Valgloven fikk ved en lovendring våren 2009
en ny bestemmelse om valgobservasjon. I henhold til § 15-10 har
departementet hjemmel til å akkreditere valgobservatører etter søknad.
Foran valget i 2009 ble det akkreditert 142 observatører fra flere
ulike organisasjoner. Observatørene kom fra Organisasjonen for samarbeid
og sikkerhet i Europa (OSSE), Swedish International Liberal Centre
(SILC), Norsk senter for menneskerettigheter/NORDEM, Helsingforskomiteen,
World Peace Volunteers og African Parliament SC. I forkant av valget
avholdt departementet et informasjonsmøte med opplæring i norsk
valglovgivning for valgobservatører som ønsket det.
I evalueringen av valget ble kommunene spurt særskilt
om deres erfaring med besøk av valgobservatører. Tilbakemeldingene
er overveiende positive. Det er tydelig at mange kommuner har funnet
besøkene svært nyttige. Det vises blant annet til at observatørene
hadde imponerende kunnskap om den norske valgordningen, og var godt
forberedt.
Ved valget i 2009 ble det for første gang gjennomført
valgobservasjon i Norge i regi av Organisasjonen for samarbeid og
sikkerhet i Europa (OSSE).
OSSEs valgobservasjon ble gjennomført fra 2. til
15. september, og deres team besto av 11 personer fra like mange
medlemsland. Delegasjonen ble ledet av ambassadør Geert Ahrens fra Tyskland.
OSSE pekte på enkelte forhold og ber norske valgmyndigheter
vurdere endringer i regelverk eller rutiner. OSSEs kommentarer i
rapporten gjaldt kun regelverket ved stortingsvalg.
OSSE har anmodet om at det vurderes å gi departementsansatte
tillatelse til å stille til valg.
Valgbarhetsregler ved valg til Stortinget framgår av
Grunnloven § 62 og valgloven § 3-1. Ingen ansatte i departementene
(unntatt statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere) er
valgbare til Stortinget. Denne begrensningen gjelder ikke ved valg
til kommunestyrer og fylkesting. Det er et prinsipp at flest mulig
skal være valgbare, men at unntak gjøres i noen tilfeller ut fra vedkommendes
stilling.
Departementet har vurdert spørsmålet i nærmere,
men foreslår ingen konkrete lovendringer siden praksis er at endringer
i Grunnloven foreslås av stortingsrepresentanter. Eventuelle grunnlovsforslag
som fremmes i inneværende stortingsperiode, kan tidligst få virkning
fra neste periode.
OSSE har anmodet om at plikten til å stille
til valg revurderes for å sikre at den samsvarer helt med FNs konvensjon
om sivile og politiske rettigheter, hvor det står at ingen skal
tvinges til å være medlem av et politisk parti eller en politisk gruppe
som vedkommende ikke selv har valgt.
OSSE har anmodet om at den konstitusjonelle bestemmelsen
om mandatfordeling i valgkretsene revurderes for å sikre at retten
til lik stemmerett overholdes.
Prinsippet om lik stemmerett innebærer at alle stemmer
skal telle like mye. Unntak fra prinsippet kan likevel gjøres i
enkelte tilfeller ifølge regler nedfelt i «Kodeks for god valgpraksis» (regler
for valggjennomføring i Europa, fastsatt av Europarådet og Venezia-kommisjonen). Disse
reglene er ikke direkte bindende, men bygger på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen
som er direkte bindende.
I rapporten fra OSSE pekes det på at Finnmark avviker
50 prosent, og totalt 7 fylker avviker fra normregelen på 15 prosent.
Departementet viser til at prinsippet om at
det skal tas distriktspolitiske hensyn ved utformingen av valgordningen
har en lang tradisjon her i landet, og mener dette er i samsvar
med nevnte kodeks. Det vil bli gjennomført en ny utregning av hvor
mange mandater hvert fylke skal ha ved stortingsvalget i 2013. Denne
beregningen skal foretas tidlig våren 2012 med utgangspunkt i folketallet
pr. 1. januar 2012. Departementet legger til grunn at gjeldende
ordning videreføres.
Etter valgloven § 7-2 kan velgere ved valg til Stortinget
endre rekkefølgen på kandidatene og stryke kandidater på stemmeseddelen.
Endringene på stemmesedlene får bare innvirkning dersom mer enn
50 prosent av de som har stemt på samme liste/parti har gjort endringer
ved den samme kandidaten. Dette har aldri skjedd i praksis.
OSSE har anmodet om at valgloven vurderes endret
for å gi velgerne en reell mulighet til å påvirke valget av en bestemt
kandidat ved å senke terskelen for når rettinger får innvirkning.
Alternativt mener de personvalg ved stortingsvalg bør fjernes.
Departementet vil komme tilbake med en vurdering
av spørsmålet på et senere tidspunkt.
OSSE har anmodet om en vurdering av regler for valgbarhet
til stemmestyrer og valgstyrer. For å hindre faktiske eller opplevde
interessekonflikter, eller situasjoner som kan oppfattes som interessekonflikter,
mener OSSE at listekandidater ikke bør kunne delta i stemmestyrene
og valgstyrene.
OSSE viser til at myndighetene bør fortsette
sitt arbeid med å sikre hemmelig valg, blant annet ved å utvide
bruken av de fargede prøvesedlene, hvis disse viser seg å være mer
effektive.
Ved valget i 2009 ble det prøvd ut en særskilt stemmeseddel
i alle kommuner i Buskerud. Tilbakemeldinger fra evalueringen tyder
på at denne har vært en suksess. OSSE fikk selv se hvordan seddelen
fungerte da de besøkte Drammen kommune valgdagen.
