I proposisjonen fremmes forslag om en rekke
endringer i skattelovens bestemmelser om skattefri omorganisering
av selskaper og næringsvirksomhet. Endringene vil legge mer til
rette for omorganisering av næringsvirksomhet, og bidra til at virksomhet
blir organisert på en mest mulig hensiktsmessig måte. Adgangen til
skattefri omorganisering utvides på viktige områder, særlig gjelder
dette i grenseoverskridende tilfeller. Vilkårene for skattefri omorganisering
skal i større grad enn i dag lovfestes, og det vil i færre tilfeller
være nødvendig å søke departementet om fritak. Skattereglene tilpasses
endrede selskapsregler om fusjon og fisjon over landegrensene, for
europeisk selskap (SE-selskap) og europeisk samvirkeforetak (SCE-foretak).
Endringene bidrar også til å klargjøre vilkårene for
skattefri omorganisering, og øker forutberegneligheten for skattyterne.
Gjennom lovfesting av fritaksvilkår og mindre behov for å søke om fritak
frigjøres tid og ressurser for involverte parter.
Selv om forslagene innebærer en mer direkte lovregulering
av typetilfeller som gir grunnlag for fritak, foreslås det å videreføre
bestemmelsen om skattefritak etter søknad i skatteloven § 11-22.
Bakgrunnen for dette er at det ikke kan utelukkes at det kan være
tilfeller som ikke er regulert av de generelle fritaks-reg-lene,
hvor det likevel bør være adgang til skattefri omorganisering. Dersom
det skulle vise seg å forekomme bestemte typer transaksjoner som
faller utenfor lovregulerte fritak, og som derfor nødvendiggjør søknad
etter § 11-22, vil departementet vurdere å fremme lovforslag for
å innlemme disse transaksjonene i fritaksreglene. Det skjer en fortløpende
utvikling på området, og nye behov og problemstillinger vil kunne
oppstå. Det klare utgangspunktet skal være lovfesting av fritaksvilkårene,
uten behov for å søke om fritak.
Forslagene i denne proposisjonen er et resultat av
en gjennomgang av skattereglene om fusjon, fisjon og omdanning.
Det vil si bestemmelsene i skatteloven kapittel 11 med forskrifter.
Skatteloven kapittel 11 inneholder også en paragraf av en noe annen
art, jf. § 11-21 om skattefri overføring av eiendeler mellom selskaper
(«konsernintern overføring»). Det er ikke lagt opp til en fullstendig
gjennomgang av lov- og forskriftsbestemmelsene om dette temaet.
Bestemmelsene om konsernintern overføring er imidlertid nært beslektet
med bestemmelsene om fusjon, fisjon og omdanning, og bygger på de
samme kontinuitetsbetraktningene. Det foreslås også enkelte endringer
i skatteloven § 11-21.
EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har tatt opp forhold
knyttet til norske skatteregler ved utflytting av selskap og ved
grenseoverskridende fusjon og fisjon. I en grunngitt uttalelse av
2. mars 2011 konkluderer ESA med at de norske skattereglene ved
utflytting av selskap og grenseoverskridende fusjon og fisjon er
i strid med EØS-avtalens bestemmelser om de fire friheter samt SE-forordningen.
ESA har satt en frist på to måneder for å iverksette nødvendige
tiltak for å imøtekomme synspunktene i den grunngitte uttalelsen.
Departementet antar at forslagene i proposisjonen
vil innebære at det norske regelverket om utflytting av selskap
og grenseoverskridende fusjon og fisjon vil oppfylle Norges forpliktelser etter
EØS-avtalen, også etter de synspunkter ESA fremmer i sin grunngitte
uttalelse. Departementet vil fram mot fristen fra ESA vurdere om det
er behov for eventuelle ytterligere justeringer på andre punkter
enn dem som er omhandlet i proposisjonen her.
Et sammendrag av forslagene er gitt i proposisjonens
kapittel 2. Det er nærmere redegjort for bakgrunnen for og målsettingene
med forslagene i proposisjonens kapittel 3. I proposisjonens kapittel
4 er den gjennomførte høringen av lovforslagene omtalt. I proposisjonens
kapittel 5 er det kort redegjort for hovedlinjene i utenlandsk rett
på området. Det foreslås enkelte endringer i terminologi og begrepsbetegnelser,
noe som er omtalt i proposisjonen kapittel 6.
I høringsnotatet og i proposisjonen er det lagt opp
til å beholde den lovtekniske hovedstrukturen i skatteloven kapittel
11, med samme paragrafrekkefølge som i dag. Departementet har funnet
det hensiktsmessig å disponere framstillingen i denne proposisjonen
med utgangspunkt i paragrafrekkefølgen i loven. I proposisjonen kapitlene
7 til 14 er kapittelinndelingen i stor grad knyttet til strukturen
i skattelovens bestemmelser om skattefri omorganisering, med i hovedsak
samme tematiske rekkefølge som bestemmelsene i loven. Det vil si
at fusjon og fisjon behandles først (proposisjonens kapittel 7 og 8),
stiftelse av SE-selskap og SCE-foretak (proposisjonens kapittel
9), deretter omdanning mv. av virksomhet etter skatteloven § 11-20
og § 11-21 (proposisjonens kapittel 11), andre grenseoverskridende
omorganiseringer (proposisjonens kapittel 12), fritak eller nedsettelse
etter søknad etter skatteloven § 11-22 (proposisjonens kapittel
13) og lojalitetsvurderingen etter skatteloven § 14-90 (proposisjonens
kapittel 14). Mer løsrevet fra lovens struktur behandles i proposisjonens
kapittel 10 skatteplikt ved gevinst på eiendel mv. ved utflytting
av selskap.
Avslutningsvis behandles økonomiske og administrative
konsekvenser (proposisjonens kapittel 15) og forholdet til Svalbard
som eget beskatningsområde (proposisjonens kapittel 16). Deretter
følger merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget (proposisjonens
kapittel 17).
De endringene som foreslås i proposisjonen,
antas ikke å ha vesentlige provenyvirkninger.
Det foreslås at det ikke lenger skal være et
krav om selskapsrettslig og regnskapsrettslig lovlig gjennomføring
for at en fusjon eller fisjon skal kunne skje skattefritt. Dette
gjennomføres ved endring i skatteloven § 11-1 annet ledd. Se proposisjonens
kapittel 7.
Det foreslås å presisere hvordan fusjons-/fisjonsfordringer
oppstått ved trekantfusjoner som gjennomføres etter fordringsmodellen,
skal behandles skattemessig. Det foreslås følgende presiseringer:
Skattemessig verdi
på fordringen skal tilsvare skattemessig verdi av den egenkapital
som overføres ved transaksjonen.
Gevinst er skattepliktig og tap er fradragsberettiget
når morselskapet realiserer fordringen.
Gevinst er skattepliktig og tap er fradragsberettiget
for datterselskapet når fordringen innfris.
Dette gjennomføres ved endringer i skatteloven § 11-7
annet og tredje ledd. Se proposisjonens kapittel 7.
Det foreslås å utvide skattefritaket for fusjon
mv. slik at grenseoverskridende fusjoner, fisjoner og aksjebytter
kan gjennomføres skattefritt på nærmere vilkår. Et grunnleggende
vilkår for skattefrihet er at transaksjonene gjennomføres med skattemessig
kontinuitet. Dette innebærer følgende:
Grenseoverskridende
fusjon og fisjon mellom norske aksjeselskap/allmennaksjeselskap
og utenlandske selskap med begrenset ansvar hjemmehørende innenfor
EØS, kan gjennomføres uten skattemessige konsekvenser for aksjonærene
og selskapene. Det samme gjelder for stiftelse av et europeisk samvirkeforetak
ved fusjon etter SCE-loven § 5. Skattefritak for eiendeler, rettigheter
og forpliktelser i overdragende norsk selskap forutsetter imidlertid
at eiendelene, rettighetene og forpliktelsene ikke tas ut av norsk
beskatningsområde ved fusjonen eller fisjonen.
