Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2011
legge frem en stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor
energiforsyning, klimautfordringen og næringsutvikling sees i sammenheng.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Oskar J. Grimstad, Henning Skumsvoll og
Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og
fung. leder Siri A. Meling, og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette
Hjemdal, peker på at verden står overfor store utfordringer
i energisektoren, både for å opprettholde energiforsyningen og for å
redusere klimagassutslipp. Sikker tilgang til energi er nødvendig
for å sikre fortsatt økonomisk vekst og utvikling, og energietterspørselen fra
utviklingslandene og de nyindustrialiserte landene er ventet å øke
raskt i årene fremover. Samtidig er bruk av energi den viktigste
kilden til utslipp av klimagasser. Verden må derfor møte et økende
energibehov samtidig som utslippene av klimagasser må reduseres
med mellom 50–85 prosent innen 2050.
Flertallet peker videre på at
energipolitikk også er viktig i den politiske debatt i Norge. I
årene fremover vil vi i energipolitikken bli stilt overfor viktige
valg. Norge har fra naturens side store energiressurser som gjør
oss til en betydelig energinasjon. Vi har store ressurser av både
olje, gass, vann, vind og bioenergi. Utfordringen fremover er å
få til en helhetlig bruk av de ulike energiteknologier, slik at
man møter energibehovet i nasjonen på en miljøvennlig og kostnadseffektiv
måte.
Flertallet viser til at ved å
koble våre energiholdige råvarer med kunnskap og kapital har Norge
blitt en av verdens fremste energinasjoner. Energiressursene har
bidratt til stor verdiskaping, sysselsetting og velstand. I tillegg
har vi utviklet næringsklynger innen petroleumssektoren og vannkraft,
som er blant de ledende i verden på teknologi, forskning og utvikling.
Norsk industri har over flere tiår benyttet trygg, miljøvennlig
og rimelig tilgang på strøm til å utvikle en stor og slagkraftig
prosessindustri, som foredler miljøvennlig vannkraft til varer som omsettes
på verdensmarkedet. Mye vannkraft har gitt lave strømpriser og høy
forsyningssikkerhet til husholdninger. Et overordnet mål for politikken
må være å sørge for høy grad av forsyningssikkerhet av elektrisk
kraft til konkurransedyktige priser også i fremtiden.
Flertallet peker på at det i
Stortingets klimaforlik fra 2008 var enighet om en målsetting om 30
TWh ny fornybar energi og energieffektivisering innen 2016. Det
er vedtatt en intensjonsavtale med Sverige om et felles marked for
el-sertifikater for elektrisk kraft fra fornybare energikilder fra
1. januar 2012. Sertifikatmarkedet er ventet å øke produksjonen
av elektrisk kraft betydelig fra særlig vindkraft, småskala vannkraft
og elektrisk kraft fra bioenergi. Det er ennå uklart hvilke forpliktelser
EUs fornybardirektiv vil pålegge Norge, men det er helt klart at
implementering av fornybardirektivet vil medføre krav om en betydelig
økt andel fornybar energi i vår energiproduksjon.
Flertallet understreker at selv
om vi de kommende årene vil gå mot et økende kraftoverskudd, så
er vi likevel i dag i en situasjon der kraftforsyningen er sårbar
i tørrår, noe de to siste vintrene har gitt oss en påminnelse om.
På kort sikt er det lite man kan gjøre når magasinene om høsten
viser lav fyllingsgrad. Problemene rundt kraftforsyningen i tørrår
er noe som kun kan løses over tid. Dessuten er det selv i år med
god fyllingsgrad betydelige regionale ubalanser. Flertallet peker
på at foruten Midt-Norge er også kraftforsyningen sårbar i både
Bergensområdet, Stavangerområdet og i Finnmark.
Flertallet peker på at den viktigste
faktoren for om vi kommende år kan utnytte de mulighetene en kraftig
forbedret kraftbalanse kan gi oss, er utbygging av overføringsnettet
for elektrisk kraft. Et tilfredsstillende utbygd nett er en forutsetning
for at potensialet for ny kraftproduksjon skal bli utløst. I flere
deler av landet er det i dag ikke mulig å realisere ellers lønnsomme småkraftprosjekter
på grunn av manglende nettkapasitet. Hvis ny kraftproduksjon dessuten
blir «innelåst» på grunn av manglende nettkapasitet ut av regionen,
vil lave kraftpriser føre til at prosjekter ikke blir realisert.
