Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Hilde Anita Nyvoll,
Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet,
Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne
Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd
Schou, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra
Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti,
lederen Knut Arild Hareide, støtter regjeringens forslag
om å fullføre utbyggingen av Nødnett – nytt digitalt radiosamband
for nød- og beredskapsetatene – i hele landet (trinn 2). Komiteen understreker
at utbyggingen av Nødnett er en viktig satsing på samfunnssikkerhet
og styrket beredskap i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, understreker også at regjeringen
ved å fremme forslaget om landsdekkende utbygging av et felles sambandsnett
for de tre nødetatene viser vilje til å få på plass et nødvendig
felles verktøy for nød- og beredskapsetatene, slik at de skal kunne
utføre sitt viktige arbeid for oss alle på best mulig måte, både
i det daglige virke og i nøds- og krisesituasjoner.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil
uttrykke misnøye med at prosjektet er 3 år forsinket.
Dette flertallet peker på at
utbyggingen av Nødnett har tatt mye lengre tid enn man i utgangspunktet
forventet, og at kostnadene har blitt vesentlig høyere.
Dette flertallet vil vise til
forslag fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre i Innst. S. nr. 346 (2008–2009):
«Stortinget ber Regjeringen jevnlig rapportere om
fremdriften av utbyggingen av Nødnett på egnet vis til Stortinget
for å sikre at fremdriftsplanen og budsjett holdes.»
Dette flertallet vil i den forbindelse
vise til sine merknader i innstillingens kapittel 2.10.1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre påpeker at saken om Nødnett tidligere har vært
gjenstand for uforsvarlig behandling i Stortinget, og viser til
protokolltilførsel fra medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre
i transport- og kommunikasjonskomiteens møte 8. juni 2009, etter
å ha tapt voteringen om ikke å behandle St.prp. nr. 83 (2008–2009)
om økt kostnadsramme for første byggetrinn i vårsesjonen:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre
avviser behandling av ytterligere nye saker før Stortinget 19. juni
2009 avslutter før sommeren. Med to uker igjen til avslutningen
av flere saker og debatt om disse sakene i Stortinget, vil behandling
av ytterligere saker etter disse medlemmers oppfatning ikke kunne
gjennomføres på en forsvarlig måte.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at
konkurransen om å få levere Nødnett var teknologinøytral. Det fremgår
av både St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2004–2005) og Budsjett-innst.
S. nr. 4 (2004–2005) at spesifikasjonen for Nødnett i Norge ville
bli gjort teknologinøytral slik at det kunne gis tilbud med basis
i flere teknologier. Kravspesifikasjonen skulle kun beskrive hvordan
sambandet skulle virke for sluttbruker.
I St.prp. nr. 30 (2006–2007) fremgår det at
en teknologinøytral prosess er gjennomført for å sikre at det kunne
gis tilbud med basis i ulike tekniske løsninger og at det kom tilbud
basert på teknologiene CDMA-2000, TETRA og TETRAPOL.
Disse medlemmer viser til at
kontrakten som er inngått, gir leverandøren totalansvar for planlegging
og leveranser, og forsinkelsene i prosjektet skyldes ikke valgt
teknologi. TETRA-teknologien er spesielt utviklet for kommunikasjon
i og mellom nød- og beredskapsetater. Det finnes ikke reelle alternativer
til TETRA for utbygging av det norske Nødnett, og ekstern kvalitetssikrer
mener gjennomført evaluering gir god trygghet for at TETRA er et
hensiktsmessig teknologivalg.
Disse medlemmer viser til at
utviklingen i andre land understøtter det valget en gjør i Norge.
TETRA er overveiende valgt som standard for nødkommunikasjon i Europa,
og våre naboland Danmark, Finland og Sverige baserer sin nødkommunikasjon
på TETRA-samband. Sverige og Danmark har i perioden 2006–2010 bygget
ut landsdekkende nett, og i begge landene ble nettene ferdigstilt
i løpet av 2010. Det er kun noen få land som har valgt en annen
standard (TETRAPOL), og det er ikke inngått noen nyere kontrakter
med denne standarden.
Analyseselskapet Gartner fikk i 2008 i oppgave å
kartlegge bruk av TETRA og andre teknologier og standarder i nød-
og beredskapssamband, og å gi oversikt over viktige trekk i markedsutviklingen
på dette området. Disse medlemmer viser til at konklusjonen
var at det beste teknologivalget fortsatt var TETRA. Videre viser disse
medlemmer til at Gartner gjennomførte en oppdatering høsten
2010 for å sjekke om det var kommet inn nye momenter siden 2008, og
de gjentok i oktober 2010 at det ikke finnes reelle alternativer
til TETRA for utbygging av det norske Nødnett. Gartner berørte kort spørsmålet
om datakommunikasjon og påpekte at kommunikasjonsbehovet for nød-
og beredskapsetatene forventes å utvikle seg utover de eksisterende
behovene. Eksempler på dette er overføring av bilder og video og
behov for mobile kontorer. Dette betyr at nød- og beredskapsetatene
kan ha behov for høyere båndbredde enn det TETRA eller andre spesialiserte
radiosamband for nødkommunikasjon kan tilby. Gartner mente den mest
sannsynlige løsningen for dette vil være å utnytte kommersielt tilgjengelige
tjenester.
