I Prop. 100 S (2010–2011) fremmes forslag om videre
utbygging av Nødnett i hele Fastlands-Norge.
Stortinget vedtok 18. desember 2006 at et første utbyggingstrinn
– trinn 1 – for nytt digitalt radiosamband i Norge – Nødnett – skulle
igangsettes, jf. St.prp. nr. 30 (2006–2007) og Innst. S. nr. 104
(2006–2007), og at kontrakt for en landsdekkende utbygging kunne
inngås. Her fremgikk det også at en utbygging i resten av landet
ikke kunne igangsettes før evaluering av trinn 1 var gjennomført
og Stortinget hadde vedtatt videre utbygging.
En evaluering av trinn 1 er gjennomført, og
omfatter teknologivurderinger, bruk- og nyttevurderinger, vurdering
av prosjektgjennomføringen og økonomiske vurderinger.
Kontrakt om utbygging og drift av Nødnett basert
på TETRA-teknologien ble signert i desember 2006. Trinn 1 av utbyggingen
er i all hovedsak fullført, om lag tre år forsinket. Nødnett er
etablert i det sentrale Østlandsområdet med aktive brukere i politiet,
brannvesen og helsetjenesten. Nødnett brukes av ca. 7 000 brukere,
og det gjennomføres nærmere 350 000 samtaler i måneden.
Brukerne er i all hovedsak fornøyde og politiet har
brukt nettet i hele trinn 1-området i snart ett år. Nettet ivaretar
etatenes viktigste behov og brukes i daglig virke og ved ekstraordinære
hendelser.
Direktoratet for nødkommunikasjon ble etablert 1. april
2007 for å være statens kontraktspart og ivareta eierskap og forvaltning
av Nødnett.
Prosjektgjennomføringen har vært utfordrende med
betydelige forsinkelser og leveranseproblemer, spesielt knyttet
til utbyggingen av radionettet, enkelte leveranseproblemer til brann
og spesielt til helse. Evalueringen av helsetjenestens løsninger
vil derfor fortsette i en viss tid.
På bakgrunn av utfordringene i prosjektperioden for
første byggetrinn har det vært vanskelig å følge kontrakten for
partene. Det har vært nødvendig å inngå avtale om flere tillegg
til kontrakten, særlig med bakgrunn i forsinkelser.
Forslag om en utbygging i resten av landet – trinn 2
– har vært gjenstand for ekstern kvalitetssikring i henhold til
Finansdepartementets rammeavtale om dette. Kvalitetssikringen er gjennomført
av rådgivningsselskapet Dovre Group i samarbeid med Transportøkonomisk
institutt. Disse firmaene gjennomførte i tillegg tredjepartsvurdering
av evalueringen.
Regjeringen foreslår å igangsette trinn 2 i
henhold til kontrakten med tilhørende endringer og tillegg. Trinn 2
vil bli en videreføring av trinn 1 med forbedringer basert på erfaringer,
evaluering og kvalitetssikrers tilbakemeldinger. Kostnadsramme for
trinn 2 foreslås satt til 4 700 mill. kroner, inkludert drift i
utbyggingsfasen. Av dette utgjør styringsrammen 3 950 mill. kroner, mens
750 mill. kroner er usikkerhetsavsetningen for prosjektet.
Detaljinformasjon om oppbygningen av nettet
er unntatt offentlighet og beskrives dermed ikke i proposisjonen.
Nødetatene har i dag separate sambandssystemer med
begrensede muligheter til å kommunisere seg imellom. Innføring av
Nødnett innebærer en overgang til ett felles system hvor brukerne
vil dele en felles infrastruktur med mulighet til å kommunisere
på tvers av etatsgrensene.
Nødnett er betegnelsen på et nytt digitalt radiosamband
for nød- og beredskapsetatene i Norge basert på TETRA-standarden.
Nødnett er primært et talesamband, men gir også mulighet til begrenset
overføring av data.
TETRA er overveiende valgt som standard for nødkommunikasjon
i Europa, og våre naboland Danmark, Finland og Sverige baserer sin
nødkommunikasjon på TETRA-samband.
TETRA legger til rette for grensekryssende samarbeid
og samhandling i forbindelse med redningsarbeid eller kriminalitetsbekjempelse
i grensetrakter.
Nødnettprosjektet, det vil si etableringen av Nødnett
i Norge, omfatter utbygging av selve radionettet, leveranse av brukerutstyr
(radioterminaler og utstyr til kommunikasjonssentraler) til politiet,
kommunale brannvesen og helsetjenesten, samt etablering av drift
og vedlikehold.
