Inntektssystemet

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at kommuneopplegget for 2011 baserer seg på regjeringen Stoltenberg II sitt inntektssystem for kommunesektoren, innført i 2009. Da inntektssystemet ble behandlet, tok Høyre flere initiativ for at det skulle sikres bred politisk enighet om inntektssystemet for kommunesektoren for å sikre et mer forutsigbart, enkelt og rettferdig inntektssystem. Disse medlemmer viser til at regjeringen imidlertid valgte å vedta et system som kun fikk helhetlig støtte fra regjeringspartiene. Ettersom systemet avviker betydelig fra Høyres alternativ, viser disse medlemmer til at det er svært komplisert å fremme våre alternative forslag på alle områder.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II har forlatt målet om at kommunene skal finansieres med 50 pst. av egne skatteinntekter, ved å redusere andelen til 40 pst. Høyre mener at målet fortsatt bør være 50 pst. og at det kommunale skattøre burde ha vært satt høyere som følge av dette. Ettersom grunnlaget gjennom inntektssystemet nå er endret og forslag om høyere skattøre vil ha andre fordelingsmessige virkninger enn under det tidligere systemet. Disse medlemmer vil derfor vise til hovedtrekkene i Høyres alternative inntektssystem og begrense forslaget til å foreslå å opprettholde ordningen med å tilbakeføre deler av selskapsskatten til kommunene.

Disse medlemmer mener det er viktig at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt. Det skaper et viktig grunnlag for kommunene til å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk. Dette standpunktet støttes av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og KS. Høyre vil derfor at 4,25 pst. av selskapsskatten tilbakeføres til kommunene.

Den økonomiske situasjonen i kommunene

Disse medlemmer viser til at regjeringens budsjett for kommunesektoren i 2011 er et stramt opplegg som vil kreve omstilling og kutt fra kommunenes side. Den økonomiske balansen og de vide rammene som regjeringen i sin første regjeringserklæring lovet at kommunene skulle oppnå, er lenger unna enn noen gang. Et forbedret tjenestetilbud fortoner seg med dagens tildelinger i stadig større grad som et uoppnåelig Soria Moria. Disse medlemmer mener at hvis kommunene skal kunne forbedre velferdstilbudet innenfor de tildelinger regjeringen kommer med, må driften effektiviseres, og man må fokusere på å få mer kvalitet i tjenestene innenfor de samme økonomiske rammene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II overtok en kommunesektor i 2005 med utgifter under kontroll. Nå opplever kommunesektoren et negativt driftsresultat som betyr behov for kutt og omstilling. Disse medlemmer mener regjeringen ikke gjør nok for å bistå kommunene i den vanskelige situasjonen eller for å dempe den forventningskrisen den har skapt. Tvert om mener disse medlemmer at regjeringen forsetter å gi inntrykk av at handlingsrommet i kommunene er større enn det i realiteten er.

Disse medlemmer viser til svar på spørsmål 533 fra Høyre hvor det kommer frem at det i perioden fra 2001 til 2005 var en nedgang i kommunenes administrative utgifter fra 18,6 mrd. kroner til 16,4 mrd. kroner. Under regjeringen Stoltenberg II har det vært en kraftig økning i byråkrati og administrative utgifter fra 16,4 mrd. kroner i 2005 til 22,1 mrd. kroner i 2009. Disse medlemmer mener denne økningen er foruroligende, og vil peke på at disse midlene i stedet burde vært brukt til å gi innbyggerne i Kommune-Norge bedre tjenestetilbud innen f.eks. skole, helse og eldreomsorg.

Behov for kommunereform

Disse medlemmer viser til at inntektsmodellen som gjelder for kommunal sektor i dag, straffer kommuner som ønsker å slå seg sammen, og sementerer dermed en foreldet kommunestruktur. Disse medlemmer mener at hensynet til innbyggerne må prioriteres foran ideologi, og viser til Høyres alternative statsbudsjett hvor det legges opp til incentiver for å stimulere til frivillig kommunesammenslåing gjennom en tilsagnsfullmakt på 250 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er viktig med levende lokalsamfunn over hele landet, og at slike samfunn først og fremst skapes ved å stimulere næringslivet og skape attraktive arbeidsplasser, ikke ved å opprettholde kommunegrenser. Disse medlemmer viser til Høyres forslag om å skape et gunstigere skattesystem for kommunene, slik at vi får et system som legger til rette for vekst og gir kommunene større frihet.

Disse medlemmer mener det er behov for en kommunereform som sikrer lokalsamfunnene mer frihet og større ansvar. Høyre vil derfor gjennomføre en omfattende oppgave- og kommunereform som skaper bedre tjenester og større og mer robuste kommuner. Nedleggelse av fylkeskommunen, stimulans til kommunesammenslåing, en reduksjon i antallet fylkesmannsembeter samt å begrense fylkesmannens mulighet til å overprøve kommunale vedtak til legalitetskontroll og klager på saksbehandling vil være en del av denne reformen.

Disse medlemmer viser til at velferdssamfunnet står overfor store utfordringer. Vi trenger nyskaping og nytenkning i offentlig sektor for å sikre varig velferd. Disse medlemmer mener nye løsninger for drift og en aktiv og moderne arbeidsgiverpolitikk er påkrevd dersom målene om en god og effektiv offentlig sektor skal nås. Disse medlemmer vil vise til at Høyre har lagt frem et budsjett for ny vekst og trygge bedrifter, et løft for utdanning og forskning og et krafttak på samferdsel.