Disse medlemmer har merket seg
at det i USA nå diskuteres utnyttelse av 4 G-mobilnett for data
i samspill med eksisterende talesamband for nødetater. Disse
medlemmer mener at dette er en mulig framtidig utvikling,
men det er for mange usikkerhetsmomenter forbundet med en slik løsning
til at det kan framstå som et reelt alternativ på nåværende tidspunkt.
Foreløpig mangler standarder og brukerutstyr. Disse medlemmer viser
til at i USA er en frekvensblokk i 700 MHz-båndet tilgjengelig for
4 G nett til nødetater. I Europa er dette frekvensspørsmålet ikke
løst.
Disse medlemmer viser til at
flertallet i komiteen vektla i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004–2005),
jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2004–2005) om framtidig radiosamband
for nød- og beredskapsetatene, bl.a. «at nødnettet skal være robust fra
starten av og ikke bære preg av et utviklingsprosjekt» noe Justis-
og politidepartementet har lagt til grunn i anskaffelsen av nytt
digitalt radiosamband til nødetatene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at Fremskrittspartiet fremmet forslag om en annen teknisk
løsning enn den som ble valgt. Disse medlemmer vil
peke på at mange av de innvendingene medlemmene fra Fremskrittspartiet
hadde mot den valgte løsningen, også har slått til. Dette har både
forsinkelser, problemer med implementeringen av de tekniske løsninger,
samt kostnadsøkningene for de forskjellige nødetatene, til fulle
vist. Disse medlemmer er fortsatt usikker på om den
valgte løsningen er den rette, og frykter at man i løpet av noen
år vil se at løsningen ikke tilfredstilte de fremtidige behovene
man vil ha innenfor nødetatene. Disse medlemmer viser
til at regjeringspartiene trekker frem sine merknader i Budsjett-innst.
S. nr. 4 (2004–2005) for å begrunne valget av TETRA-teknologien. Disse medlemmer vil
i den forbindelse vise til side 24 i nevnte innstilling, der Fremskrittspartiets medlemmer
av komiteen tok til orde for en teknologinøytral anbudsrunde med
vekt på dataoverføringskapasitet som åpner for direktesendte bilder,
medisinsk data og posisjoneringsinformasjon for alle enheter på
et ulykkessted.
Disse medlemmer ser likevel nå
at å få på plass en annen løsning ikke vil være mulig, både fordi
det allerede er brukt et stort beløp på første utbyggingstrinn,
og også fordi det gamle systemet som nødetatene bruker, nå er godt
på overtid. Alle venter nå på å få på plass et nytt nett så raskt som
mulig. Dette gjelder spesielt for å ivareta alle de ansatte i nødetatene
som hver dag er ute i førstelinjetjenesten og som er helt avhengig
av et nødnett som sikrer at alle disse kan gjøre jobben sin på en
mest mulig trygg og sikker måte.
Komiteen er kjent
med at nødetatenes eksisterende sambandsløsninger er gamle og i
liten grad tilfredsstiller sikkerhetsmessige og operative krav. Komiteen er
enig i at man gjennom utbygging av Nødnett vil styrke samfunnets
evne til å bekjempe organisert kriminalitet, håndtere store ulykker,
naturkatastrofer og mulige terrortrusler. Samhandling mellom nødetatene
vil bli langt enklere med Nødnett fordi brukerne gis muligheter
til å kommunisere sømløst på tvers av organisatoriske og geografiske
grenser. Samtidig får nødetatene et avlyttingssikkert samband som
styrker personvernet i tråd med Datatilsynets krav. Komiteen merker
seg at Nødnett også medfører bedre operative og sikkerhetsmessig arbeidsforhold
for nødetatene, samt mulighet for framtidige digitale tilleggstjenester.
Komiteen vil vise
til at Stortinget 18. desember 2006 vedtok at et første utbyggingstrinn
– trinn 1 – for nytt digitalt radiosamband i Norge – Nødnett – skulle
igangsettes, jf. St.prp. nr. 30 (2006–2007) og Innst. S. nr. 104
(2006–2007), og at kontrakt for en landsdekkende utbygging kunne inngås.
Det fremgikk at en utbygging i resten av landet ikke kunne igangsettes
før evaluering av trinn 1 var gjennomført og Stortinget hadde vedtatt
videre utbygging.