Trinn 1 av nødnettprosjektet omfatter 54 kommuner
på Østlandet. Dette området utgjøres av politidistriktene Østfold,
Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum samt Søndre Buskerud.
Trinn 2 av nødnettprosjektet omfatter resten
av Fastlands-Norge.
De kvalitative nytteeffektene ved Nødnett er mange
og tydelige. Nettet har høyere kapasitet, er avlyttingssikkert,
har bedre dekning og bedre talekvalitet enn analoge systemer, samt døgnkontinuerlig
drift og overvåkning. Nødnett vil gjennom økt funksjonalitet og
høy tilgjengelighet gi økt sikkerhet for beredskaps- og innsatspersonell
og bidra til et tryggere og mer robust samfunn. Dersom det ikke
investeres i et nytt sambandssystem nå, vil nødetatene kunne få problemer
med nåværende sambandssystemer og kommunikasjon, noe som kan medføre
økt risiko for liv og helse. Unikt for utbyggingen av Nødnett i
Norge er at innføringen skjer parallelt i alle tre nødetatene.
En bred utnyttelse av Nødnett har vært et hovedmål
fra begynnelsen av prosjektet, og Stortinget har flere ganger påpekt
at flere brukergrupper skal få anledning til å ta i bruk Nødnett,
jf. Innst. S. nr. 104 (2006–2007).
Trinn 1 omfatter om lag 8 000 brukere fra nød-etatene.
Ved en landsdekkende utbygging legges det opp til at om lag 40 000
brukere fra nødetatene skal tilknyttes Nødnett.
Direktoratet for nødkommunikasjon kartla ak-tuelle
brukergrupper for Nødnett i 2008. En etterfølgende markedsanalyse
anslo et potensial på totalt 40 000 brukere, i tillegg til brukerne
fra nødetatene, dvs. om lag 80 000 brukere totalt.
Kjernebrukere av Nødnett er de tre nødetatene brann,
politi og helse. Representanter fra kjernebrukerne har vært involvert
i prosjektet fra starten av, og brukerkrav fra brann, politi og
helse har vært førende i valg av løsning.
Regjeringen legger opp til at utbygging av Nødnett
skal omfatte Hovedredningssentralen og redningshelikoptrene. Sivilforsvaret
og frivillige hjelpeorganisasjoner er mulige brukere på et senere
tidspunkt.
Det er lagt til rette for at enkelte kritiske
nasjonale funksjoner i hovedstaden skal kunne ta Nødnett i bruk
i første halvår 2011, herunder Stortingets administrasjon, Departementenes Servicesenter
og Norges Bank. Totalt utgjør dette om lag 200 brukere. Direktoratet
for nødkommunikasjon er i dialog med en rekke aktuelle brukere,
blant annet Forsvaret, Tollvesenet, elforsyning og industrivern.
Det vil etableres beslutningskriterier for valg
av hvilke nye brukergrupper som bør prioriteres. Direktoratet for
nødkommunikasjon vil i dialog med ak-tuelle brukergrupper planlegge
for innføring av Nødnett. Innføring av andre brukergrupper organiseres
som separate prosjekter uavhengig av trinn 2-prosjektet.
Leverandør til Nødnettprosjektet er Nokia Siemens
Networks Norge AS, den norske delen av det verdensomspennende konsernet
Nokia Siemens Networks, som igjen er et heleid datterselskap av
Nokia og Siemens. Underleverandører i nødnettutbyggingen er Motorola
og Frequentis.
Kontrakten som ble inngått i 2006 gir leverandøren
totalansvaret for planlegging og leveranser. Kontrakten omfatter
tre hovedleveranser:
1. Utbygging av Nødnett
(radionettet)
2. Drift og vedlikehold av Nødnett
3. Utstyr til nødetatenes kommunikasjonssentraler
som tilknyttes Nødnett.
Kontrakten har faste priser og betingelser for både
trinn 1 og resten av den landsdekkende utbyggingen, og har dermed
en lav økonomisk risiko for staten.
Hovedelementene i leveransene er selve radionettet,
utstyr til nødetatenes kommunikasjonssentraler og radioterminaler.
I tillegg inngår drifts- og vedlikeholdssystemer.
Trinn 1 startet med kontraktsinngåelse 22. desember
2006. Prosjektet har opplevd flere forsinkelser underveis og er
om lag tre år forsinket.
