Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Eva Vinje Aurdal, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein
Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti,
Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra
Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til at
regjeringen i proposisjonen fremhever at kravene til eierskapsutøvelsen
av det statlige eierskap stadig blir mer krevende på grunn av globaliseringen
av næringslivet og mer hyppige endringer i eier- og selskapsstrukturer,
også i norske selskaper, og at dette innebærer at statens eierskapspolitikk
må videreutvikles.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har videre merket seg at regjeringen i forbindelse med Meld. St.
13 (2010–2011) Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global
økonomi slår fast at regjeringen vil opprettholde statens eierskap
i norsk næringsliv på om lag dagens nivå, men at staten skal ha en
dynamisk tilnærming til eierskapet i enkelte selskaper. Flertallet slutter
seg til en slik tilnærming til det statlige eierskapet og understreker
betydningen av at regjeringen gjennom sitt eierskap legger grunnlaget
for et langsiktig og industrielt eierskap.
Flertallet viser til at regjeringen
i Prop. 83 S (2010–2011) foreslår at det blir gitt fullmakt til
å delta i avgrensede egenkapitalutvidelser i utvalgte selskaper,
og en fullmakt til å endre statens eierandel i utvalgte selskaper. Flertallet viser til
at Stortinget ved behandlingen av Dokument nr. 7 (1972–1973) i Innst.
S. nr. 277 (1976–1977) la til grunn at Stortinget har den reelle avgjørelsen
når det gjelder beslutninger som i vesentlig grad vil endre statens
engasjement i selskaper hvor staten er eneaksjonær. Det er lagt til
grunn at praksisen beskrevet i Innst. S. nr. 277 (1976–1977) også
gjelder for deleide selskaper. Flertallet er enig
i dette, og slår fast at det normalt er Stortinget som skal fatte
beslutninger i slike saker. Dette er likevel ikke til hinder for
at Stortinget, der det er hensiktsmessig, kan gi regjeringen fullmakter
til å gjennomføre tiltak som endrer statens eierandeler. Det vises
her til fullmaktene som ble gitt til nedsalg ved behandlingen av
St.prp. nr. 1 Statsbudsjettet for 2002 fra Nærings- og handelsdepartementet
og tilleggsproposisjon nr. 4. til statsbudsjettet for 2002. Stortinget
har også ved flere tilfeller gitt regjeringen fullmakt til å øke
statens eierandel uten bevilgning. Dette gjaldt bl.a. ved fusjonen mellom
DnB og Gjensidige Nor i 2003, ved fusjonen mellom Hydros petroleumsvirksomhet
og Statoil i 2006 og ved emisjonen i Hydro i 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen mener
statens eierskapspolitikk må videreutvikles på bakgrunn av økende
krav fra globalisering av næringslivet og hyppigere endringer i
eier- og selskapsstrukturer. Disse medlemmer er enige
i dette utgangspunktet og er også enige i at det betyr at staten på
samme måte som private eiere må ha en mer dynamisk tilnærming til
hvilke selskaper offentligheten har behov for å eie, og ikke minst
hvilken andel av de forskjellige selskaper det er riktig å eie i
de forskjellige faser av et selskaps utvikling.
Disse medlemmer viser til at
det på denne bakgrunn i proposisjonen foreslås fullmakter til å
delta i kapitalutvidelser i navngitte selskaper og til konkrete
endringer i statens eierandel i utvalgte selskaper.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget i Innst. S. nr. 277 (1976–1977) la til grunn at Stortinget
har den reelle avgjørelsen når det gjelder beslutninger som vil
endre statens engasjement i selskaper hvor staten er eneaksjonær og
at denne praksis har vært gjort gjeldende også for deleide selskaper.
Disse medlemmer finner det derfor
underlig at regjeringen i denne proposisjonen fremmer forslag om
generelle fullmakter til egenkapitalutvidelser i navngitte selskaper
uten først å ha drøftet det prinsipielle og konstitusjonelle med Stortinget.
En slik fremgangsmåte kan også bidra til forskjellsbehandling og
ugunst spesielt for småaksjonærer ved at staten som stor aksjonær
varsler synspunkter om kapitalbehov for utvalgte selskaper uten
at begrunnelsene er kjent i markedet.
Disse medlemmer er enig i at
tidens krav til økt fleksibilitet for det statlige eierskap er krevende
for staten som eier. Disse medlemmer mener imidlertid
at Stortinget gjennom sin komitébehandling av kapitalutvidelser
de siste par år har vist at Stortinget nettopp kan tilpasse seg
en slik påkrevet fleksibilitet. Disse medlemmer er
derfor uenig i utsagnet i proposisjonen om at tidsbruken for statens
behandling av eierskapssaker øker merkbart ved at disse sakene skal
forelegges Stortinget. Disse medlemmer viser eksempelvis
til at kapitalutvidelsen i forbindelse med Norsk Hydros oppkjøp
av Vale ble behandlet i statsråd 21. mai 2010 og innstilling ble
avgitt fra komiteen 15. juni 2010. Videre at kapitalutvidelsen i
SAS i 2009 ble behandlet i statsråd 13. februar og innstilling ble
avgitt fra komiteen 26. februar. 2010-utvidelsen i SAS ble behandlet
i statsråd 12. mars og innstilling ble avgitt fra komiteen 23. mars.