Aksjebytte ved overføring av minst 90 prosent av
aksjene i norsk overdragende aksjeselskap/allmennaksjeselskap mot
vederlag i aksjer i overtakende selskap med begrenset ansvar hjemmehørende
i en annen stat, kan gjennomføres uten skattemessige konsekvenser
for norske aksjonærer. Tilsvarende gjelder der overtakende aksjeselskap/allmennaksjeselskap
er hjemmehørende i Norge og overdragende selskap med begrenset ansvar
er hjemmehørende i en annen stat.
Fusjon, fisjon og aksjebytte i utlandet
skal på nærmere vilkår kunne gjennomføres skattefritt for norske
aksjonærer i utenlandsk selskap og for eiendeler, rettigheter og
forpliktelser i utenlandsk selskap som har tilknytning til norsk
beskatningsområde, for eksempel gjennom filial i Norge. Fritak forutsetter
at transaksjonene gjennomføres i samsvar med prinsipper for skattemessig
kontinuitet for slike transaksjoner i den stat hvor det overdragende
selskap er hjemmehørende. Videre forutsetter skattefritak for det overdragende
utenlandske selskapets eiendeler mv. i Norge, at eiendelene mv.
ikke tas ut av norsk beskatningsområde ved fusjonen eller fisjonen.
Det foreslås videre at det settes som vilkår
at grenseoverskridende fusjon, fisjon eller aksjebytte bare kan
gjennomføres skattefritt dersom selskapene som deltar i transaksjonen,
ikke er hjemmehørende i et lavskatteland utenfor EØS, jf. § 10-63.
Det samme gjelder for selskap hjemmehørende i et lavskatteland innenfor
EØS med mindre selskapet eller selskapene er reelt etablert og driver
reell økonomisk aktivitet i EØS-staten, jf. § 10-64 bokstav b.
Adgangen til å gjennomføre skattefri grenseoverskridende
fusjon, fisjon og aksjebytte foreslås tatt inn i skatteloven § 11-11.
Se proposisjonens kapittel 8.
Det foreslås at stiftelse av europeisk selskap (SE-selskap)
skal kunne gjennomføres skattefritt ved fusjon etter de samme regler
som foreslås for fusjon av allmennaksjeselskap. For europeisk samvirkeforetak
(SCE-foretak) foreslås det at stiftelse ved fusjon skal kunne gjennomføres
på tilsvarende vilkår som for SE-selskap. Omdanning av allmennaksjeselskap
til SE-selskap vil kunne skje skattefritt. Tilsvarende vil gjelde
ved omdanning av samvirkeforetak til SCE-foretak.
Det vises til § 11-11 annet ledd. Se proposisjonens
kapittel 9.
Det foreslås endringer i reglene om skattlegging ved
utflytting av selskaper, herunder SE-selskaper og SCE-foretak. I
samsvar med høringsnotatet foreslås skattefritak på selskaps- og foretaksnivå
ved utflytting av SE-selskaper og SCE-foretak. Det foreslås også
tilsvarende skattefritak ved utflytting av andre selskaper til EØS. Vilkårene
for skattefritak på selskaps- eller foretaksnivå skal være de samme
som etter forslaget om skattefritak ved grenseoverskridende fusjoner
og fisjoner innenfor EØS, jf. proposisjonens kapittel 8.
Det vises til forslag til endringer i skatteloven §§ 10-37
og 10-71. Se proposisjonens kapittel 10.
Det foreslås at anvendelsesområdet for skattefri omdanning
etter skatteloven § 11-20, jf. skattelovforskriften § 11-20, utvides.
Utvidelsen omfatter omdanning til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
fra statsforetak, interkommunalt selskap og samvirkeforetak.
Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 11-20.
Se proposisjonens kapittel 11.
Det foreslås utvidet adgang til å gi forskrift
om skattefri overføring av virksomhet mv. i grenseoverskridende
tilfeller. Det er gjennom fritakspraksis dokumentert behov for regler
om skattefritak også for slike overføringer. Overføring av virksomhet
i filial til aksjeselskap mv. vil etter forslaget kunne foretas
uten at umiddelbar skatteplikt utløses. Fullmakten i § 11-21 om skattefri
overføring av eiendeler mellom selskaper mv. foreslås derfor utvidet
slik at det også kan gis forskriftsbestemmelser om følgende tilfeller:
Overføring av virksomhet
i norsk selskaps filial i utlandet til aksjeselskap i samme stat.
Overføring av virksomhet i norsk filial
av utenlandsk selskap til norsk aksjeselskap.
Overføring mellom filialer av tilknyttede
eiendeler, gjeld og virksomhet, forutsatt at de utenlandske eierselskapene
inngår i et konsern.
Det vises til forslag til endring i skatteloven § 11-21
første ledd. Se proposisjonens kapittel 12.
Det foreslås en språklig justering av ordlyden
i skatteloven § 11-22. Etter skatteloven § 11-22 kan departementet
i konkrete tilfeller samtykke til fritak for gevinstbeskatning ved
omorganisering av virksomhet. Ordningen er forutsatt benyttet dersom
de generelle fritaksreglene ved fusjon og fisjon av selskaper, omdanning
av virksomhet og konserninterne overføringer ikke kan anvendes,
og beskatning vil hindre en ønskelig omorganisering, som tar sikte
på rasjonalisering og effektivisering av virksomheten. Departementet
foreslår at skattefritaksordningen videreføres uten de innstramninger
som ble foreslått i høringsnotatet, men med en språklig oppdatering.
Det vises til forslag til endring i skatteloven § 11-22.
Se proposisjonens kapittel 13.
Skatteloven § 14-90 om bortfall eller oppgjør
av skatteposisjoner ved skattemotiverte transaksjoner videreføres,
men det foreslås noen endringer i bestemmelsen. Bestemmelsens anvendelsesområde
utvides til også å omfatte statsforetak og interkommunale selskaper.
Det presiseres at bestemmelsen også skal gjelde for deltakerlignede
selskaper. Videre utvides anvendelsesområdet fra å gjelde fusjon
og fisjon mv., til å gjelde all omorganisering etter skatteloven kapittel
11.
I motsetning til i høringsnotatet foreslås ikke lovfesting
av et aktivitetskrav.
Det vises til forslag til endring i skatteloven § 14-90.
Se proposisjonens kapittel 14.
De viktigste avvikene mellom forslagene i høringsnotatet
og i proposisjonen er:
I høringsnotatet ble det også foreslått at gevinst og
tap ved realisasjon eller innfrielse av fusjons-/fisjonsfordringer
skulle føres på gevinst- og tapskonto. Dette forslaget fremmes ikke.
Det vises til nærmere omtale i proposisjonens kapittel 7.
I høringsnotatet ble det foreslått at det bare
kan gjennomføres skattefritt aksjebytte mellom norske selskaper
og utenlandske selskaper utenfor EØS. Departementet foreslår i proposisjonen
at adgangen til skattefritt aksjebytte utvides til også å gjelde
for selskaper innenfor EØS. Det vises til nærmere omtale i proposisjonens
kapittel 8.
Det foreslås skattefritak på eier- og selskapsnivå ved
flytting av andre typer selskaper enn SE-selskaper og SCE-foretak
til normalskatteland i EØS. Det vises til nærmere omtale i proposisjonens
kapittel 10.
I denne proposisjonen foreslås et videre anvendelsesområde
for bestemmelsen enn i høringsnotatet. Anvendelsesområdet utvides
til å omfatte statsforetak og interkommunale selskap. Videre presiseres
det at bestemmelsen også gjelder for deltakerlignede selskap.
I motsetning til i høringsnotatet foreslås det
ikke noen lovfesting av et aktivitetskrav i proposisjonen. Det vises
til nærmere omtale i proposisjonens kapittel 14.
Utkast til endringer i reglene om skattemessig behandling
av omorganisering og omdanning ble sendt på høring 18. januar 2010.
