I Prop. 100 S (2010–2011) fremmes forslag om videre
utbygging av Nødnett i hele Fastlands-Norge.
Stortinget vedtok 18. desember 2006 at et første utbyggingstrinn
– trinn 1 – for nytt digitalt radiosamband i Norge – Nødnett – skulle
igangsettes, jf. St.prp. nr. 30 (2006–2007) og Innst. S. nr. 104
(2006–2007), og at kontrakt for en landsdekkende utbygging kunne
inngås. Her fremgikk det også at en utbygging i resten av landet
ikke kunne igangsettes før evaluering av trinn 1 var gjennomført
og Stortinget hadde vedtatt videre utbygging.
En evaluering av trinn 1 er gjennomført, og
omfatter teknologivurderinger, bruk- og nyttevurderinger, vurdering
av prosjektgjennomføringen og økonomiske vurderinger.
Kontrakt om utbygging og drift av Nødnett basert
på TETRA-teknologien ble signert i desember 2006. Trinn 1 av utbyggingen
er i all hovedsak fullført, om lag tre år forsinket. Nødnett er
etablert i det sentrale Østlandsområdet med aktive brukere i politiet,
brannvesen og helsetjenesten. Nødnett brukes av ca. 7 000 brukere,
og det gjennomføres nærmere 350 000 samtaler i måneden.
Brukerne er i all hovedsak fornøyde og politiet har
brukt nettet i hele trinn 1-området i snart ett år. Nettet ivaretar
etatenes viktigste behov og brukes i daglig virke og ved ekstraordinære
hendelser.
Direktoratet for nødkommunikasjon ble etablert 1. april
2007 for å være statens kontraktspart og ivareta eierskap og forvaltning
av Nødnett.
Prosjektgjennomføringen har vært utfordrende med
betydelige forsinkelser og leveranseproblemer, spesielt knyttet
til utbyggingen av radionettet, enkelte leveranseproblemer til brann
og spesielt til helse. Evalueringen av helsetjenestens løsninger
vil derfor fortsette i en viss tid.
På bakgrunn av utfordringene i prosjektperioden for
første byggetrinn har det vært vanskelig å følge kontrakten for
partene. Det har vært nødvendig å inngå avtale om flere tillegg
til kontrakten, særlig med bakgrunn i forsinkelser.
Forslag om en utbygging i resten av landet – trinn 2
– har vært gjenstand for ekstern kvalitetssikring i henhold til
Finansdepartementets rammeavtale om dette. Kvalitetssikringen er gjennomført
av rådgivningsselskapet Dovre Group i samarbeid med Transportøkonomisk
institutt. Disse firmaene gjennomførte i tillegg tredjepartsvurdering
av evalueringen.
Regjeringen foreslår å igangsette trinn 2 i
henhold til kontrakten med tilhørende endringer og tillegg. Trinn 2
vil bli en videreføring av trinn 1 med forbedringer basert på erfaringer,
evaluering og kvalitetssikrers tilbakemeldinger. Kostnadsramme for
trinn 2 foreslås satt til 4 700 mill. kroner, inkludert drift i
utbyggingsfasen. Av dette utgjør styringsrammen 3 950 mill. kroner, mens
750 mill. kroner er usikkerhetsavsetningen for prosjektet.
Detaljinformasjon om oppbygningen av nettet
er unntatt offentlighet og beskrives dermed ikke i proposisjonen.
Nødetatene har i dag separate sambandssystemer med
begrensede muligheter til å kommunisere seg imellom. Innføring av
Nødnett innebærer en overgang til ett felles system hvor brukerne
vil dele en felles infrastruktur med mulighet til å kommunisere
på tvers av etatsgrensene.
Nødnett er betegnelsen på et nytt digitalt radiosamband
for nød- og beredskapsetatene i Norge basert på TETRA-standarden.
Nødnett er primært et talesamband, men gir også mulighet til begrenset
overføring av data.
TETRA er overveiende valgt som standard for nødkommunikasjon
i Europa, og våre naboland Danmark, Finland og Sverige baserer sin
nødkommunikasjon på TETRA-samband.
TETRA legger til rette for grensekryssende samarbeid
og samhandling i forbindelse med redningsarbeid eller kriminalitetsbekjempelse
i grensetrakter.
Nødnettprosjektet, det vil si etableringen av Nødnett
i Norge, omfatter utbygging av selve radionettet, leveranse av brukerutstyr
(radioterminaler og utstyr til kommunikasjonssentraler) til politiet,
kommunale brannvesen og helsetjenesten, samt etablering av drift
og vedlikehold.
Trinn 1 av nødnettprosjektet omfatter 54 kommuner
på Østlandet. Dette området utgjøres av politidistriktene Østfold,
Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum samt Søndre Buskerud.
Trinn 2 av nødnettprosjektet omfatter resten
av Fastlands-Norge.
De kvalitative nytteeffektene ved Nødnett er mange
og tydelige. Nettet har høyere kapasitet, er avlyttingssikkert,
har bedre dekning og bedre talekvalitet enn analoge systemer, samt døgnkontinuerlig
drift og overvåkning. Nødnett vil gjennom økt funksjonalitet og
høy tilgjengelighet gi økt sikkerhet for beredskaps- og innsatspersonell
og bidra til et tryggere og mer robust samfunn. Dersom det ikke
investeres i et nytt sambandssystem nå, vil nødetatene kunne få problemer
med nåværende sambandssystemer og kommunikasjon, noe som kan medføre
økt risiko for liv og helse. Unikt for utbyggingen av Nødnett i
Norge er at innføringen skjer parallelt i alle tre nødetatene.
En bred utnyttelse av Nødnett har vært et hovedmål
fra begynnelsen av prosjektet, og Stortinget har flere ganger påpekt
at flere brukergrupper skal få anledning til å ta i bruk Nødnett,
jf. Innst. S. nr. 104 (2006–2007).
Trinn 1 omfatter om lag 8 000 brukere fra nød-etatene.
Ved en landsdekkende utbygging legges det opp til at om lag 40 000
brukere fra nødetatene skal tilknyttes Nødnett.
Direktoratet for nødkommunikasjon kartla ak-tuelle
brukergrupper for Nødnett i 2008. En etterfølgende markedsanalyse
anslo et potensial på totalt 40 000 brukere, i tillegg til brukerne
fra nødetatene, dvs. om lag 80 000 brukere totalt.
Kjernebrukere av Nødnett er de tre nødetatene brann,
politi og helse. Representanter fra kjernebrukerne har vært involvert
i prosjektet fra starten av, og brukerkrav fra brann, politi og
helse har vært førende i valg av løsning.
Regjeringen legger opp til at utbygging av Nødnett
skal omfatte Hovedredningssentralen og redningshelikoptrene. Sivilforsvaret
og frivillige hjelpeorganisasjoner er mulige brukere på et senere
tidspunkt.
Det er lagt til rette for at enkelte kritiske
nasjonale funksjoner i hovedstaden skal kunne ta Nødnett i bruk
i første halvår 2011, herunder Stortingets administrasjon, Departementenes Servicesenter
og Norges Bank. Totalt utgjør dette om lag 200 brukere. Direktoratet
for nødkommunikasjon er i dialog med en rekke aktuelle brukere,
blant annet Forsvaret, Tollvesenet, elforsyning og industrivern.
Det vil etableres beslutningskriterier for valg
av hvilke nye brukergrupper som bør prioriteres. Direktoratet for
nødkommunikasjon vil i dialog med ak-tuelle brukergrupper planlegge
for innføring av Nødnett. Innføring av andre brukergrupper organiseres
som separate prosjekter uavhengig av trinn 2-prosjektet.
Leverandør til Nødnettprosjektet er Nokia Siemens
Networks Norge AS, den norske delen av det verdensomspennende konsernet
Nokia Siemens Networks, som igjen er et heleid datterselskap av
Nokia og Siemens. Underleverandører i nødnettutbyggingen er Motorola
og Frequentis.
Kontrakten som ble inngått i 2006 gir leverandøren
totalansvaret for planlegging og leveranser. Kontrakten omfatter
tre hovedleveranser:
1. Utbygging av Nødnett
(radionettet)
2. Drift og vedlikehold av Nødnett
3. Utstyr til nødetatenes kommunikasjonssentraler
som tilknyttes Nødnett.