Komiteen merker seg at trinn 1
på det nærmeste er fullført og Nødnett er etablert i det sentrale
Østlandsområdet, med aktive brukere i politiet, brannvesenet og
helsetjenesten. Trinn 1 er om lag tre år forsinket. Komiteen merker seg
at dette skyldes at leverandøren har brukt lengre tid på å bygge
radionettet enn planlagt og på å levere brannvesenets og helsetjenestens kommunikasjonssentraler.
Komiteen er innforstått med at
alle land i Vest-Europa nå har vedtatt utbygging av landsdekkende
nødnett, men at Norge er det eneste landet som allerede ved utbyggingen
gjør dette samordnet for alle de tre nødetatene. Dette har komplisert
gjennomføringen, men innebærer også fordeler for samordning mellom
nødetatene, ved at alle etatene har fått påvirke løsningene som
er valgt, og at en i Norge i motsetning til andre land raskere får
alle nødetatene inn som brukere. Dette øker samfunnets nytte av
investeringen.
Komiteen merker seg
at ekstern kvalitetssikrer har funnet at det etablerte testopplegget
gir trygghet for at man ikke aksepterer leveranser som er mindreverdige
i forhold til kravene i kontrakten.
Komiteen har videre merket seg
at en nyttevurdering er gjennomført ved å kartlegge, systematisere
og sannsynliggjøre nyttevirkninger av landsdekkende Nødnett etter
modell av samfunnsøkonomisk analyse. Komiteen merker seg
at analysen konkluderer med at Nødnett, i et rent samfunnsøkonomisk
perspektiv, er funnet å ha en lav samfunnsøkonomisk nytteverdi,
men at de viktigste gevinstene ved innføringen av Nødnett er at
beredskaps- og redningsetatene får et sikrere og mer robust radiosamband
i det daglige og i ekstraordinære situasjoner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, har merket seg at evaluering av
trinn 1 er gjennomført. Evalueringen omfatter teknologivurderinger,
bruk- og nyttevurderinger, vurdering av prosjektgjennomføringen
og økonomiske vurderinger. Flertallet merker seg
at leverandørens leveranseproblemer til helsetjenesten medfører
at evalueringen av helsetjenestens løsninger vil fortsette en viss
tid. Flertallet merker seg videre at forslag om en utbygging
i resten av landet – trinn 2 – har vært gjenstand for ekstern kvalitetssikring
i henhold til Finansdepartementets rammeavtale om dette. Videre
har flertallet merket seg at kvalitetssikrer har
gjennomgått det foreliggende evalueringsmaterialet som er utarbeidet
av prosjektet.
Flertallet vil vise til at Nødnett
bygger på TETRA-teknologi. Teknologien er spesielt utviklet for
kommunikasjon i og mellom nød- og beredskaps-etater. Det finnes
ikke reelle alternativer til TETRA for utbygging av det norske Nødnett.
Ekstern kvalitetssikrer mener at evalueringen gir god trygghet for
at TETRA er et hensiktsmessig teknologivalg, noe flertallet legger
til grunn.
Ekstern kvalitetssikrer mener at det foreligger
et forbedringspotensial i den overordnede styringen av prosjektet,
at felles insentiver mellom Direktoratet for nødkommunikasjon og
innføringsprosjektene bør identifiseres, samt at etatenes innføringsprosjekter
bør styrkes med ressurser. Flertallet legger til
grunn at departementet følger dette opp på egnet måte.
Flertallet merker seg at nødetatene
allerede har fått gode erfaringer med samhandling ved bruk av Nødnett
og ser at bruk av felles talegrupper for flere etater fører til
mer effektiv bruk av ressurser. Politiet melder blant annet at kommunikasjon
med de andre nødetatene helse og brann på et tidlig tidspunkt, har
medført at de har kunnet yte bedre service til publikum. Politiet
har vært bedre forberedt ved ankomst til ulykkesstedene, og følgelig
kunnet koordinere og lede den samlede innsatsen på en mer effektiv
måte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, merker seg at det er gjennomført
spørreundersøkelser blant brukerne som viser at innføringen av Nødnett
har vært en positiv opplevelse for brukerne. Nødnett oppleves totalt
sett som bedre enn radiosambandet de hadde tidligere. Brukerne mener
Nødnett vil gi positive effekter, spesielt bedre personvern for publikum,
økt sikkerhet for de ansatte og bedre kommunikasjon med de andre
etatene.
Etter flertallets vurdering støtter
erfaringene fra nødetatene i trinn 1 og brukernes tilbakemeldinger
på spørreundersøkelser opp om behovet for nytt nødnett i Norge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg
at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som har
fagansvaret for alle kommunale brannvesen i landet, og som også
har ansvaret for brannvesenets innføringsprosjekt av Nødnett, uttaler at
det har vært meget stor brukermedvirkning fra brannvesenene og 110-sentralenes
side i Nødnettprosjektet fra 2004 og frem til i dag, gjennom utarbeidelse
av kravspesifikasjon for det som skulle anskaffes, gjennomgang av
innkomne anbud og bistand/bidrag ved valg av leverandør. I stort
har medarbeidere med lang brannvesen/110-sentral erfaring fra Oslo,
Stavanger, Moss, Larvik, Romerike og i Drammen vært inne innføringsprosjektet
i DSB, de fleste på heltid i kortere og lengre perioder.
