Forslagsstillerne viser til at da Norges grunnlov ble
vedtatt i 1814, var den en modell for flere andre land fordi den
lovfestet grunnleggende rettigheter og maktfordeling mellom statsorganene. Ifølge
forslagsstillerne har Norge nå sakket akterut i forhold til andre
lands konstitusjoner. Viktige menneskerettigheter er ikke grunnlovfestet, den
er skrevet på et språk som er gammelt og vanskelig tilgjengelig,
og statsretten er ikke riktig beskrevet.
Grunnloven av 1814 sier svært lite om dagens konstitusjonelle
system og gir således ikke et riktig bilde av dagens statsrett.
Bare en liten del av parlamentarismen har blitt grunnlovfestet,
og maktfordeling og maktbegrensning er ikke korrekt regulert.
Forslagsstillerne viser til at Grunnloven fikk
en språklig oppdatering i 1903. Det norske språket har imidlertid
endret seg vesentlig siden 1903, og Grunnloven fremstår i dag språklig
som en anakronisme. Forslagsstillerne mener det er et problem at
Grunnloven er skrevet på et språk som folk ikke forstår og at det
er tolket mye inn i hvert ord gjennom snart 200 år – som vanlige borgere
ikke kjenner til.
Forslagsstillerne viser til grunnlovsforslag
fra Carl I. Hagen om en språklig fornyelse av Grunnloven (Dokument
nr. 12:16 (2007–2008)). Forslagsstillerne viser videre til flere
grunnlovsforslag som ligger til behandling om å endre Grunnlovens
bestemmelser, for eksempel Dokument nr. 12:2 (2007–2008) om endringer
i Grunnloven §§ 2, 4, 12 og 16 med sikte på å avskaffe Grunnlovens
bestemmelser om statskirkeordningen og grunnlovfeste landets statsskikk
og menneskerettighetsforpliktelser. Forslagsstillerne viser også
til Dokument nr. 12:19 (2007–2008) om ny § 100a om likhet for loven
og om grunnleggende rettssikkerhetsgarantier. Forslagsstillerne
mener at grunnleggende menneskerettigheter bør kodifiseres i Grunnloven.
Forslagsstillerne viser til at Grunnloven er
sporadisk redigert i snart 200 år og at loven i dag er fragmentert
og lite helhetlig. Forslagsstillerne mener ikke en språklig redigering
eller flere sporadiske endringer vil bøte på dette. Tvert imot mener
forslagsstillerne at ytterligere endringer og språklig redigering
vil forverre en situasjon som allerede eksisterer, nemlig at vår
konstitusjon framstår som et umoderne symbol i stedet for en rettskilde
av høyeste rang.
Forslagsstillerne viser til at det var en offentlig debatt
for noen år siden om Grunnloven bør revideres, men at debatten har
stilnet. Forslagsstillerne mener likevel at temaet er like aktuelt
nå som for 5 år siden. Forslagsstillerne mener derfor at det bør
nedsettes en kommisjon som forbereder en revisjon av Grunnloven
frem mot 200-årsjubileet for Grunnloven. Forslagsstillerne ønsker
at Grunnloven skal tilpasses dagens virkelighet både i innhold,
språk og form. Grunnloven bør reflektere borgernes forhold til staten,
dagens konstitusjonelle situasjon bør lovfestes og språket bør moderniseres. Forslagsstillerne
ønsker en grunnlov som er moderne, inkluderende og tilgjengelig
for borgerne, slik samfunnet bør være.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«Stortinget ber regjeringen nedsette en grunnlovskommisjon
som skal revidere Grunnloven slik at dagens konstitusjonelle situasjon lovfestes,
grunnleggende menneskerettigheter inkluderes og språket fornyes
og gjøres lettere tilgjengelig, slik at borgernes rettssikkerhet
bedres.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Terje Halleland, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir
H. Langeland, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Kristelig Folkeparti,
Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser
til Dokument 8:87 S (2010–2011).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, viser til forslaget i representantforslaget.
Stortinget ber normalt ikke regjeringen utrede endringer i Grunnloven.
I tilfeller der Stortinget har sett det som nødvendig med en nærmere
utredning før det fremsettes endringsforslag, har utredningsutvalg
vært nedsatt av Stortinget selv, jf. bl.a. utvalget nedsatt av Stortingets
presidentskap 5. juni 2003 for å utrede alternativer til riksrettsordningen
(ledet av stortingspresident Jørgen Kosmo) og utvalget nedsatt av
Stortinget 18. mai 2000 til å utrede Stortingets kontrollfunksjon
(Frøiland-utvalget). På denne bakgrunn avviser flertallet forslaget.
Flertallet viser videre til at
Stortingets presidentskap 18. juni 2009 oppnevnte et menneskerettighetsutvalg
for å utrede og fremme forslag til en begrenset revisjon av Grunnloven
med det mål å styrke menneskerettighetenes stilling i Grunnloven.
Menneskerettighetsutvalget skal ferdigstille sitt arbeid i løpet
av inneværende år. Etter flertallets mening er det
lite hensiktsmessig å nedsette en grunnlovskommisjon med oppgave
å utrede noe som langt på vei er under utredning av et utvalg nedsatt
av Stortingets presidentskap.