Kontrakten har faste priser og betingelser for både
trinn 1 og resten av den landsdekkende utbyggingen, og har dermed
en lav økonomisk risiko for staten.
Hovedelementene i leveransene er selve radionettet,
utstyr til nødetatenes kommunikasjonssentraler og radioterminaler.
I tillegg inngår drifts- og vedlikeholdssystemer.
Trinn 1 startet med kontraktsinngåelse 22. desember
2006. Prosjektet har opplevd flere forsinkelser underveis og er
om lag tre år forsinket.
Nødnett i trinn 1 ble offisielt åpnet 17. august 2010.
Markeringen ble foretatt i Østfold som var det første distriktet
hvor representanter fra alle nødetatene tok Nødnett i bruk. Nødnett
brukes av majoriteten av alle brannvesen i trinn 1 og av seks politidistrikter,
seks særorgan innen politiet og Politiets sikkerhetstjeneste.
Det har vist seg utfordrende å få på plass løsningene
for helsetjenestens kommunikasjonssentraler med tilstrekkelig funksjonalitet
og stabilitet. Innføring i helsesektoren har derfor tatt noe lengre
tid enn for de to andre nødetatene, og evaluering av helsetjenestens
kommunikasjonssentraler kan pågå frem til oppstart av trinn 2.
I fase 0 har en i helsetjenesten erfart at Nødnett har
begrensninger i kapasitet, dekning og hastighet. Dette vil bli viet
særskilt oppmerksomhet i den evaluering helsetjenesten skal foreta,
innenfor rammen av gjeldende kontrakt, og før igangsetting av landsdekkende
utbygging av helsetjenestens kommunikasjonssentraler.
Kostnadsrammen for trinn 1 ble i 2006 estimert til
900 mill. kroner (2006–kroner) for årene 2007–2008. I 2009 ble det
blant annet på grunn av tilleggsbestillinger og utfordringer i prosjektet,
foreslått å øke kostnadsrammen for trinn 1 med inntil 110 mill.
kroner, jf. St.prp. nr. 83 (2008–2009). Stortinget samtykket 11. juni
2009 i at Kongen ble gitt fullmakt til i 2009 å øke kostnadsrammen
for trinn 1 til inntil 1 139 mill. kroner. Basert på en oppdatert
beregning fra Direktoratet for nødkommunikasjon anslås de samlede
kostnadene for første utbyggingstrinn, inkludert leveranser, drift
av Nødnett, prosjektorganisasjonen og direktoratet i 2011 nå til 1 347
mill. kroner. Det er fremdeles noen utestående leveranser for trinn 1.
Regjeringen legger til grunn at stortingsvedtak om utbygging av Nødnett
i resten av landet ikke fritar leverandøren fra å fullføre alle
gjenværende leveranser for trinn 1.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2004–2005) ble
det sagt følgende om evaluering:
«For å kunne gjennomføre en grundig test og vurdering
av teknologien, tekniske og organisatoriske løsninger, samt en vurdering
av kostnadsutviklingen før beslutning tas om videre utbygging, blir
det et opphold i utbyggingen etter trinn 1.»
Direktoratet for nødkommunikasjon har ledet evalueringsarbeidet
på vegne av Justis- og politidepartementet. Direktoratet har i valget
av evalueringsmetodikk lagt størst vekt på fortløpende læring og
prosessutvikling. Arbeidet er utført i samarbeid med representanter
fra nødetatene og eksterne aktører. Resultater fra evalueringsaktivitetene
er dokumentert i evalueringsrapporter som er gjort fortløpende tilgjengelig
på direktoratets hjemmeside.
Rådgivningsselskapet Dovre Group i samarbeid med
Transportøkonomisk institutt har utført en tredjepartsvurdering
av evalueringen.
Flere øvelser i Østlandsområdet i 2010, blant
annet Øvelse Nødkommunikasjon, har vist at Nødnett gir en sikker
og god kommunikasjon.
Ekstern kvalitetssikrer mener at det i vurderingen
av nytte og bruk er valgt å legge for stor vekt på vurderinger med
brukerperspektiv, sammenholdt med vurderingene av nytteverdi på
etats- og samfunnsnivå. Ekstern kvalitetssikrer mener det er vanskelig
å si at evalueringen gir trygghet for at Nødnett gir tilstrekkelig
nytteverdi for samfunnet. Kvalitetssikrer mener videre det er beskjedent
belegg for å hevde at det finnes vesentlige synergier mellom etatene
som utløses av den nye nødnetteknologien. Ekstern kvalitetssikrer
mener at evalueringen gir god trygghet for at TETRA er et hensiktsmessig teknologivalg.
Trinn 2 er en videreføring av trinn 1 og innebærer
etablering av Nødnett i hele Fastlands-Norge. Arbeidsomfanget og
kostnadsrammen for trinn 2 omfatter blant annet:
Utbygging av Nødnett,
herunder basestasjoner, transmisjonslinjer og kjernenett i totalt
21 politidistrikter og 386 kommuner
Etatsvise operatørløsninger til om lag
270 kommunikasjonssentraler, herunder 110-sentraler, operasjonssentraler
hos politiet, AMK-sentraler, akuttmottak ved sykehusene, legevaktsentraler og
Hovedredningssentralen
Håndholdte og kjøretøymonterte radioterminaler,
som er fullt ut integrert med Nødnett og operatørløsningene, til
politiet, brannvesen og helsetjenesten, totalt om lag 35 000 radioer
Radioer til installasjon i helikoptre til
helsetjenesten, politi, brannvesen og redningshelikoptre
Bistand til innføringsprosjektene for:
Politi
Helse (spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste)
Brann (brannvesen og 110-sentraler)
Hovedredningssentralen
Redningshelikoptre (Forsvarets 330-skvadron).
Hovedredningssentralen og redningshelikoptre inngår
i trinn 2, men vil finansieres gjennom de ordinære budsjettprosessene.
Etatenes innføringsprosjekter dekkes i hovedsak innenfor
etatenes egne rammer og inngår ikke i kostnadsrammen for nødnettutbyggingen.
I den grad innføringsprosjektene får tilført midler fra den sentrale
kostnadsrammen, skal dette styres av Direktoratet for nødkommunikasjon.
Kostnadene ved nødvendige endringer i leveransene
til etatene for at løsningene i landsdekkende utbygging fungerer
tilfredsstillende i samsvar med kontrakten, forutsettes dekket av leverandøren.
Trinn 2 vil i all hovedsak gjennomføres som
en videreføring av trinn 1, med samme hovedkontrakt og samme overordnede
organisasjonsstruktur.
Utrullingen i trinn 2 vil skje per politidistrikt. Tidsplanen
utgjør i trinn 2 en vesentlig risikofaktor, da det i kontrakten
er avsatt kun 30 måneder til utbygging. Erfaringer fra trinn 1 tilsier
at dette er svært stramt tidsmessig. For å oppnå bedre prosjektgjennomføring
vil Direktoratet for nødkommunikasjon, som en del av den innledende
trinn 2-planleggingen, vurdere om det er i statens interesse å løse
opp i avhengigheter mellom innføringsprosjektene, øke leverandørens
forutsigbarhet og/eller gi leverandøren mer tid utover 30 måneder. Kvalitetssikrer
anbefaler at dette vurderes.
Endelig og detaljert tidsplan for gjennomføring av
trinn 2 vil først foreligge etter at beslutning om landsdekkende
utbygging er fattet. Ekstern kvalitetssikrer angir forventet ferdigstillelse
i 2015.
På grunn av leverandørens forsinkelser med leveranse
av utstyr til helsetjenestens kommunikasjonssentraler, skal helsetjenesten
gis tid til å kunne eva-luere om leveransene fungerer tilfredsstillende
i henhold til gjeldende kontrakt.
Direktoratet for nødkommunikasjon ivaretar kontrakten
med leverandøren på vegne av Justis- og politidepartementet, og
har myndighet til å opptre som kontraktspart overfor leverandøren.