Disse medlemmer viser til at
aksjeloven også har frister for innkalling til ekstraordinære generalforsamlinger
ved emisjoner som er lengre enn de behandlingstider som Stortinget
har gjennomført i de nevnte saker og i andre tilsvarende saker.
Disse medlemmer mener også at
en ved en helhetlig gjennomgang av Stortingets behandling av denne
type saker vil kunne finne ytterligere muligheter for raskere behandling
og på den måten ivareta den gjeldende konstitusjonelle praksis.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at forslaget om å gi emisjonsfullmakter er begrenset til
å delta i avgrensede egenkapitalutvidelser i Yara International
ASA og Kongsberg Gruppen ASA. Fullmaktene som foreslås, er begrenset
både i prosent og beløp og vil gjelde ut inneværende stortingsperiode. Flertallet viser
til at det innenfor den foreslåtte fullmakten kun er aktuelt å delta
i egenkapitalutvidelser for å opprettholde statens eierandel i disse
selskapene. Fullmakten foreslås begrenset til 10 pst. av markedsverdien av
aksjekapitalen, og at statens andel av emisjonen i hvert tilfelle
er begrenset til 3 mrd. kroner.
Flertallet har merket seg at
det blant annet er på bakgrunn av innspill fra selskapene selv at regjeringen
nå foreslår for Stortinget å gi fullmakt til å delta i eventuelle
egenkapitalutvidelser. Flertallet mener det er riktig
at det gis slike fullmakter for å sikre at begrensninger i de fullmakter
som ligger til grunn for eierskapsutøvelsen, ikke hindrer at selskapene
raskt og mer effektivt kan ta stilling til konkrete investeringsmuligheter
og lykkes med strategiske grep. Flertallet legger
til grunn at staten opprettholder eierandelen i disse selskapene
på dagens nivå og legger videre til grunn at regjeringen ved en
eventuell benyttelse av fullmakten legger til rette for en videre
industriell utvikling som kan sikre og videreutvikle verdiene av
disse selskapene. Flertallet vil også understreke
betydningen av at disse selskapene gjennom en eventuell emisjon
styrker sin aktivitet og posisjon i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er i utgangspunktet positive
til at staten deltar i emisjoner som opprettholder eierandelene
i Yara ASA og Kongsberggruppen ASA. Dette er lønnsomme, veldrevne
selskaper som ved eventuelle nye industrielle løsninger i form av
samarbeid med andre selskaper, utvikling av nye produkter og nye
markeder, internasjonalisering eller andre situasjoner som krever
økt kapital, vil få en rask behandling i Stortinget.
Disse medlemmer mener imidlertid
at selskapssaker kan behandles tilstrekkelig hurtig også når sakene
blir forelagt for Stortinget med sitt konkrete innhold med hensyn
til kapitalbehov.
Disse medlemmer viser i den anledning
til regjeringen Stoltenbergs St.meld. nr. 13 (2006–2007) «Et aktivt
og langsiktig eierskap» hvor regjeringen nettopp slo fast at praksisen
med å forelegge enkeltsakene for Stortinget var tilstrekkelig hurtig,
og at de derfor ville fortsette å behandle fullmaktssaker enkeltvis.
Disse medlemmer var den gang
enige i det, har fortsatt det samme standpunkt og understreker at
når man går imot proposisjonens forslag I, så er det av formelle
grunner som fremgår av merknadene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at den norske stat sammen med den svenske og den danske stat
eier 50 pst. av aksjene i SAS AB. De øvrige 50 pst. eies av private
investorer. Norge alene har i dag en aksjepost på 14,3 pst. Flertallet viser
til at selskapets resultater de siste årene har vært negative, og
at det har vært behov for en rekke omorganiseringstiltak og spareprogram samt
tilførsel av kapital fra eierne både i 2009 og 2010. Flertallet mener
selskapet fremdeles står overfor utfordringer som de trolig best
kan møte sammen med en industriell partner. Flertallet mener
derfor at staten bør være åpen for å selge aksjene i SAS til en
industriell aktør som har et langsiktig perspektiv på sin investering,
og som kan videreutvikle selskapet på en bedre måte. Dette vil kunne
legge til rette for en fremtidig industriell løsning for SAS AB
dersom det skulle bli aktuelt.
Flertallet forutsetter at regjeringen
ved et eventuelt salg sikrer nødvendige samferdselspolitiske interesser.