Notatet ble sendt til i alt 50 høringsinstanser. Av disse mottok
departementet svar fra 32 instanser, hvorav 11 hadde synspunkter
til høringsnotatet. I tillegg fikk departementet uttalelser med
synspunkter fra 11 instanser som ikke stod på høringslisten.
Nedenfor gjengis det fra proposisjonens punkt 4.2
der det redegjøres for hovedtrekkene i høringsinstansenes synspunkter
på forslagene i høringsnotatet:
Instansene som uttaler seg, er i hovedsak positive
til forslagene i høringsnotatet. Det vises særlig til at forslagene
om lovfesting av skatteregler for skattefrie grenseoverskridende
omorganiseringer bidrar til forenkling og økt forutberegnelighet
på praktisk viktige områder. Det samme gjelder forslaget om å oppheve
skattefritaksvilkåret om at omorganiseringen må være selskaps- og
regnskapsrettslig lovlig gjennomført, jf. kapittel 11 i høringsnotatet.
Høringsinstansene uttaler seg videre gjennomgående positivt til
forslaget i notatets kapittel 7, om å klargjøre at vilkåret om skattemessig
kontinuitet ved omdanning gjelder både inngangsverdi og ervervstidspunkt.
Forslaget i høringsnotatet punkt 16.5.1, om
å åpne for at fusjonslignende transaksjoner (aksjebytte) mellom
et norsk aksjeselskap/allmennaksjeselskap og ett eller flere selskaper hjemmehørende
utenfor EØS kan skje skattefritt, får bred støtte. Enkelte instanser
uttaler imidlertid at det også bør åpnes for slike transaksjoner
med selskap hjemmehørende innenfor EØS, herunder også mellom selskap hjemmehørende
i Norge.
Mange instanser støtter også forslaget om å
utvide anvendelsesområdet for reglene i skatteloven § 14-90 om oppgjør
eller bortfall av generelle skatteposisjoner ved skattemotiverte transaksjoner,
slik at de gjelder for alle omorganiseringer etter skatteloven kapittel
11. Flere instanser er imidlertid kritiske til forslaget om å lovfeste
et aktivitetskrav i denne bestemmelsen. Det anføres blant annet
at en slik lovfesting trolig ikke vil innebære noen klargjøring
og forenkling, og at den i tillegg kan reise nye problemstillinger.
Flere instanser uttaler at forslaget om å innskrenke
anvendelsesområdet for skatteloven § 11-22 vil være uheldig. Det
vises blant annet til at det ikke alltid vil være hensiktsmessig
å gjennomføre en omorganisering innenfor rammene av de skattefrie
løsningene som er lovregulert, selv om det er teknisk gjennomførbart.
Noen instanser er også negative til forslaget
i høringsnotatet om at gevinst og tap ved realisasjon av fisjons-
og fusjonsfordring skal føres på gevinst- og tapskonto, blant annet
fordi dette anses som en unødvendig innstramning, som også kan ha
en innlåsningseffekt.
Det blir også reist spørsmål ved vurderingene
i høringsnotatet om forholdet til Norges folkerettslige forpliktelser
etter EØS-avtalen og skatteavtaler. Det argumenteres for at vurderingene
i større grad bør knyttes opp mot de generelle forpliktelsene etter
EØS-avtalen, herunder de fire friheter, og i mindre grad mot særskilte
EU-direktiver (sekundærlovgivning). Det anføres at enkelte av de
foreslåtte løsningene kan være i strid med disse forpliktelsene.
Enkeltuttalelser, og uttalelser som gjelder
mer avgrensede eller spesielle forhold, blir omtalt nærmere i tilknytning
til behandlingen av de aktuelle spørsmålene i proposisjonen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Thomas Breen, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, lederen
Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim, Anita Orlund og Dag Ole Teigen,
fra Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen
og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe
og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti,
Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser
til rettebrev av 4. mai 2011 til proposisjonen fra finansminister
Sigbjørn Johnsen. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser til forslag om
en rekke endringer i skattelovens bestemmelser om skattefri omorganisering
av selskaper og næringsvirksomhet. Forslagene vil legge mer til
rette for omorganisering av næringsvirksomhet, og bidra til at virksomhet
blir organisert på en mest mulig hensiktsmessig måte. Endringene
bidrar også til å klargjøre vilkårene for skattefri omorganisering,
og øker forutberegneligheten for skattyterne.
Komiteen har merket seg at de
fleste høringsinstansene har uttalt seg positivt til forslagene
i høringsnotatet. Det vises særlig til at forslagene om lovfesting
av skatteregler for skattefrie grenseoverskridende omorganiseringer
bidrar til forenkling og økt forutberegnelighet på praktisk viktige
områder.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener forslaget vil bidra til å frigjøre tid og ressurser for næringslivet.
Dette føyer seg inn i rekken av gode næringspolitiske grep som forenkler
hverdagen for bedriftene, og er god rød-grønn politikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er fornuftig
at skattereglene endelig tilpasses regnskapsreglene når det gjelder
omdannelse, fusjon og fisjon, eller omorganisering for øvrig. Disse
medlemmer mener imidlertid regjeringen har brukt unødig
lang til på å fremme regelendringene.
Disse medlemmer finner også flertallets skryt
av regelendringene noe underlig, ettersom det er EFTAs overvåkningsorgan
(ESA) som har tatt opp problemene med norske skatteregler ved utflytting
av selskap og ved grenseoverskridende fusjon og fisjon. Det er altså
ikke primært regjeringens fokus på forenkling av bedriftenes hverdag
som er bakgrunnen for proposisjonen, slik saksordfører og flertallet
forsøker å gi inntrykk av.
Disse medlemmer ser det for øvrig
som positivt at Finansdepartementet uttaler en konstruktiv holdning
til slike problemstillinger ettersom de skriver:
«Dersom det skulle vise seg å forekomme bestemte
typer transaksjoner som faller utenfor lovregulerte fritak, og som
derfor nødvendiggjør søknad etter § 11-22, vil departementet vurdere å
fremme lovforslag for å innlemme disse transaksjonene i fritaksreglene.»
Disse medlemmer er fornøyd med
at regjeringen ikke foreslår de innstramminger i ordningen som gikk
frem av høringsnotatet.
Disse medlemmer er også fornøyd
med at regjeringen ikke foreslår at gevinst og tap ved realisasjon
eller innfrielse av fusjons- og fisjonsfordringer skal føres på
gevinst- og tapskonto. Dette ville vært en innstramming i forhold
til dagens praksis, noe som kunne ført til uheldige innlåsningseffekter.
Disse medlemmer viser til at
flere høringsinstanser har uttalt at det bør åpnes for et enklere omorganiseringsalternativ
for NUF for de som ønsker å flytte virksomheten skattefritt fra
en filial til et aksjeselskap. Disse medlemmer kan ikke
se at dette er tilfredsstillende ivaretatt gjennom proposisjonen.
Omdannelse fra NUF til aksjeselskap skal fortsatt skje etter en
relativt tungvint metode gjennom reglene om konserninterne overføringer,
og disse medlemmer anbefaler derfor regjeringen å
komme tilbake med klare regler for omorganisering av NUF.
Disse medlemmer viser til Revisorforeningens
høringsuttalelse der de uttaler at det må være en fordel både for
eiere av NUN-NUF, for rådgivere, for revisorer som reviderer filialene som
er underlagt revisjonsplikt, og for ulike myndigheter som må forholde
seg til NUF, at det åpnes for et enklere omorganiseringsalternativ for
de som ønsker å flytte virksomheten skattefritt fra en filial til
et aksjeselskap, slik at antallet NUN-NUF går ned.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag for
Stortinget om omdannelse av NUF til aksjeselskap slik at dette blir
en enklere prosess enn det regjeringen legger opp til gjennom Prop.
78 L (2010–2011).»
Når det gjelder endringen og omtalen av skatteloven
§ 14-90, mener disse medlemmer det er riktig med
likebehandling av ulike selskapsformer. Disse medlemmer ønsker
imidlertid en mer liberal adgang til å omsette skatteposisjoner
enn etter gjeldende rett. Disse medlemmer viser til
at flere høringsinstanser, blant annet Advokatfirmaet Hjort DA,
har uttalt seg kritisk til gjennomskjæringsregelen i skatteloven § 14-90
og blant annet aktivitetskravet. Disse medlemmer ønsker
følgelig en mindre streng praktisering enn det departementet legger
opp til.