Justis- og politidepartementet og Helse- og
omsorgsdepartementet har ansvaret for at det etableres innføringsprosjekter
for de ulike brukergruppene.
Direktoratet for nødkommunikasjon har som et ledd
i planleggingen av trinn 2 gjennomført risikovurderinger og utarbeidet
en usikkerhetsanalyse. Planen for landsdekkende utbygging av Nødnett
har vært underlagt ekstern kvalitetssikring i henhold til Finansdepartementets
rammeavtale for dette.
Det er risikofaktorer knyttet til innføringsprosjektenes
evne til å ta imot brukerutstyr og eventuelle endringsønsker fra
brukerne. Kostnadsrammen for trinn 2 vil omfatte en økt bevilgning
til Direktoratet for nødkommunikasjon for å kunne gi økt støtte
til nødetatenes innføringsprosjekter.
Med bakgrunn i anbefalingene fra ekstern kvalitetssikrer
vil det etableres en kostnadsoppfølging som er bedre tilpasset behovet
for prosjektstyringsinformasjon.
Det er strenge krav til dekning i Nødnett for
å dekke nødetatenes behov. Både i det daglige og i en krisesituasjon
kan god dekning være avgjørende for muligheten til å yte en fullgod tjeneste
og redde liv og helse. I nødnettkontrakten opereres det med et generelt
flatedekningskrav på 79 pst., det vil si at det skal være nødnettdekning
også i områder der de vanlige mobilnettene ikke har dekning. I tettbygde
strøk skal det være en viss innendørs dekning, noe som krever noe
høyere tetthet av basestasjoner.
Utbyggingen vil i betydelig grad berøre naturmangfold
og landskap, herunder nasjonalparker og andre verneområder. I den
utstrekning det er mulig, skal spørsmålet om etablering av Nødnett ses
i sammenheng med forvaltningsplaner for det enkelte berørte verneområdet.
Utstyr for Nødnett installeres i henhold til
retningslinjene fra Statens strålevern og produsentenes anbefalinger.
Det er strenge krav til drift og vedlikehold
av Nødnett. Forskjellige aktører har ulike driftsoppgaver og ansvar.
Nødnett eies og forvaltes av Direktoratet for nødkommunikasjon,
og i tråd med Stortingets tidligere føringer er drift av selve radionettet
satt ut til en ekstern aktør. Drift og vedlikehold (av basestasjoner,
transmisjonslinjer og kjernenett) er satt ut til utbyggeren, Nokia
Siemens Network, gjennom en operatøravtale over 20 år (fra 2006).
I oppgavene inngår døgnkontinuerlig overvåking, retting av feil,
vedlikehold, konfigurering og optimalisering av nettet. Direktoratet for
nødkommunikasjon er back-up driftssenter for operatøren.
Brukerutstyr, det vil si radioterminaler og
utstyr til kommunikasjonssentralene, driftes og forvaltes av etatenes
egne driftsorganisasjoner.
Mellom Direktoratet for nødkommunikasjon og etatenes
driftsorganisasjoner er det inngått driftssamarbeidsavtaler. Disse
avtalene regulerer blant annet hvilke tjenester som skal leveres
av etatenes driftssentre og hvordan tjenestene skal leveres.
Regjeringen legger opp til at Direktoratet for nødkommunikasjon
får ansvar for å ivareta driftstjenester for Nødnett overfor kommunale
og interkommunale brannvesen og 110-sentralene i hele landet for
å ivareta sikkerhet og kvalitet i drift og forvaltning. Overgang
fra dagens løsning planlegges fra sommeren 2011.
Stortinget forutsatte i 2004 at nødetatene skal
betale driftsutgiftene til Nødnett etter hvert som dette bygges
ut og etatene tar nettet i bruk, og at utgiftene skal dekkes innenfor
etatenes til enhver tid gjeldende budsjettrammer, jf. Budsjett-innst. S.
nr. 4 (2004–2005).
Abonnementsordningen, også omtalt som brukerbetalingsordningen,
ble beskrevet i St.prp. nr. 30 (2006–2007), og er basert på anbefalinger
fra en arbeidsgruppe.
Abonnementsprisene for nødetatenes bruk av Nødnett
ble fastsatt i 2008. Brukerkategoriene, prisnivået i hver kategori
og hvor de enkelte brukergruppene skal plasseres i prislisten er
basert på innspill fra arbeidsgruppen og fastsatt av Justis- og
politidepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. For nødetatene
er det definert seks ulike brukerkategorier, avhengig av i hvilken
grad den enkelte funksjon antas å belaste Nødnett i normal bruk.
En ny vurdering av innplassering av ulike funksjoner i brukerkategorier
vil bli foretatt når radioene i Nødnett har vært i bruk over en
viss tid, og det er tilgang til målinger fra virkelig bruk.
Kvalitetssikrer påpeker at det så langt i gjennomføringen
er for lav oppmerksomhet på realisering av gevinster både internt
i etatene og på tvers av etatene. Arbeidet har mer preg av å være
en anstrengelse for å bytte ut gammel sambandsteknologi med ny teknologi,
enn en jakt på mer kostnadseffektive måter å løse oppgavene. Det vurderes
likevel slik at innføring av den nye teknologien neppe er til hinder
for eventuelle fremtidige organisasjonsforandringer.
Justis- og politidepartementet vil i samråd
med Helse- og omsorgsdepartementet sørge for at det stilles større
krav til gevinstrealiseringsplaner og rapportering fra etatene.
Departementene vil i løpet av 2011 utarbeide konkrete gevinstrealiseringsplaner.
I tråd med ekstern kvalitetssikrers anbefaling foreslår
regjeringen at kostnadsrammen for utbyggingen av trinn 2 fastsettes
til 4 700 mill. kroner. Styringsrammen settes til 3 950 mill. kroner,
også dette i samsvar med kvalitetssikrers anbefaling. Det tilrås
således en usikkerhetsavsetning på 750 mill. kroner.
Et bærende prinsipp i prosjektet er at etatene ikke
skal betale for drift av det nye nettet før de har tatt nettet i
bruk.
I Prop. 1 S (2010–2011) er det under kap. 456 Direktoratet
for nødkommunikasjon tatt høyde for en eventuell beslutning om landsdekkende utbygging
av Nødnett i 2011. Regjeringen vil komme tilbake med eventuelle
forslag til endrede bevilgninger til formålet ifm. forslaget om tilleggsbevilgninger
og omprioriteringer våren 2011. Staten har i hovedsak en fastpriskontrakt for
investeringer og drift. Når det gjelder enkelte elementer i operatør-
og driftskontrakten, er det avtalt at disse skal prisjusteres. I
fremtidige budsjettår vil regjeringen fremme forslag om bevilgninger.
Kontrakt for drift og vedlikehold av nødnettet gjelder
i utbyggingsperioden (ca. 5 år) og ytterligere 15 år. Denne kontrakten
stiller krav til leverandøren som «operatør» av nødnettet. Her stilles
det direkte driftsmessige krav for å sikre at tjenestene som leveres
til sluttbrukere til enhver tid har kontraktsfestet kvalitet.
Dette innebærer at staten, ved en videreføring
av Nødnett gjennom trinn 2, pådrar seg årlige forpliktelser til
2026 i drift av Nødnett i størrelsesorden om lag 300 mill. kroner
årlig etter ferdig utbygging.
Nødetatenes samlede driftskostnader etter at
nettet er ferdig utbygget, er av SINTEF anslått til 370 mill. kroner
per år, hvorav 217 mill. kroner vil utgjøre betaling av abonnement
og de resterende 153 mill. kroner vil være etatsinterne kostnader.
Det forventes at kommunene vil måtte betale 43 pst. av de nevnte
370 mill. kroner. De etatsinterne kostnadene er variable og påvirkes av
etatene og kommunene gjennom effektiviserings- og forenklingstiltak.
Om lag 32 mill. kroner av de etatsinterne kostnadene er nye kostnader,
mens 55 mill. kroner er ren kostnadsøkning blant annet på grunn
av mange nye kommunikasjonssentraler ved legevakter og akuttmottak
på sykehus. SINTEF har videre beregnet at de årlige reinvesteringskostnadene
i brukerutstyr, som slår inn etter 5–7 år, kan utgjøre 145 mill.
kroner i året.
