Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Oskar J. Grimstad, Henning Skumsvoll og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og fung. leder Siri A. Meling, og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, peker på at verden står overfor store utfordringer i energisektoren, både for å opprettholde energiforsyningen og for å redusere klimagassutslipp. Sikker tilgang til energi er nødvendig for å sikre fortsatt økonomisk vekst og utvikling, og energietterspørselen fra utviklingslandene og de nyindustrialiserte landene er ventet å øke raskt i årene fremover. Samtidig er bruk av energi den viktigste kilden til utslipp av klimagasser. Verden må derfor møte et økende energibehov samtidig som utslippene av klimagasser må reduseres med mellom 50–85 prosent innen 2050.

Flertallet peker videre på at energipolitikk også er viktig i den politiske debatt i Norge. I årene fremover vil vi i energipolitikken bli stilt overfor viktige valg. Norge har fra naturens side store energiressurser som gjør oss til en betydelig energinasjon. Vi har store ressurser av både olje, gass, vann, vind og bioenergi. Utfordringen fremover er å få til en helhetlig bruk av de ulike energiteknologier, slik at man møter energibehovet i nasjonen på en miljøvennlig og kostnadseffektiv måte.

Flertallet viser til at ved å koble våre energiholdige råvarer med kunnskap og kapital har Norge blitt en av verdens fremste energinasjoner. Energiressursene har bidratt til stor verdiskaping, sysselsetting og velstand. I tillegg har vi utviklet næringsklynger innen petroleumssektoren og vannkraft, som er blant de ledende i verden på teknologi, forskning og utvikling. Norsk industri har over flere tiår benyttet trygg, miljøvennlig og rimelig tilgang på strøm til å utvikle en stor og slagkraftig prosessindustri, som foredler miljøvennlig vannkraft til varer som omsettes på verdensmarkedet. Mye vannkraft har gitt lave strømpriser og høy forsyningssikkerhet til husholdninger. Et overordnet mål for politikken må være å sørge for høy grad av forsyningssikkerhet av elektrisk kraft til konkurransedyktige priser også i fremtiden.

Flertallet peker på at det i Stortingets klimaforlik fra 2008 var enighet om en målsetting om 30 TWh ny fornybar energi og energieffektivisering innen 2016. Det er vedtatt en intensjonsavtale med Sverige om et felles marked for el-sertifikater for elektrisk kraft fra fornybare energikilder fra 1. januar 2012. Sertifikatmarkedet er ventet å øke produksjonen av elektrisk kraft betydelig fra særlig vindkraft, småskala vannkraft og elektrisk kraft fra bioenergi. Det er ennå uklart hvilke forpliktelser EUs fornybardirektiv vil pålegge Norge, men det er helt klart at implementering av fornybardirektivet vil medføre krav om en betydelig økt andel fornybar energi i vår energiproduksjon.

Flertallet understreker at selv om vi de kommende årene vil gå mot et økende kraftoverskudd, så er vi likevel i dag i en situasjon der kraftforsyningen er sårbar i tørrår, noe de to siste vintrene har gitt oss en påminnelse om. På kort sikt er det lite man kan gjøre når magasinene om høsten viser lav fyllingsgrad. Problemene rundt kraftforsyningen i tørrår er noe som kun kan løses over tid. Dessuten er det selv i år med god fyllingsgrad betydelige regionale ubalanser. Flertallet peker på at foruten Midt-Norge er også kraftforsyningen sårbar i både Bergensområdet, Stavangerområdet og i Finnmark.

Flertallet peker på at den viktigste faktoren for om vi kommende år kan utnytte de mulighetene en kraftig forbedret kraftbalanse kan gi oss, er utbygging av overføringsnettet for elektrisk kraft. Et tilfredsstillende utbygd nett er en forutsetning for at potensialet for ny kraftproduksjon skal bli utløst. I flere deler av landet er det i dag ikke mulig å realisere ellers lønnsomme småkraftprosjekter på grunn av manglende nettkapasitet. Hvis ny kraftproduksjon dessuten blir «innelåst» på grunn av manglende nettkapasitet ut av regionen, vil lave kraftpriser føre til at prosjekter ikke blir realisert. En kraftig styrking av det innenlandske overføringsnettet for elektrisk kraft er derfor nødvendig, både for å sørge for en tilfredsstillende kraftforsyning i alle deler av landet og for å utløse prosjekter som i dag ikke lar seg realisere på grunn av manglende nettkapasitet.

Flertallet har merket seg at Statnett nylig har lagt frem sin nettutviklingsplan for kraftnettet, der selskapet går gjennom de utfordringer norsk kraftforsyning står overfor det neste tiåret. Statnett presenterer her ambisiøse planer for å styrke så vel det innenlandske kraftnettet som overføringsforbindelsene til utlandet, og varsler at de planlegger investeringer på om lag 40 mrd. kroner frem til 2020. Dette er en betydelig del av samfunnets midler.

