Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Kjell Børre Hansen, Irene Johansen,
Gerd Janne Kristoffersen, Laila Thorsen og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet,
fung. leder Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen og Christian
Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore
Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra
Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til
at i henhold til EØS-avtalens artikkel 19 skal Norge og Den europeiske
unionen (EU) gjennomgå handelsvilkårene for jordbruksvarer. Etter
2 år med forhandlinger kom Norge og Kommisjonen til en avtale den
28. januar 2010. Avtalen er senere godkjent i EU ved kommisjonsbeslutning
av 27. september 2010 og rådsbeslutning av 8. november 2010. Etter
at avtalen har fått tilslutning i Stortinget vil den forelegges
Europaparlamentet for godkjenning. Det er i dag usikkert om når
dette vil skje og det legges derfor til grunn at nye tollkvoter
som følge av avtalen skal fordeles på pro rata-basis fra ikrafttredelsestidspunktet
til 31. desember 2011. Avtalen anses å være av særlig viktighet,
slik at Stortingets samtykke til inngåelse av avtalen er nødvendig
i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.
Komiteen viser til at importen
av landbruksvarer til Norge er stadig økende. Mens importverdien
i 2000 var på 16,570 mrd. kroner, var tilsvarende beløp i 2009 33,816
mrd. kroner. Av dette kom hele 68 pst. i 2009 fra EU-området.
Komiteen viser til at resultatet
fra artikkel 19-forhandlingene vil innebære en økning av handelen
med jordbruksvarer mellom EU og Norge. I henhold til artikkel 19
skal reduksjonen av handelshindringer skje på gjensidig, fordelsmessig basis.
Komiteen vil vise til at i samsvar
med artikkel 19 i EØS-avtalen er man enig om at det om 2-års tid
skal foretas en ny gjennomgang av vilkårene for handel med landbruksvarer.
Komiteen viser til at partene
er enig om å konsolidere alle bilaterale avtaler mellom Norge og EU
i en ny brevveksling som skal erstatte bestående bilaterale landbruksavtaler
helt fra 1973.
Komiteen viser til at den fremforhandlede avtale
vil innebære et årlig provenytap for staten på usikkert grunnlag
i størrelsesorden 120 mill. kroner. Bakgrunnen for dette er at den
forventede importøkningen langt overskrider de forventede eksportmulighetene
blant annet som følge av Norges generelt høye lønns- og kostnadsnivå.
Komiteen vil påpeke at inngåelse
av avtalen innebærer etableringen av 13 nye importkvoter til Norge
samt utvidelse av 10 eksisterende importkvoter. Avtalen berører
spesielt 2 viktige og sensitive produktområder for norsk jordbruk
ved at importkvotene for ost og kjøtt økes med henholdsvis 2 700
og 3 100 tonn. Videre vil komiteen peke på at de
fleste nye kvotene fordeles ved auksjon, som er et sunt prinsipp.
Gjennomføring av auksjonen vil gi økte inntekter i statskassen og
det bør derfor legges til rette for å øke andelen auksjoner.
Komiteen slutter seg til den
fremforhandlede avtalen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at regjeringen legger til grunn at importvernet er – og vil fortsatt
komme til å være – en bærebjelke i norsk landbrukspolitikk. Importvernet
er en forutsetning for å sikre avsetningen av norske jordbruksvarer
og oppnå fastsatte priser i jordbruksavtalen. Flertallet viser
til at regjeringen anser at ulike internasjonale forhandlinger og
andre nasjonale prosesser som berører importvernet må sees i sammenheng.