Skatteloven § 11-1 annet ledd har vilkår om
at fusjoner og fisjoner må gjennomføres på lovlig måte etter selskapsrettslige
og regnskapsrettslige regler for å omfattes av reglene om skattefri
fusjon eller fisjon. I dette kapittelet foreslås det å oppheve dette
vilkåret for skattefrie fusjoner og fisjoner.
Konsernfusjoner og -fisjoner kjennetegnes ved at
aksjonærene i det overdragende selskapet ikke mottar vederlagsaksjer
i det overtakende selskapet, men i et selskap i samme konsern som
det overtakende selskapet. Konsernfusjoner og -fisjoner kan gjennomføres
uten beskatning såfremt aksjonærene i det overdragende selskapet
mottar vederlagsaksjer i det overtakende selskapets morselskap,
jf. skatteloven §§ 11-2 første ledd og 11-4 første ledd med henvisning
til de relevante bestemmelser i aksjeloven og allmennaksjeloven.
Slike konsernfusjoner og -fisjoner omtales i det følgende som
trekantfusjoner og -fisjoner.
Trekantfusjoner og -fisjoner gjennomføres normalt
etter den såkalte fordringsmodellen. Det innebærer at det overtakende
selskapet utsteder en fordring som tilsvarer egenkapitalen som det overtakende
selskapet tilføres ved fusjonen eller fisjonen. Denne fordringen
benyttes som aksjekapitalinnskudd for aksjene som utstedes i det overtakende
selskapets morselskap.
Ved trekantfusjoner og -fisjoner som gjennomføres
etter fordringsmodellen, oppstår det spørsmål om den skattemessige
behandlingen av fusjons- eller fisjonsfordringen. I dette kapittelet foreslås
det å presisere i skatteloven § 11-7 at skattemessig verdi på fordringen
skal tilsvare skattemessig verdi av den egenkapitalen som overføres
til det overtakende selskapet ved trekantfusjonen eller -fisjonen.
Det foreslås videre å lovfeste at gevinst eller tap ved realisasjon
eller innfrielse av fusjons- og fisjonsfordringer skal være skattepliktig/fradragsberettiget
for morselskapet og datterselskapet. Dette er etter departementets
syn i samsvar med gjeldende ulovfestet rett.
I høringsnotatet ble det også foreslått at gevinst og
tap ved realisasjon eller innfrielse av fusjons- og fisjonsfordringer
skulle føres på gevinst- og tapskonto. Etter en ny vurdering er
departementet kommet til at dette endringsforslaget ikke fremmes.
Gjeldende rett, forslag i høringsnotatet, høringsinstansenes
synspunkter og departementets vurderinger og forslag er nærmere
omtalt i proposisjonens kapittel 7.
Departementet foreslår at endringene i § 11-1 annet
ledd og § 11-7 annet og tredje ledd trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Etter skatteloven § 11-1 annet ledd gjelder bestemmelsene
om skattefri fusjon og fisjon bare når alle selskapene som deltar
i fusjonen eller fisjonen er hjemmehørende i Norge.
Grenseoverskridende fusjon, fisjon og aksjebytte
utløser etter gjeldende rett beskatning etter skattelovens alminnelige
regler. For at fusjonen, fisjonen eller aksjebyttet skal kunne gjennomføres
skattefritt, har det derfor vært nødvendig å søke om fritak etter
skatteloven § 11-22. Departementet har vurdert om det er behov for
å endre skattereglene knyttet til grenseoverskridende fusjon, fisjon
og aksjebytte slik at det lovfestes skattefritak for slike transaksjoner
på nærmere vilkår.
Departementet foreslår i hovedsak å følge opp forslagene
i høringsnotatet. Hovedpunktene i forslagene er:
Grenseoverskridende
fusjon og fisjon mellom norske aksjeselskap/allmennaksjeselskap
og utenlandske selskap med begrenset ansvar hjemmehørende innenfor
EØS, skal kunne gjennomføres uten skattemessige konsekvenser for aksjonærene
og selskapene. Skattefritak for eiendeler, rettigheter og forpliktelser
i overdragende norsk selskap forutsetter imidlertid at eiendelene,
rettighetene og forpliktelsene ikke tas ut av norsk beskatningsområde
ved fusjonen eller fisjonen.
Aksjebytte ved overføring av minst 90 prosent av
aksjene i overdragende aksjeselskap/allmennaksjeselskap hjemmehørende
i Norge mot aksjer i overtakende selskap med begrenset ansvar hjemmehørende
i en annen stat, skal kunne gjennomføres uten skattlegging av aksjonærene. Tilsvarende
gjelder også der overtakende aksjeselskap/allmennaksjeselskap er
hjemmehørende i Norge og overdragende selskap med begrenset ansvar
er hjemmehørende i en annen stat.
Fusjon, fisjon og aksjebytte i utlandet
skal på nærmere vilkår kunne gjennomføres skattefritt for norske
aksjonærer i utenlandsk selskap og for eiendeler, rettigheter og
forpliktelser i utenlandsk selskap som har tilknytning til norsk
beskatningsområde, for eksempel gjennom filial i Norge.
Gjeldende rett, forslag i høringsnotatet, høringsinstansenes
synspunkter og departementets vurderinger og forslag er nærmere
omtalt i proposisjonens kapittel 8.
Departementet foreslår at endringene i skatteloven
§ 11-1 annet ledd nytt annet punktum og § 11-11 trer i kraft straks
med virkning fra og med inntektsåret 2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I proposisjonens kapittel 9 gis det en omtale
av skatteregler for stiftelse av europeisk selskap (SE) og europeisk
samvirkeforetak (SCE). Skattemessig regulering av dette området
er aktuelt etter innføring av selskapsrettslige regler knyttet til
disse selskapsformene, jf. hhv. lov 1. april 2005 nr. 14 om europeiske
selskaper ved gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10a (rådsforordning
(EF) nr. 2157/2001) (SE-loven) og lov 30. juni 2006 nr. 50 om europeiske
samvirkeforetak ved gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XXII nr.
10c (rådsforordning (EF) nr. 1435/2003) (SCE-loven).
Gjeldende rett, forslag i høringsnotatet, høringsinstansenes
synspunkter og departementets vurderinger og forslag er nærmere
omtalt i proposisjonens kapittel 9.
Det vises til forslag til endring av skatteloven § 11-11
annet ledd.
Departementet foreslår at endringene i skatteloven
§ 11-11 annet ledd trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Departementet foreslår endringer i reglene om skattlegging
ved utflytting av selskaper mv. Skatteplikten for gevinst på eiendeler
(herunder rettigheter) og forpliktelser ved utflytting av selskaper
foreslås avviklet ved flytting til normalskatteland innenfor EØS,
og ved flytting til lavskatteland innenfor EØS der selskapet blir reelt
etablert med reell økonomisk aktivitet i den andre EØS-staten. For
eiendeler, rettigheter og forpliktelser som mister tilknytning til
norsk beskatningsområde ved utflyttingen, vil reglene om beskatning
ved uttak fra norsk beskatningsområde gjelde.
Det foreslås også å avvikle skatteplikten for gevinst
på aksjer og andre eierandeler i selskaper som flytter ut av Norge.
Også avviklingen av skatteplikten på eiernivå skal gjelde selskapsutflyttinger
til normalskatteland innenfor EØS, og til lavskatteland innenfor
EØS der selskapet blir reelt etablert med reell økonomisk aktivitet
i den andre EØS-staten. Skattemessige verdier og andre skatteposisjoner
knyttet til eierandelene skal videreføres med konti-nui-tet.
