7.10.1 Premisser og kriterier for tildeling av tilskudd over kap. 320 post 74

Sammendrag

I Prop. 1 S (2010–2011) for Kulturdepartementet ble det lagt opp til en klarere arbeidsdeling mellom politiske myndigheter og Norsk kulturråd som kollegium, som tar beslutninger på et kunstfaglig grunnlag. Det ble også foreslått ny bevilgningsmessig struktur for en del av tilskuddene på kulturområdet. Gjennom den nye bevilgningsmessige strukturen er det lagt til rette for et helhetlig og fleksibelt tilskuddsystem med økt forutsigbarhet for tilskuddsmottakerne, der likeartede tiltak i størst mulig grad blir behandlet på en ensartet måte.

For nærmere omtale av den nye bevilgningsmessige strukturen vises det til Prop. 1 S (2010–2011) for Kulturdepartementet.

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2010–2011) for Kulturdepartementet sluttet flertallet i familie- og kulturkomiteen seg til forslaget om ny bevilgningsmessig struktur, jf. Innst. 14 S (2010–2011). I innstillingen sluttet flertallet seg videre til at Norsk kulturråd som kollegialt organ skal fordele bevilgningen under kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd. Flertallet i komiteen anførte følgende:

«Flertallet vil understreke at Stortingets bevilgningsmyndighet gjelder på samme måte her som ellers i budsjettet blant annet gjennom å legge til nye tiltak på post 74 og å gi overordnede føringer for bruk av fondsmidlene. Flertallet ber regjeringen komme tilbake på et senere tidspunkt for å avklare ytterligere premisser og kriterier for dette.»

Forvaltning av bevilgningen på kap. 320 post 74

Fram til og med 2010 har det i de årlige budsjettproposisjonene for Kulturdepartementet blitt lagt fram forslag om en konkret fordeling av den samlede bevilgningen på kap. 320 post 74 til ulike tilskuddsmottakere. Forslaget til slik fordeling har framgått som trykt vedlegg til budsjettproposisjonene. Fra og med 2011 legges det opp til at Norsk kulturråd som kollegialt organ skal foreta den konkrete fordelingen av tilskudd, innenfor rammen av bevilgningen på posten, og innenfor de overordende føringene som er angitt av de politiske myndigheter. Rapport om den konkrete fordelingen av bevilgningen på posten skal vedlegges Prop. 1 S for Kulturdepartementet for det påfølgende år.

Det påpekes at hensikten med at Norsk kulturråd som kollegialt organ skal fordele bevilgningen under kap. 320 post 74 ikke er å frata Stortinget myndigheten til å foreta de disposisjoner Stortinget måtte ønske. Fra regjeringens side vurderes det imidlertid som mest hensiktsmessig at den politiske styringen av bruken av bevilgningen på kap. 320 post 74 skjer gjennom å angi overordnede føringer for særskilte prioriteringer og satsinger.

Føringer fra Stortinget om tilskudd til bestemte mottakere/ordninger forutsetter finansiering.

Den nye ordningen innebærer at Norsk kulturråd gis noe større fleksibilitet enn tidligere, og med det bedre mulighet til å innrette fordelingen av tilskudd etter nye behov i kulturlivet. Norsk kulturråd må fortsatt forvalte tilskuddene innenfor de føringene for bruken av bevilgningen som følger av Stortingets behandling av de årlige bevilgningsforslagene.

Bevilgningen på kap. 320 post 74 kan nyttes til tiltak innenfor hele kunst- og kulturfeltet, herunder til tilskudd til interesseorganisasjoner, regionale strukturer, mindre institusjoner og til tilskuddsordninger som fordeles av landsomfattende organisasjoner. Det legges opp til at tilskuddene ikke skal være tidsavgrenset, og ha en viss beløpsmessig stabilitet fra år til år. Men tilskuddene kan bli redusert, gradvis utfaset eller opphøre dersom Norsk kulturråds kvalitetsmessige vurdering tilsier det. Det forutsettes at Norsk kulturråd har dialog med tilskuddsmottakerne om faglig utvikling, samt med regionale myndigheter som gir tilskudd i de tilfeller der det er forutsatt en 40/60-fordeling av støtten mellom staten og regionale myndigheter. Mottakere av tilskudd under kap. 320 post 74 kan søke Norsk kulturfond om ettårig tilskudd til særskilte prosjekter. Tilskudd under post 74 er planlagt videreført på 2010-nivå fram til 2013.

Ovennevnte forutsetninger skal bidra til en mer dynamisk forvaltning av bevilgningen på kap. 320 post 74. På sikt skal disse forutsetningene medvirke til nødvendig fornyelse, og at Norsk kulturråd kan gi tilskudd til nye tiltak uten at det forutsetter at bevilgningen på posten blir økt. I forvaltningen av bevilgningen skal det også tas hensyn til kulturelt mangfold og god geografisk fordeling.