Nødnett i trinn 1 ble offisielt åpnet 17. august 2010.
Markeringen ble foretatt i Østfold som var det første distriktet
hvor representanter fra alle nødetatene tok Nødnett i bruk. Nødnett
brukes av majoriteten av alle brannvesen i trinn 1 og av seks politidistrikter,
seks særorgan innen politiet og Politiets sikkerhetstjeneste.
Det har vist seg utfordrende å få på plass løsningene
for helsetjenestens kommunikasjonssentraler med tilstrekkelig funksjonalitet
og stabilitet. Innføring i helsesektoren har derfor tatt noe lengre
tid enn for de to andre nødetatene, og evaluering av helsetjenestens
kommunikasjonssentraler kan pågå frem til oppstart av trinn 2.
I fase 0 har en i helsetjenesten erfart at Nødnett har
begrensninger i kapasitet, dekning og hastighet. Dette vil bli viet
særskilt oppmerksomhet i den evaluering helsetjenesten skal foreta,
innenfor rammen av gjeldende kontrakt, og før igangsetting av landsdekkende
utbygging av helsetjenestens kommunikasjonssentraler.
Kostnadsrammen for trinn 1 ble i 2006 estimert til
900 mill. kroner (2006–kroner) for årene 2007–2008. I 2009 ble det
blant annet på grunn av tilleggsbestillinger og utfordringer i prosjektet,
foreslått å øke kostnadsrammen for trinn 1 med inntil 110 mill.
kroner, jf. St.prp. nr. 83 (2008–2009). Stortinget samtykket 11. juni
2009 i at Kongen ble gitt fullmakt til i 2009 å øke kostnadsrammen
for trinn 1 til inntil 1 139 mill. kroner. Basert på en oppdatert
beregning fra Direktoratet for nødkommunikasjon anslås de samlede
kostnadene for første utbyggingstrinn, inkludert leveranser, drift
av Nødnett, prosjektorganisasjonen og direktoratet i 2011 nå til 1 347
mill. kroner. Det er fremdeles noen utestående leveranser for trinn 1.
Regjeringen legger til grunn at stortingsvedtak om utbygging av Nødnett
i resten av landet ikke fritar leverandøren fra å fullføre alle
gjenværende leveranser for trinn 1.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2004–2005) ble
det sagt følgende om evaluering:
«For å kunne gjennomføre en grundig test og vurdering
av teknologien, tekniske og organisatoriske løsninger, samt en vurdering
av kostnadsutviklingen før beslutning tas om videre utbygging, blir
det et opphold i utbyggingen etter trinn 1.»
Direktoratet for nødkommunikasjon har ledet evalueringsarbeidet
på vegne av Justis- og politidepartementet. Direktoratet har i valget
av evalueringsmetodikk lagt størst vekt på fortløpende læring og
prosessutvikling. Arbeidet er utført i samarbeid med representanter
fra nødetatene og eksterne aktører. Resultater fra evalueringsaktivitetene
er dokumentert i evalueringsrapporter som er gjort fortløpende tilgjengelig
på direktoratets hjemmeside.
Rådgivningsselskapet Dovre Group i samarbeid med
Transportøkonomisk institutt har utført en tredjepartsvurdering
av evalueringen.
Flere øvelser i Østlandsområdet i 2010, blant
annet Øvelse Nødkommunikasjon, har vist at Nødnett gir en sikker
og god kommunikasjon.
Ekstern kvalitetssikrer mener at det i vurderingen
av nytte og bruk er valgt å legge for stor vekt på vurderinger med
brukerperspektiv, sammenholdt med vurderingene av nytteverdi på
etats- og samfunnsnivå. Ekstern kvalitetssikrer mener det er vanskelig
å si at evalueringen gir trygghet for at Nødnett gir tilstrekkelig
nytteverdi for samfunnet. Kvalitetssikrer mener videre det er beskjedent
belegg for å hevde at det finnes vesentlige synergier mellom etatene
som utløses av den nye nødnetteknologien. Ekstern kvalitetssikrer
mener at evalueringen gir god trygghet for at TETRA er et hensiktsmessig teknologivalg.