Et sentralt punkt i en slik vurdering vil være å sørge for at Widerøes
tilbud på kortbanenettet kan videreføres, og at kortbanerutenes
sømløse tilkobling til SAS sine stamruter blir ivaretatt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens forslag
II i proposisjonen om fullmakt til salg av aksjene i SAS i en industriell
løsning. Disse medlemmer er enig i at slik fullmakt
gis og tolker begrepet industriell løsning slik at også rent salg
til nye eiere vil være en slik løsning. Disse medlemmer vil
understreke at det er betydelige samferdselspolitiske interesser
for befolkningen særlig i Nord-Norge og på Vestlandet, knyttet til
den viktige delen av Norges transportinfrastruktur som Widerøes rutenett
og tilbud utgjør.
Disse medlemmer forutsetter derfor
at regjeringen har et høyt fokus på disse sentrale samferdselspolitiske
interessene i den dialog som foregår mellom de nordiske eierne i
selskapet i forkant av de varslede endringer i selskapet.
Disse medlemmer viser til at
forslag om salgsfullmakt har vært fremmet av opposisjonspartiene
Fremskrittspartiet og Høyre senest ved forrige emisjon i SAS, og
mener at regjeringens kursendring i dette spørsmålet er fornuftig
og nå var høyst påkrevet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at selskapet står overfor utfordringer med å få til tilstrekkelig
lønnsom drift over tid og at staten som eier har begrensede muligheter
til å tilføre selskapet den industrielle kompetansen som kan bidra
til at selskapets vekstmuligheter kan realiseres. Flertallet støtter
derfor at det legges til rette for en industriell løsning for Secora
og at Stortinget gir regjeringen fullmakt til å finne en bærekraftig
løsning for selskapet gjennom en fusjon eller salg av aksjer. Flertallet legger
til grunn at regjeringen ved vurdering av nye muligheter for selskapet
vil legge vekt på selskapets tilknytning til Nord-Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er enige med regjeringen i
at selskaper som kun har forretningsmessig mål, opererer i konkurranseutsatte
markeder og ikke har nasjonal strategisk betydning i form av størrelse
eller karakter, kan avhendes slik regjeringen begrunner og foreslår
i proposisjonens forslag III.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at Entra Eiendom ble etablert i 2000 ved Stortingets
vedtak om utskillelse av de mest konkurranseutsatte byggene i eiendomsporteføljen
til Statsbygg. Dette var bygg som alle lå i områder hvor det var
vurdert å være et fungerende marked for relevante lokaler. Såkalte formålsbygg
– dvs. bygg hvor det er vanskelig å skaffe alternative lokaler annet
enn ved nybygg – bygg med spesiell kulturpolitisk betydning, bygg
uten alternativ lokaliseringer i et gitt område og bygg hvor sikkerhetsmessige
hensyn tilsier statlig eie, ble værende igjen i Statsbygg.
Flertallet viser til at Entra
Eiendom opererer i en bransje med full konkurranse. Selskapet kan nå
ha behov for mer kapital for å utnytte sitt utviklingspotensial. Flertallet har
merket seg at regjeringen mener at selskapet bør finansiere egenkapitalbehovet
knyttet til videre vekst på samme vilkår som andre aktører, ved
å hente inn kapital fra aksjemarkedet. Likeledes har flertallet merket
seg at regjeringen mener selskapet vil kunne ha nytte av å få inn
private eiere som er krevende og utviklende når det gjelder selskapets
strategi og forretningsmessige løsninger.
Regjeringen ber i den forbindelse om fullmakt
til å børsnotere og/eller selge inntil 2/3 av aksjene i Entra. Flertallet legger
til grunn for å gi en slik fullmakt at før et eventuelt nedsalg
eller børsnotering foretas, gjennomføres det en grundig vurdering
av hvilke enkeltbygg i Entras portefølje som bør overføres til Statsbygg. Flertallet legger
videre til grunn at regjeringen foretar en nærmere vurdering av
konsekvensene ved å børsnotere selskapet med en eiendomsmasse som
benyttes av det offentlige og bygninger av særskilt samfunnsmessig
betydning, før fullmakten eventuelt benyttes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens forslag
om nedsalg/børsnotering slik at eierandelen i Entra Eiendom A/S reduseres
til ca. 33,4 pst.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at også Entra Eiendom A/S er et selskap som kun har forretningsmessige
mål, opererer i et konkurranseutsatt marked og ikke har nasjonal strategisk
betydning. Disse medlemmer viser til at statlige
virksomheter er viktige kundegrupper, men er enig med regjeringen
i at de vil bli godt betjent selv om selskapet får et annet eierskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener på denne bakgrunn at det statlige eierskapet
i Entra Eiendom A/S bør avvikles, vil gå imot proposisjonens forslag IV
og fremmer følgende forslag:
«Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
får fullmakt til å avvikle det statlige eierskapet i Entra Eiendom
A/S på den måte og på det tidspunkt som er hensiktsmessig for statens
interesser.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Innst. S. nr. 163 (2006–2007) der ett
av formålene med eierskapet er å opprettholde hovedkontorfunksjonene. Dette
medlem vil påpeke at en eierandel på 34 pst. er tilstrekkelig
for å ivareta denne målsettingen.