Det vises til brev av 11. november d.å. fra
Stortingets energi- og miljøkomité vedrørende representantforslag
nr. 26 (2010–2011) fra stortingsrepresentantene Elisabeth Røbekk Nørve,
Frank Bakke-Jensen, Øyvind Halleraker, Siri A. Meling og Nikolai
Astrup om en stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk.
Jeg viser til mitt svar til energi- og miljøkomiteen
i oktober i år vedrørende representantforslag nr 147 om en stortingsmelding
om rikets energitilstand. Jeg vil gjerne gjenta at den helhetlige
energipolitikken, som er trukket opp i regjerningens politiske plattform
for perioden 2009–2013, ligger fast. Regjeringens visjon er at Norge
skal være en miljøvennlig og verdensledende energinasjon.
I regjeringserklæringen slås det fast at regjeringen
vil øke den fornybare energiproduksjonen betydelig.
Det er nødvendig for å sørge for en fortsatt høy grad av forsyningssikkerhet,
særlig i tørrår, og konkurransedyktige priser på elektrisk kraft.
Samtidig legger vi vekt på at miljøkravene i konsesjonsbehandlingen
ikke skal reduseres og at utnyttelse av vannressursene skal være bærekraftig.
Dette er viktig for å møte energibehovet i Norge på en miljøvennlig
måte.
Regjeringens hovedvirkemiddel for å støtte fornybar
energi er Enova. De siste to årene har Enova tildelt om lag 2 milliarder
kroner i støtte til åtte vindkraftverk. For å fortsette å styrke satsingen
på fornybar energi vil Regjeringen innføre et felles sertifikatmarked
med Sverige fra 1.1.2012 basert på prinsippene i overenskomsten av
7.9.2009. Det tas sikte på å fremme lov om elsertifikater for Stortinget
før påske 2011. Ved innføring av et felles sertifikatmarked vil
Enovas innsats særlig rettes mot energieffektivisering, varme og
utprøving av umodne teknologier. Dette er sentrale elementer i Regjeringens
politikk for utviklingen av en miljøvennlig energiforsyning.
Regjeringen følger nå opp strategien for fornybar
energi til havs (havenergistrategien). En ny havenergilov ble vedtatt
av Stortinget i mars i år og trådte i kraft 1. juli.
Havenergistrategien peker ut retningen for et langsiktig
arbeid for å utvikle havbasert fornybar energi til en ny næring
– både industrielt og energimessig. Bevilgningene til FoU og demonstrasjon
innen teknologi for havbasert fornybar energiproduksjon er økt kraftig
de senere årene, både under RENERGI-programmet til Norges forskningsråd,
med de nyopprettede forskningssentre for miljøvennlig energi og
gjennom Enovas virksomhet. I tillegg er vurderinger av hvilke norske
havområder som kan være egnet for havvind godt i gang. En rapport,
utarbeidet av en direktoratsgruppe ledet av NVE, med anbefalinger
av utredningsområder er nå sendt på høring. Neste steg er oppstart
av strategiske konsekvensutredninger. Regjeringen har i statsbudsjettet foreslått
å bevilge 10 millioner kroner til dette i 2011.
Regjeringen har også etablert ambisiøse målsettinger
innenfor fangst og lagring av CO2. I forslag
til statsbudsjett for 2011 er dette fulgt opp med en bevilgning
som samlet sett beløper seg til om lag 2,7 milliarder kroner til
arbeidet med prosjektene på Mongstad, forskning og teknologiutvikling,
internasjonalt arbeid med CO2-håndtering og Gassnova. Teknologisenteret
for CO2-fangst på Mongstad er blant verdens første og største testanlegg
for CO2-fangst. Testingen vil etter planen starte i begynnelsen
av 2012. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere
gjennomgang vedrørende fullskala CO2-fangst på Mongstad tidlig neste år.
Vår satsing på CO2-håndtering er et viktig bidrag til å løse verdens
klima- og energiutfordringer samtidig som det øker muligheter for norsk
verdiskapning på området.
Forslagsstillerne viser til at ”tørrårene kommer like
overraskende på statsråden hver gang, og at lite er gjort for å
sikre landet mot nye tørrår”.
Regjeringen har imidlertid helt siden den tiltrådte
i 2005 ført en bred politikk for å bedre forsyningssikkerheten.
Strategien for å møte et tørrår består av to deler:
Langsiktige tiltak
for å øke kapasiteten i produksjon, styrke overføringskapasiteten
og redusere forbruket av strøm
Kortsiktige tiltak for å mestre en tørrårssituasjon
Produksjonskapasiteten for vann- og vindkraftverk
har økt betydelig i de siste årene. Fra 2005–2009 ble det satt i
produksjon vann- og vindkraftverk med en årlig produksjonskapasitet
tilsvarende 3,5 TWh. Det er lagt til rette for at produksjonskapasiteten
skal kunne øke ytterligere i tiden framover. Regjeringen har blant
annet sørget for en effektivisering og styrking av konsesjonsbehandlingen.
Fra 2005–2009 er NVEs konsesjonsbehandlingskapasitet fordoblet.