Abonnementsprisene ble fastsatt ut ifra at de kontraktsfestede
driftskostnadene for Nødnett skulle betales av nødetatene alene,
basert på antall innmeldte brukere fra nødetatene. En oppdatert
prognose fra Direktoratet for nødkommunikasjon tilsier en underdekning
per år på ca. 87 mill. kroner i forhold til de kontraktsfestede
kostnadene til leverandør etter at Nødnett er ferdig utbygget.
Det forventes at Nødnett på lengre sikt vil
få et betydelig antall brukere fra beredskapsorganisasjoner utenfor
nødetatene. En markedsanalyse antyder potensielt 40 000 andre brukere.
Det legges til grunn at inntekter fra brukere utover kjernebrukerne
går til å redusere betalingsnivået for alle brukerne dersom totale
inntekter overstiger kostnadene.
Med bakgrunn i SINTEFs kostnadsmålinger viser
det seg vanskelig å foreta en reell sammenligning av etatenes kostnader
før og etter etablering av Nødnett.
Etatenes samlede driftskostnader utgjør ifølge SINTEF
370 mill. kroner hvorav 283 mill. kroner ifølge SINTEF er sammenlignbare
med tidligere kostnader beregnet til 223 mill. kroner, det vil si
en økning på 27 pst.
Dersom Nødnett ikke blir innført, vil nødetatene stå
overfor store investerings- og driftsutgifter ved utskiftning til
enkeltvise og lokale løsninger samtidig som man vil gå glipp av
muligheten som ligger i et nasjonalt nett for alle nød- og beredskapsetatene.
Regjeringen legger til grunn at abonnementsordningen
og prinsippet om refordeling mellom sektorene videreføres inntil
mer erfaring foreligger, og vurderes etter fullført utbygging.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Hilde Anita Nyvoll,
Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet,
Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne
Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd
Schou, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra
Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti,
lederen Knut Arild Hareide, støtter regjeringens forslag
om å fullføre utbyggingen av Nødnett – nytt digitalt radiosamband
for nød- og beredskapsetatene – i hele landet (trinn 2). Komiteen understreker
at utbyggingen av Nødnett er en viktig satsing på samfunnssikkerhet
og styrket beredskap i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, understreker også at regjeringen
ved å fremme forslaget om landsdekkende utbygging av et felles sambandsnett
for de tre nødetatene viser vilje til å få på plass et nødvendig
felles verktøy for nød- og beredskapsetatene, slik at de skal kunne
utføre sitt viktige arbeid for oss alle på best mulig måte, både
i det daglige virke og i nøds- og krisesituasjoner.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil
uttrykke misnøye med at prosjektet er 3 år forsinket.
Dette flertallet peker på at
utbyggingen av Nødnett har tatt mye lengre tid enn man i utgangspunktet
forventet, og at kostnadene har blitt vesentlig høyere.
Dette flertallet vil vise til
forslag fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre i Innst. S. nr. 346 (2008–2009):
«Stortinget ber Regjeringen jevnlig rapportere om
fremdriften av utbyggingen av Nødnett på egnet vis til Stortinget
for å sikre at fremdriftsplanen og budsjett holdes.»
Dette flertallet vil i den forbindelse
vise til sine merknader i innstillingens kapittel 2.10.1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre påpeker at saken om Nødnett tidligere har vært
gjenstand for uforsvarlig behandling i Stortinget, og viser til
protokolltilførsel fra medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre
i transport- og kommunikasjonskomiteens møte 8. juni 2009, etter
å ha tapt voteringen om ikke å behandle St.prp. nr. 83 (2008–2009)
om økt kostnadsramme for første byggetrinn i vårsesjonen:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre
avviser behandling av ytterligere nye saker før Stortinget 19. juni
2009 avslutter før sommeren. Med to uker igjen til avslutningen
av flere saker og debatt om disse sakene i Stortinget, vil behandling
av ytterligere saker etter disse medlemmers oppfatning ikke kunne
gjennomføres på en forsvarlig måte.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at
konkurransen om å få levere Nødnett var teknologinøytral. Det fremgår
av både St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2004–2005) og Budsjett-innst.
S. nr. 4 (2004–2005) at spesifikasjonen for Nødnett i Norge ville
bli gjort teknologinøytral slik at det kunne gis tilbud med basis
i flere teknologier. Kravspesifikasjonen skulle kun beskrive hvordan
sambandet skulle virke for sluttbruker.
I St.prp. nr. 30 (2006–2007) fremgår det at
en teknologinøytral prosess er gjennomført for å sikre at det kunne
gis tilbud med basis i ulike tekniske løsninger og at det kom tilbud
basert på teknologiene CDMA-2000, TETRA og TETRAPOL.
Disse medlemmer viser til at
kontrakten som er inngått, gir leverandøren totalansvar for planlegging
og leveranser, og forsinkelsene i prosjektet skyldes ikke valgt
teknologi. TETRA-teknologien er spesielt utviklet for kommunikasjon
i og mellom nød- og beredskapsetater. Det finnes ikke reelle alternativer
til TETRA for utbygging av det norske Nødnett, og ekstern kvalitetssikrer
mener gjennomført evaluering gir god trygghet for at TETRA er et
hensiktsmessig teknologivalg.
Disse medlemmer viser til at
utviklingen i andre land understøtter det valget en gjør i Norge.
TETRA er overveiende valgt som standard for nødkommunikasjon i Europa,
og våre naboland Danmark, Finland og Sverige baserer sin nødkommunikasjon
på TETRA-samband. Sverige og Danmark har i perioden 2006–2010 bygget
ut landsdekkende nett, og i begge landene ble nettene ferdigstilt
i løpet av 2010. Det er kun noen få land som har valgt en annen
standard (TETRAPOL), og det er ikke inngått noen nyere kontrakter
med denne standarden.
Analyseselskapet Gartner fikk i 2008 i oppgave å
kartlegge bruk av TETRA og andre teknologier og standarder i nød-
og beredskapssamband, og å gi oversikt over viktige trekk i markedsutviklingen
på dette området. Disse medlemmer viser til at konklusjonen
var at det beste teknologivalget fortsatt var TETRA. Videre viser disse
medlemmer til at Gartner gjennomførte en oppdatering høsten
2010 for å sjekke om det var kommet inn nye momenter siden 2008, og
de gjentok i oktober 2010 at det ikke finnes reelle alternativer
til TETRA for utbygging av det norske Nødnett. Gartner berørte kort spørsmålet
om datakommunikasjon og påpekte at kommunikasjonsbehovet for nød-
og beredskapsetatene forventes å utvikle seg utover de eksisterende
behovene. Eksempler på dette er overføring av bilder og video og
behov for mobile kontorer. Dette betyr at nød- og beredskapsetatene
kan ha behov for høyere båndbredde enn det TETRA eller andre spesialiserte
radiosamband for nødkommunikasjon kan tilby. Gartner mente den mest
sannsynlige løsningen for dette vil være å utnytte kommersielt tilgjengelige
tjenester.
Disse medlemmer har merket seg
at det i USA nå diskuteres utnyttelse av 4 G-mobilnett for data
i samspill med eksisterende talesamband for nødetater. Disse
medlemmer mener at dette er en mulig framtidig utvikling,
men det er for mange usikkerhetsmomenter forbundet med en slik løsning
til at det kan framstå som et reelt alternativ på nåværende tidspunkt.
Foreløpig mangler standarder og brukerutstyr. Disse medlemmer viser
til at i USA er en frekvensblokk i 700 MHz-båndet tilgjengelig for
4 G nett til nødetater. I Europa er dette frekvensspørsmålet ikke
løst.