En kraftig styrking av det innenlandske overføringsnettet for elektrisk
kraft er derfor nødvendig, både for å sørge for en tilfredsstillende
kraftforsyning i alle deler av landet og for å utløse prosjekter
som i dag ikke lar seg realisere på grunn av manglende nettkapasitet.
Flertallet har merket seg at
Statnett nylig har lagt frem sin nettutviklingsplan for kraftnettet, der
selskapet går gjennom de utfordringer norsk kraftforsyning står
overfor det neste tiåret. Statnett presenterer her ambisiøse planer
for å styrke så vel det innenlandske kraftnettet som overføringsforbindelsene
til utlandet, og varsler at de planlegger investeringer på om lag
40 mrd. kroner frem til 2020. Dette er en betydelig del av samfunnets
midler.
Flertallet peker på at dagens
nettinvesteringer finansieres dels av husholdningene, dels av industrien
og dels av energiprodusentene etter en nærmere angitt kostnadsfordeling.
Overskudd fra utenlandskablene blir brukt til å redusere kostnadene
for brukerne av sentralnettet. I lys av kombinasjonen store nettinvesteringer
parallelt med at ny kraftproduksjon sannsynligvis vil føre til økt
eksport til utlandet, vil det etter flertallets mening
være naturlig å vurdere om kostnadsfordelingen er optimal.
Videre mener komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Høyre at det vil være naturlig
å vurdere om Stortinget bør få disse store investeringene til behandling
på linje med investeringer i petroleumssektoren og investeringer
i samferdsel. Det er et tankekors at det planlegges milliardinvesteringer
uten at Stortinget er trukket inn i denne prosessen. En stortingsbehandling
vil gjøre at ulike berørte parter i større grad vil kunne få anledning
til å uttale seg. Det vil også gi et klarere forhold mellom Stortinget
og Statnett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at regjeringens varslede energimelding vil komme tidligst i
2012. Flertallet mener at det haster med å få en
vurdering av fremtidig fordeling av nettkostnader.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Regjeringen bes i løpet av 2011 legge frem
en sak for Stortinget med fokus på dagens fordeling av nettkostnader
med bakgrunn i at stadig mer ny energiproduksjon vil være rettet
mot eksportmuligheter, samt at det foreligger store investeringsplaner
i nettinfrastruktur i årene fremover.»
Flertallet peker på at det tar
ca. 10 år fra et stort energiprosjekt initieres til det er ferdig
utbygget. Da er det viktig at politiske målsettinger, støtteordninger,
myndighetsapparat og regelverk er koordinert, slik at man unngår
store forsinkelser eller samfunnsøkonomisk lite optimale resultater,
som følge av usammenhengende politisk tilnærming.
Flertallet peker på at Stortingets
klimaforlik og EUs fornybardirektiv legger viktige føringer for
energipolitikken i Norge i årene fremover.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Espen Granberg Johnsen, Marianne Marthinsen,
Tor-Arne Strøm og Eirin Sund, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre
Serigstad Valen, og fra Senterpartiet, Knut Magnus Olsen,
viser til vedlagt brev fra olje- og energiministeren til komiteen,
datert 8. desember 2010. Her viser statsråden til at den helhetlige
energipolitikken som er trukket opp i regjeringens politiske plattform
for perioden 2009–2013, ligger fast. Regjeringens visjon er at Norge
skal være en miljøvennlig og verdensledende energinasjon.
I brevet omtales blant annet regjeringens langsiktige
satsing på ny fornybar energiproduksjon, effektivisering og begrensing
av energibruken, styrking av overføringsnettet, fangst og lagring av
CO2. Videre er også kortsiktige tiltak for å mestre en tørrårssituasjon
omtalt.
Disse medlemmer foreslår:
«Dokument 8:26 S (2010–2011) – om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Elisabeth Røbekk Nørve, Frank Bakke-Jensen, Øyvind
Halleraker, Siri A. Meling og Nikolai Astrup om en stortingsmelding
om en helhetlig energipolitikk – vedlegges protokollen.»