For at NVEs kapasitet skal benyttes så effektivt som
mulig er det innført en sterkere prioritering mellom saker. Prosjekter
som raskt kan bidra til å styrke forsyningssikkerheten, særlig i
utsatte regioner prioriteres høyt. Blant annet som en følge av dette
har det vært en kraftig økning i antall gitte tillatelser til fornybar
energiproduksjon. I perioden 2006–2009 er det fattet vedtak i 430
saker om konsesjon eller fritak for konsesjonsplikt for utbygging
av vannkraft. Det er gitt tillatelse for utbygging av rundt 3,4
TWh vannkraft, mens tilsvarende tall for perioden 2002–2005 var
2,6 TWh. Det er videre i perioden 2006–2009 gitt tillatelse til
vindkraftverk tilsvarende en årlig produksjon på 2,6 TWh. Dette
er over 3 ganger så mye som i fireårsperioden før.
Det er et sentralt element i Regjeringens politikk å
effektivisere og begrense energibruken. Det stasjonære energiforbruket
har vært på om lag samme nivå de siste fire årene til tross for
den økonomiske veksten. Dette har ført til at energiintensiteten
har sunket sterkt. Stasjonær energibruk delt på BNP for Fastlands-Norge
er således nærmere 15 pst. lavere i 2009 enn i 2005. Satsing på
energieffektiviseringstiltak har i de senere årene vært et hovedelement
innen Enovas virksomhet.
En kraftig styrking av det innenlandske overføringsnettet
for elektrisk kraft er nødvendig for å bedre forsyningssikkerheten
og for å legge til rette for økt kraftproduksjon fra fornybare energikilder.
Regjeringen legger derfor stor vekt på å få gjennomført utbygginger
og utbedringer av overføringsforbindelsene både innenlands og til utlandet.
Samarbeidet om nett i Norden er viktig, og i år har blant annet
de systemansvarlige nettselskapene i Norge og Sverige samarbeidet
om en felles rapport om norsk-svensk nettutvikling.
Departementet arbeider videre med å vurdere regelverket
knyttet til nettregulering, tariffering og anleggsbidrag, som en
oppfølging av Stortingets oppdrag ved behandlingen av Ot. prp. nr. 62
(2008–2009) om lov om endringer i energiloven.
Norge har styrket overføringsforbindelsene til utlandet
de seneste årene og dette er en ønsket utvikling av hensyn til forsyningssikkerhet,
samfunnsøkonomisk lønnsomhet og mulighet for å integrere en større
andel fornybar energi i nettet.
Statnett vurderer i dag fem nye utenlandsforbindelser
innen 2020 i tillegg til at Skagerrak 4 til Danmark nylig har fått
konsesjon. Det dreier seg om nye forbindelser til henholdsvis Sverige, Nederland,
Tyskland og Storbritannia.
Den siste tiden har det vært stor oppmerksomhet om
den norske vannkraftens reguleringsevne, og mulighetene for å bruke
denne til å balansere uregulerbar kraftproduksjon på kontinentet
og for at Norge skal bli et batteri for Europa.
Det er imidlertid stor usikkerhet rundt hvor
raskt og hvor mange nye utenlandsforbindelser som kan bygges. Dette
skyldes blant annet at dette vil utløse behov for innenlandske nettforsterkninger som
må igjennom en konsesjonsprosess i tillegg til at kabelprosjektene
i seg selv også skal konsesjonsbehandles.
Til tross for de omfattende tiltak som regjeringen har
gjennomført er kraftsystemet fortsatt sårbart for svingningene i
vannkraftproduksjonen. Energimyndighetene følger derfor den løpende
utvikling i kraftmarkedet nøye.
Statnett har satt i gang en rekke tiltak for
å sikre strømforsyningen i utsatte områder inntil økt overføringskapasitet
er på plass. Blant tiltakene er økt bruk av energiopsjoner i forbruk,
innsigelser mot tilknytning av nytt forbruk i utsatte områder og
økt beredskap for å utbedre feil i overføringsnettet. I tillegg
vil NordPool nå innføre nye regler som innebærer at produsenter og
netteiere må gi bedre informasjon om forventet varighet for kapasitet
som er ute av drift, noe som kan ha betydning for magasindisponeringen.
Statnett vurderer også å søke om å kunne benytte reservekraftverkene
permanent ved omfattende feil og vanskelige driftssituasjoner. Dette
vil Regjeringen vurdere når eventuelle søknader fra Statnett måtte
foreligge.
Jeg er enig med forslagsstillerne om at det
å se klimautfordringen, energipolitikken og næringsutviklingen i
sammenheng er viktig for å bidra til å løse verdens klima- og energiutfordringer
og samtidig se muligheter for norsk verdiskapning. Derfor er politikken
vi har lagt fulgt opp med tiltak over et bredt felt. Regjeringen
har allerede gjennomført en rekke saker i denne stortingsperioden,
og flere saker på energi- og klimaområdet vil bli lagt frem i 2011.
En egen stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk er derfor
ikke aktuelt nå.