Dette gjelder både WTO-forhandlinger og forhandlinger om bilaterale
avtaler innenfor både EØS (artikkel 19 og protokoll 3) og EFTA,
samt vårt importregime for handel med utviklingsland. Flertallet har
merket seg at det fra regjeringens side er lagt vekt på å se forhandlingene
i sammenheng med utviklingen i WTO-forhandlingene som har pågått
parallelt. Virkningene av disse avtalene må være slik at de er forenlig med
regjeringens målsettinger for jordbrukspolitikken.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at regjeringen
skal legge fram en ny landbruksmelding i løpet av våren. Disse
medlemmer ser fram til denne meldingen og mener at landbruksdebatten
hører hjemme der og ikke i denne innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
at man i henhold til EØS-avtalens artikkel 19 mellom Norge og EU
skal gjennomgå vilkårene for handelen med basis landbruksvarer (melk,
kjøtt, grønnsaker mv.) med to års mellomrom, med sikte på en gradvis
liberalisering.
Disse medlemmer ønsker å fjerne
unødig offentlig byråkrati og ha mindre skjemavelde for næringsdrivende,
og ønsker på sikt å fjerne import-restriksjoner og andre handelsbarrierer. Disse
medlemmer mener fremlagte avtale er et skritt i riktig retning
og vil være bra for norske forbrukere og matspesialister. Det vil
føre til mer valgfrihet, billigere mat og mer eksotiske produkter
i butikkhyllene.
Disse medlemmer mener at dagens
landbruks-, nærings-, og skattepolitikk er skyld i at næringsdrivende
i Norge har begrensende muligheter for eksport av landbruksprodukter,
men mener at fremlagte avtale om tollfrihet eller tollfrie kvoter
inn på EU-markedet for blant annet vegetabilske oljer, bær, snacks,
hunde-/kattemat, tran og juletrær vil gi norske bedrifter store
eksportmuligheter.
Disse medlemmer viser til at
ett av formålene med Doha-runden i WTO er å sikre bedre handel med
uland, blant annet mat. Disse medlemmer deler denne
målsettingen og mener dette er en viktig og riktig strategi for
å hjelpe mennesker ut av fattigdom.
Disse medlemmer viser til at
internasjonale endringer krever en omstilling av den norske landbrukspolitikken.
Eksportsubsidier og importbarrierer i industriland hindrer utviklingsland
i å produsere mat til eget marked og eksportere sine varer til industriland.
WTO-forhandlingene og en mulig global matkrise, med underskudd på
mat og betydelig økte priser på verdensmarkedet, nødvendiggjør en
mer solidarisk landbrukspolitikk.
Disse medlemmer viser til at
det sannsynligvis vil bli et redusert importvern i kjølvannet av
den internasjonale utviklingen gjennom WTO-forhandlingene. Utviklingen
bærer bud om en gradvis økt konkurranse for norske landbruksprodukter
og en gradvis overgang til reell frihandel internasjonalt på lang
sikt.
Disse medlemmer mener nedbygging
av tollbarrierer og importvern vil gi et signal til internasjonale
markeder om en mer åpen norsk markedspolitikk for import av landbruksprodukter
som igjen kan være med på å bedre konkurransevilkårene for norsk
eksport innen andre næringer, eksempelvis fisk og sjømat.
Komiteen har forelagt
saken for utenriks- og forsvarskomiteen, som i brev av 23. mars
2011 meddeler følgende:
«Utenriks- og forsvarskomiteen viser til finanskomiteens
utkast til innstilling datert 16. mars 2011 og til de respektive
partiers merknader vedrørende Prop. 62 S (2010–2011).
Utenriks-
og forsvarskomiteens medlemmer slutter seg til finanskomiteens utkast
til innstilling til Prop. 62 S (2010–2011), og har ingen ytterligere
merknader.»
Komiteen har videre forelagt
saken for næringskomiteen, som i brev av 22. mars 2011 meddeler
følgende:
«Næringskomiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til følgende merknad
i finanskomiteens utkast til innstilling:
'Komiteens
medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at regjeringen skal legge fram en ny landbruksmelding i løpet
av våren. Disse medlemmer ser fram til denne meldingen og mener
at landbruksdebatten hører hjemme der og ikke i denne innstillingen.',
og
slutter seg til denne.
Næringskomiteens medlemmer
viser for øvrig til de respektive partiers merknader i saken, og
slutter seg til finanskomiteens utkast til innstilling.»