Disse medlemmer viser til at
brukerbetalingsordningen skal betale driften av Nødnett. Fordeling
av kostnaden på brukerne er utarbeidet i samarbeid med de samarbeidende
direktoratene. SINTEF Helse har gjennomført en kostnadskartlegging
i tilknytning til nødnettet som riktignok peker på at brukerkostnadene
vil øke, men at mye av kostnadsøkningen skyldes utstyr og funksjonalitet
som kommer i tillegg til det man tidligere har hatt. Verdt å nevne
her er bl.a. oppdragshåndteringsverktøyet Vision. Det er lagt opp
til en evaluering av kostnadsfordelingen mellom brukerne når det
foreligger lengre erfaring. Først da kan man med sikkerhet fastslå hvor
stor økningen av brukerkostnadene har vært.
Disse medlemmer er kjent med
at brannvesenet er den eneste av de tre nødetatene som får skiftet
ut sitt oppdragshåndteringsverktøy på 110-sentralene. Leveransen
omfatter foruten nye radioterminaler i biler og til håndholdt bruk,
nytt dataverktøy for mottak av automatiske brannalarmer, nytt oppdragshåndteringsverktøy
som også er koblet opp mot hvert enkelt brannvesens ledelse, kartløsning
og en helt ny utalarmeringsløsning av deltidsmannskaper. Det har
tatt tid å få testet, tilpasset og utført nødvendig feilretting på
utstyret, men det meste av det som skal løses i Nødnetts trinn 1,
er løst eller i ferd med å løse seg. Fire av fem 110-sentraler i
det første trinnet har tatt Nødnett i bruk som sambandsverktøy,
og det nye oppdragshåndteringsverktøyet er også tatt i bruk i en
prøvedrift. Etter planen skal alle fem 110-sentralene i trinn 1
være inn i skarp drift med radio- og telefonidelen i Nødnett før
sommeren 2011. I løpet av høsten skal det øvrige verktøyet tas i
bruk, også det i skarp drift.
Disse medlemmer er kjent med
at radioterminaler for TETRA er større enn GSM-terminaler. For fase 0
valgte en kun én leverandør for å redusere risiko ved innføringen.
Valg ble gjennomført i en prosess hvor brukerne deltok i kravspesifikasjon
og verifikasjon av valgt løsning. Nye terminaler utvikles og kommer
på markedet fremover, og for trinn 2 er hensikten at brukere skal
kunne velge terminaler fra mer enn én leverandør. Hovedbruk for
terminalene er tale og tekst.
Disse medlemmer har merket seg
at de ulike brannvesenene ser ut til å vurdere dette ulikt. Disse
medlemmer er kjent med at Sarpsborg benytter TETRA røykdykking
og er godt fornøyd. Det er et forbedringspotensial på ekstrautstyret
som følger med, bl.a. mikrofoner, ørepropper og lignende. Dette
arbeides det med. Disse medlemmer er også kjent med røykdykking
ikke har vært et spesielt krav i kontrakten, men Direktoratet for
nødkommunikasjon (DNK) arbeider likevel med DSB og med brannvesenets
innføringsprosjekt av Nødnett for å optimalisere dette. Disse
medlemmer har merket seg at DNK anser det fornuftig å gjennomføre
tester hvor også tilgjengelige repeatere (mobile antenneforsterkere)
tas i bruk for å få erfaring og trygghet for å kunne ta i bruk TETRA også
for røykdykking i full skala.