Regelverket for Norsk kulturråd

Kulturdepartementet vil gjennomgå regelverket for Norsk kulturråd. Det gjeldende regelverket er i all hovedsak fra etableringen av Norsk kulturråd i 1965, og avspeiler i for liten grad virksomheten slik den er i dag.

Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener et rikt og mangfoldig kulturliv er en viktig forutsetning for et godt samfunn, der skapende mennesker bidrar til vekst på alle nivåer. Disse medlemmer mener dette best ivaretas gjennom en kulturpolitikk der målet er et kulturliv preget av mangfold, frihet og integritet. Kulturlivet skal ikke styres, eller ledes, av offentlige myndigheter. Disse medlemmer mener det innenfor kulturpolitikken nå er særlig viktig å finne grep som sikrer maktspredning, dynamikk og mangfold. Disse medlemmer mener at de økte kulturbevilgningene fordrer en større politisk bevissthet med hensyn til spørsmålene om maktkonsentrasjon og ensretting. Disse medlemmer ønsker derfor en politikk som tydelig leder til spredning av makt og bidrar til større mangfold. Disse medlemmer mener det er viktig å søke maktspredning så vel geografisk som i forhold til rekrutteringen av de beslutningstagere som i praksis foretar tildelinger og gjør de økonomiske prioriteringene ut mot den enkelte søker. Disse medlemmer er derfor svært skeptiske til den maktkonsentrasjonen man har vært vitne til for Norsk kulturråd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er positivt at det legges opp til en klarere arbeidsdeling mellom politiske myndigheter og Norsk kulturråd. Det er viktig å holde politikken mest mulig adskilt fra de vurderinger som skal foretas på faglig kulturelt grunnlag, og disse medlemmer forutsetter at en slik arbeidsdeling vil innebære en større vektlegging på objektive kriterier i de faglige vurderingene.

7.10.2 Rikskonsertenes framtidige rolle som produsent og leverandør av offentlige konserter

Sammendrag

Rikskonsertene ble opprettet i 1968 med et klart fordelingspolitisk formål: å gi alle mennesker – uansett hvor i landet de bor – en likeverdig tilgang på et bredt konserttilbud av høy kvalitet. Rikskonsertenes kjerneoppgaver er skolekonserter, offentlige konserter og internasjonalt samarbeid.

Rikskonsertene arrangerer i overkant av 10 000 konserter hvert år, med et samlet publikumstall på om lag 1,3 millioner. 9 700 av konsertene holdes for skoler og barnehager. Den offentlige konsertvirksomheten omfatter årlig om lag 300 konserter. Disse konsertene omfatter alle musikksjangre, og gjelder også talentutvikling og festivalen Oslo World Music Festival. Publikum på offentlige konserter utgjør om lag 70 000 årlig.

En gjennomgang av Rikskonsertene ble anbefalt av Løken-utvalget i 2008, og senere i St.meld. nr. 21 (2007–2008) Samspill. Et løft for rytmisk musikk. I meldingen ble det også varslet at det vil bli foretatt en vurdering av hvorvidt deler av midlene Rikskonsertene disponerer til offentlig konsertvirksomhet bør inngå i ordninger under Norsk kulturråd. Direktoratet for forvaltning og IKT leverte på oppdrag fra daværende Kultur- og kirkedepartementet i 2009 rapporten Nye tider – nye takter? En gjennomgang av Rikskonsertene. Rapporten og den påfølgende høringsrunden avdekket et behov for avklaring av Rikskonsertenes rolle som produsent og leverandør av offentlige konserter. En slik gjennomgang ble varslet i Prop. 1 S (2010–2011) for Kulturdepartementet, og er gjennomført høsten 2010 og våren 2011 i dialog med Rikskonsertene, Norsk kulturråd og andre sentrale aktører.

Det har skjedd vesentlige endringer i forutsetningene for Rikskonsertenes virksomhet siden etableringen i 1968, særlig de siste årene. Antallet profesjonelle musikere har økt kraftig, likeledes antallet konserter, arrangører og musikkfestivaler. Flere aktører har påpekt at deler av Rikskonsertenes offentlige konserter opererer i et felt som allerede er dekket. Det vil på denne bakgrunn bli igangsatt en prosess for å legge om den offentlige konsertvirksomheten i Rikskonsertene i sin nåværende form, med virkning fra andre halvår 2012. Målet er å legge til rette for at musikere kan turnere i hele landet, styrke lokale konsertarrangører, samt å konsentrere Rikskonsertenes virksomhet til mindre steder og andre arenaer, eksempelvis arbeidsplasser.

Kulturdepartementet legger opp til at deler av midlene til offentlig konsertvirksomhet i Rikskonsertene fra 2012 i stedet skal inngå i tilskuddsordningene for musikere og arrangører som forvaltes av Norsk kulturråd, herunder musikerordningen og arrangørordningen.