Disse medlemmer viser til at
flertallet i komiteen vektla i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004–2005),
jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2004–2005) om framtidig radiosamband
for nød- og beredskapsetatene, bl.a. «at nødnettet skal være robust fra
starten av og ikke bære preg av et utviklingsprosjekt» noe Justis-
og politidepartementet har lagt til grunn i anskaffelsen av nytt
digitalt radiosamband til nødetatene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at Fremskrittspartiet fremmet forslag om en annen teknisk
løsning enn den som ble valgt. Disse medlemmer vil
peke på at mange av de innvendingene medlemmene fra Fremskrittspartiet
hadde mot den valgte løsningen, også har slått til. Dette har både
forsinkelser, problemer med implementeringen av de tekniske løsninger,
samt kostnadsøkningene for de forskjellige nødetatene, til fulle
vist. Disse medlemmer er fortsatt usikker på om den
valgte løsningen er den rette, og frykter at man i løpet av noen
år vil se at løsningen ikke tilfredstilte de fremtidige behovene
man vil ha innenfor nødetatene. Disse medlemmer viser
til at regjeringspartiene trekker frem sine merknader i Budsjett-innst.
S. nr. 4 (2004–2005) for å begrunne valget av TETRA-teknologien. Disse medlemmer vil
i den forbindelse vise til side 24 i nevnte innstilling, der Fremskrittspartiets medlemmer
av komiteen tok til orde for en teknologinøytral anbudsrunde med
vekt på dataoverføringskapasitet som åpner for direktesendte bilder,
medisinsk data og posisjoneringsinformasjon for alle enheter på
et ulykkessted.
Disse medlemmer ser likevel nå
at å få på plass en annen løsning ikke vil være mulig, både fordi
det allerede er brukt et stort beløp på første utbyggingstrinn,
og også fordi det gamle systemet som nødetatene bruker, nå er godt
på overtid. Alle venter nå på å få på plass et nytt nett så raskt som
mulig. Dette gjelder spesielt for å ivareta alle de ansatte i nødetatene
som hver dag er ute i førstelinjetjenesten og som er helt avhengig
av et nødnett som sikrer at alle disse kan gjøre jobben sin på en
mest mulig trygg og sikker måte.
Komiteen er kjent
med at nødetatenes eksisterende sambandsløsninger er gamle og i
liten grad tilfredsstiller sikkerhetsmessige og operative krav. Komiteen er
enig i at man gjennom utbygging av Nødnett vil styrke samfunnets
evne til å bekjempe organisert kriminalitet, håndtere store ulykker,
naturkatastrofer og mulige terrortrusler. Samhandling mellom nødetatene
vil bli langt enklere med Nødnett fordi brukerne gis muligheter
til å kommunisere sømløst på tvers av organisatoriske og geografiske
grenser. Samtidig får nødetatene et avlyttingssikkert samband som
styrker personvernet i tråd med Datatilsynets krav. Komiteen merker
seg at Nødnett også medfører bedre operative og sikkerhetsmessig arbeidsforhold
for nødetatene, samt mulighet for framtidige digitale tilleggstjenester.
Komiteen vil vise
til at Stortinget 18. desember 2006 vedtok at et første utbyggingstrinn
– trinn 1 – for nytt digitalt radiosamband i Norge – Nødnett – skulle
igangsettes, jf. St.prp. nr. 30 (2006–2007) og Innst. S. nr. 104
(2006–2007), og at kontrakt for en landsdekkende utbygging kunne inngås.
Det fremgikk at en utbygging i resten av landet ikke kunne igangsettes
før evaluering av trinn 1 var gjennomført og Stortinget hadde vedtatt
videre utbygging.
Komiteen merker seg at trinn 1
på det nærmeste er fullført og Nødnett er etablert i det sentrale
Østlandsområdet, med aktive brukere i politiet, brannvesenet og
helsetjenesten. Trinn 1 er om lag tre år forsinket. Komiteen merker seg
at dette skyldes at leverandøren har brukt lengre tid på å bygge
radionettet enn planlagt og på å levere brannvesenets og helsetjenestens kommunikasjonssentraler.
Komiteen er innforstått med at
alle land i Vest-Europa nå har vedtatt utbygging av landsdekkende
nødnett, men at Norge er det eneste landet som allerede ved utbyggingen
gjør dette samordnet for alle de tre nødetatene. Dette har komplisert
gjennomføringen, men innebærer også fordeler for samordning mellom
nødetatene, ved at alle etatene har fått påvirke løsningene som
er valgt, og at en i Norge i motsetning til andre land raskere får
alle nødetatene inn som brukere. Dette øker samfunnets nytte av
investeringen.
Komiteen merker seg
at ekstern kvalitetssikrer har funnet at det etablerte testopplegget
gir trygghet for at man ikke aksepterer leveranser som er mindreverdige
i forhold til kravene i kontrakten.
Komiteen har videre merket seg
at en nyttevurdering er gjennomført ved å kartlegge, systematisere
og sannsynliggjøre nyttevirkninger av landsdekkende Nødnett etter
modell av samfunnsøkonomisk analyse. Komiteen merker seg
at analysen konkluderer med at Nødnett, i et rent samfunnsøkonomisk
perspektiv, er funnet å ha en lav samfunnsøkonomisk nytteverdi,
men at de viktigste gevinstene ved innføringen av Nødnett er at
beredskaps- og redningsetatene får et sikrere og mer robust radiosamband
i det daglige og i ekstraordinære situasjoner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, har merket seg at evaluering av
trinn 1 er gjennomført. Evalueringen omfatter teknologivurderinger,
bruk- og nyttevurderinger, vurdering av prosjektgjennomføringen
og økonomiske vurderinger. Flertallet merker seg
at leverandørens leveranseproblemer til helsetjenesten medfører
at evalueringen av helsetjenestens løsninger vil fortsette en viss
tid. Flertallet merker seg videre at forslag om en utbygging
i resten av landet – trinn 2 – har vært gjenstand for ekstern kvalitetssikring
i henhold til Finansdepartementets rammeavtale om dette. Videre
har flertallet merket seg at kvalitetssikrer har
gjennomgått det foreliggende evalueringsmaterialet som er utarbeidet
av prosjektet.
Flertallet vil vise til at Nødnett
bygger på TETRA-teknologi. Teknologien er spesielt utviklet for
kommunikasjon i og mellom nød- og beredskaps-etater. Det finnes
ikke reelle alternativer til TETRA for utbygging av det norske Nødnett.
Ekstern kvalitetssikrer mener at evalueringen gir god trygghet for
at TETRA er et hensiktsmessig teknologivalg, noe flertallet legger
til grunn.
Ekstern kvalitetssikrer mener at det foreligger
et forbedringspotensial i den overordnede styringen av prosjektet,
at felles insentiver mellom Direktoratet for nødkommunikasjon og
innføringsprosjektene bør identifiseres, samt at etatenes innføringsprosjekter
bør styrkes med ressurser. Flertallet legger til
grunn at departementet følger dette opp på egnet måte.
Flertallet merker seg at nødetatene
allerede har fått gode erfaringer med samhandling ved bruk av Nødnett
og ser at bruk av felles talegrupper for flere etater fører til
mer effektiv bruk av ressurser. Politiet melder blant annet at kommunikasjon
med de andre nødetatene helse og brann på et tidlig tidspunkt, har
medført at de har kunnet yte bedre service til publikum. Politiet
har vært bedre forberedt ved ankomst til ulykkesstedene, og følgelig
kunnet koordinere og lede den samlede innsatsen på en mer effektiv
måte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, merker seg at det er gjennomført
spørreundersøkelser blant brukerne som viser at innføringen av Nødnett
har vært en positiv opplevelse for brukerne. Nødnett oppleves totalt
sett som bedre enn radiosambandet de hadde tidligere. Brukerne mener
Nødnett vil gi positive effekter, spesielt bedre personvern for publikum,
økt sikkerhet for de ansatte og bedre kommunikasjon med de andre
etatene.
Etter flertallets vurdering støtter
erfaringene fra nødetatene i trinn 1 og brukernes tilbakemeldinger
på spørreundersøkelser opp om behovet for nytt nødnett i Norge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg
at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som har
fagansvaret for alle kommunale brannvesen i landet, og som også
har ansvaret for brannvesenets innføringsprosjekt av Nødnett, uttaler at
det har vært meget stor brukermedvirkning fra brannvesenene og 110-sentralenes
side i Nødnettprosjektet fra 2004 og frem til i dag, gjennom utarbeidelse
av kravspesifikasjon for det som skulle anskaffes, gjennomgang av
innkomne anbud og bistand/bidrag ved valg av leverandør. I stort
har medarbeidere med lang brannvesen/110-sentral erfaring fra Oslo,
Stavanger, Moss, Larvik, Romerike og i Drammen vært inne innføringsprosjektet
i DSB, de fleste på heltid i kortere og lengre perioder.