Disse medlemmer viser til at
brannsjefen i ABBV, Anne Hjort, avkrefter påstandene som kommer
fram i brevet fra Asker og Bærum brannkorpsforening og sier at de
er «veldig godt fornøyd med hvordan det nye sambandet fungerer så
langt» (budstikka.no 11. desember 2010 http://www.budstikka.no/nyheter/vi-har-ikke-droppet-nytt-nodsamband-1.5879587). Disse medlemmer har
merket seg at også DSB melder om at tilbakemeldingene på bruk av
Nødnett fra brannvesenene er meget gode, noe som blant annet kom
fram etter håndteringen av forurensningsaksjonen rundt skipet Godafoss 17. februar
2011, og ved brannen i traileren i Oslofjordtunnelen 29. mars 2011. Disse
medlemmer har merket seg at det nå utøves et godt samvirke
felles mellom brann, politi og helse, og at samtlige nødetater nå
har et felles sambandsreglement som de følger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at komiteen mottok et brev 24. mai 2011 fra Asker og Bærum brannkorpsforening
med brukererfaringer knyttet til bruk av TETRA-nødnett. Disse
medlemmer viser til at det i brevet kommer frem at brukerne
ikke i stor nok grad har vært tatt med på råd under planlegging
og utvikling av utstyret, at systemet har medført store ekstrautgifter,
at utstyret i 110-sentralen er uferdig i forhold til behovene de
har knyttet til blant annet innleggelse av kundeopplysninger, og
at de ikke får overført kart til bilene gjennom systemet. Disse
medlemmer viser til at det også påpekes at håndterminalene er
gammeldagse og ikke lenger blir solgt i andre land, at det ikke
er mulig verken å sende tekstmeldinger eller bruke terminalene som
mobiltelefon, og at dekningen er så dårlig at TETRA ikke blir brukt
som samband ved røykdykking. Disse medlemmer påpeker
at disse tilbakemeldingene står i sterk kontrast til brukerundersøkelsene
det vises til i Prop. 100 S (2010–2011).
Komiteen har merket
seg at leverandørkontrakten er en fastprisavtale. Avtalen er funnet
å være fordelaktig for staten. Forsinkelser og endringer av spesifikasjoner
har medført visse kostnadsøkninger i trinn 1. Ekstern kvalitetssikrer påpeker
at det bør utvikles styringssystemer som kan gi bedre kontroll med
kostnadsutviklingen i prosjektet. Komiteen merker
seg imidlertid at kvalitetssikrers vurdering er at kostnadsveksten for
de kontraktsfestede arbeidene ikke er uvanlig stor, og ikke stor
sammenholdt med forsinkelsene i prosjektet.
Komiteen understreker at forsinkelsene
og kostnadsøkningen for trinn 1 er uheldige og at det er viktig
at planene for utbygging i resten av landet baserer seg på kontrakten,
erfaringene man har fra trinn 1, evalueringen og rådene ekstern kvalitets-sikrer
har gitt, slik at forsinkelser og kostnadsøkninger unngås i den
videre utbyggingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at man gjennom utbyggingen av Nødnett har valgt en modell der
kontrakt for drift og vedlikehold av Nødnett løper over en 20-årspe-riode. Flertallet mener
at dette er en fornuftig modell for bygging av infrastruktur, og ønsker
tilsvarende OPS-kontrakter for å få fortgang på utbygging av vei-
og jernbanenettet.
Komiteen merker seg
og støtter regjeringens forslag om å igangsette trinn 2 i henhold
til kontrakten med tilhørende endringer og tillegg. Trinn 2 vil
bli en videreføring av trinn 1 med forbedringer basert på erfaringer,
evaluering og kvalitetssikrers tilbakemeldinger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, merker seg videre at tidsplanen
i trinn 2 utgjør en vesentlig risikofaktor, da det i kontrakten
er avsatt kun 30 måneder til utbygging. Erfaringer fra trinn 1 tilsier
at dette er svært stramt tidsmessig. Flertallet legger
derfor til grunn at Direktoratet for nødkommunikasjon sammen med
Justis- og politidepartementet, som en del av den innledende trinn 2-planleggingen,
vurderer om det er i statens interesse å løse opp i avhengigheter
mellom innføringsprosjektene, øke leverandørens forutsigbarhet og/eller gi
leverandøren mer tid utover 30 måneder i tråd med kvalitetssikrers
anbefalinger. Flertallet merker seg videre at endelig
og detaljert tidsplan for gjennomføring av trinn 2 vil først utarbeides etter
at beslutning om landsdekkende utbygging er fattet, og at ekstern
kvalitetssikrer angir forventet ferdigstillelse i 2015.
Flertallet merker seg at etatenes
innføringsprosjekter i hovedsak dekkes innenfor etatenes egne rammer
og ikke inngår i kostnadsrammen for nødnettutbyggingen. I den grad
innføringsprosjektene får tilført midler fra den sentrale kostnadsrammen,
skal dette styres av Direktoratet for nødkommunikasjon.
Komiteen legger til
grunn at Direktoratet for nødkommunikasjon skal lede arbeidet med
planlegging og utbygging av Nødnett, sikre en fremdrift som ivaretar
felles interesser på statens side, stå ansvarlig for godkjennelse
av hvorvidt leveranser og tjenester er i henhold til kontrakt, samt beslutte
endringer og designfrys. Komiteen støtter at Direktoratet
for nødkommunikasjon er gitt myndighet til å treffe beslutninger
som sikrer prosjektfremdrift, utrullingen av teknisk utstyr og tidspunkter
for når Nødnett kan tas i bruk, samt myndighet til å styre de etatsvise
innføringsprosjektene for det kommunale brannvesen, helsetjenesten
og politiet.