Komiteen mener det
er viktig å se klimautfordringen, energipolitikken og næringsutviklingen
i sammenheng – for å bidra til å løse verdens klima- og energiutfordringer
og samtidig se muligheter for norsk verdiskaping.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser til olje-
og energiministerens pressemelding fra 13. desember 2010, der han
varsler en bred gjennomgang av kraft- og energibalansen i en egen
energimelding. I den forbindelse vil det bli nedsatt et energiutvalg
som skal se på den langsiktige utviklingen i kraft- og energibalansen
fram mot 2030 og 2050. Utvalgets arbeid vil danne et viktig grunnlag
for stortingsmeldingen.
Flertallet er tilfreds med at
utvalget skal utrede og vurdere sentrale faktorer som påvirker energi-
og kraftbalansen i Norge. Utvalget skal vurdere regionale energi-
og kraftbalanser. Videre skal utvalget ta for seg sammenhengen mellom
energiutviklingen og muligheter for verdiskaping, sysselsetting,
kompetanse- og teknologiutvikling.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener
det er positivt at regjeringen omsider varsler en energimelding,
men påpeker at energiutvalget som er nedsatt for å gå igjennom den
langsiktige utviklingen i kraft- og energibalansen, først skal avgi
sin innstilling vinteren 2012. Dette medfører at en energimelding
sannsynligvis først vil komme til Stortinget tidligst høsten 2012,
noe som etter dette flertallets mening er på et sent
tidspunkt.
Dette flertallet mener det er
viktig at en energimelding også behandler en helhet knyttet opp
mot både klimautfordringen og næringsutvikling, og merker seg at
energiutvalget som er nedsatt, også har fått i mandat å utrede disse spørsmålene.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 1
Dokument 8:26 S (2010–2011) – om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Elisabeth Røbekk Nørve, Frank Bakke-Jensen, Øyvind
Halleraker, Siri A. Meling og Nikolai Astrup om en stortingsmelding
om en helhetlig energipolitikk – vedlegges protokollen.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til
å gjøre slikt
vedtak:
Regjeringen bes i løpet av 2011 legge frem
en sak for Stortinget med fokus på dagens fordeling av nettkostnader
med bakgrunn i at stadig mer ny energiproduksjon vil være rettet
mot eksportmuligheter, samt at det foreligger store investeringsplaner
i nettinfrastruktur i årene fremover.
Det vises til brev av 11. november d.å. fra
Stortingets energi- og miljøkomité vedrørende representantforslag
nr. 26 (2010–2011) fra stortingsrepresentantene Elisabeth Røbekk Nørve,
Frank Bakke-Jensen, Øyvind Halleraker, Siri A. Meling og Nikolai
Astrup om en stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk.
Jeg viser til mitt svar til energi- og miljøkomiteen
i oktober i år vedrørende representantforslag nr 147 om en stortingsmelding
om rikets energitilstand. Jeg vil gjerne gjenta at den helhetlige
energipolitikken, som er trukket opp i regjerningens politiske plattform
for perioden 2009–2013, ligger fast. Regjeringens visjon er at Norge
skal være en miljøvennlig og verdensledende energinasjon.
I regjeringserklæringen slås det fast at regjeringen
vil øke den fornybare energiproduksjonen betydelig.
Det er nødvendig for å sørge for en fortsatt høy grad av forsyningssikkerhet,
særlig i tørrår, og konkurransedyktige priser på elektrisk kraft.
Samtidig legger vi vekt på at miljøkravene i konsesjonsbehandlingen
ikke skal reduseres og at utnyttelse av vannressursene skal være bærekraftig.
Dette er viktig for å møte energibehovet i Norge på en miljøvennlig
måte.
Regjeringens hovedvirkemiddel for å støtte fornybar
energi er Enova. De siste to årene har Enova tildelt om lag 2 milliarder
kroner i støtte til åtte vindkraftverk. For å fortsette å styrke satsingen
på fornybar energi vil Regjeringen innføre et felles sertifikatmarked
med Sverige fra 1.1.2012 basert på prinsippene i overenskomsten av
7.9.2009. Det tas sikte på å fremme lov om elsertifikater for Stortinget
før påske 2011. Ved innføring av et felles sertifikatmarked vil
Enovas innsats særlig rettes mot energieffektivisering, varme og
utprøving av umodne teknologier. Dette er sentrale elementer i Regjeringens
politikk for utviklingen av en miljøvennlig energiforsyning.
