Forslagsstillerne viser til at den reviderte
§ 5 i lov om helligdager og helligdagsfred som ble vedtatt i 2003,
pålegger at faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere,
skal holde stengt på søndager. På jul-, påske- og pinseaften skal
de stenge senest kl. 16.00.
Paragrafen har blant annet unntak for utsalgssteder
som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler,
og utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer,
og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm – allment
kjent som den såkalte «Brustad-bua».
Forslagsstillerne viser til at i den senere
tid har lovens bestemmelser ført til debatt. Særlig gjelder dette
«utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og
andre hageartikler».
Forslagsstillerne mener søndagsåpning av slike utsalg
er et positivt bidrag for mange parter – både for forbrukerne og
de ansatte. En opphevelse av åpningstidsbestemmelsene vil ifølge forslagsstillerne
innebære en flott anledning for mange ansatte til å jobbe mer og
øke sin inntekt. Videre er kjøp av planter og hageprodukter for mange
en helgeaktivitet. At det er en viss «bransjeglidning» over tid
med en dertil hørende sortimentstilpasning, ser forslagsstillerne
som naturlig. Men denne bransjeglidningen problematiserer like fullt
at enkelte bransjer får ha søndagsåpent med begrunnelse i sitt sortiment, samtidig
som andre bransjer utsettes for negativ konkurransevridning ved
at de ikke får tillatelse til tross for tidvis stor grad av overlappende
utvalg.
Forslagsstillerne mener at man må tilnærme seg temaet
åpningstider fra en prinsipiell side og viser i den sammenheng til
Innst. O. nr. 56 (2002–2003) om lov om endringar i lov 24. februar 1995
nr. 12 om helligdager og helligdagsfred mv. Komiteens flertall viste
her til tilbud og etterspørsel som bedre egnet enn lovverket til
å regulere åpningstidene. Forslagsstillerne mener det syn som der
ble lagt til grunn, også bør legges til grunn på dette området.
Som følge av vedtaket i Innst. O. nr. 56 (2002–2003)
er åpningstidsreguleringene i Norge i praksis borte alle dager utenom
på helligdager og 1. og 17. mai. På disse dagene er det som nevnt
gjort unntak for blant annet å opprettholde den såkalte «Brustad-bua».
Det opprettholdes også et unntak for bensinstasjoner på under 150 m2,
salgssteder på campingplasser osv.
Forslagsstillerne ser det som hensiktsløst at
offentlig ansatte kontrollører skal foreta åpningstidskontroll i
helger og på helligdager utstyrt med målebånd. Det forhold at man
har beholdt slike spesial-regler for de spesielle kristne helligdager
og for 1. og 17. mai, vil medføre at man må beholde et byråkratisk
system for å kontrollere at reglene etterleves.
Forslagsstillerne mener at erfaringene med oppheving
av begrensningene på ukedager klart dokumenterer at det er et forsvinnende
lite antall norske forbrukere som for eksempel ønsker å handle klær,
biler eller matvarer kl. 23.00 eller kl. 03.00 om natten. Med denne
erfaring må man kunne føle seg trygg på at det er svært få norske forbrukere
som ønsker å foreta store innkjøp søndager, julekvelden, påske og
på 1. og 17. mai. Behovet for å holde åpent på disse dager vil derfor
være minimalt – og det vil være unødvendig å ha spesielle regler
på dette området.
Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:
«Vedtak til lov
om endringer i lov 24. februar 1995 nr. 12 om
helligdager og helligdagsfred
I
I lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager
og helligdagsfred mv. gjøres følgende endringer:
§ 5 oppheves.
§ 6 første ledd skal lyde:
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer §§ 3 til
4 i denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av disse paragrafene,
straffes med bøter.
II
Denne lov trer i kraft straks.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene
Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg
og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad, fra Senterpartiet,
Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke,
viser til lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred
(helligdagsloven) § 5 som slår fast at faste utsalgssteder som hovedregel
skal holde stengt på søndager og andre hellig- og høytidsdager.