Gjennom musikerordningen gis det støtte til musikere innenfor rytmisk musikk. Denne tilskuddsordningen har som formål å stimulere til økt turnévirksomhet og konsertproduksjon, samt å styrke rammevilkårene for profesjonelle musikere. Det tas sikte på å utvide ordningen til å omfatte alle musikksjangre. En styrking av denne ordningen kan også bidra til turneer i større deler av landet.

Tilskudd fra arrangørordningen går til konsertarrangører innen alle musikksjangre som har et konserttilbud av høy kvalitet. En styrking av arrangørordningen vil bidra til å utvikle og bygge opp arrangørmiljøer i hele landet. Tilskuddsordningene under Norsk kulturråd vil bli innrettet slik at de i enda større grad kan sikre god geografisk spredning av konsertilbudet, og at tilbudet når ut til flere desentraliserte konsertarenaer, spesielt for ungdom.

Det legges også opp til at en del av de midlene som i dag går til Rikskonsertenes offentlige konserter skal omdisponeres til andre konsertvirksomheter under Rikskonsertene, blant annet til konserter på mindre steder og andre arenaer. Dette kan oppnås ved at musikere som allerede turnerer gjennom skolekonsertene, også holder kvelds- og arbeidsplasskonserter.

Oslo World Music Festival drives i dag av Rikskonsertene. Festivalens virksomhet vil bli videreført, men det vurderes alternativ organisering med en bredere forankring i verdensmusikkmiljøet. Det vil bli arbeidet for å finne frem til løsninger som sikrer at den unike kompetansen festivalen har bygget opp blir videreført. Bred representasjon i et eventuelt fremtidig styre er blant de forhold som vil bli nøye vurdert for å sikre en bred forankring for festivalen.

Det vil bli nærmere redegjort for omleggingen av Rikskonsertenes offentlige konserter til høsten, i egnet sak til Stortinget. Forslag om bevilgningsmessige endringer knyttet til ovennevnte vil bli lagt fram i budsjettforslaget for 2012.

Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen i tråd med signalene som ble gitt i statsbudsjettet, nedlegger Rikskonsertenes alminnelige turnevirksomhet og overfører midlene til Kulturrådets arrangørstøtteordning. Disse medlemmer støtter intensjonene om å styrke det lokale eierskapet til konsertvirksomheten og å styrke det frie musikerfeltet. Disse medlemmer stiller seg derimot tvilende til om det i dag finnes gode nok nettverk og lokal arrangørkapasitet til at tilbudet til publikum vil bli opprettholdt hva genrebredde og kvalitet angår. Disse medlemmer ville heller funnet en løsning innenfor rammen av Rikskonsertene der denne organisasjonens oversikt og kompetanse ville bli videreført i en overgangsperiode.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener også regjeringens ordning ytterligere fører til en uheldig maktkonsentrasjon omkring Kulturrådet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at Rikskonsertene skal ha sin rolle i å tilby konserttilbud av høy kvalitet over hele landet. Disse medlemmer registrerer at regjeringen nå legger opp til å flytte en del av midlene over til tilskuddsordningene for musikere og arrangører f.o.m. 2012, og ser frem til at Stortinget får seg forelagt en sak om omleggingen av Rikskonsertenes offentlige konserter i løpet av 2011.

7.10.3 Ibsenprisen

Sammendrag

Den internasjonale Ibsenprisen er på 2,5 mill. kroner og ble delt ut for tredje gang i 2010. Bevilgningen på kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål, post 76 Ibsenpris m.m. på totalt 5,1 mill. kroner omfatter også midler til stipender til Ibsenprosjekter verden over, tilskudd til Skien internasjonale Ibsenkonferanse, samt utgifter til administrasjon av prisen mv. Som varslet i Prop. 1 S (2010–2011) for Kulturdepartementet er det vurdert en justering av ordningen for å styrke og videreutvikle prisen, samt de øvrige tiltakene bevilgningen dekker.

Kulturdepartementet legger opp til at Den internasjonale Ibsenprisen heretter skal deles ut annethvert år, og at neste pris deles ut i 2012. Det legges videre opp til at bevilgningen på posten skal videreføres på samme nivå som tidligere. Det legges opp til at de midler som frigjøres ved å dele ut prisen annethvert år skal benyttes til å styrke rammene rundt prisarbeidet. Omleggingen innebærer at informasjonsarbeidet styrkes, at komiteen får økt rom for utredning av kandidater, samt at forberedelser og gjennomføring av utdelingsarrangementene kan styrkes. Målet med omleggingen er å gjøre Den internasjonale Ibsenprisen mer kjent og øke dens betydning nasjonalt og internasjonalt.

Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til orientering.