Flertallet peker på at dagens nettinvesteringer finansieres dels av husholdningene, dels av industrien og dels av energiprodusentene etter en nærmere angitt kostnadsfordeling. Overskudd fra utenlandskablene blir brukt til å redusere kostnadene for brukerne av sentralnettet. I lys av kombinasjonen store nettinvesteringer parallelt med at ny kraftproduksjon sannsynligvis vil føre til økt eksport til utlandet, vil det etter flertallets mening være naturlig å vurdere om kostnadsfordelingen er optimal.

Videre mener komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre at det vil være naturlig å vurdere om Stortinget bør få disse store investeringene til behandling på linje med investeringer i petroleumssektoren og investeringer i samferdsel. Det er et tankekors at det planlegges milliardinvesteringer uten at Stortinget er trukket inn i denne prosessen. En stortingsbehandling vil gjøre at ulike berørte parter i større grad vil kunne få anledning til å uttale seg. Det vil også gi et klarere forhold mellom Stortinget og Statnett.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringens varslede energimelding vil komme tidligst i 2012. Flertallet mener at det haster med å få en vurdering av fremtidig fordeling av nettkostnader.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Regjeringen bes i løpet av 2011 legge frem en sak for Stortinget med fokus på dagens fordeling av nettkostnader med bakgrunn i at stadig mer ny energiproduksjon vil være rettet mot eksportmuligheter, samt at det foreligger store investeringsplaner i nettinfrastruktur i årene fremover.»

Flertallet peker på at det tar ca. 10 år fra et stort energiprosjekt initieres til det er ferdig utbygget. Da er det viktig at politiske målsettinger, støtteordninger, myndighetsapparat og regelverk er koordinert, slik at man unngår store forsinkelser eller samfunnsøkonomisk lite optimale resultater, som følge av usammenhengende politisk tilnærming.

Flertallet peker på at Stortingets klimaforlik og EUs fornybardirektiv legger viktige føringer for energipolitikken i Norge i årene fremover.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Espen Granberg Johnsen, Marianne Marthinsen, Tor-Arne Strøm og Eirin Sund, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, og fra Senterpartiet, Knut Magnus Olsen, viser til vedlagt brev fra olje- og energiministeren til komiteen, datert 8. desember 2010. Her viser statsråden til at den helhetlige energipolitikken som er trukket opp i regjeringens politiske plattform for perioden 2009–2013, ligger fast. Regjeringens visjon er at Norge skal være en miljøvennlig og verdensledende energinasjon.

I brevet omtales blant annet regjeringens langsiktige satsing på ny fornybar energiproduksjon, effektivisering og begrensing av energibruken, styrking av overføringsnettet, fangst og lagring av CO2. Videre er også kortsiktige tiltak for å mestre en tørrårssituasjon omtalt.

Disse medlemmer foreslår:

«Dokument 8:26 S (2010–2011) – om representantforslag fra stortingsrepresentantene Elisabeth Røbekk Nørve, Frank Bakke-Jensen, Øyvind Halleraker, Siri A. Meling og Nikolai Astrup om en stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk – vedlegges protokollen.»

Komiteen mener det er viktig å se klimautfordringen, energipolitikken og næringsutviklingen i sammenheng – for å bidra til å løse verdens klima- og energiutfordringer og samtidig se muligheter for norsk verdiskaping.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser til olje- og energiministerens pressemelding fra 13. desember 2010, der han varsler en bred gjennomgang av kraft- og energibalansen i en egen energimelding. I den forbindelse vil det bli nedsatt et energiutvalg som skal se på den langsiktige utviklingen i kraft- og energibalansen fram mot 2030 og 2050. Utvalgets arbeid vil danne et viktig grunnlag for stortingsmeldingen.

Flertallet er tilfreds med at utvalget skal utrede og vurdere sentrale faktorer som påvirker energi- og kraftbalansen i Norge. Utvalget skal vurdere regionale energi- og kraftbalanser. Videre skal utvalget ta for seg sammenhengen mellom energiutviklingen og muligheter for verdiskaping, sysselsetting, kompetanse- og teknologiutvikling.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener det er positivt at regjeringen omsider varsler en energimelding, men påpeker at energiutvalget som er nedsatt for å gå igjennom den langsiktige utviklingen i kraft- og energibalansen, først skal avgi sin innstilling vinteren 2012. Dette medfører at en energimelding sannsynligvis først vil komme til Stortinget tidligst høsten 2012, noe som etter dette flertallets mening er på et sent tidspunkt.

Dette flertallet mener det er viktig at en energimelding også behandler en helhet knyttet opp mot både klimautfordringen og næringsutvikling, og merker seg at energiutvalget som er nedsatt, også har fått i mandat å utrede disse spørsmålene.