Fra denne hovedregelen er det en rekke unntak i annet ledd nr. 1-12,
bl.a. for utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og
andre hageartikler og utsalgssteder som i det vesentlige selger
kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke
overskrider 100 kvm, den såkalte «Brustad-bua».
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til statsrådens svarbrev (vedlegg)
og slutter seg til vurderingen om at det ikke er behov for eller
hensiktsmessig med særskilte unntaksregler for lovlig søndagshandel
utover de som i dag er fastsatt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at åpningstidsloven ble opphevet i 2003.
Etter dette har det ikke vært statlige begrensninger på åpningstider
på hverdager. Disse medlemmer mener denne endringen
var nødvendig og viser til at en fra 2003 har fått mer fleksible
og lokale løsninger. Disse medlemmer mener videre
at unntak § 5 andre ledd nr. 1, som i stor grad er basert på lokalenes størrelse
– den såkalte «Brustad-bua», ikke er hensiktsmessig og har ført
til en rekke tilpasninger som verken gagner forbrukere eller næringen.
Det samme gjelder unntak § 5 andre ledd nr. 9 for utsalgssteder
som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler.
Disse medlemmer ønsker en bedre
tilpasning av åpningstidene til brukernes behov. Dagens unntak kan
virke konkurransevridende og er en unødvendig regulering av varehandelen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som viktig å ivareta arbeidstakernes rettigheter, og forutsetter
at dette ikke vil bli noen problemstilling ved at særbegrensningene
på åpningstider som gjelder på søndager, fjernes. Disse medlemmer viser
samtidig til brev fra fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren
til komiteen datert 21. januar 2011, hvor det står at «(…) det ikke
er behov for eller hensiktsmessig med særskilte unntaksregler for lovlig
søndagshandel (…)», og disse medlemmer mener dette
er en viktig essens i denne saken.
Disse medlemmer vil videre påpeke
at det er et stort paradoks at man i dag har et lovverk som fører
til diskriminering av butikker med overlappende sortiment, og er
av den klare oppfatning at dette er markedsmessige anliggender som
staten ikke skal påvirke. Tvert imot vil markedet selv regulere
åpnings- og arbeidstider naturlig ettersom etterspørselen vil variere
gjennom en uke og et døgn, og disse medlemmer mener
derfor at dagens reguleringer er fullstendig unødvendige i tillegg
til at de krenker den private eiendomsretten.
Disse medlemmer viser til innholdet
i Dokument 8:46 L (2010–2011), og fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Vedtak til lov
om endringer i lov 24. februar 1995 nr. 12 om
helligdager og helligdagsfred
I
I lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager
og helligdagsfred mv. gjøres følgende endringer:
§ 5 oppheves.
§ 6 første ledd skal lyde:
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer §§ 3 til
4 i denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av disse paragrafene,
straffes med bøter.
II
Denne lov trer i kraft straks.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ser det som viktig å ivareta arbeidstakernes rettigheter
samtidig som det foretas en liberalisering av åpningstidsbegrensningene.
Disse medlemmer mener at tilbud
og etterspørsel egner seg bedre enn lovverket til å regulere åpningstidene.
En revisjon av lovverket for å åpne for søndagsåpne butikker vil
gi mer fleksible tilpasninger, som naturlig vil variere med bransjetype,
sted, lokale forhold osv. Disse medlemmer mener at
en åpning for dette ikke vil innebære særlig store endringer i de
åpningstidene som blir praktisert i varehandelen i dag.
Disse medlemmer legger til grunn
at regjeringen vil følge utviklingen i kjølvannet av denne endringen,
og at de ansatte i handelsnæringen vil få ivaretatt sine behov for
helse, miljø og sikkerhet innenfor de alminnelige regler som gjelder
i arbeidsforhold i henhold til arbeidsmiljøloven.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener på
denne bakgrunn at § 5 i lov om helligdager og helligdagsfred bør
opprettholdes, men at loven endres slik at det gis adgang til å
holde åpent på alminnelige søndager.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om revisjon
av gjeldende lovverk slik at det gjøres mulig med søndagsåpne butikker.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser videre til statsrådens svarbrev:
«Helligdagsloven skal verne om den alminnelige fred
på søn- og helligdager ved blant annet å sette grenser for den kommersielle
aktiviteten på disse dagene. Dette er, slik jeg ser det, fortsatt
et viktig hensyn. Grenser for kommersiell aktivitet på søn- og helligdager
bidrar til å bevare disse dagene som annerledes enn vanlige hverdager.»