Disse medlemmer viser derfor til Høyres alternative statsbudsjett hvor rammetilskuddet til fylkeskommunen kuttes med 500 mill. kroner.

Barnehager

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett og kommer ikke til å støtte regjeringens forslag om å innlemme finansieringen av barnehagene i det kommunale rammetilskuddet. Regjeringens forslag til finansieringskriterier tar ikke i tilstrekkelig grad inn over seg variasjoner i eiendomsmarkedet og spredt bosetting, i tillegg til at kriteriet om utdanningsnivå i kommunen har svært uheldige utslag for kommunene.

Disse medlemmer er bekymret over den utvikling vi nå ser i mindre ressurssterke og fattige familier når det gjelder økte utgifter og forventet lavere arbeidsdeltakelse. En rekke familier har etter innføring av maksprisordningen fått økte utgifter til barnehage. Disse medlemmer mener det er særlig uheldig at barn i ressurssvake hjem ikke får anledning til å gå i barnehage på grunn av dårlig økonomi.

Disse medlemmer mener barnehagetilbudet skal være tilpasset familienes behov og være fleksibelt, rimelig og av god kvalitet over hele landet.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, kap. 571 post 60, hvor det er avsatt 150 mill. kroner til inntekstgradert foreldrebetaling i barnehagene.

Krisesentre

Disse medlemmer ønsker å avvente innlemmingen av krisesentertilskuddet i rammen til kommunene til finansieringen og de nye oppgavene pålagt krisesentrene i Ot.prp. nr. 96 (2008–2009) er bedre ivaretatt. Nye grupper som skal gis et tilbud på krisesentrene er menn, personer med annen kulturell bakgrunn og barn. Dette arbeidet er et omfattende og viktig nybrottsarbeid for sektoren og mange krisesentre er ikke i havn med dette ennå. I tillegg varsler mange krisesentre at de må kutte i tilbudet som følge av den nye finansieringen. Disse medlemmer er derfor imot en overførsel av ansvaret for krisesentertilbudet til kommunene før tilbudet ivaretar de funksjoner som loven setter.

Barnevern

Disse medlemmer mener det er viktig å prioritere det kommunale barnevernet i dette budsjettet utover regjeringens satsing. Disse medlemmer vil støtte den økningen regjeringen legger opp til for det kommunale barnevernet, og velger i Høyres alternative budsjett å omprioritere ytterligere 160 mill. kroner av bevilgningene til det statlige barnevernet for å ruste opp førstelinjetjenesten i kommunene.

Disse medlemmer reduserer bevilgningene til driftsutgifter til den statlige forvaltningen av barnevernet med til sammen 300 mill. kroner for å prioritere en styrket førstelinjetjeneste i kommunene og innkjøp av private barnevernstjenester. Disse medlemmer viser til innsparingsmuligheter i administrasjonen og i driften av de statlige institusjonene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen legger føringer på kommunenes frie inntekter der de blant annet forutsettes brukt til 400 nye stillinger i det kommunale barnevernet. Administrasjonen i Bufetat økte med 40 pst. (200 årsverk) i perioden 2004 til 2007, mens antallet årsverk i tilbudet til barna i familievernet, fosterhjemstjenesten, barnevernsinstitusjoner og hjemmebaserte barnevernstiltak økte med kun 69 årsverk i samme periode. Det er et økende behov for plasseringer i det statlige barnevernet, men denne økningen må også sees i sammenheng med ressurssituasjonen i det kommunale barnevernet og samarbeidet mellom kommunalt og statlig barnevern. I FAFO-rapport 2009:41 fremgår en del urovekkende indikasjoner på et stadig dårligere forhold mellom ansatte i første- og andrelinjetjenesten, og det pekes på en rekke utfordringer å løse for å få et velfungerende nivådelt barnevern.

Disse medlemmer mener tidlig og rask innsats av høy kvalitet i førstelinjetjenesten vil bidra til færre omsorgsovertakelser, færre akuttplasseringer og at betydelig færre barn og unge risikerer en barndom stadig på flyttefot mellom ulike tiltak og omsorgsløsninger. Disse medlemmer mener det derfor er viktig å prioritere det kommunale barnevernet i dette budsjettet, og viser til merknader i Høyres alternative budsjett.

Grunnskolen

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett har understreket viktigheten av å sikre kvalitet og innhold i grunnopplæringen. Lovfesting av frivillig leksehjelp på 1.–4. trinn foreslås reversert til fordel for 2 nye uketimer i nedre del av barnetrinnet for å styrke innlæringen av grunnleggende ferdigheter i basisfag. Disse medlemmer vil påpeke at i motsetning til frivillig leksehjelp, vil nye timer komme alle elever til gode. Samtidig skal det legges til rette for leksehjelp på ungdomstrinnet basert på lokale ønsker og behov. Leksehjelp på 8.–10. trinn er et målrettet tiltak som kan bidra til mindre frafall. De foreslåtte endringene er i tråd med innspill fra sentrale høringsparter og er et uttrykk for at Høyre prioriterer kunnskap først. De foreslåtte omprioriteringene innebærer også at frukt- og grøntordningen avvikles til fordel for skoletimer og en dobling av bevilgningen til etter- og videreutdanning av lærere.