Bakgrunnen for endringsforslagene er de foreslåtte
endringene i skattereglene for grenseoverskridende fusjoner og fisjoner
i kapittel 8. Departementet legger til grunn at det er hensiktsmessig
med en større grad av skattemessig likebehandling av ulike typer
utflytting og uttak til andre stater i EØS. Etter forslagene i denne
proposisjonen vil uttak av eiendeler og forpliktelser fra norsk
beskatningsområde til annen stat i EØS i det vesentlige behandles
likt, uavhengig av om det skjer ved en selskapsutflytting, ved uttak
av enkelte eiendeler og forpliktelser, eller ved en grenseoverskridende
fusjon/fisjon innenfor EØS.
Gjeldende rett, forslag i høringsnotatet, høringsinstansenes
synspunkter og departementets vurderinger og forslag er nærmere
omtalt i proposisjonens kapittel 10.
Det vises til forslag til skatteloven § 10-71
nytt annet til femte ledd og forslag til endring av skatteloven
§ 10-37 tredje og fjerde ledd samt nytt femte ledd.
Departementet foreslår at endringene i skatteloven
§ 10-37 tredje og fjerde ledd samt nytt femte ledd og § 10-71 nytt
annet til femte ledd trer i kraft straks.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Endring av juridisk organisasjonsform der virksomhet
og tilhørende eiendeler og gjeld overdras til et nytt selskap eller
foretak med en annen organisasjonsform enn det opprinnelige foretaket, betegnes
gjerne som omdanning. Med hjemmel i skatteloven § 11-20 er det i
Finansdepartementets skattelovforskrift gitt bestemmelser om skattefri
omdanning av enkeltpersonforetak og deltakerlignet selskap til aksjeselskap.
Departementet foreslår at anvendelsesområdet for
skattefri omdanning etter skatteloven § 11-20, jf. skattelovforskriften
§ 11-20, utvides til å gjelde omdanning til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
fra statsforetak, interkommunalt selskap og samvirkeforetak.
Gjeldende rett, forslag i høringsnotatet, høringsinstansenes
synspunkter og departementets vurderinger og forslag er nærmere
omtalt i proposisjonens kapittel 11.
Det vises til forslag til endringer av skatteloven § 11-20.
Departementet foreslår at endringene i skatteloven
§ 11-20 trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bestemmelsene om konserninterne overføringer er
nå plassert i skatteloven § 11-21 med ytterligere regulering i skattelovforskriften
§ 11-21. Forslaget går ut på å utvide adgangen til å gi forskrifter
til også å omfatte tre grenseoverskridende transaksjonsformer. Dette
er hensiktsmessig fordi vilkårene i forskriften, som i dag i utgangspunktet
bare gjelder for innenlandske konserninterne overforinger, også
bør anvendes så langt de passer på grenseoverskridende tilfeller.
I dette kapitlet foreslås det således å utvide
anvendelsesområdet for reglene om skattefrihet for konserninterne
overføringer av eiendeler mv. Nå gjelder reglene i utgangspunktet
bare for overføringer som gjennomføres mellom selskaper hjemmehørende
i Norge. Det foreslås skattefrihet på nærmere vilkår også ved gjennomføring av
tre ulike former for grenseoverskridende transaksjoner:
Overføring av virksomhet
i norsk selskaps filial i utlandet til nystiftet datterselskap i
samme stat.
Overføring av virksomhet i norsk filial
av utenlandsk selskap til norsk aksjeselskap i samme konsern.
Overføring av eiendeler, gjeld og virksomhet mellom
filialer i Norge av utenlandske selskaper som inngår i samme konsern.
Det skal fortsatt ikke være anledning til å
overføre underskudd mellom filialer eller konsernselskaper etter
disse reglene. Det foreslås imidlertid adgang til å overføre skatteposisjoner ved
overføring av hel virksomhet fra norsk filial av utenlandsk selskap
til selskap hjemmehørende i Norge og ved overføring mellom utenlandske
konsernselskaper av hel virksomhet knyttet til filial i Norge.
Departementet har i denne proposisjonen ikke hatt
til hensikt å foreta en fullstendig gjennomgang av reglene om skattefrihet
ved konserninterne overføringer i skatteloven § 11-21. Siktemålet
er begrenset til å legge til rette for skattefrihet for noen grenseoverskridende
transaksjonsformer som i praksis har forekommet i en viss utstrekning.
Gjeldende rett, forslag i høringsnotatet, høringsinstansenes
synspunkter og departementets vurderinger og forslag er nærmere
omtalt i proposisjonens kapittel 12.
Det vises til forslag til skatteloven § 11-21
første ledd.
Departementet foreslår at endringene i skatteloven
§ 11-21 trer i kraft straks.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Gevinst ved realisasjon av formuesobjekt er
som hovedregel skattepliktig inntekt.
Skatteloven § 11-22 gir departementet myndighet
til å gi fritak fra denne skatteplikten. Bestemmelsen supplerer
generelle fritaksregler blant annet ved fusjon og fisjon av selskaper, omdanning
av virksomhet og konserninterne overføringer, og er forutsatt benyttet
i tilfeller der skattereglene hindrer en ønskelig omorganisering
med sikte på rasjonalisering og effektivisering av virksomhet. Fritakshjemmelen
ble opprinnelig innført ved lov 9. juni 1961 nr. 16.
Bakgrunnen var at den dagjeldende regel om skatteplikt
ved «betydelige aksjesalg» ble ansett som et hinder for nødvendige
omorganiseringer og etablering av større enheter i norsk næringsliv.
Departementet fant ikke grunnlag for å foreslå et generelt unntak
for beskatning for slike tilfeller, men mente at fritak måtte bygge
på en vurdering av de konkrete omstendigheter i den enkelte sak.
Det ble derfor foreslått regler som ga Kongen adgang til å samtykke
til skattefritak i nærmere tilfeller, jf. Ot.prp. nr. 30 (1960–1961).
Finanskomiteen sluttet seg til forslaget i Innst. O. XIII (1960–1961),
men understreket de prinsipielle betenkeligheter ved å ha en samtykkeordning
som kunne frita eller lempe beskatningen. Det ble uttalt at spørsmålet
om skatteplikt og omfanget av den i størst mulig utstrekning bør
gå direkte fram av lovgivningen.
I høringsnotatet foreslo departementet en innstramning
av fritakshjemmelen i skatteloven § 11-22. En rekke høringsinstanser
har uttalt seg kritisk om dette forslaget. Etter en nærmere vurdering
har departementet valgt å ta høringsinstansenes innvendinger til
følge. Det foreslås derfor en videreføring av departementets fullmakt
til å samtykke til skattefritak ved omorganisering av virksomhet.
Gjeldende rett, forslag i høringsnotatet, høringsinstansenes
synspunkter og departementets vurderinger og forslag er nærmere
omtalt i proposisjonens kapittel 13.
Det vises til forslag til endring av skatteloven § 11-22.
Departementet foreslår at endringen i skatteloven
§ 11-22 trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I skatteloven finnes en egen bestemmelse som begrenser
virkningene av skattemotivert fusjon og fisjon mv. i § 14-90. Som
ledd i gjennomgangen av reglene om skattefri omorganisering har departementet
vurdert grunnlaget for § 14-90, og om det er behov for å justere
innholdet i bestemmelsen.
Formålet med reglene om skattefri omdanning, fusjon
og fisjon er å legge til rette for at virksomhet blir organisert
på en optimal måte, jf. nærmere omtale i proposisjonens kapittel
3. Det er imidlertid en risiko for at reglene brukes i transaksjoner
som ikke tar sikte på å gi virksomheten optimale organisatoriske
rammer, men som har som hovedformål å overføre verdien av skatteposisjoner
mellom skattytere. En slik bruk vil være i strid med intensjonene
bak reglene, og bør ikke gi grunnlag for skattefrihet.
Skatteposisjoner det kan være aktuelt å overføre i
forbindelse med en omorganisering, er særlig:
Disse skatteposisjonene vil redusere framtidig skattepliktig
inntekt, og kan ha stor verdi. Ved avvikling og likvidasjon av et
selskap vil posisjonene bortfalle. I stedet for å avvikle eller
selge en ulønnsom virksomhet med slike skatteposisjoner kan partene
forsøke å oppnå at skatteposisjonene videreføres ved bruk av reglene
om skattefri omorganisering. Det vil også utsette beskatningstidspunktet.