Regjeringen følger nå opp strategien for fornybar
energi til havs (havenergistrategien). En ny havenergilov ble vedtatt
av Stortinget i mars i år og trådte i kraft 1. juli.
Havenergistrategien peker ut retningen for et langsiktig
arbeid for å utvikle havbasert fornybar energi til en ny næring
– både industrielt og energimessig. Bevilgningene til FoU og demonstrasjon
innen teknologi for havbasert fornybar energiproduksjon er økt kraftig
de senere årene, både under RENERGI-programmet til Norges forskningsråd,
med de nyopprettede forskningssentre for miljøvennlig energi og
gjennom Enovas virksomhet. I tillegg er vurderinger av hvilke norske
havområder som kan være egnet for havvind godt i gang. En rapport,
utarbeidet av en direktoratsgruppe ledet av NVE, med anbefalinger
av utredningsområder er nå sendt på høring. Neste steg er oppstart
av strategiske konsekvensutredninger. Regjeringen har i statsbudsjettet foreslått
å bevilge 10 millioner kroner til dette i 2011.
Regjeringen har også etablert ambisiøse målsettinger
innenfor fangst og lagring av CO2. I forslag
til statsbudsjett for 2011 er dette fulgt opp med en bevilgning
som samlet sett beløper seg til om lag 2,7 milliarder kroner til
arbeidet med prosjektene på Mongstad, forskning og teknologiutvikling,
internasjonalt arbeid med CO2-håndtering og Gassnova. Teknologisenteret
for CO2-fangst på Mongstad er blant verdens første og største testanlegg
for CO2-fangst. Testingen vil etter planen starte i begynnelsen
av 2012. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere
gjennomgang vedrørende fullskala CO2-fangst på Mongstad tidlig neste år.
Vår satsing på CO2-håndtering er et viktig bidrag til å løse verdens
klima- og energiutfordringer samtidig som det øker muligheter for norsk
verdiskapning på området.
Forslagsstillerne viser til at ”tørrårene kommer like
overraskende på statsråden hver gang, og at lite er gjort for å
sikre landet mot nye tørrår”.
Regjeringen har imidlertid helt siden den tiltrådte
i 2005 ført en bred politikk for å bedre forsyningssikkerheten.
Strategien for å møte et tørrår består av to deler:
Langsiktige tiltak
for å øke kapasiteten i produksjon, styrke overføringskapasiteten
og redusere forbruket av strøm
Kortsiktige tiltak for å mestre en tørrårssituasjon
Produksjonskapasiteten for vann- og vindkraftverk
har økt betydelig i de siste årene. Fra 2005–2009 ble det satt i
produksjon vann- og vindkraftverk med en årlig produksjonskapasitet
tilsvarende 3,5 TWh. Det er lagt til rette for at produksjonskapasiteten
skal kunne øke ytterligere i tiden framover. Regjeringen har blant
annet sørget for en effektivisering og styrking av konsesjonsbehandlingen.
Fra 2005–2009 er NVEs konsesjonsbehandlingskapasitet fordoblet.
For at NVEs kapasitet skal benyttes så effektivt som
mulig er det innført en sterkere prioritering mellom saker. Prosjekter
som raskt kan bidra til å styrke forsyningssikkerheten, særlig i
utsatte regioner prioriteres høyt. Blant annet som en følge av dette
har det vært en kraftig økning i antall gitte tillatelser til fornybar
energiproduksjon. I perioden 2006–2009 er det fattet vedtak i 430
saker om konsesjon eller fritak for konsesjonsplikt for utbygging
av vannkraft. Det er gitt tillatelse for utbygging av rundt 3,4
TWh vannkraft, mens tilsvarende tall for perioden 2002–2005 var
2,6 TWh. Det er videre i perioden 2006–2009 gitt tillatelse til
vindkraftverk tilsvarende en årlig produksjon på 2,6 TWh. Dette
er over 3 ganger så mye som i fireårsperioden før.