Dette medlem deler statsrådens
syn på søndager og helligdager som annerledes enn vanlige hverdager,
samt at grenser for kommersiell aktivitet disse dagene er hensiktsmessig.
Dette medlem viser til forslagsstillernes
ønske om «å tilnærme seg temaet åpningstider fra en prinsipiell
side». Forslagsstillerne, med liberalisme og markedstro som sitt
prinsipielle utgangspunkt, har tillit til markedsmekanismene. Dette
medlem mener verdivurderinger bør være vel så viktige som
markedet for å styre samfunnsutviklingen. Dette medlem mener således
at regulering av åpningstidene ikke alene kan avgjøres av tilbud
og etterspørsel, men at hensyn til helligdagsfreden, til arbeidstakerne, samt
bransjeglidning må gjenspeiles i lovverket.
Dette medlem vil vise til at
formålet med helligdagsfreden er å bidra til at flest mulig gis
anledning til å ha helgefri og sørge for at en dag i uka er annerledes
enn vanlige hverdager. Dette medlem mener det er
viktig å skjerme en dag i uken for kommersiell aktivitet, slik at
man sørger for at flere av arbeidstakerne i varehandelen får mulighet
til fri på søndager. For mange er dette en viktig del av kampen
for rett til et familieliv. Dette medlem vil i den
sammenheng peke på statsrådens uttalelse om at:
«Det er viktig at flest mulig ansatte i varehandelen
får anledning til helgefri. De som representerer arbeidstakerinteressene
(Handel og Kontor), har ved flere anledninger pekt på dette.»
Dette medlem viser til at da
regjeringen Bondevik II la fram forslag om å oppheve lov 26. juni
1998 nr. 43 om åpningstider for utsalgssteder (åpningstidsloven),
ble regler om åpningstider for utsalgssteder på søndager og andre
helligdager tatt inn i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager
og helligdagsfred. Den nye § 5 skulle bidra til bedre tilpasning
av åpningstidene til brukernes behov, samtidig som søndagen som
en annerledes dag med begrenset handelsvirksomhet ble opprettholdt. Dette
medlem har merket seg at enkelte kjeder og butikker de senere
år har holdt sine mange og store utsalgssteder åpne syv dager i
uken året rundt – bortsett fra fire helligdager i året (1. nyttårsdag,
17. mai, 1. og 2. juledag). Disse aktørene definerer sine utsalgssteder
som plantevarehus og likestiller seg med hensyn til åpningstider
med gartnerier og hagesentre som selger blomster, planter og andre
hageartikler – og som således er unntatt fra åpningstidsbestemmelsene.
I realiteten har disse utsalgsstedene et vareutvalg som går langt utover
det å selge planter og blomster. De fleste av disse varehusene og
butikkene konkurrerer med jernvarebutikker, byggevareutsalg, gaveutsalg
og vanlige blomsterhandlere. Dette medlem mener det
er grunn til å minne om det som var intensjonen bak unntakene i
§ 5, ikke minst at det var snakk om utsalgssteder med en begrenset
omsetning av varer. Dette medlem mener det er nødvendig
med en innstramming av bestemmelser knyttet til vareutvalg for å
unngå at dagens lovverk undergraves som følge av utglidning og uklar
oppfattelse av lovens hensikt. Dette medlem mener
regjeringen bør utarbeide forskrifter som hindrer omgåelse av åpningstidsbestemmelsene,
og viser i den forbindelse til Dokument nr. 8:43 (2006–2007), jf.