Det primære med transaksjonen vil da være å utnytte verdien av skatteposisjonene,
ikke å videreføre virksomheten.
Etter departementets vurdering er det behov
for en særskilt lovbestemmelse for å begrense virkningen av en slik
utnyttelse av reglene om skattefri omorganisering. Departementet foreslår
at § 14-90 videreføres, men med enkelte endringer i bestemmelsen.
Bestemmelsen bygger på en lojalitetsvurdering, hvor aktivitet før og
etter omorganiseringen inngår som et sentralt moment. Men i motsetning
til i høringsnotatet foreslås det ikke noen lov- eller forskriftsfesting av
et slikt aktivitetskrav.
Gjeldende rett, vurderinger og forslag i høringsnotatet,
høringsinstansenes synspunkter og departementets vurderinger og
forslag er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel 14.
Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 14-90.
Departementet foreslår at endringene i skatteloven
§ 14-90 trer i kraft straks og får virkning fra og med inntektsåret
2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I proposisjonen foreslås justeringer i bestemmelsene
om skattefri omorganisering på områder hvor det i dag er lovfestet
adgang til å gjennomføre skattefri omorganisering. Det gjelder særlig
forslagene om å fjerne kravet om selskapsrettslig og regnskapsrettslig
lovlig gjennomføring for skattefri fusjon og fisjon, og om å tilrettelegge
for trekantfusjon/-fisjon. Gjennomføring av disse presiseringene
antas ikke å ville få administrative konsekvenser av særlig betydning
for skatteetaten.
I proposisjonen foreslås også en utvidelse av
den lovregulerte adgangen til å omdanne virksomhet. Utgangspunktet
blir større grad av lovfesting av fritaksvilkårene, uten behov for
å søke om fritak. Gjennom endringene legges det også til rette for
grense-overskridende omorganisering, i tilfeller hvor det i dag
har vært nødvendig med søknad om skattefritak. I tillegg foreslås
å lovfeste adgangen til grenseoverskridende skattefri fusjon og
fisjon, og fusjons-/fisjonslignende transaksjoner (aksjebytte).
Disse endringene vil innebære at departementet får færre individuelle søknader
til behandling. Samtidig kan de innebære at antall grenseoverskridende
transaksjoner øker. De siste årene har antall søknader om skattefritak
vært noe lavere enn tidligere, noe som også må ses i sammenheng
med innføring av fritaksmetoden. I gjennomsnitt de siste fem årene
har det vært 20–30 søknader per år, og omtrent halvparten av disse
gjaldt grenseoverskridende transaksjoner. I departementet vil det bli
frigjort administrative ressurser ved at individuell søknadsbehandling
som utgangspunkt bortfaller i de regulerte tilfellene. På den annen side
vil en økning i antall grenseoverskridende transaksjoner medføre
et større behov for skatteetatens kontroller med at transaksjonene
skjer i henhold til regelverket. Totalt sett forventes heller ikke
disse forslagene å få vesentlige konsekvenser for ressursbehovet
i skatte- etaten.
For skattyterne vil de foreslåtte endringene kunne
ha stor betydning, ved at det blir mindre usikkerhet omkring de
skattemessige konsekvensene av konkrete transaksjoner. For skattyterne
blir ressurser frigjort ved at det som utgangspunkt blir unødvendig
å søke om fritak. Endringene vil gi grunnlag for å treffe beslutninger
uten å avvente utfallet av søknader om fritak.
Forslagene i proposisjonen innebærer at det
blir lettere å gjennomføre skattefri omorganisering ved at vilkårene
klargjøres og lovfestes, og at søknad om skattefritak som utgangspunkt
ikke vil være nødvendig. I tillegg vil området for skattefri omorganisering
bli utvidet. En slik tilrettelegging for skattefri omorganisering
kan innebære at disse øker noe i antall.
Skattefri omorganisering gir ikke grunnlag for noe
varig skattefritak, men kun en utsettelse av beskatningen. Selv
om antall skattefrie omorganiseringer skulle øke, er det mye som
taler for at det ikke vil oppstå noe betydelig provenytap i den
forbindelse.
På den annen side må det tas i betraktning at
reglene om skattefri omorganisering bidrar til at næringsvirksomhet
blir hensiktsmessig organisert. Tilrettelegging for skattefri omorganisering vil
derfor også kunne gi en effektiviseringsgevinst, og mulighet for
økte skatteinntekter.
Totalt sett er det mye som taler for at de endringene
som foreslås i denne proposisjonen, ikke vil ha noen vesentlig provenymessig
virkning. Departementet har ikke grunnlag for å anslå provenyeffekten
ut over dette.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.
Svalbard er en del av Kongeriket Norge, men
er gjort til eget beskatningsområde. Den alminnelige norske skatteloven
av 26. mars 1999 nr. 14 gjelder ikke direkte på Svalbard. For skatt
til Svalbard gjelder en egen lov, jf. lov om skatt til Svalbard
29. november 1996 nr. 68 (svalbardskatteloven). Svalbardskatteloven
inneholder bestemmelser om vilkårene for skatteplikt til Svalbard,
om fastsettelse av skattepliktig inntekt og formue og om ligningsforvaltning
og skattebetaling.
Inntektsbeskatning på Svalbard skjer dels gjennom
en egen lønnstrekkordning og dels på grunnlag av ordinær ligning.
Lønnstrekkordningen innebærer at arbeidsgiver på utbetalingstidspunktet
holder tilbake en prosentvis del av lønnen som et endelig skatteoppgjør.
Lønnstrekkordningen omfatter lønn, pensjoner og enkelte ytelser
etter folketrygdloven. Skattlegging av annen inntekt og formue gjennomføres
på grunnlag av ligning.
Skattlegging ved ligning er regulert i svalbard-skatteloven
§ 3-1. Etter første ledd i denne bestemmelsen er utgangspunktet
at formue og annen inntekt enn lønn skattlegges etter bestemmelsene
i skatteloven. I annet ledd i samme paragraf er det oppstilt unntak
fra dette utgangspunktet for enkeltbestemmelser eller grupper av
bestemmelser i skatteloven. Det er ikke gjort unntak for de gjeldende
bestemmelsene om skattefri omorganisering og omdanning mv. i skatteloven
kapittel 11, slik at disse bestemmelsene også gjelder på Svalbard.
Forholdet til Svalbard ble ikke direkte berørt
i høringsnotatet. Det er heller ingen av høringsinstansene som har
kommentert bruk av bestemmelsene på Svalbard.
Etter departementets vurdering er det ikke noe som
tilsier at de endringene som foreslås i denne proposisjonen, ikke
også skal gjelde på Svalbard. På grunn av den henvisningsteknikken
som er benyttet i svalbardskatteloven, vil de endringene som foreslås
gjennomført i skatteloven, automatisk gjelde på Svalbard. Det gjelder
så langt annet ikke blir særskilt bestemt.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at
de foreslåtte endringene i reglene om omorganisering også skal gjelde
på Svalbard. På grunn av henvisningsteknikken vil ikrafttredelse
skje til samme tid som i det ordinære norske skattesystemet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag
for Stortinget om omdannelse av NUF til aksjeselskap slik at dette
blir en enklere prosess enn det regjeringen legger opp til gjennom
Prop. 78 L (2010–2011).
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i skatteloven
(skattefri omorganisering mv.)
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
gjøres følgende endringer:
§ 11-1 annet ledd skal lyde:
(2) Bestemmelsene i § 11-2 til 11-10 gjelder hvor selskapene
som inngår i fusjonen eller fisjonen, er hjemmehørende i Norge.
Bestemmelsen i § 11-11 gjelder for grenseoverskridende fusjon, fisjon
og aksjebytte.