Disse medlemmer viser til at
brukerbetalingsordningen skal betale driften av Nødnett. Fordeling
av kostnaden på brukerne er utarbeidet i samarbeid med de samarbeidende
direktoratene. SINTEF Helse har gjennomført en kostnadskartlegging
i tilknytning til nødnettet som riktignok peker på at brukerkostnadene
vil øke, men at mye av kostnadsøkningen skyldes utstyr og funksjonalitet
som kommer i tillegg til det man tidligere har hatt. Verdt å nevne
her er bl.a. oppdragshåndteringsverktøyet Vision. Det er lagt opp
til en evaluering av kostnadsfordelingen mellom brukerne når det
foreligger lengre erfaring. Først da kan man med sikkerhet fastslå hvor
stor økningen av brukerkostnadene har vært.
Disse medlemmer er kjent med
at brannvesenet er den eneste av de tre nødetatene som får skiftet
ut sitt oppdragshåndteringsverktøy på 110-sentralene. Leveransen
omfatter foruten nye radioterminaler i biler og til håndholdt bruk,
nytt dataverktøy for mottak av automatiske brannalarmer, nytt oppdragshåndteringsverktøy
som også er koblet opp mot hvert enkelt brannvesens ledelse, kartløsning
og en helt ny utalarmeringsløsning av deltidsmannskaper. Det har
tatt tid å få testet, tilpasset og utført nødvendig feilretting på
utstyret, men det meste av det som skal løses i Nødnetts trinn 1,
er løst eller i ferd med å løse seg. Fire av fem 110-sentraler i
det første trinnet har tatt Nødnett i bruk som sambandsverktøy,
og det nye oppdragshåndteringsverktøyet er også tatt i bruk i en
prøvedrift. Etter planen skal alle fem 110-sentralene i trinn 1
være inn i skarp drift med radio- og telefonidelen i Nødnett før
sommeren 2011. I løpet av høsten skal det øvrige verktøyet tas i
bruk, også det i skarp drift.
Disse medlemmer er kjent med
at radioterminaler for TETRA er større enn GSM-terminaler. For fase 0
valgte en kun én leverandør for å redusere risiko ved innføringen.
Valg ble gjennomført i en prosess hvor brukerne deltok i kravspesifikasjon
og verifikasjon av valgt løsning. Nye terminaler utvikles og kommer
på markedet fremover, og for trinn 2 er hensikten at brukere skal
kunne velge terminaler fra mer enn én leverandør. Hovedbruk for
terminalene er tale og tekst.
Disse medlemmer har merket seg
at de ulike brannvesenene ser ut til å vurdere dette ulikt. Disse
medlemmer er kjent med at Sarpsborg benytter TETRA røykdykking
og er godt fornøyd. Det er et forbedringspotensial på ekstrautstyret
som følger med, bl.a. mikrofoner, ørepropper og lignende. Dette
arbeides det med. Disse medlemmer er også kjent med røykdykking
ikke har vært et spesielt krav i kontrakten, men Direktoratet for
nødkommunikasjon (DNK) arbeider likevel med DSB og med brannvesenets
innføringsprosjekt av Nødnett for å optimalisere dette. Disse
medlemmer har merket seg at DNK anser det fornuftig å gjennomføre
tester hvor også tilgjengelige repeatere (mobile antenneforsterkere)
tas i bruk for å få erfaring og trygghet for å kunne ta i bruk TETRA også
for røykdykking i full skala.
Disse medlemmer viser til at
brannsjefen i ABBV, Anne Hjort, avkrefter påstandene som kommer
fram i brevet fra Asker og Bærum brannkorpsforening og sier at de
er «veldig godt fornøyd med hvordan det nye sambandet fungerer så
langt» (budstikka.no 11. desember 2010 http://www.budstikka.no/nyheter/vi-har-ikke-droppet-nytt-nodsamband-1.5879587). Disse medlemmer har
merket seg at også DSB melder om at tilbakemeldingene på bruk av
Nødnett fra brannvesenene er meget gode, noe som blant annet kom
fram etter håndteringen av forurensningsaksjonen rundt skipet Godafoss 17. februar
2011, og ved brannen i traileren i Oslofjordtunnelen 29. mars 2011. Disse
medlemmer har merket seg at det nå utøves et godt samvirke
felles mellom brann, politi og helse, og at samtlige nødetater nå
har et felles sambandsreglement som de følger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at komiteen mottok et brev 24. mai 2011 fra Asker og Bærum brannkorpsforening
med brukererfaringer knyttet til bruk av TETRA-nødnett. Disse
medlemmer viser til at det i brevet kommer frem at brukerne
ikke i stor nok grad har vært tatt med på råd under planlegging
og utvikling av utstyret, at systemet har medført store ekstrautgifter,
at utstyret i 110-sentralen er uferdig i forhold til behovene de
har knyttet til blant annet innleggelse av kundeopplysninger, og
at de ikke får overført kart til bilene gjennom systemet. Disse
medlemmer viser til at det også påpekes at håndterminalene er
gammeldagse og ikke lenger blir solgt i andre land, at det ikke
er mulig verken å sende tekstmeldinger eller bruke terminalene som
mobiltelefon, og at dekningen er så dårlig at TETRA ikke blir brukt
som samband ved røykdykking. Disse medlemmer påpeker
at disse tilbakemeldingene står i sterk kontrast til brukerundersøkelsene
det vises til i Prop. 100 S (2010–2011).
Komiteen har merket
seg at leverandørkontrakten er en fastprisavtale. Avtalen er funnet
å være fordelaktig for staten. Forsinkelser og endringer av spesifikasjoner
har medført visse kostnadsøkninger i trinn 1. Ekstern kvalitetssikrer påpeker
at det bør utvikles styringssystemer som kan gi bedre kontroll med
kostnadsutviklingen i prosjektet. Komiteen merker
seg imidlertid at kvalitetssikrers vurdering er at kostnadsveksten for
de kontraktsfestede arbeidene ikke er uvanlig stor, og ikke stor
sammenholdt med forsinkelsene i prosjektet.
Komiteen understreker at forsinkelsene
og kostnadsøkningen for trinn 1 er uheldige og at det er viktig
at planene for utbygging i resten av landet baserer seg på kontrakten,
erfaringene man har fra trinn 1, evalueringen og rådene ekstern kvalitets-sikrer
har gitt, slik at forsinkelser og kostnadsøkninger unngås i den
videre utbyggingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at man gjennom utbyggingen av Nødnett har valgt en modell der
kontrakt for drift og vedlikehold av Nødnett løper over en 20-årspe-riode. Flertallet mener
at dette er en fornuftig modell for bygging av infrastruktur, og ønsker
tilsvarende OPS-kontrakter for å få fortgang på utbygging av vei-
og jernbanenettet.
Komiteen merker seg
og støtter regjeringens forslag om å igangsette trinn 2 i henhold
til kontrakten med tilhørende endringer og tillegg. Trinn 2 vil
bli en videreføring av trinn 1 med forbedringer basert på erfaringer,
evaluering og kvalitetssikrers tilbakemeldinger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, merker seg videre at tidsplanen
i trinn 2 utgjør en vesentlig risikofaktor, da det i kontrakten
er avsatt kun 30 måneder til utbygging. Erfaringer fra trinn 1 tilsier
at dette er svært stramt tidsmessig. Flertallet legger
derfor til grunn at Direktoratet for nødkommunikasjon sammen med
Justis- og politidepartementet, som en del av den innledende trinn 2-planleggingen,
vurderer om det er i statens interesse å løse opp i avhengigheter
mellom innføringsprosjektene, øke leverandørens forutsigbarhet og/eller gi
leverandøren mer tid utover 30 måneder i tråd med kvalitetssikrers
anbefalinger. Flertallet merker seg videre at endelig
og detaljert tidsplan for gjennomføring av trinn 2 vil først utarbeides etter
at beslutning om landsdekkende utbygging er fattet, og at ekstern
kvalitetssikrer angir forventet ferdigstillelse i 2015.