Det er et sentralt element i Regjeringens politikk å
effektivisere og begrense energibruken. Det stasjonære energiforbruket
har vært på om lag samme nivå de siste fire årene til tross for
den økonomiske veksten. Dette har ført til at energiintensiteten
har sunket sterkt. Stasjonær energibruk delt på BNP for Fastlands-Norge
er således nærmere 15 pst. lavere i 2009 enn i 2005. Satsing på
energieffektiviseringstiltak har i de senere årene vært et hovedelement
innen Enovas virksomhet.
En kraftig styrking av det innenlandske overføringsnettet
for elektrisk kraft er nødvendig for å bedre forsyningssikkerheten
og for å legge til rette for økt kraftproduksjon fra fornybare energikilder.
Regjeringen legger derfor stor vekt på å få gjennomført utbygginger
og utbedringer av overføringsforbindelsene både innenlands og til utlandet.
Samarbeidet om nett i Norden er viktig, og i år har blant annet
de systemansvarlige nettselskapene i Norge og Sverige samarbeidet
om en felles rapport om norsk-svensk nettutvikling.
Departementet arbeider videre med å vurdere regelverket
knyttet til nettregulering, tariffering og anleggsbidrag, som en
oppfølging av Stortingets oppdrag ved behandlingen av Ot. prp. nr. 62
(2008–2009) om lov om endringer i energiloven.
Norge har styrket overføringsforbindelsene til utlandet
de seneste årene og dette er en ønsket utvikling av hensyn til forsyningssikkerhet,
samfunnsøkonomisk lønnsomhet og mulighet for å integrere en større
andel fornybar energi i nettet.
Statnett vurderer i dag fem nye utenlandsforbindelser
innen 2020 i tillegg til at Skagerrak 4 til Danmark nylig har fått
konsesjon. Det dreier seg om nye forbindelser til henholdsvis Sverige, Nederland,
Tyskland og Storbritannia.
Den siste tiden har det vært stor oppmerksomhet om
den norske vannkraftens reguleringsevne, og mulighetene for å bruke
denne til å balansere uregulerbar kraftproduksjon på kontinentet
og for at Norge skal bli et batteri for Europa.
Det er imidlertid stor usikkerhet rundt hvor
raskt og hvor mange nye utenlandsforbindelser som kan bygges. Dette
skyldes blant annet at dette vil utløse behov for innenlandske nettforsterkninger som
må igjennom en konsesjonsprosess i tillegg til at kabelprosjektene
i seg selv også skal konsesjonsbehandles.
Til tross for de omfattende tiltak som regjeringen har
gjennomført er kraftsystemet fortsatt sårbart for svingningene i
vannkraftproduksjonen. Energimyndighetene følger derfor den løpende
utvikling i kraftmarkedet nøye.
Statnett har satt i gang en rekke tiltak for
å sikre strømforsyningen i utsatte områder inntil økt overføringskapasitet
er på plass. Blant tiltakene er økt bruk av energiopsjoner i forbruk,
innsigelser mot tilknytning av nytt forbruk i utsatte områder og
økt beredskap for å utbedre feil i overføringsnettet. I tillegg
vil NordPool nå innføre nye regler som innebærer at produsenter og
netteiere må gi bedre informasjon om forventet varighet for kapasitet
som er ute av drift, noe som kan ha betydning for magasindisponeringen.
Statnett vurderer også å søke om å kunne benytte reservekraftverkene
permanent ved omfattende feil og vanskelige driftssituasjoner. Dette
vil Regjeringen vurdere når eventuelle søknader fra Statnett måtte
foreligge.
Jeg er enig med forslagsstillerne om at det
å se klimautfordringen, energipolitikken og næringsutviklingen i
sammenheng er viktig for å bidra til å løse verdens klima- og energiutfordringer
og samtidig se muligheter for norsk verdiskapning. Derfor er politikken
vi har lagt fulgt opp med tiltak over et bredt felt. Regjeringen
har allerede gjennomført en rekke saker i denne stortingsperioden,
og flere saker på energi- og klimaområdet vil bli lagt frem i 2011.
En egen stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk er derfor
ikke aktuelt nå.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 17. februar 2011
Siri A. Meling |
Espen Granberg Johnsen |
fung. leder |
ordfører |