§ 11-7 annet og tredje ledd skal lyde:
(2) Ved fusjon i konsern etter aksjeloven og allmennaksjeloven
§ 13-2 annet ledd og fisjon i konsern etter aksjeloven og allmennaksjeloven
§ 14-2 tredje ledd, der vederlaget er aksjer i overtakende selskaps morselskap,
og der kapitalforhøyelsen i morselskapet gjennomføres ved at en
fordring utstedt av overtakende selskap nyttes som aksjeinnskudd,
skal skattemessig verdi på fordringen settes lik skattemessig verdi
av egenkapitalen som overføres ved fusjonen eller fisjonen.
(3) Gevinst ved realisasjon av fordring som nevnt i
annet ledd, anses som skattepliktig inntekt for morselskapet. Det
gis fradrag for tap. Tap eller gevinst som følge av at fordringen
innfris til en annen verdi enn skattemessig verdi, er fradragsberettiget
eller skattepliktig for det overtakende selskap.
Nåværende annet til fjerde ledd blir fjerde ledd
og nytt femte og sjette ledd.
§ 11-11 skal lyde:
§ 11-11 Grenseoverskridende
fusjon, fisjon og
aksjebytte
(1) Ett eller flere aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper
hjemmehørende i Norge kan
a. fusjonere med overtakende selskap
med begrenset ansvar hjemmehørende i annen EØS-stat uten skattlegging
av selskapene og aksjonærene når fusjonen skjer etter kapittel 13
i aksjeloven eller kapittel 13 i allmennaksjeloven,
b. utfisjoneres til overtakende selskap med begrenset
ansvar hjemmehørende i annen eller andre EØS-stater uten skattlegging
av selskapene og aksjonærene når fisjonen skjer etter kapittel 14
i aksjeloven eller kapittel 14 i allmennaksjeloven.
Annet vederlag enn aksjer i selskap som direkte deltar
i fusjonen eller fisjonen, må ikke overstige 20 prosent av det samlede
vederlaget. Bestemmelsene i §§ 11-6 til 11-10 gjelder tilsvarende.
(2) Stiftelse av europeisk samvirkeforetak (SCE-foretak)
ved fusjon etter § 5 i SCE-loven kan gjennomføres skattefritt på
de samme vilkår som gjelder for fusjon etter første ledd.
(3) Ved skattefri fusjon og fisjon som nevnt i
første og annet ledd gjelder §§ 9-14 og 14-27 for eiendeler, rettigheter
og forpliktelser i det overdragende selskapet som tas ut av norsk
beskatningsområde ved fusjonen eller fisjonen, jf. § 9-14 annet
ledd.
(4) Aksjebytte ved overføring av minst 90 prosent av
aksjene i overdragende aksjeselskap eller allmennaksjeselskap hjemmehørende
i Norge mot aksjer i overtakende selskap med begrenset ansvar hjemmehørende
i annen stat kan gjennomføres uten skattlegging av aksjonærene når
transaksjonen gjennomføres i samsvar med prinsipper for skattemessig kontinuitet
for slike transaksjoner i den stat hvor det overtakende selskap
er hjemmehørende. Tilsvarende gjelder der overtakende aksjeselskap
eller allmennaksjeselskap er hjemmehørende i Norge og overdragende
selskap med begrenset ansvar er hjemmehørende i annen stat. Annet
vederlag enn aksjer i selskap som direkte deltar i aksjebyttet,
må ikke overstige 20 prosent av det samlede vederlaget. Bestemmelsene
i §§ 11-6, 11-7 og 11-10 gjelder tilsvarende.
(5) Fusjon og fisjon av selskaper med begrenset ansvar
hjemmehørende i en eller flere andre stater gjennomføres uten beskatning
av selskapet og aksjonærene når transaksjonen gjennomføres i samsvar med
prinsipper for skattemessig kontinuitet for slike transaksjoner
i den stat hvor det overdragende selskap er hjemmehørende og etter
de prinsipper som følger av § 11-7. Tilsvarende kan aksjebytte som nevnt
i fjerde ledd mellom selskaper hjemmehørende i en eller flere andre
stater, gjennomføres uten beskatning av aksjonærene. Dersom overdragende
selskap i fusjon eller fisjon som nevnt i første punktum har eiendeler,
rettigheter og forpliktelser tilknyttet norsk beskatningsområde,
gjelder tredje ledd tilsvarende.
(6) Fusjon mellom overtakende aksjeselskap eller
allmennaksjeselskap hjemmehørende i Norge og selskap med begrenset
ansvar hjemmehørende i annen EØS-stat gjennomføres uten skattlegging
av selskapene og aksjonærene når fusjonen skjer etter kapittel 13
i aksjeloven eller kapittel 13 i allmennaksjeloven. Transaksjonen
må gjennomføres i samsvar med prinsipper for skattemessig kontinuitet
for slike transaksjoner i den stat hvor det overdragende selskap
er hjemmehørende. Bestemmelsene i §§ 11-6 til 11-10 gjelder tilsvarende.
Annet vederlag enn aksjer i selskap som direkte deltar i fusjonen,
må ikke overstige 20 prosent av det samlede vederlaget. Tilsvarende
gjelder ved fisjon av selskap med begrenset ansvar hjemmehørende
i annen EØS-stat når overtakende aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
er hjemmehørende i Norge og fisjonen skjer etter kapittel 14 i aksjeloven
eller kapittel 14 i allmennaksjeloven.
(7) Skattefritak etter denne paragraf gjelder
ikke når ett eller flere av selskapene som deltar i fusjonen, fisjonen
eller aksjebyttet er hjemmehørende i et lavskatteland utenfor EØS,
jf. § 10-63. Det samme gjelder når ett eller flere selskaper er
hjemmehørende i et lavskatteland innenfor EØS dersom selskapet eller selskapene
ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i den
EØS-staten, jf. § 10-64 bokstav b.
§ 11-20 skal lyde:
§ 11-20 Skattefri omdanning
av virksomhet
(1) Departementet kan gi forskrift om at følgende selskap
eller foretak kan omdannes til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap uten
å utløse skattlegging:
a. enkeltpersonforetak,
b. virksomhet drevet av kommune eller fylkeskommune,
c. interkommunalt selskap,
d. deltakerlignet selskap som omfattes av § 10-40,
e. samvirkeforetak,
f. statsforetak.
Departementet kan også gi forskrift om omdanning
fra enkeltpersonforetak til deltakerlignet selskap som omfattes
av § 10-40.
(2) Ved omdanning etter foregående ledd
skal skattemessige inngangsverdier og ervervstidspunkt videreføres,
og skatteposisjoner knyttet til virksomheten overføres
uendret til selskapet.
§ 11-22 annet ledd skal lyde:
(2) Fritak eller nedsettelse kan bare gis når særlige grunner
taler for det, og fritaket eller nedsettelsen klart vil
lette omorganiseringen eller omleggingen.
II
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
gjøres følgende endringer:
§ 10-37 tredje og fjerde ledd samt
nytt femte ledd skal lyde:
(3) Ved utflytting av selskap mv., jf. § 10-71,
anses aksje mv. i selskapet mv. realisert
på det tidspunkt skatteplikten til riket opphører etter § 2-2 første
ledd eller da selskapet mv. skal anses som hjemmehørende i
en annen stat etter skatteavtale, dersom selskapet mv.
blir hjemmehørende i stat utenfor EØS eller i lavskatteland innenfor
EØS og etter utflyttingen ikke er reelt etablert og driver reell
økonomisk aktivitet der, på tilsvarende vilkår som fastsatt i §
10-64 bokstav b.
(4) Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke der
et utflyttet selskap mv., jf. § 10-71, likvideres etter norsk selskapslovgivning.
Ved likvidasjon av et utflyttet selskap mv. etter norsk selskapslovgivning
skal inngangsverdi, ervervstidspunkter og øvrige skatteposisjoner
knyttet til aksjene mv. i det utflyttede selskapet videreføres uendret.