Trinn 2 er en videreføring av trinn 1 og innebærer
etablering av Nødnett i hele Fastlands-Norge. Arbeidsomfanget og
kostnadsrammen for trinn 2 omfatter blant annet:
Utbygging av Nødnett,
herunder basestasjoner, transmisjonslinjer og kjernenett i totalt
21 politidistrikter og 386 kommuner
Etatsvise operatørløsninger til om lag
270 kommunikasjonssentraler, herunder 110-sentraler, operasjonssentraler
hos politiet, AMK-sentraler, akuttmottak ved sykehusene, legevaktsentraler og
Hovedredningssentralen
Håndholdte og kjøretøymonterte radioterminaler,
som er fullt ut integrert med Nødnett og operatørløsningene, til
politiet, brannvesen og helsetjenesten, totalt om lag 35 000 radioer
Radioer til installasjon i helikoptre til
helsetjenesten, politi, brannvesen og redningshelikoptre
Bistand til innføringsprosjektene for:
Politi
Helse (spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste)
Brann (brannvesen og 110-sentraler)
Hovedredningssentralen
Redningshelikoptre (Forsvarets 330-skvadron).
Hovedredningssentralen og redningshelikoptre inngår
i trinn 2, men vil finansieres gjennom de ordinære budsjettprosessene.
Etatenes innføringsprosjekter dekkes i hovedsak innenfor
etatenes egne rammer og inngår ikke i kostnadsrammen for nødnettutbyggingen.
I den grad innføringsprosjektene får tilført midler fra den sentrale
kostnadsrammen, skal dette styres av Direktoratet for nødkommunikasjon.
Kostnadene ved nødvendige endringer i leveransene
til etatene for at løsningene i landsdekkende utbygging fungerer
tilfredsstillende i samsvar med kontrakten, forutsettes dekket av leverandøren.
Trinn 2 vil i all hovedsak gjennomføres som
en videreføring av trinn 1, med samme hovedkontrakt og samme overordnede
organisasjonsstruktur.
Utrullingen i trinn 2 vil skje per politidistrikt. Tidsplanen
utgjør i trinn 2 en vesentlig risikofaktor, da det i kontrakten
er avsatt kun 30 måneder til utbygging. Erfaringer fra trinn 1 tilsier
at dette er svært stramt tidsmessig. For å oppnå bedre prosjektgjennomføring
vil Direktoratet for nødkommunikasjon, som en del av den innledende
trinn 2-planleggingen, vurdere om det er i statens interesse å løse
opp i avhengigheter mellom innføringsprosjektene, øke leverandørens
forutsigbarhet og/eller gi leverandøren mer tid utover 30 måneder. Kvalitetssikrer
anbefaler at dette vurderes.
Endelig og detaljert tidsplan for gjennomføring av
trinn 2 vil først foreligge etter at beslutning om landsdekkende
utbygging er fattet. Ekstern kvalitetssikrer angir forventet ferdigstillelse
i 2015.
På grunn av leverandørens forsinkelser med leveranse
av utstyr til helsetjenestens kommunikasjonssentraler, skal helsetjenesten
gis tid til å kunne eva-luere om leveransene fungerer tilfredsstillende
i henhold til gjeldende kontrakt.
Direktoratet for nødkommunikasjon ivaretar kontrakten
med leverandøren på vegne av Justis- og politidepartementet, og
har myndighet til å opptre som kontraktspart overfor leverandøren.
Justis- og politidepartementet og Helse- og
omsorgsdepartementet har ansvaret for at det etableres innføringsprosjekter
for de ulike brukergruppene.
Direktoratet for nødkommunikasjon har som et ledd
i planleggingen av trinn 2 gjennomført risikovurderinger og utarbeidet
en usikkerhetsanalyse. Planen for landsdekkende utbygging av Nødnett
har vært underlagt ekstern kvalitetssikring i henhold til Finansdepartementets
rammeavtale for dette.
Det er risikofaktorer knyttet til innføringsprosjektenes
evne til å ta imot brukerutstyr og eventuelle endringsønsker fra
brukerne. Kostnadsrammen for trinn 2 vil omfatte en økt bevilgning
til Direktoratet for nødkommunikasjon for å kunne gi økt støtte
til nødetatenes innføringsprosjekter.
Med bakgrunn i anbefalingene fra ekstern kvalitetssikrer
vil det etableres en kostnadsoppfølging som er bedre tilpasset behovet
for prosjektstyringsinformasjon.
