Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at mye av den viktigste velferdsproduksjonen
skjer i den enkelte kommune. For Kristelig Folkeparti er subsidiaritetsprinsippet
et bærende prinsipp, som fordrer mer lokal makt og styring. Dette
medlem mener at regjeringen har lagt flere oppgaver til
kommunene, men har ikke fulgt opp med tilstrekkelig med midler og har
således skapt et forventningsgap mellom befolkningens forventning
til velferdsgoder og kommunenes økonomiske handlingskraft. Dette
medlem registrerer at flere kommuner leverer negative driftsresultat
og flere kommuner står i fare for å havne på ROBEK-listen.
Dette medlem mener at statens
krav til kommunenes rapportering må forenkles. Fellesmidlene må
i større grad benyttes til aktiv tjenesteyting, og byråkratiet utover
det nødvendige må reduseres.
Dette medlem mener at dialogen
mellom regjeringen og KS må videreutvikles, og det må arbeides for
å gjøre konsultasjonsordningen mer forpliktende. Inntektssystemet
må sikre forutsigbarhet, opprettholdelse av bosettingsmønsteret og
gode velferdstjenester i alle kommuner. Videre mener dette
medlem at det interkommunale samarbeidet må styrkes. På
flere områder kan interkommunalt samarbeid medføre både bedre tjenester,
mer robuste og interessante fagmiljøer og mer effektiv ressursbruk.
God demokratisk styring må sikres også der man velger interkommunalt
samarbeid. Flere kommuner kan ha nytte av å slå seg sammen. Slike
prosesser må primært stimuleres ut fra gode lokale samarbeidsløsninger
med fokus på lokaldemokrati, gode tjenester til innbyggerne og velfungerende enheter.
Frivillighet må legges til grunn for kommunesammenslåinger.
Dette medlem mener det er behov
for å øke de frie inntektene til kommunene med 750 mill. kroner
slik at kommunene kan øke kvaliteten i eldreomsorgen, blant annet
med flere ansatte i hjemmetjenesten og på sykehjemmene. Ifølge Kommunenes
sentralforbund, KS, er regjeringens forslag til økning i frie inntekter
ikke nok. Den gir ikke rom for nye satsinger, kun for å ta unna
økningen i antall pleietrengende. Dette medlem mener
kommunene må få økonomisk handlefrihet for nye satsinger i eldreomsorgen.
Dette medlem vil understreke
at det fortsatt må være statens ansvar å sørge for at fylkeskommunene
blir økonomisk i stand til å vedlikeholde og drifte fylkesveinettet,
og at de skal kunne gjøre investeringer som legger grunnlaget for
et sikkert og effektivt veinett som fungerer godt for både næringslivet
og innbyggerne.
Dette medlem mener det økonomiske
opplegget knyttet til ansvarsoverføringen, ikke møter de store utfordringene
fylkene nå står overfor. Regjeringen har lovet at det skulle følge
tilstrekkelig penger med når store deler av riksveinettet skulle
overføres til fylkeskommunen. Dette medlem er skuffet
over at regjeringen ikke innfrir på et så viktig område, og at fylkene
dermed blir sittende igjen med ansvaret for et stort vedlikeholdsetterslep
uten at det stilles nødvendige statlige midler til rådighet.
Dette medlem vil understreke
at frivilligheten er en grunnleggende drivkraft i samfunnsutviklingen,
og en grunnpilar i vårt demokratiske samfunn. Dette medlem viser
til betydningen av at frivillig sektor skaper og driver sitt virke uten
offentlig eller politisk overstyring. Dette medlem mener
det er viktig å skape bedre rammevilkår for den lokale frivilligheten,
både indirekte gjennom å styrke rammene for de sentrale organisasjonene,
men også direkte kanalisert ned på grasrotplanet. Dette medlem mener
kommunene har en viktig funksjon i å skape en helhetlig frivillighetspolitikk
lokalt, der også de rent lokale organisasjonene som mangler en nasjonal
overbygning, kan fanges opp. Dette medlem mener det
er nødvendig å sikre kommunene økonomiske rammer, som gjør det mulig
å ta et større ansvar for den «frivillige floraen» lokalt.
Dette medlem viser til at de
kommunale kultur- og musikkskolene er svært viktige for det frivillige
kulturlivet, og er en sentral opplærings- og rekrutteringsarena
for det profesjonelle kulturlivet. Dette medlem viser
til at flere kommuner har, i tilknytning til kulturskolene, ordninger
med dirigent- og instruktørlønn. Dette medlem viser
til at erfaringer fra disse kan være nyttige i videreutviklingen
av det kommunale kulturtilbudet. Dette medlem viser
for øvrig til forslag fra Kristelig Folkeparti om å gjeninnføre
den øremerkede støtten til kulturskolene.
Dette medlem understreker at
den offentlige støtten til lokalt frivillig kulturarbeid må tilpasses
generelle samfunnsendringer og økt kostnadsutvikling i samfunnet
for øvrig, og at det er behov for økt oppmerksomhet om det lokale
kulturlivets driftsmuligheter og rammebetingelser.