(5) Ved flytting av selskap mv. hjemmehørende
i en annen EØS-stat gjelder fjerde ledd tilsvarende, unntatt når
selskapet blir hjemmehørende i stat utenfor EØS eller i lavskatteland
innenfor EØS og etter flyttingen ikke er reelt etablert og driver
reell økonomisk aktivitet der, på tilsvarende vilkår som fastsatt
i § 10-64 bokstav b.
Nåværende § 10-37 fjerde ledd blir nytt sjette ledd.
§ 10-71 nytt annet til femte ledd skal lyde:
(2) Skatteplikt etter første ledd gjelder bare
i tilfeller der selskapet mv. blir hjemmehørende i stat utenfor
EØS, eller blir hjemmehørende i et lavskatteland, jf. § 10-63, innenfor
EØS og selskapet mv. etter utflyttingen ikke er reelt etablert og
driver reell økonomisk aktivitet der, på tilsvarende vilkår som
fastsatt i § 10-64 bokstav b.
(3) Ved skattefri utflytting etter annet ledd
gjelder § 9-14 for eiendeler og forpliktelser som tas ut av norsk
beskatningsområde ved utflyttingen.
(4) Likvidasjon etter norsk selskapslovgivning
av selskap mv. som tidligere er utflyttet, jf. første ledd, anses
ikke som realisasjon. Ved likvidasjon av et utflyttet selskap mv.
etter norsk selskapslovgivning skal skattemessige verdier og ervervstidspunkter
for eiendeler og forpliktelser videreføres uendret.
(5) Ved flytting av selskap mv. hjemmehørende
i en annen EØS-stat gjelder fjerde ledd tilsvarende, unntatt når
selskapet blir hjemmehørende i stat utenfor EØS eller i lavskatteland
innenfor EØS og etter flyttingen ikke er reelt etablert og driver
reell økonomisk aktivitet der, på tilsvarende vilkår som fastsatt
i § 10-64 bokstav b.
Overskriften til kapittel 11 skal lyde:
Kapittel 11. Omorganisering
Deloverskriften til §§ 11-20 til
11-22 skal lyde:
Omdanning mv.
Overskriften til § 11-21 skal lyde:
Skattefri overføring av eiendeler mv. mellom
selskaper
§ 11-21 første ledd første punktum skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om at eiendeler og forpliktelser i
virksomhet kan overføres uten å utløse skattlegging i følgende tilfeller:
§ 11-21 første ledd ny bokstav c, d, e og siste setning skal
lyde:
c. Når et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap overfører
eiendeler og forpliktelser ved fast driftssted skattepliktig til
annen stat til nystiftet datterselskap i denne staten og vederlaget
i sin helhet er aksjer i det nystiftede selskapet.
d. Når et selskap med begrenset ansvar hjemmehørende
i en stat Norge har inngått skatteavtale med, som gir Norge rett
til å kreve utlevert opplysninger om skattyterens inntekts- og formuesforhold
samt få bistand til innfordring, overfører eiendeler og forpliktelser
med tilknytning til virksomhet skattepliktig til Norge etter § 2-3
til selskap med begrenset ansvar i samme konsern hjemmehørende i
Norge.
e. Når et selskap med begrenset ansvar overfører eiendeler
og forpliktelser med tilknytning til virksomhet som er skattepliktig
til Norge etter § 2-3 til annet konsernselskaps virksomhet med tilsvarende
skatteplikt til Norge og konsernselskapene er hjemmehørende i en
stat Norge har inngått skatteavtale med.
I tilfeller som nevnt i bokstav d og e kan det
gis bestemmelser om at skatteposisjoner knyttet til virksomheten,
skal overføres.
III
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
gjøres følgende endringer:
§ 14-90 skal lyde:
§ 14-90 Bortfall eller oppgjør
av generelle skatte-posisjoner ved skattemotiverte
transak-sjoner
Denne paragraf gjelder selskap eller sammenslutning som
nevnt i § 2-2 første og annet ledd, og som har
skatteposisjon uten tilknytning til eiendel eller gjeldspost. Når
slikt selskap mv. er part i omorganisering etter kapittel
11 eller får endret eierforhold som følge av slik
omorganisering eller annen transaksjon, og det er sannsynlig
at utnyttelse av den generelle skatteposisjonen er det overveiende
motiv for transaksjonen, skal posisjonen
a. falle bort dersom den representerer en skattefordel,
eller
b. inntektsføres uten rett til avregning mot underskudd
dersom den representerer en skatteforpliktelse.
IV
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2011. Endringene under II trer i kraft straks.
Endringene under III trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2012.
Jeg gjør oppmerksom på at det i Prop. 78 L (2010–2011)
Endringer i skatteloven (skattefri omorganisering mv.) er oppdaget
tre feil i utkastet til lovtekst. Feilene kan rettes opp som angitt
i gjennomgangen nedenfor.
Jeg viser til at det i utkastet til § 11-11
tredje ledd er henvist til skatteloven §§ 9-14 og 14-26. Henvisningen
til § 14-26 er feil. Den bestemmelse det korrekt skulle vært henvist
til er § 14-27 som regulerer tidfesting av inntekts- eller fradragsføring
for inntekter eller fradrag som er skattepliktige/fradragsberettigete
etter skatteloven § 9-14.
Feilen kan rettes opp ved at bestemmelsen formuleres
slik:
Ӥ 11-11 tredje ledd skal lyde:
Ved skattefri fusjon og fisjon som nevnt i første og
annet ledd gjelder §§ 9-14 og 14-27 for eiendeler, rettigheter og
forpliktelser i det overdragende selskapet som tas ut av norsk beskatningsområde
ved fusjonen eller fisjonen, jf. § 9-14 annet ledd.”
Jeg viser til at det i utkastet til § 11-11
syvende ledd siste punktum er anvendt ubestemt form, jf. min kursivering,
ved angivelse av lavskattelandunntaket ved at det står:
”Det samme gjelder når ett eller flere selskaper er
hjemmehørende i lavskatteland innenfor EØS dersom selskapet eller
selskapene ikke er reelt etablert eller driver reell økonomisk aktivitet
i en EØS-stat, jf. § 10-64 bokstav b.”
I tråd med hvordan reglen er omtalt i motivene på
side 28 første spalte fjerde avsnitt i proposisjonen, skal regelen
oppfattes slik at skattefritaket ikke vil gjelde dersom det overtakende
selskapet ved transaksjonen ikke er reelt etablert og driver reell
økonomisk aktivitet i den stat selskapet er hjemmehørende. Det er
derfor riktige å anvende bestemt form slik at det skulle stått:
”…aktivitet i den EØS-staten, jf. § 10-64
bokstav b.”
Feilen kan rettes opp ved at bestemmelsen formuleres
slik:
Ӥ 11-11 syvende ledd annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder når ett eller flere selskaper
er hjemmehørende i et lavskatteland innenfor EØS dersom selskapet
eller selskapene ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk
aktivitet i den EØS-staten, jf. § 10-64 bokstav b.”
Jeg viser til at det i utkastet til § 10-71
nytt annet ledd er vist til § 10-63. Denne henvisningen er plassert
feil i bestemmelsen. Riktig plassering skulle vært som angitt her
med kursiv:
”Skatteplikt etter første ledd gjelder bare
i tilfeller der selskapet mv. blir hjemmehørende i stat utenfor
EØS, eller blir hjemmehørende i et lavskatteland, jf.
§ 10-63, innenfor EØS og selskapet mv. etter utflyttingen
…”.
Feilen kan rettes opp ved at bestemmelsen formuleres
slik:
Ӥ 10-71 annet ledd skal lyde:
Skatteplikt etter første ledd gjelder bare i
tilfeller der selskapet mv. blir hjemmehørende i stat utenfor EØS
eller blir hjemmehørende i et lavskatteland, jf. § 10-63, innenfor
EØS og selskapet mv. etter utflyttingen ikke er reelt etablert og
driver reell økonomisk aktivitet der, på tilsvarende vilkår som
fastsatt i § 10-64 bokstav b.”
Oslo, i finanskomiteen, den 10. mai 2011
Torgeir Micaelsen |
Thomas Breen |
leder |
ordfører |