Komiteens medlem fra Venstre vil
understreke at en fullstendig grunnlovsrevisjon er en svært omfattende
jobb og et kontroversielt tema. Dette medlem viser
til at det fra tid til annen er en offentlig debatt om Grunnloven
bør revideres. Dette medlem mener det er på tide
at Stortinget debatterer temaet i sin helhet. Grunnen til at dette
medlem ønsker en fullstendig grunnlovsrevisjon er først
og fremst at Norge har sakket akterut i forhold til andre lands
konstitusjoner. Dette medlem mener det er uheldig
at Grunnloven av 1814 sier svært lite om dagens konstitusjonelle
system og at den således ikke gir et riktig bilde av dagens statsrett.
Dette medlem registrerer at flertallet
er mer opptatt av å bemerke at det er uvanlig å be regjeringen utrede
endringer i Grunnloven enn å vurdere innholdet i selve forslaget. Dette
medlem synes dette er underlig og synd, og registrerer at
flertallet på denne bakgrunn vil avvise forslaget.
Dette medlem er ikke enig med
flertallet i at forslaget gjelder «noe som langt på vei er under utredning». Dette
medlem er klar over at Stortingets presidentskap 18. juni
2009 besluttet å oppnevne et menneskerettighetsutvalg for å utrede
og fremme forslag til en begrenset revisjon av Grunnloven med det
mål å styrke menneskerettighetenes stilling i Grunnloven. Dette medlem støtter
dette arbeidet og mener det er prisverdig at vi med en slik revisjon
vil få styrket menneskerettighetenes stilling i nasjonal rett ved å
gi sentrale menneskerettigheter Grunnlovs rang. Dette medlem vil
imidlertid minne flertallet om at mandatet til menneskerettighetsutvalget
er å utrede og fremme forslag til en begrenset revisjon
av Grunnloven. For dette medlem er det en stor forskjell
på en begrenset revisjon for å styrke menneskerettighetene og en fullstendig
revisjon som dette medlem sammen med representant
Borghild Tenden har foreslått. En begrenset revisjon vil ta utgangspunkt
i nåværende grunnlov og vil foreslå enkelte forbedringer, kanskje
et eget kapittel om menneskerettighetene, kanskje vil enkelte bestemmelser
som omhandler menneskerettigheter bli utvidet, men det vil uansett
være en begrenset revidering med menneskerettighetene for øye. Denne
revisjonen vil ikke gå inn på de mange andre temaer som Grunnloven
regulerer, som for eksempel forholdet mellom statsmaktene. Dette
medlem viser til at Grunnloven av 1814 sier svært lite om
dagens konstitusjonelle system og at den således ikke gir et riktig
bilde av dagens statsrett. I 2007 ble en del av parlamentarismen
grunnlovfestet. I § 15 slås det nå fast at en statsråd må søke avskjed
når Stortinget har fattet vedtak om mistillit. Dette medlem er enig
i at parlamentarismens viktigste maktmiddel ligger i mistillitsvotumet,
men vil understreke at parlamentarismen ikke bare dreier seg om
mistillit. Parlamentarismen er også et politisk styresett som gir
Stortinget parlamentarisk kontroll over regjeringen. Et eksempel
på at dette ikke reflekteres i Grunnloven, er § 3 som i dag etter
ordlyden synes å forbeholde instruksjonsmyndighet for kongen (regjeringen),
mens realiteten er at også Stortinget må anses å ha generell forvaltningsmyndighet
som følge av parlamentarismen. Dette medlem kan ikke
se at denne maktfordelingen vil bli berørt av menneskerettighetsutvalget.
Dette medlem viser til Dokument
nr. 12:16 (2007-2008). Dette medlem mener en ren språklig
fornyelse av Grunnloven har lite for seg uten å gå inn på innholdet
i Grunnloven. Gjennom nesten 200 år har det blitt tolket mye inn
i hvert ord og det vil være svært krevende, om ikke umulig, å «oversette»
gamle ord fra 1903 til 2011 uten å berøre det rettslige innholdet
i bestemmelsen.
Dette medlem viser til at Grunnloven
er sporadisk redigert i snart 200 år og at loven i dag er fragmentert
og lite helhetlig. Dette medlem mener ikke en språklig
redigering eller flere sporadiske endringer vil bøte på dette. Tvert
imot tror dette medlem at ytterligere endringer og språklig
redigering vil forverre en situasjon som allerede eksisterer, nemlig
at vår konstitusjon framstår som et umoderne symbol i stedet for
en rettskilde av høyeste rang.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende
forslag:
«1. Det nedsettes et
utvalg som skal revidere Grunnloven slik at dagens konstitusjonelle
situasjon grunnlovfestes, grunnleggende menneskerettigheter inkluderes
og språket fornyes og gjøres lettere tilgjengelig slik at borgernes rettssikkerhet
bedres.
2. Presidentskapet gis fullmakt til å utforme
det nærmere mandat for utvalget, oppnevne leder og øvrige medlemmer
og fastsette godtgjørelse for dem.
3. Utvalget antar selv den sekretærhjelp
og engasjerer den ekspertise det finner nødvendig.»
Forslag fra Venstre:
Forslag 1
1. Det nedsettes et
utvalg som skal revidere Grunnloven slik at dagens konstitusjonelle
situasjon grunnlovfestes, grunnleggende menneskerettigheter inkluderes
og språket fornyes og gjøres lettere tilgjengelig slik at borgernes rettssikkerhet
bedres.
2. Presidentskapet gis fullmakt til å utforme
det nærmere mandat for utvalget, oppnevne leder og øvrige medlemmer
og fastsette godtgjørelse for dem.
3. Utvalget antar selv den sekretærhjelp
og engasjerer den ekspertise det finner nødvendig.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:87 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden
om å revidere Grunnloven – avvises.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 29. mars 2011
Anders Anundsen |
Marit Nybakk |
leder |
ordfører |