Komiteen merker seg at ekstern
kvalitetssikrer påpeker at innføringsprosjektene ikke har hatt klar
nok forståelse for egne oppgaver og har manglet tilstrekkelige ressurser
og kompetanse. Komiteen støtter derfor regjeringens
forslag om en økt bevilgning til Direktoratet for nødkommunikasjon
for å kunne gi økt støtte til nødetatenes innføringsprosjekter.
Komiteen merker seg også at departementene
i trinn 2 vil tydeliggjøre sin eierrolle og vil styrke kompetansen
for oppfølging av store prosjekter. Videre merker komiteen seg
at det i tråd med anbefalingene fra ekstern kvalitetssikrer vil
bli etab-lert en kostnadsoppfølging som er bedre tilpasset behovet
for prosjektstyringsinformasjon.
Komiteen støtter og
understreker behovet for at utbyggingen av Nødnett trinn 2, i tillegg
til nød-etatene, skal omfatte Hovedredningssentralen og redningshelikoptrene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, merker seg at finansieringen av
disse tiltakene vil finne sted gjennom de ordinære budsjettprosessene.
Komiteen understreker
at fremtidig og tidligere utbygging av nettet må sikre at luftgående ambulanser
inngår i det statlige Nødnett, og dermed også sikre kommunikasjon
med flyradioene.
Komiteen støtter forslaget om
at andre brukere med nød- og beredskapsansvar og de frivillige organisasjonene
skal kunne bli brukere på et senere tidspunkt.
Komiteen har merket
seg at utstyr for Nødnett skal installeres i henhold til retningslinjer
fra Statens strålevern og produsentens anbefalinger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, har merket seg at utbyggingen i
betydelig grad vil berøre naturmangfold og landskap, herunder nasjonalparker
og andre verneområder. Flertallet har merket seg
at Miljøverndepartementet vil gi retningslinjer for saksbehandling
av dispensasjonssøknader etter naturmangfoldloven § 48 knyttet til
oppføring av basestasjoner for Nødnett i verneområder.
Flertallet understreker at dersom
det ikke er mulig å bygge mastene utenfor verneområdet, skal man
søke å finne det alternativet som er minst skadelig for verneverdier
i verneområdet. Videre har flertallet merket seg
at utbygger og Direktoratet for nødkommunikasjon i samarbeid med
miljøvernmyndigheter skal sørge for god planlegging med hensyn til
miljøverdier ved utbygging, og at Nødnett skal ses i sammenheng med
forvaltningsplaner for de enkelte berørte verneområder i den grad
det er mulig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Prop. 100 S (2010–2011) drøfter hvordan naturmangfoldloven
og vernede områder kan medføre et behov for flere og dyrere basestasjoner
for å oppnå tilfredsstillende dekning. Disse medlemmer mener
at det er viktig at hensynet til miljøvern ikke undergraver Nødnettets
formål, og understreker at det nettopp i områder med dårlig mobildekning
er aller viktigst med et godt og velfungerende nødnett.
Komiteen har merket
seg at daglig drift og vedlikehold av Nødnett er i henhold til avtalen
satt ut til utbyggeren, Nokia Siemens Network. I oppgavene inngår
kontinuerlig overvåking, retting av feil, forebyggende vedlikehold
og optimalisering av nettet.
Brukerutstyr, det vil si radioterminaler og
utstyr til kommunikasjonssentralene, driftes og forvaltes av en
egen driftsorganisasjon for hver enkelt nødetat. Disse utfører oppgaver
knyttet til drift og vedlikehold av utstyret, samt mottar, analyserer
og om nødvendig videreformidler feilmeldinger. Videre yter de sammen
med nødetatenes superbrukere veiledning overfor egne brukere. Komiteen merker
seg at det er etablert separate driftsorganisasjoner i nødetatene,
og at brannetatens driftsorganisasjon nå vil bli lagt til Direktoratet
for nødkommunikasjon, som også vil tilby driftstjenester til andre
brukere enn nødetatene.
Komiteen støtter forslaget om
å undersøke om ytterligere konsentrering av oppgaver vil kunne gi
fordeler totalt sett. Komiteen legger til grunn at
det foretas en evaluering av driftsorganiseringen som en del av
forberedelsene til landsdekkende utbygging av Nødnett, med sikte på
å sikre gevinster av effektiviserte og mer samlede driftsformer.
Komiteen merker seg
at kvalitetssikrer påpeker at det så langt i gjennomføringen er
for lav oppmerksomhet på realisering av gevinster både internt i
etatene og på tvers av etatene. Komiteen legger til
grunn at gevinstrealisering i nødetatene vil få økt oppmerksomhet
og bli fulgt opp av ansvarlige departementer.
Komiteen ser positivt på at det
etableres en kostnadsoppfølging som er bedre tilpasset behovet for
prosjektstyringsinformasjon og at det stilles større krav til gevinstrealiseringsplaner
og rapportering fra etatene.