Dette medlem mener det er nødvendig
med økt fokus på betydningen av lokale kulturbygg samt finansieringen
av disse. Dette medlem forventer at regjeringen vil
komme tilbake til Stortinget med forslag som muliggjør en opptrapping
av spillemidlene til lokale og regionale kulturarenaer.
Dette medlem mener
regjeringen de siste årene gjennomgående har prioritert feil gjennom å
bruke milliarder på flere undervisningstimer for de aller minste
og gratis timer i SFO. Dette til tross for at en ennå ikke har klart
å dokumentere at flere timer gir flinkere elever. Dette medlem vil
ha en ny kurs i skolepolitikken hvor vi i stedet for flere timer
satser på flere og enda bedre lærere, en bedre ungdomsskole og kamp
mot frafallet i videregående. Dette medlem viser til
Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å omprioritere
midlene regjeringen vil bruke på flere timer og 8 gratis SFO-timer
til blant annet å bruke 290 mill. kroner til å øke lærertettheten,
230 mill. kroner på etter- og videreutdanning for lærerne, 75 mill.
kroner til kvalitetsutvikling i ungdomsskolen, 75 mill. kroner til
igangsetting av obligatorisk introduksjonsår for lærere, 50 mill.
kroner til tiltak knyttet til frivillig leksehjelp i kommunal og
frivillig regi og 25 mill. kroner til en tiltakspost for å begrense frafallet
i videregående opplæring. Dette medlem mener dette
viser hvordan en målrettet kunne hevet kvaliteten i skolen hvis
en hadde prioritert riktig.
Med ressurskrevende tjenestemottaker
menes en person med store hjelpebehov og som mottar omfattende helse-
og omsorgstjenester fra kommunen. Dette medlem viser
til at kommunene gjennom flere år har fått erfare en markert utgiftsvekst
i forhold til personer med behov for ressurskrevende tjenester. Dette
medlem merker seg at mange kommuner ikke klarer å tilby
et godt nok tilbud for disse brukerne.
Dette medlem vil på denne bakgrunn
fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at kommunene får
tilstrekkelig kompensasjon for utgifter til ressurskrevende tjenester
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011.»
Dette medlem mener
arbeid med forebygging av samlivsbrudd er blant det aller viktigste
arbeidet som kan gjøres for å sikre barn en trygg oppvekst, gode
rammer for familiene, samt for samfunnet som helhet. Dette
medlem mener det er nødvendig å rette opp regjeringens kutt
i og øke støtten til samlivskurs. Dette medlem viser
til at det har vært en nedadgående trend for «Godt Samliv!»-kursene
etter at øremerkingen forsvant og støtten ble innlemmet i rammetilskuddet. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å styrke bevilgningen til «Hva med oss?» og «Godt
Samliv!» med 10 mill. kroner, samt igjen å øremerke midlene til
samlivskurset «Godt Samliv!» over Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets
budsjett.
Dette medlem viser
til at mange foreldre, barnehageansatte, barnehageeiere og andre
er bekymret for kvaliteten i barnehagene etter et langvarig fokus
på kvantitet og vedtak om store endringer i finansieringssystemet. Dette
medlem mener det er viktig med full behovsdekning og full
likebehandling før finansieringsansvaret overføres fra stat til
kommune. Dette medlem viser til komiteens innstilling
til kommuneproposisjonen for 2011 (Innst. 345 S (2009–2010)) der
Kristelig Folkeparti gikk imot at de øremerkede barnehagetilskuddene
overføres til rammetilskuddet på dette tidspunktet.
Dette medlem viser til forslag
fra Kristelig Folkeparti i finansinnstillingen om gjeninnføring
av de øremerkede tilskuddene til barnehagedrift. Dette medlem viser
videre til den uro og usikkerhet som har oppstått etter at effektene
av den nye kostnadsnøkkelen for utregning av barnehagetilskuddet
har begynt å synliggjøres. Dette medlem vil understreke
at spesielt kriteriet om utdanningsnivå oppfattes som uheldig og
lite treffsikkert. Dette medlem mener regjeringen
bør vurdere om den nye kostnadsnøkkelen innen kort tid bør videreutvikles.
Dette medlem mener at barn har
krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten de går
i privat eller kommunal barnehage. Dette medlem synes
ikke det er rettferdig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles. Dette
medlem foreslår derfor å fortsette opptrappingen mot likeverdig
behandling av de private og kommunale barnehagene og viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge
75 mill. kroner ekstra til dette formål. Videre foreslås det ytterligere
25 mill. kroner til forskning, kompetanseutvikling og rekruttering
av førskolelærere. I tillegg vil dette medlem sikre
barnehageplass til alle som ønsker det, uavhengig av økonomi. Ifølge
SSB bor rundt halvparten av barnehagebarna i en kommune som ikke
tilbyr graderte satser. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative statsbudsjett der det på denne bakgrunn foreslås å bevilge
35 mill. kroner øremerket til inntektsgraderte satser for foreldrebetaling
i barnehagene.