Det er strenge krav til dekning i Nødnett for
å dekke nødetatenes behov. Både i det daglige og i en krisesituasjon
kan god dekning være avgjørende for muligheten til å yte en fullgod tjeneste
og redde liv og helse. I nødnettkontrakten opereres det med et generelt
flatedekningskrav på 79 pst., det vil si at det skal være nødnettdekning
også i områder der de vanlige mobilnettene ikke har dekning. I tettbygde
strøk skal det være en viss innendørs dekning, noe som krever noe
høyere tetthet av basestasjoner.
Utbyggingen vil i betydelig grad berøre naturmangfold
og landskap, herunder nasjonalparker og andre verneområder. I den
utstrekning det er mulig, skal spørsmålet om etablering av Nødnett ses
i sammenheng med forvaltningsplaner for det enkelte berørte verneområdet.
Utstyr for Nødnett installeres i henhold til
retningslinjene fra Statens strålevern og produsentenes anbefalinger.
Det er strenge krav til drift og vedlikehold
av Nødnett. Forskjellige aktører har ulike driftsoppgaver og ansvar.
Nødnett eies og forvaltes av Direktoratet for nødkommunikasjon,
og i tråd med Stortingets tidligere føringer er drift av selve radionettet
satt ut til en ekstern aktør. Drift og vedlikehold (av basestasjoner,
transmisjonslinjer og kjernenett) er satt ut til utbyggeren, Nokia
Siemens Network, gjennom en operatøravtale over 20 år (fra 2006).
I oppgavene inngår døgnkontinuerlig overvåking, retting av feil,
vedlikehold, konfigurering og optimalisering av nettet. Direktoratet for
nødkommunikasjon er back-up driftssenter for operatøren.
Brukerutstyr, det vil si radioterminaler og
utstyr til kommunikasjonssentralene, driftes og forvaltes av etatenes
egne driftsorganisasjoner.
Mellom Direktoratet for nødkommunikasjon og etatenes
driftsorganisasjoner er det inngått driftssamarbeidsavtaler. Disse
avtalene regulerer blant annet hvilke tjenester som skal leveres
av etatenes driftssentre og hvordan tjenestene skal leveres.
Regjeringen legger opp til at Direktoratet for nødkommunikasjon
får ansvar for å ivareta driftstjenester for Nødnett overfor kommunale
og interkommunale brannvesen og 110-sentralene i hele landet for
å ivareta sikkerhet og kvalitet i drift og forvaltning. Overgang
fra dagens løsning planlegges fra sommeren 2011.
Stortinget forutsatte i 2004 at nødetatene skal
betale driftsutgiftene til Nødnett etter hvert som dette bygges
ut og etatene tar nettet i bruk, og at utgiftene skal dekkes innenfor
etatenes til enhver tid gjeldende budsjettrammer, jf. Budsjett-innst. S.
nr. 4 (2004–2005).
Abonnementsordningen, også omtalt som brukerbetalingsordningen,
ble beskrevet i St.prp. nr. 30 (2006–2007), og er basert på anbefalinger
fra en arbeidsgruppe.
Abonnementsprisene for nødetatenes bruk av Nødnett
ble fastsatt i 2008. Brukerkategoriene, prisnivået i hver kategori
og hvor de enkelte brukergruppene skal plasseres i prislisten er
basert på innspill fra arbeidsgruppen og fastsatt av Justis- og
politidepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. For nødetatene
er det definert seks ulike brukerkategorier, avhengig av i hvilken
grad den enkelte funksjon antas å belaste Nødnett i normal bruk.
En ny vurdering av innplassering av ulike funksjoner i brukerkategorier
vil bli foretatt når radioene i Nødnett har vært i bruk over en
viss tid, og det er tilgang til målinger fra virkelig bruk.
Kvalitetssikrer påpeker at det så langt i gjennomføringen
er for lav oppmerksomhet på realisering av gevinster både internt
i etatene og på tvers av etatene. Arbeidet har mer preg av å være
en anstrengelse for å bytte ut gammel sambandsteknologi med ny teknologi,
enn en jakt på mer kostnadseffektive måter å løse oppgavene. Det vurderes
likevel slik at innføring av den nye teknologien neppe er til hinder
for eventuelle fremtidige organisasjonsforandringer.
Justis- og politidepartementet vil i samråd
med Helse- og omsorgsdepartementet sørge for at det stilles større
krav til gevinstrealiseringsplaner og rapportering fra etatene.
Departementene vil i løpet av 2011 utarbeide konkrete gevinstrealiseringsplaner.
