og viser til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 89 (2006–2007), jf. Ot.prp. nr. 39 (2006–2007).

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at fagskoleutdanning skal kunne følge dynamikken i næringslivet og dets skiftende behov, og mener det er viktig å sikre fagskolene en god finansieringsordning. Disse medlemmer er opptatt av å sikre et godt fagskolemiljø med forutsigbare økonomiske rammer, og vil på bakgrunn av dette øremerke midler til dette formålet i ny post på 115 mill. kroner.

Frafall i skolen

Disse medlemmer mener utviklingen med frafall i skolen er bekymringsfull. Disse medlemmer registrerer at de største ufordringene knyttet til frafall ligger i yrkesfaglig utdanning. For elever som starter på yrkesfag med forventninger om læreplass etter de to første årene, er faren for frafall enda større om læreplass ikke er tilgjengelig. Disse medlemmer mener at arbeidet med å framskaffe flere lærlingplasser må prioriteres. Det må gjøres mer attraktivt å ta inn lærlinger, slik at elevenes rett til fullførelse av sin videregående utdanning innen yrkesfag styrkes.

Disse medlemmer fremmer med dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan sikre et tilstrekkelig antall lærlingplasser, og legge frem sak om dette for Stortinget senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011.»

Kommunalt selvstyre

Disse medlemmer ønsker at kommunene skal få større frihet til å bestemme hvor mye innbyggerne skal betale i kommunal inntektsskatt, etter at staten har dekket kostnader knyttet til grunnleggende velferdstjenester. Fritt kommunalt skattøre innebærer blant annet at ulike kommuner og deres innbyggere får langt større påvirkningsmulighet når det gjelder skattenivå enn i dag. Disse medlemmer mener innbyggernes interesse for lokalpolitikken vil kunne øke markant med fritt skattøre, og rekrutteringsgrunnlaget til aktiv lokalpolitisk deltagelse vil bli vesentlig styrket. Disse medlemmer ser også på fritt kommunalt skattøre som et ledd i få større konkurranse mellom kommunene om arbeidskraft, næringsvirksomhet og investeringer.

Effektivisering i kommunesektoren

Disse medlemmer har gjennom en årrekke satt fokus på behovet for fornyelse og avbyråkratisering av Norge. Disse medlemmer har gjentatte ganger fremmet en rekke forslag om økt konkurranseutsetting, utfordringsrett, reduksjon av rapporteringskrav og skjemavelde. Offentlig sektor handler tjenester og varer for om lag 300 mrd. kroner hvert år, og disse medlemmer mener det ligger et stort potensial for innsparinger gjennom å ta i bruk flere elektroniske verktøy og med det synliggjøre det offentliges forespørsler for flere mulige leverandører. Til tross for at det har vært en utvikling på dette området de siste årene, mener disse medlemmer utviklingen bør gå raskere. Disse medlemmer foreslår derfor at det stilles krav til kommunesektoren om å ta i bruk elektroniske konkurransegjennomføringsverktøy (KGV) i løpet av 2011, gjennom at deler av innbyggertilskuddet vurderes holdt tilbake dersom det ikke følges opp.

Særskilte tilskudd

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen i statsbudsjettet for 2011 foreslår å bevilge penger til forebygging av den negative utvikling i levekårsutfordringer. Disse medlemmer viser til at regjeringen i budsjettforslaget foreslår å videreføre satsingen i Groruddalen. Disse medlemmer er glad for at regjeringen foreslår et områdeløft på 3 mill. kroner i Bergen kommune, men påpeker samtidig at også andre byer opplever de samme utfordringene som gjenspeiler seg i Groruddalen og deler av Bergen. Etter disse medlemmers syn burde det også blitt bevilget tilsvarende midler til andre byer, etter de samme kriteriene som for Groruddalen-satsingen. Disse medlemmer vil derfor oppfordre regjeringen til å komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011 med forslag om også å bevilge penger til andre norske byer som har tilsvarende utfordringer som Groruddalen har.

Disse medlemmer vil for øvrig vise til disse medlemmers merknader til hvert enkelt budsjettkapittel.

Supplerende stønad til personer over 67 år

Disse medlemmer var imot innføringen av suppleringsstønad for innvandrere uten opptjente pensjonsrettigheter, jf. Innst. O. nr. 56 (2004–2005), Ot.prp. nr. 14 (2004–2005), Besl. O. nr. 49 (2004–2005).

Disse medlemmer mener innbyggere uten opptjente pensjonsrettigheter ikke skal ha særskilte ordninger, men må forholde seg til sosiale ytelser slik øvrige innbyggere må ved manglende arbeids- eller pensjonsinntekter. Disse medlemmer mener denne ordningen må avvikles og posten overføres til kommunene gjennom innbyggertilskuddet for å veie opp behovet for økte utbetalinger til sosialhjelp.

Disse medlemmer viser til merknad vedrørende kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år, fra Fremskrittspartiets fraksjon i arbeids- og sosialkomiteen i Innst. 15 S (2010–2011) og til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2011 hvor kap. 667 post 70 er redusert med 380 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag for å oppheve lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.»

Sykehuset i Østfold

Disse medlemmer har merket seg at hovedaktiviteten i Sykehuset Østfold planlegges flyttet fra Fredrikstad til nybygg i Sarpsborg. Fredrikstad står derfor overfor store endringsutfordringer som det er urimelig at lokalsamfunnet og kommunen kan bære alene.

Disse medlemmer ber departementet kartlegge konsekvenser av flyttingen og anbefale tiltak for å sikre langsiktig bærekraftig næringsutvikling i samarbeid med kommunen og næringslivets representanter.

Forrige kapittel
Neste kapittel