Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at kommuneopplegget for 2011 baserer seg på regjeringen Stoltenberg
II sitt inntektssystem for kommunesektoren, innført i 2009. Da inntektssystemet
ble behandlet, tok Høyre flere initiativ for at det skulle sikres
bred politisk enighet om inntektssystemet for kommunesektoren for
å sikre et mer forutsigbart, enkelt og rettferdig inntektssystem. Disse
medlemmer viser til at regjeringen imidlertid valgte å vedta
et system som kun fikk helhetlig støtte fra regjeringspartiene.
Ettersom systemet avviker betydelig fra Høyres alternativ, viser disse
medlemmer til at det er svært komplisert å fremme våre alternative
forslag på alle områder.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg II har forlatt målet om at kommunene skal
finansieres med 50 pst. av egne skatteinntekter, ved å redusere
andelen til 40 pst. Høyre mener at målet fortsatt bør være 50 pst.
og at det kommunale skattøre burde ha vært satt høyere som følge
av dette. Ettersom grunnlaget gjennom inntektssystemet nå er endret
og forslag om høyere skattøre vil ha andre fordelingsmessige virkninger
enn under det tidligere systemet. Disse medlemmer vil
derfor vise til hovedtrekkene i Høyres alternative inntektssystem
og begrense forslaget til å foreslå å opprettholde ordningen med
å tilbakeføre deler av selskapsskatten til kommunene.
Disse medlemmer mener det er
viktig at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt.
Det skaper et viktig grunnlag for kommunene til å føre en positiv
og fremtidsrettet næringspolitikk. Dette standpunktet støttes av både
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og KS. Høyre vil derfor at
4,25 pst. av selskapsskatten tilbakeføres til kommunene.
Disse medlemmer viser
til at regjeringens budsjett for kommunesektoren i 2011 er et stramt
opplegg som vil kreve omstilling og kutt fra kommunenes side. Den
økonomiske balansen og de vide rammene som regjeringen i sin første
regjeringserklæring lovet at kommunene skulle oppnå, er lenger unna
enn noen gang. Et forbedret tjenestetilbud fortoner seg med dagens tildelinger
i stadig større grad som et uoppnåelig Soria Moria. Disse
medlemmer mener at hvis kommunene skal kunne forbedre velferdstilbudet
innenfor de tildelinger regjeringen kommer med, må driften effektiviseres,
og man må fokusere på å få mer kvalitet i tjenestene innenfor de
samme økonomiske rammene.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg II overtok en kommunesektor i 2005 med utgifter
under kontroll. Nå opplever kommunesektoren et negativt driftsresultat
som betyr behov for kutt og omstilling. Disse medlemmer mener
regjeringen ikke gjør nok for å bistå kommunene i den vanskelige
situasjonen eller for å dempe den forventningskrisen den har skapt.
Tvert om mener disse medlemmer at regjeringen forsetter
å gi inntrykk av at handlingsrommet i kommunene er større enn det
i realiteten er.
Disse medlemmer viser til svar
på spørsmål 533 fra Høyre hvor det kommer frem at det i perioden
fra 2001 til 2005 var en nedgang i kommunenes administrative utgifter
fra 18,6 mrd. kroner til 16,4 mrd. kroner. Under regjeringen Stoltenberg
II har det vært en kraftig økning i byråkrati og administrative
utgifter fra 16,4 mrd. kroner i 2005 til 22,1 mrd. kroner i 2009. Disse medlemmer mener
denne økningen er foruroligende, og vil peke på at disse midlene
i stedet burde vært brukt til å gi innbyggerne i Kommune-Norge bedre
tjenestetilbud innen f.eks. skole, helse og eldreomsorg.
Disse medlemmer viser
til at inntektsmodellen som gjelder for kommunal sektor i dag, straffer
kommuner som ønsker å slå seg sammen, og sementerer dermed en foreldet
kommunestruktur. Disse medlemmer mener at hensynet
til innbyggerne må prioriteres foran ideologi, og viser til Høyres
alternative statsbudsjett hvor det legges opp til incentiver for
å stimulere til frivillig kommunesammenslåing gjennom en tilsagnsfullmakt
på 250 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er
viktig med levende lokalsamfunn over hele landet, og at slike samfunn
først og fremst skapes ved å stimulere næringslivet og skape attraktive
arbeidsplasser, ikke ved å opprettholde kommunegrenser. Disse
medlemmer viser til Høyres forslag om å skape et gunstigere
skattesystem for kommunene, slik at vi får et system som legger
til rette for vekst og gir kommunene større frihet.
Disse medlemmer mener det er
behov for en kommunereform som sikrer lokalsamfunnene mer frihet
og større ansvar. Høyre vil derfor gjennomføre en omfattende oppgave-
og kommunereform som skaper bedre tjenester og større og mer robuste
kommuner. Nedleggelse av fylkeskommunen, stimulans til kommunesammenslåing,
en reduksjon i antallet fylkesmannsembeter samt å begrense fylkesmannens
mulighet til å overprøve kommunale vedtak til legalitetskontroll
og klager på saksbehandling vil være en del av denne reformen.
Disse medlemmer viser til at
velferdssamfunnet står overfor store utfordringer. Vi trenger nyskaping
og nytenkning i offentlig sektor for å sikre varig velferd. Disse
medlemmer mener nye løsninger for drift og en aktiv og moderne arbeidsgiverpolitikk
er påkrevd dersom målene om en god og effektiv offentlig sektor
skal nås. Disse medlemmer vil vise til at Høyre har lagt
frem et budsjett for ny vekst og trygge bedrifter, et løft for utdanning
og forskning og et krafttak på samferdsel.