OSSE anmoder om at det vurderes å ta i bruk konsekvente
prosedyrer for sikkerhetstiltak på valgdagen, blant annet å forsegle
valgurnene på valgdagen.
Det er ikke krav til forsegling av urne under stemmegivningen
valgdagen, kun ved transport og oppbevaring og ved forhåndsstemmegivningen.
OSSE har anmodet om en mer konsekvent tilnærming
til identifisering av velgerne for å minimere mulighetene for at
noen forhindres fra å stemme.
Alle velgere som er ukjent for stemmemottaker skal
legitimere seg før stemme kan avgis ved valg.
OSSE viser til at valgmyndighetene bør fortsette arbeidet
med å tilrettelegge avstemningen for funksjonshemmede personer,
og at alle kommunale myndigheter bør iverksette tiltak for å gjøre valglokalene
tilgjengelige.
Etter valgloven skal stemmegivning legges til valglokaler
som det er lett å ta seg inn i for funksjonshemmede. Andre lokaler
skal bare benyttes dersom det finnes «særlige grunner». Inne i lokalet
skal stemmegivningen tilrettelegges for alle velgere.
OSSE har bedt om at det vurderes å la alle klagesaker
som gjelder valg eller valgresultater behandles av en kompetent
domstol i siste instans, i samsvar med internasjonale forpliktelser
og god valgpraksis. Videre ber de om at det vurderes å sette tidsfrister
for beslutninger om valgrelaterte klager og ankesaker for alle relevante myndigheter,
blant annet domstol, riksvalgstyret og Stortinget, for å oppfylle
paragraf 5.10 i København-dokumentet.
Departementet har igangsatt en grundig gjennomgang
av dagens klagesystem ved valg. Disse spørsmålene inngår i et større
problemkompleks rundt klage og godkjenning av valg. Departementet
har bedt Venezia-kommisjonen (lovtolkningsorgan for Europarådet)
om å utrede regelverket for klage og godkjenning av valg og forholdet
til internasjonale forpliktelser.
En uttalelse fra kommisjonen og OSSE foreligger.
Denne ble behandlet og vedtatt på Venezia-kommisjonens møte 17. desember
2010.
Departementet vil foreta en grundig gjennomgang
av kommisjonens/OSSEs uttalelser og komme tilbake med en nærmere
vurdering.
OSSE mener partiloven bør evalueres med tanke på
å gi økt åpenhet rundt inntekter og utgifter i forbindelse med valgkamper,
og dette bør gjøres gjennom regelmessige og uavhengige revisjonsrapporter.
Europarådet ved GRECO (Group of states against
corruption) har i forbindelse med evaluering av finansieringen av
politiske partier og kandidater i medlemslandene gitt i alt seks
rekommandasjoner for økt innsyn og kontroll med partifinansiering.
I den forbindelse er Norge bedt om å vurdere større åpenhet rundt
finansieringen av valgkamper. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
vil i samråd med berørte fagmiljøer legge fram et forslag om hvordan
samtlige av GRECOs rekommandasjoner kan følges opp i partiloven.
Et lovendringsforslag ble sendt på bred høring høsten 2010.
OSSE mener det bør spesifiseres en tidsperiode for
når NRK er forpliktet til å gi en bred og balansert dekning.
Kulturdepartementet viser til at kravet om en bred
og balansert dekning i utgangspunktet ikke er underlagt noen tidsbegrensninger.
Ettersom synet på omfanget av valgkampperioden kan endre seg over
tid, er det trolig ikke hensiktsmessig å presisere dette nærmere.
OSSE anmoder også om at det utformes en ordning
for klager mot NRK, med betimelige prosedyrer for hvordan valgrelaterte
klager skal løses. Dermed kan man få en øyeblikkelig beslutning
som kan ha en betydelig påvirkning på valgkampen.
Kulturdepartementet viser til at dagens system legger
opp til at Medietilsynet skal foreta en etterfølgende evaluering
av NRKs valgkampdekning. Av hensyn til kringkastingssjefens redaksjonelle
frihet etter kringkastingsloven § 6-4, er det ikke aktuelt å innføre
et system hvor myndighetene kan gripe inn i den pågående valgkampdekningen.
Generelt har Kringkastingsrådet, jf. kringkastingslovens § 7-1,
bl.a. som oppgave å drøfte og uttale seg om programsaker som kringkastingssjefen
forelegger for det, eller som Kringkastingsrådet finner grunn til
å ta opp, bl.a. etter henvendelser fra publikum. Mediene har også
utviklet et selvdømmesystem som setter en standard for virksomhetene.
Pressens eget etiske regelverk (blant annet «Vær varsom-plakaten»)
inneholder regler om journalistisk adferd, forhold til kilder og
prinisipper for publisering.
OSSE anmoder videre om at med tanke på at den offentlige
kringkasteren skal ha en bred og balansert valgdekning, bør det
vurderes å gjennomgå tilnærmingsmåten til rett til tilgang til media
under valgkamper.
I St.meld. nr. 18 (2008–2009) avsnitt 7 drøftet Kulturdepartementet
andre alternativer for å legge til rette for at små partier og lister
kan få tilgang til kringkastingsmediet. I meldingen varslet departementet
at det kan bli aktuelt å innføre et system med gratis rett til sendetid
som man blant annet har i Storbritannia. Et slikt system bør ifølge
stortingsmeldingen også omfatte de kommersielle norske kringkasterne.
Kulturdepartementet vil vurdere behovet for ytterligere tiltak i
lys av EMDs oppfølging av dommen mot Norge.