I tråd med ekstern kvalitetssikrers anbefaling foreslår
regjeringen at kostnadsrammen for utbyggingen av trinn 2 fastsettes
til 4 700 mill. kroner. Styringsrammen settes til 3 950 mill. kroner,
også dette i samsvar med kvalitetssikrers anbefaling. Det tilrås
således en usikkerhetsavsetning på 750 mill. kroner.
Et bærende prinsipp i prosjektet er at etatene ikke
skal betale for drift av det nye nettet før de har tatt nettet i
bruk.
I Prop. 1 S (2010–2011) er det under kap. 456 Direktoratet
for nødkommunikasjon tatt høyde for en eventuell beslutning om landsdekkende utbygging
av Nødnett i 2011. Regjeringen vil komme tilbake med eventuelle
forslag til endrede bevilgninger til formålet ifm. forslaget om tilleggsbevilgninger
og omprioriteringer våren 2011. Staten har i hovedsak en fastpriskontrakt for
investeringer og drift. Når det gjelder enkelte elementer i operatør-
og driftskontrakten, er det avtalt at disse skal prisjusteres. I
fremtidige budsjettår vil regjeringen fremme forslag om bevilgninger.
Kontrakt for drift og vedlikehold av nødnettet gjelder
i utbyggingsperioden (ca. 5 år) og ytterligere 15 år. Denne kontrakten
stiller krav til leverandøren som «operatør» av nødnettet. Her stilles
det direkte driftsmessige krav for å sikre at tjenestene som leveres
til sluttbrukere til enhver tid har kontraktsfestet kvalitet.
Dette innebærer at staten, ved en videreføring
av Nødnett gjennom trinn 2, pådrar seg årlige forpliktelser til
2026 i drift av Nødnett i størrelsesorden om lag 300 mill. kroner
årlig etter ferdig utbygging.
Nødetatenes samlede driftskostnader etter at
nettet er ferdig utbygget, er av SINTEF anslått til 370 mill. kroner
per år, hvorav 217 mill. kroner vil utgjøre betaling av abonnement
og de resterende 153 mill. kroner vil være etatsinterne kostnader.
Det forventes at kommunene vil måtte betale 43 pst. av de nevnte
370 mill. kroner. De etatsinterne kostnadene er variable og påvirkes av
etatene og kommunene gjennom effektiviserings- og forenklingstiltak.
Om lag 32 mill. kroner av de etatsinterne kostnadene er nye kostnader,
mens 55 mill. kroner er ren kostnadsøkning blant annet på grunn
av mange nye kommunikasjonssentraler ved legevakter og akuttmottak
på sykehus. SINTEF har videre beregnet at de årlige reinvesteringskostnadene
i brukerutstyr, som slår inn etter 5–7 år, kan utgjøre 145 mill.
kroner i året.
Abonnementsprisene ble fastsatt ut ifra at de kontraktsfestede
driftskostnadene for Nødnett skulle betales av nødetatene alene,
basert på antall innmeldte brukere fra nødetatene. En oppdatert
prognose fra Direktoratet for nødkommunikasjon tilsier en underdekning
per år på ca. 87 mill. kroner i forhold til de kontraktsfestede
kostnadene til leverandør etter at Nødnett er ferdig utbygget.
Det forventes at Nødnett på lengre sikt vil
få et betydelig antall brukere fra beredskapsorganisasjoner utenfor
nødetatene. En markedsanalyse antyder potensielt 40 000 andre brukere.
Det legges til grunn at inntekter fra brukere utover kjernebrukerne
går til å redusere betalingsnivået for alle brukerne dersom totale
inntekter overstiger kostnadene.
Med bakgrunn i SINTEFs kostnadsmålinger viser
det seg vanskelig å foreta en reell sammenligning av etatenes kostnader
før og etter etablering av Nødnett.
Etatenes samlede driftskostnader utgjør ifølge SINTEF
370 mill. kroner hvorav 283 mill. kroner ifølge SINTEF er sammenlignbare
med tidligere kostnader beregnet til 223 mill. kroner, det vil si
en økning på 27 pst.
Dersom Nødnett ikke blir innført, vil nødetatene stå
overfor store investerings- og driftsutgifter ved utskiftning til
enkeltvise og lokale løsninger samtidig som man vil gå glipp av
muligheten som ligger i et nasjonalt nett for alle nød- og beredskapsetatene.
Regjeringen legger til grunn at abonnementsordningen
og prinsippet om refordeling mellom sektorene videreføres inntil
mer erfaring foreligger, og vurderes etter fullført utbygging.