Disse medlemmer viser derfor
til Høyres alternative statsbudsjett hvor rammetilskuddet til fylkeskommunen
kuttes med 500 mill. kroner.
Disse medlemmer viser
til Høyres alternative budsjett og kommer ikke til å støtte regjeringens forslag
om å innlemme finansieringen av barnehagene i det kommunale rammetilskuddet. Regjeringens
forslag til finansieringskriterier tar ikke i tilstrekkelig grad
inn over seg variasjoner i eiendomsmarkedet og spredt bosetting,
i tillegg til at kriteriet om utdanningsnivå i kommunen har svært
uheldige utslag for kommunene.
Disse medlemmer er bekymret over
den utvikling vi nå ser i mindre ressurssterke og fattige familier
når det gjelder økte utgifter og forventet lavere arbeidsdeltakelse.
En rekke familier har etter innføring av maksprisordningen fått
økte utgifter til barnehage. Disse medlemmer mener
det er særlig uheldig at barn i ressurssvake hjem ikke får anledning
til å gå i barnehage på grunn av dårlig økonomi.
Disse medlemmer mener barnehagetilbudet skal
være tilpasset familienes behov og være fleksibelt, rimelig og av
god kvalitet over hele landet.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative budsjett, kap. 571 post 60, hvor det er avsatt 150 mill.
kroner til inntekstgradert foreldrebetaling i barnehagene.
Disse medlemmer ønsker
å avvente innlemmingen av krisesentertilskuddet i rammen til kommunene
til finansieringen og de nye oppgavene pålagt krisesentrene i Ot.prp.
nr. 96 (2008–2009) er bedre ivaretatt. Nye grupper som skal gis
et tilbud på krisesentrene er menn, personer med annen kulturell
bakgrunn og barn. Dette arbeidet er et omfattende og viktig nybrottsarbeid
for sektoren og mange krisesentre er ikke i havn med dette ennå.
I tillegg varsler mange krisesentre at de må kutte i tilbudet som
følge av den nye finansieringen. Disse medlemmer er derfor
imot en overførsel av ansvaret for krisesentertilbudet til kommunene
før tilbudet ivaretar de funksjoner som loven setter.
Disse medlemmer mener
det er viktig å prioritere det kommunale barnevernet i dette budsjettet
utover regjeringens satsing. Disse medlemmer vil
støtte den økningen regjeringen legger opp til for det kommunale
barnevernet, og velger i Høyres alternative budsjett å omprioritere
ytterligere 160 mill. kroner av bevilgningene til det statlige barnevernet
for å ruste opp førstelinjetjenesten i kommunene.
Disse medlemmer reduserer bevilgningene til
driftsutgifter til den statlige forvaltningen av barnevernet med
til sammen 300 mill. kroner for å prioritere en styrket førstelinjetjeneste
i kommunene og innkjøp av private barnevernstjenester. Disse
medlemmer viser til innsparingsmuligheter i administrasjonen
og i driften av de statlige institusjonene.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen legger føringer på kommunenes frie inntekter der de blant
annet forutsettes brukt til 400 nye stillinger i det kommunale barnevernet.
Administrasjonen i Bufetat økte med 40 pst. (200 årsverk) i perioden
2004 til 2007, mens antallet årsverk i tilbudet til barna i familievernet, fosterhjemstjenesten,
barnevernsinstitusjoner og hjemmebaserte barnevernstiltak økte med
kun 69 årsverk i samme periode. Det er et økende behov for plasseringer
i det statlige barnevernet, men denne økningen må også sees i sammenheng
med ressurssituasjonen i det kommunale barnevernet og samarbeidet
mellom kommunalt og statlig barnevern. I FAFO-rapport 2009:41 fremgår
en del urovekkende indikasjoner på et stadig dårligere forhold mellom
ansatte i første- og andrelinjetjenesten, og det pekes på en rekke utfordringer
å løse for å få et velfungerende nivådelt barnevern.
Disse medlemmer mener tidlig
og rask innsats av høy kvalitet i førstelinjetjenesten vil bidra
til færre omsorgsovertakelser, færre akuttplasseringer og at betydelig
færre barn og unge risikerer en barndom stadig på flyttefot mellom
ulike tiltak og omsorgsløsninger. Disse medlemmer mener
det derfor er viktig å prioritere det kommunale barnevernet i dette
budsjettet, og viser til merknader i Høyres alternative budsjett.
Disse medlemmer viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett har understreket viktigheten
av å sikre kvalitet og innhold i grunnopplæringen. Lovfesting av
frivillig leksehjelp på 1.–4. trinn foreslås reversert til fordel for
2 nye uketimer i nedre del av barnetrinnet for å styrke innlæringen
av grunnleggende ferdigheter i basisfag. Disse medlemmer vil
påpeke at i motsetning til frivillig leksehjelp, vil nye timer komme
alle elever til gode. Samtidig skal det legges til rette for leksehjelp
på ungdomstrinnet basert på lokale ønsker og behov. Leksehjelp på
8.–10. trinn er et målrettet tiltak som kan bidra til mindre frafall.
De foreslåtte endringene er i tråd med innspill fra sentrale høringsparter
og er et uttrykk for at Høyre prioriterer kunnskap først. De foreslåtte
omprioriteringene innebærer også at frukt- og grøntordningen avvikles
til fordel for skoletimer og en dobling av bevilgningen til etter-
og videreutdanning av lærere.