I tråd med ekstern kvalitetssikrers
anbefaling tilrår komiteen at kostnadsrammen for
utbyggingen av trinn 2 fastsettes til 4 700 mill. kroner. Styringsrammen
settes til 3 950 mill. kroner, også dette i samsvar med kvalitetssikrers
anbefaling. Det tilrås således en usikkerhetsavsetning på 750 mill.
kroner. Komiteen merker seg at rammene består av
investeringselementer i form av utstyr som radionettverk, kjernenett,
kommunikasjonssentraler, radioterminaler og aktiviteter som knyttes
til montering, installasjon og planlegging av disse elementene.
Rammene består videre av følgende driftselementer: Direktoratet, prosjektorganisasjonen,
støtte til innføringsprosjektene i etatene og driftsutgifter i utbyggingsperioden
som følge av at brukerne ikke kan ta nettet i bruk før det er ferdig
utbygget og testet i det aktuelle området, brukerutstyret er på
plass og opplæring er gjennomført.
Komiteen merker seg at nødetatene
utover dette har betydelige innføringskostnader. Dette er både kostnader
til tilpasning av lokaler og utstyr ved utplasseringsstedene (for
eksempel for kommunikasjonssentraler), men også kostnader til opprettholdelse
av en prosjektorganisasjon som skal legge til rette for innføringen
av nytt utstyr og nye løsninger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, påpeker
at utbyggingen av Nødnett har tatt mye lengre tid enn man i utgangspunktet
forventet, og at kostnadene har blitt vesentlig høyere. Flertallet viser
til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2004–2005), der den framforhandlede
kostnadsrammen for en landsdekkende utbygging av Nødnett i to trinn
ble oppgitt til totalt 3,6 mrd. kroner anslått i 2004-kroner, og en
ferdigstillelse av et landsdekkende nett i løpet av 2009. Flertallet viser
til at trinn 1 har kostet 1 347 mill. kroner, og at Prop. 100 S
(2010–2011) angir en kostnadsramme for trinn 2 på 4,7 mrd. kroner.
Ekstern kvalitetssikrer angir forventet ferdigstillelse i 2015.
Komiteen har merket
seg at leverandøren har totalansvar for utbygging og leveranse av
nettet, drift av nettet, leveranse av utstyr til kommunikasjonssentralene,
samt all integrasjon mellom disse leveransene. Komiteen merker
seg at kontrakt for drift og vedlikehold av Nødnett gjelder i utbyggingsperioden
(ca. 5 år) og ytterligere 15 år. Dette innebærer at staten, ved
en videreføring av Nødnett gjennom trinn 2, pådrar seg årlige forpliktelser
til drift av Nødnett i størrelsesorden om lag 300 mill. kroner fram
til 2026.
Brukernes kostnader til drift utgjøres av abonnementsavgifter,
kostnader knyttet til leie av datalinjer til kommunikasjonssentraler
og andre etatsinterne utgifter som opplæring, brukerstøtte, løpende
vedlikehold, utskifting av radioterminaler og administrasjon av
egne brukere i nettet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til at det i 2004 ble lagt til
grunn at driftsutgiftene for det nye nettet ikke vil fravike vesentlig
fra de samlede utgiftene etater og kommuner har i dag, jf. Budsjett-innst. S.
nr. 4 (2004–2005). I 2006, jf. St.prp. nr. 30 (2006–2007), ble det
besluttet å gjennomføre en undersøkelse for å kartlegge kostnadene
i nødetatene før og etter innføring av Nødnett i trinn 1. Flertallet merker
seg at SINTEF har gjennomført en kostnadsmåling og at det med bakgrunn
i denne kostnadsmålingen viser seg vanskelig å foreta en reell sammenligning
av etatenes kostnader før og etter etablering av Nødnett. Dette skyldes
bl.a. at det har vært ulik praksis i etatene og kommunene for hvordan
og hvor slike kostnader har blitt utgiftsført. Det vil bli fulgt
opp med ytterligere kartlegging og vurdering når mer faktisk erfaring
med brukerbetalingsordningen foreligger.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil
videre peke på at kommunenes reelle kostnader i forbindelse med
driften av det nye Nødnett må registreres og fullt ut kompenseres.
Dette flertallet vil i den forbindelse
vise til brevet Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon,
KS, sendte til Stortingets transport- og kommunikasjonskomité 30.
mai 2011.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, vil peke på at Stortinget i 2004 forutsatte
at nødetatene skal betale driftsutgiftene til Nødnett etter hvert
som dette bygges ut og etatene tar nettet i bruk, og at utgiftene
skal dekkes innenfor etatenes til de enhver tid gjeldende budsjettrammer,
jf. Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004–2005). Videre at abonnementsinntekter fra
nødetatene skal dekke kostnader til drift av Nødnett, herunder drift
og vedlikehold av nettet, leie av datalinjer for kjerne- og radionett,
samt leie av basestasjonsplasser.