Flertallet merker seg at etatenes
innføringsprosjekter i hovedsak dekkes innenfor etatenes egne rammer
og ikke inngår i kostnadsrammen for nødnettutbyggingen. I den grad
innføringsprosjektene får tilført midler fra den sentrale kostnadsrammen,
skal dette styres av Direktoratet for nødkommunikasjon.
Komiteen legger til
grunn at Direktoratet for nødkommunikasjon skal lede arbeidet med
planlegging og utbygging av Nødnett, sikre en fremdrift som ivaretar
felles interesser på statens side, stå ansvarlig for godkjennelse
av hvorvidt leveranser og tjenester er i henhold til kontrakt, samt beslutte
endringer og designfrys. Komiteen støtter at Direktoratet
for nødkommunikasjon er gitt myndighet til å treffe beslutninger
som sikrer prosjektfremdrift, utrullingen av teknisk utstyr og tidspunkter
for når Nødnett kan tas i bruk, samt myndighet til å styre de etatsvise
innføringsprosjektene for det kommunale brannvesen, helsetjenesten
og politiet.
Komiteen merker seg at ekstern
kvalitetssikrer påpeker at innføringsprosjektene ikke har hatt klar
nok forståelse for egne oppgaver og har manglet tilstrekkelige ressurser
og kompetanse. Komiteen støtter derfor regjeringens
forslag om en økt bevilgning til Direktoratet for nødkommunikasjon
for å kunne gi økt støtte til nødetatenes innføringsprosjekter.
Komiteen merker seg også at departementene
i trinn 2 vil tydeliggjøre sin eierrolle og vil styrke kompetansen
for oppfølging av store prosjekter. Videre merker komiteen seg
at det i tråd med anbefalingene fra ekstern kvalitetssikrer vil
bli etab-lert en kostnadsoppfølging som er bedre tilpasset behovet
for prosjektstyringsinformasjon.
Komiteen støtter og
understreker behovet for at utbyggingen av Nødnett trinn 2, i tillegg
til nød-etatene, skal omfatte Hovedredningssentralen og redningshelikoptrene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, merker seg at finansieringen av
disse tiltakene vil finne sted gjennom de ordinære budsjettprosessene.
Komiteen understreker
at fremtidig og tidligere utbygging av nettet må sikre at luftgående ambulanser
inngår i det statlige Nødnett, og dermed også sikre kommunikasjon
med flyradioene.
Komiteen støtter forslaget om
at andre brukere med nød- og beredskapsansvar og de frivillige organisasjonene
skal kunne bli brukere på et senere tidspunkt.
Komiteen har merket
seg at utstyr for Nødnett skal installeres i henhold til retningslinjer
fra Statens strålevern og produsentens anbefalinger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, har merket seg at utbyggingen i
betydelig grad vil berøre naturmangfold og landskap, herunder nasjonalparker
og andre verneområder. Flertallet har merket seg
at Miljøverndepartementet vil gi retningslinjer for saksbehandling
av dispensasjonssøknader etter naturmangfoldloven § 48 knyttet til
oppføring av basestasjoner for Nødnett i verneområder.
Flertallet understreker at dersom
det ikke er mulig å bygge mastene utenfor verneområdet, skal man
søke å finne det alternativet som er minst skadelig for verneverdier
i verneområdet. Videre har flertallet merket seg
at utbygger og Direktoratet for nødkommunikasjon i samarbeid med
miljøvernmyndigheter skal sørge for god planlegging med hensyn til
miljøverdier ved utbygging, og at Nødnett skal ses i sammenheng med
forvaltningsplaner for de enkelte berørte verneområder i den grad
det er mulig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Prop. 100 S (2010–2011) drøfter hvordan naturmangfoldloven
og vernede områder kan medføre et behov for flere og dyrere basestasjoner
for å oppnå tilfredsstillende dekning. Disse medlemmer mener
at det er viktig at hensynet til miljøvern ikke undergraver Nødnettets
formål, og understreker at det nettopp i områder med dårlig mobildekning
er aller viktigst med et godt og velfungerende nødnett.
Komiteen har merket
seg at daglig drift og vedlikehold av Nødnett er i henhold til avtalen
satt ut til utbyggeren, Nokia Siemens Network. I oppgavene inngår
kontinuerlig overvåking, retting av feil, forebyggende vedlikehold
og optimalisering av nettet.
Brukerutstyr, det vil si radioterminaler og
utstyr til kommunikasjonssentralene, driftes og forvaltes av en
egen driftsorganisasjon for hver enkelt nødetat. Disse utfører oppgaver
knyttet til drift og vedlikehold av utstyret, samt mottar, analyserer
og om nødvendig videreformidler feilmeldinger. Videre yter de sammen
med nødetatenes superbrukere veiledning overfor egne brukere. Komiteen merker
seg at det er etablert separate driftsorganisasjoner i nødetatene,
og at brannetatens driftsorganisasjon nå vil bli lagt til Direktoratet
for nødkommunikasjon, som også vil tilby driftstjenester til andre
brukere enn nødetatene.
Komiteen støtter forslaget om
å undersøke om ytterligere konsentrering av oppgaver vil kunne gi
fordeler totalt sett. Komiteen legger til grunn at
det foretas en evaluering av driftsorganiseringen som en del av
forberedelsene til landsdekkende utbygging av Nødnett, med sikte på
å sikre gevinster av effektiviserte og mer samlede driftsformer.
Komiteen merker seg
at kvalitetssikrer påpeker at det så langt i gjennomføringen er
for lav oppmerksomhet på realisering av gevinster både internt i
etatene og på tvers av etatene. Komiteen legger til
grunn at gevinstrealisering i nødetatene vil få økt oppmerksomhet
og bli fulgt opp av ansvarlige departementer.
Komiteen ser positivt på at det
etableres en kostnadsoppfølging som er bedre tilpasset behovet for
prosjektstyringsinformasjon og at det stilles større krav til gevinstrealiseringsplaner
og rapportering fra etatene.
I tråd med ekstern kvalitetssikrers
anbefaling tilrår komiteen at kostnadsrammen for
utbyggingen av trinn 2 fastsettes til 4 700 mill. kroner. Styringsrammen
settes til 3 950 mill. kroner, også dette i samsvar med kvalitetssikrers
anbefaling. Det tilrås således en usikkerhetsavsetning på 750 mill.
kroner. Komiteen merker seg at rammene består av
investeringselementer i form av utstyr som radionettverk, kjernenett,
kommunikasjonssentraler, radioterminaler og aktiviteter som knyttes
til montering, installasjon og planlegging av disse elementene.
Rammene består videre av følgende driftselementer: Direktoratet, prosjektorganisasjonen,
støtte til innføringsprosjektene i etatene og driftsutgifter i utbyggingsperioden
som følge av at brukerne ikke kan ta nettet i bruk før det er ferdig
utbygget og testet i det aktuelle området, brukerutstyret er på
plass og opplæring er gjennomført.
Komiteen merker seg at nødetatene
utover dette har betydelige innføringskostnader. Dette er både kostnader
til tilpasning av lokaler og utstyr ved utplasseringsstedene (for
eksempel for kommunikasjonssentraler), men også kostnader til opprettholdelse
av en prosjektorganisasjon som skal legge til rette for innføringen
av nytt utstyr og nye løsninger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, påpeker
at utbyggingen av Nødnett har tatt mye lengre tid enn man i utgangspunktet
forventet, og at kostnadene har blitt vesentlig høyere. Flertallet viser
til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2004–2005), der den framforhandlede
kostnadsrammen for en landsdekkende utbygging av Nødnett i to trinn
ble oppgitt til totalt 3,6 mrd. kroner anslått i 2004-kroner, og en
ferdigstillelse av et landsdekkende nett i løpet av 2009. Flertallet viser
til at trinn 1 har kostet 1 347 mill. kroner, og at Prop. 100 S
(2010–2011) angir en kostnadsramme for trinn 2 på 4,7 mrd. kroner.
Ekstern kvalitetssikrer angir forventet ferdigstillelse i 2015.