Dette medlem viser
til representantforslag fra Kristelig Folkeparti om en opptrappingsplan
for å nå full barnevernsdekning innen 2017, jf. Dokument 8:21 S
(2009–2010). Dette medlem viser til at mange barn
har behov for hjelp fra det offentlige for å få en trygg oppvekst. Dette medlem viser
til at antall barn som mottar hjelp fra barnevernet har økt hvert
år det siste tiåret. Ifølge Prop. 1 S (2010–2011) Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet viser omfattende dokumentasjon at det
er svikt i oppfølging av lovkrav innenfor barnevernet. 46 500 barn
og unge mottok barnevernstiltak i 2009, noe som utgjør en økning
på 5,3 pst. fra 2008. Dette medlem mener det er viktig
at staten tilbyr gode og langsiktige rammebetingelser for både private og
offentlige institusjoner samt fosterhjem, slik at barna får tett
oppfølging og en mest mulig stabil hverdag. Dette medlem viser
til at det pr. 31. januar 2009 var 115 barn og unge med vedtak om
plassering i fosterhjem som ventet på et fosterhjem, og ytterligere
619 barn og unge var meldt til fosterhjemstjenestene som aktuelle
for fosterhjemsplassering. Pr. 31. januar 2010 var det offisielle
tallet for antall barn som venter på fosterhjem økt til 180. Det
er altså blitt 65 flere barn på ett år. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
ytterligere 100 mill. kroner for å styrke det statlige barnevernet
og 20 mill. kroner til rekruttering av fosterhjem.
Dette medlem viser til at regjeringen
har foreslått å øremerke 240 mill. kroner til det kommunale barnevernet. Dette
medlem er glad for at regjeringen på denne måten anerkjenner
behovet for styrking av det kommunale barnevernet og nødvendigheten
av ekstraordinære tiltak for å oppnå en reell økning i antall ansatte
i førstelinjetjenesten. Dette medlem savner imidlertid
en langsiktig og forpliktende opptrapping som ivaretar kommunenes
behov for forutsigbarhet og langsiktighet. Dette medlem frykter at
regjeringens mangel på forpliktelse vil gjøre det vanskelig å benytte
midlene til å opprette nye stillinger. Dette medlem viser
også til at en rekke kommuner er redd for at innretningen på ordningen
vil skape unødvendig mye papirarbeid og ressursbruk på administrasjon,
samt at det vil ta for lang tid før midlene når fram til kommunenes
barnevernstjenester. Dette medlem ber regjeringen
sikre at midlene brukes etter hensikten, at midlene når fram så
raskt som mulig, og at bevilgningen fører til en reell kapasitetsutvidelse
i det kommunale barnevernet. Dette medlem viser til
Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
ytterligere 200 mill. kroner for å styrke det kommunale barnevernet.
Dette medlemviser til at mange kommuner, ansatte
og andre er bekymret for utviklingen i krisesentersektoren etter
lovfestingen og finansieringsomleggingen som er vedtatt. Flere melder
om stor uro, usikkerhet og fare for nedleggelser av eksisterende
sentre. Dette medlem mener det er viktig at sektoren
bygges ut og stabiliseres før finansieringsansvaret overføres fra
stat til kommune. Dette medlem viser til komiteens
innstilling til kommuneproposisjonen for 2011 (Innst. 345 S (2009–2010))
der Kristelig Folkeparti gikk imot at det øremerkede krisesentertilskuddet
overføres til kommunenes rammetilskudd på dette tidspunktet. Dette
medlem viser videre til forslag i Kristelig Folkepartis
alternative budsjett om at ytterligere 30 mill. kroner bevilges
for å sikre en styrking av krisesentersektoren.
Dette medlem mener det var nødvendig
at det kommunale krisesentertilbudet ble lovfestet for å sikre krisesentertilbudet.
Lovfestingen skulle tydeliggjøre at det offentlige har et ansvar
for å sørge for at personer som er utsatt for vold i nære relasjoner,
får vern, hjelp og oppfølging. Dette medlem viser
til at krisesentersektoren for tiden er i en svært ustabil situasjon.
Sektoren står overfor en rekke utfordringer, blant annet fordi en
rekke nye krav stilles, finansieringsordninger legges om, alle kommuner
skal ha et tilbud tilgjengelig, også menn skal sikres et tilbud
og det er krav om ombygginger som gir tilgjengelighet for alle. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti har advart mot
at krisesentertilbudet innlemmes i rammetilskuddet før lovfestingen
er veletablert, kommunene har hatt tid og mulighet til å sikre et
godt tilbud og det reelle kostnadsnivået er kjent. Dette medlem viser
til at mange eksisterende krisesentre frykter at de må bygge ned
sin virksomhet, dersom bevilgningen ikke økes radikalt. Dette
medlem mener overføring først bør skje når tilbudet er utviklet
og kostnadsrammen for det kommende krisesentertilbud er nærmere
definert. Dette medlem støtter ikke forslaget om at
de øremerkede tilskuddene skal avløses av rammefinansiering fra
2011.