Abonnementsprisene ble fastsatt ut ifra at de kontraktsfestede
driftskostnadene for Nødnett skulle betales av nødetatene alene,
basert på antall innmeldte brukere fra nødetatene. Erfaringene fra
trinn 1 viser at politiet ligger nær opprinnelig innmeldt behov
av antall brukere, mens helsetjenesten og brannvesenet i praksis har
meldt inn færre brukere enn det disse to etatene opprinnelig varslet. Flertallet merker seg
at en oppdatert prognose fra Direktoratet for nødkommunikasjon tilsier
en underdekning per år på ca. 87 mill. kroner i forhold til de kontraktsfestede
kostnadene til leverandør etter at Nødnett er ferdig utbygget. Flertallet merker
seg videre at det forventes at Nødnett på lengre sikt vil få et
betydelig antall brukere fra beredskapsorganisasjoner utenfor nødetatene,
men at ekstern kvalitets-sikrer stiller spørsmål ved om tilleggsinntektene
fra disse eksterne brukere kan dekke hele det potensielle, beregnede
underskuddet. Flertallet legger til grunn at eventuelle
inntekter fra andre brukere utover kjernebrukerne går til å redusere
betalingsnivået for kjernebrukerne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker
at abonnementsordningen med brukerbetaling medfører at de økte kostnadene veltes
over på brukerne, herunder nødetatene og kommunene. Disse
medlemmer viser til at stortingsrepresentant Bård Hoksrud
har tatt opp dette med justisministeren i skriftlig spørsmål, jf.
Dokument nr. 15:265 (2008–2009) av 13. november 2008. Flere kommuner
har de siste årene måttet fornye både basestasjon (sender), personsøkere
og radioer, samt hatt høye reparasjonsutgifter for å holde liv i
noe utstyr til det nye skulle komme. Det er viktig at de reelle
kostnader for kommunene synliggjøres og fullt ut kompenseres. Disse
medlemmer vil i den forbindelse vise til at Fremskrittspartiet
fremmet følgende forslag i Innst. 13 S (2010–2011) til statsbudsjettet
for 2011:
«Stortinget ber regjeringen fremme en sak som omhandler
de økonomiske konsekvensene for kommunene og etatene i forbindelse
med innføring og drift av det nye nødnettet. Saken må også synliggjøre
hvordan de eventuelle merutgiftene skal finansieres.»
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
bevilgningsforslag slik at kommunene, politiet og de andre nødetatene
ikke blir påført ytterligere utgifter i forbindelse med etableringen
av det nye Nødnett.»
Komiteen vil peke
på at Nødnett utgjør et teknologiskifte og innebærer en vesentlig
modernisering av kritisk sambandsinfrastruktur. Komiteen merker
seg at anslagsvis 87 mill. kroner av etatenes driftskostnader kan
tilskrives nye tjenester og funksjonalitet som ikke er direkte sammenlignbare
med de gamle systemene. Komiteen merker seg at det
er opplyst at noen kommuner ikke bruker helseradionettet slik de er
pålagt, og sannsynligvis har lavere utgifter til radiosamband enn
om de hadde oppfylt forskriftens krav til forsvarlig samband.
Dersom Nødnett ikke blir innført, legger komiteen til
grunn at nødetatene vil stå overfor store investerings- og driftsutgifter
ved utskiftning til enkeltvise og lokale løsninger, samtidig som
man vil gå glipp av muligheten som ligger i et nasjonalt nett for
alle nød- og beredskapsetatene. Det vil påløpe vesentlige kostnader
til kryptering i tråd med pålegget fra Datatilsynet, og det er usikkert
om det er teknisk mulig å kryptere alle de gamle nettene.
Tatt i betraktning den kvalitetsheving, nye
tjenester og de effektiviseringsmuligheter Nødnett gir, samt usikkerheten
knyttet til beregningsgrunnlaget, synes det etter komiteens vurdering å
være naturlig at det blir en viss økning i etatenes driftskostnader. Komiteen merker
seg også at Nødnett legger til rette for gevinstrealisering knyttet
til reduksjon i antall kommunikasjonssentraler og driften av disse
både internt i og på tvers av etater og geografiske områder.
Komiteen legger til grunn at
abonnementsordningen og prinsippet om refordeling mellom sektorene
videreføres inntil mer erfaring foreligger, og vurderes etter fullført
utbygging. Komiteen legger videre til grunn at Justis-
og politidepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, når mer
erfaring fra brukerbetalingsordningen foreligger, eventuell refordeling mellom
etatene er foretatt og gevinstrealiseringsprosjekter er igangsatt,
på nytt kartlegger og vurderer kommunenes kostnader til Nødnett.