Innst. S. nr. 129 (2007–2008), samt Dokument nr. 8:125 (2007–2008),
jf. Innst. O. nr.41 (2008-2009).
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennom forskrift hindre
omgåelse av åpningstidsbestemmelsene i lov om helligdager og helligdagsfred.»
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen legge frem sak om
revisjon av gjeldende lovverk slik at det gjøres mulig med søndagsåpne
butikker.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Vedtak til lov
om endringer i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager
og helligdagsfred
I
I lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager
og helligdagsfred mv. gjøres følgende endringer:
§ 5 oppheves.
§ 6 første ledd skal lyde:
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer §§ 3 til
4 i denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av disse paragrafene,
straffes med bøter.
II
Denne lov trer i kraft straks.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen gjennom forskrift
hindre omgåelse av åpningstidsbestemmelsene i lov om helligdager
og helligdagsfred.
Komiteens tilråding fremmes av komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti.
Komiteen viser til
representantforslaget og til sine merknader og rår Stortinget til
å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:46 L (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Solveig Horne, Harald T. Nesvik, Ib
Thomsen og Øyvind Korsberg om lov om endringer i lov 24. februar 1995
nr. 12 om helligdager og helligdagsfred. (Avvikle åpningstidsbestemmelsene
– herunder avskaffing av den såkalte «Brustad-bua») – bifalles ikke.
Jeg viser til Familie- og kulturkomiteens brev 5. januar
2011 hvor det bes om departementets vurdering av forslaget.
Helligdagsloven skal verne om den alminnelige fred
på søn- og helligdager ved blant annet å sette grenser for den kommersielle
aktiviteten på disse dagene. Dette er, slik jeg ser det, fortsatt
et viktig hensyn. Grenser for kommersiell aktivitet på søn- og helligdager
bidrar til å bevare disse dagene som annerledes enn vanlige hverdager.
Utsalgssteder har fra 2003 i prinsippet kunnet holde
åpent fra mandag kl. 00.00 til lørdag kl. 24.00, men på søn- og
helligdager skal det som hovedregel holdes stengt. Når restriksjonene
på hverdager nå er opphevet, vil dette kunne redusere behovet for
å handle på søn- og helligdager og også styrke begrunnelsen for åpningstidsbestemmelsene
i helligdagsloven.
For å sikre forbrukerne tilgang til varer det
er særlige grunner for å tillate, er det en rekke unntak fra påbudet
om å holde stengt på søn- og helligdager. Et av unntakene gjelder
utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer,
og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvadratmeter.
Hvor grensene bør gå for unntaksreglene, og hvilke hensyn som bør tillegges
vekt, vil det kunne være ulike oppfatninger om. Jeg mener at debatten
omkring ufrivillig deltidsarbeidende ikke hører hjemme her. Det
er viktig at flest mulig ansatte i varehandelen får anledning til
helgefri. De som representerer arbeidstakerinteressene (Handel og
Kontor), har ved flere anledninger pekt på dette. Jeg tror at mange
vil ha forståelse for arbeidstakernes situasjon sett i lys av lange
åpningstider for mange butikker på hverdager.
Dommen hvor en kjøpmann i Troms fikk straff for
å ha holdt søndagsåpent i strid med bestemmelsene, vil slik jeg
ser det, kunne gi et sterkt signal til bransjen om ikke å tøye grensene
for lovlig søndagshandel.
Hensynet til at de som arbeider i varehandelen skal
få tilstrekkelig arbeidsfri, vil kunne være særlig aktuelt på små
steder i distriktene hvor det gjerne er få ansatte. Arbeidsfri skal
så vidt mulig omfatte søndag. Listen over unntak for lovlig søndagshandel
på grunn av praktiske behov er omfattende, og disse er også aktuelle
i distriktene. Slik jeg ser det, er det ikke behov for eller hensiktsmessig
med særskilte unntaksregler for lovlig søndagshandel utover de som
i dag er fastsatt.
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 15. mars 2011
Gunn Karin Gjul |
Linda C. Hofstad Helleland |
leder |
ordfører |