Komiteen har merket
seg at leverandøren har totalansvar for utbygging og leveranse av
nettet, drift av nettet, leveranse av utstyr til kommunikasjonssentralene,
samt all integrasjon mellom disse leveransene. Komiteen merker
seg at kontrakt for drift og vedlikehold av Nødnett gjelder i utbyggingsperioden
(ca. 5 år) og ytterligere 15 år. Dette innebærer at staten, ved
en videreføring av Nødnett gjennom trinn 2, pådrar seg årlige forpliktelser
til drift av Nødnett i størrelsesorden om lag 300 mill. kroner fram
til 2026.
Brukernes kostnader til drift utgjøres av abonnementsavgifter,
kostnader knyttet til leie av datalinjer til kommunikasjonssentraler
og andre etatsinterne utgifter som opplæring, brukerstøtte, løpende
vedlikehold, utskifting av radioterminaler og administrasjon av
egne brukere i nettet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til at det i 2004 ble lagt til
grunn at driftsutgiftene for det nye nettet ikke vil fravike vesentlig
fra de samlede utgiftene etater og kommuner har i dag, jf. Budsjett-innst. S.
nr. 4 (2004–2005). I 2006, jf. St.prp. nr. 30 (2006–2007), ble det
besluttet å gjennomføre en undersøkelse for å kartlegge kostnadene
i nødetatene før og etter innføring av Nødnett i trinn 1. Flertallet merker
seg at SINTEF har gjennomført en kostnadsmåling og at det med bakgrunn
i denne kostnadsmålingen viser seg vanskelig å foreta en reell sammenligning
av etatenes kostnader før og etter etablering av Nødnett. Dette skyldes
bl.a. at det har vært ulik praksis i etatene og kommunene for hvordan
og hvor slike kostnader har blitt utgiftsført. Det vil bli fulgt
opp med ytterligere kartlegging og vurdering når mer faktisk erfaring
med brukerbetalingsordningen foreligger.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil
videre peke på at kommunenes reelle kostnader i forbindelse med
driften av det nye Nødnett må registreres og fullt ut kompenseres.
Dette flertallet vil i den forbindelse
vise til brevet Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon,
KS, sendte til Stortingets transport- og kommunikasjonskomité 30.
mai 2011.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, vil peke på at Stortinget i 2004 forutsatte
at nødetatene skal betale driftsutgiftene til Nødnett etter hvert
som dette bygges ut og etatene tar nettet i bruk, og at utgiftene
skal dekkes innenfor etatenes til de enhver tid gjeldende budsjettrammer,
jf. Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004–2005). Videre at abonnementsinntekter fra
nødetatene skal dekke kostnader til drift av Nødnett, herunder drift
og vedlikehold av nettet, leie av datalinjer for kjerne- og radionett,
samt leie av basestasjonsplasser.
Abonnementsprisene ble fastsatt ut ifra at de kontraktsfestede
driftskostnadene for Nødnett skulle betales av nødetatene alene,
basert på antall innmeldte brukere fra nødetatene. Erfaringene fra
trinn 1 viser at politiet ligger nær opprinnelig innmeldt behov
av antall brukere, mens helsetjenesten og brannvesenet i praksis har
meldt inn færre brukere enn det disse to etatene opprinnelig varslet. Flertallet merker seg
at en oppdatert prognose fra Direktoratet for nødkommunikasjon tilsier
en underdekning per år på ca. 87 mill. kroner i forhold til de kontraktsfestede
kostnadene til leverandør etter at Nødnett er ferdig utbygget. Flertallet merker
seg videre at det forventes at Nødnett på lengre sikt vil få et
betydelig antall brukere fra beredskapsorganisasjoner utenfor nødetatene,
men at ekstern kvalitets-sikrer stiller spørsmål ved om tilleggsinntektene
fra disse eksterne brukere kan dekke hele det potensielle, beregnede
underskuddet. Flertallet legger til grunn at eventuelle
inntekter fra andre brukere utover kjernebrukerne går til å redusere
betalingsnivået for kjernebrukerne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker
at abonnementsordningen med brukerbetaling medfører at de økte kostnadene veltes
over på brukerne, herunder nødetatene og kommunene. Disse
medlemmer viser til at stortingsrepresentant Bård Hoksrud
har tatt opp dette med justisministeren i skriftlig spørsmål, jf.
Dokument nr. 15:265 (2008–2009) av 13. november 2008. Flere kommuner
har de siste årene måttet fornye både basestasjon (sender), personsøkere
og radioer, samt hatt høye reparasjonsutgifter for å holde liv i
noe utstyr til det nye skulle komme. Det er viktig at de reelle
kostnader for kommunene synliggjøres og fullt ut kompenseres. Disse
medlemmer vil i den forbindelse vise til at Fremskrittspartiet
fremmet følgende forslag i Innst. 13 S (2010–2011) til statsbudsjettet
for 2011:
«Stortinget ber regjeringen fremme en sak som omhandler
de økonomiske konsekvensene for kommunene og etatene i forbindelse
med innføring og drift av det nye nødnettet. Saken må også synliggjøre
hvordan de eventuelle merutgiftene skal finansieres.»
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
bevilgningsforslag slik at kommunene, politiet og de andre nødetatene
ikke blir påført ytterligere utgifter i forbindelse med etableringen
av det nye Nødnett.»
Komiteen vil peke
på at Nødnett utgjør et teknologiskifte og innebærer en vesentlig
modernisering av kritisk sambandsinfrastruktur. Komiteen merker
seg at anslagsvis 87 mill. kroner av etatenes driftskostnader kan
tilskrives nye tjenester og funksjonalitet som ikke er direkte sammenlignbare
med de gamle systemene. Komiteen merker seg at det
er opplyst at noen kommuner ikke bruker helseradionettet slik de er
pålagt, og sannsynligvis har lavere utgifter til radiosamband enn
om de hadde oppfylt forskriftens krav til forsvarlig samband.
Dersom Nødnett ikke blir innført, legger komiteen til
grunn at nødetatene vil stå overfor store investerings- og driftsutgifter
ved utskiftning til enkeltvise og lokale løsninger, samtidig som
man vil gå glipp av muligheten som ligger i et nasjonalt nett for
alle nød- og beredskapsetatene. Det vil påløpe vesentlige kostnader
til kryptering i tråd med pålegget fra Datatilsynet, og det er usikkert
om det er teknisk mulig å kryptere alle de gamle nettene.
Tatt i betraktning den kvalitetsheving, nye
tjenester og de effektiviseringsmuligheter Nødnett gir, samt usikkerheten
knyttet til beregningsgrunnlaget, synes det etter komiteens vurdering å
være naturlig at det blir en viss økning i etatenes driftskostnader. Komiteen merker
seg også at Nødnett legger til rette for gevinstrealisering knyttet
til reduksjon i antall kommunikasjonssentraler og driften av disse
både internt i og på tvers av etater og geografiske områder.
Komiteen legger til grunn at
abonnementsordningen og prinsippet om refordeling mellom sektorene
videreføres inntil mer erfaring foreligger, og vurderes etter fullført
utbygging. Komiteen legger videre til grunn at Justis-
og politidepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, når mer
erfaring fra brukerbetalingsordningen foreligger, eventuell refordeling mellom
etatene er foretatt og gevinstrealiseringsprosjekter er igangsatt,
på nytt kartlegger og vurderer kommunenes kostnader til Nødnett.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
bevilgningsforslag slik at kommunene, politiet og de andre nødetatene
ikke blir påført ytterligere utgifter i forbindelse med etableringen
av det nye Nødnett.
Komiteen viser til
sine merknader og til proposisjonen, og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Stortinget samtykker i at:
1. Utbygging og drift av Nødnett i hele Fastlands-Norge, i samsvar
med de vilkår og betingelser som følger av inngått kontrakt mellom
Justis- og politidepartementet og Nokia Siemens Networks Norge AS
av 22. desember 2006 med nå inngåtte endringer og tillegg, igangsettes.
2. Nødnett bygges ut for hele Fastlands-Norge innenfor en samlet
kostnadsramme for trinn 2 på 4 700 mill. kroner.
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 31. mai 2011
Knut Arild Hareide |
Tone Merete Sønsterud |
leder |
ordfører |