Meldingen om læring og fellesskap legger fram strategier
og tiltak for å skape gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne
med særlige behov. Det er lagt vekt på at innsatsen settes inn tidlig.
Midtlyng-utvalgets NOU 2009:18 gir viktige utgangspunkter. Meldingen, unntatt
kap. 6, handler om å få dagens system til å fungere bedre – ikke
om å bygge helt nye systemer. Når det gjelder kap. 6 om organiseringen av
Statped og det statlige støtteapparatet, vises til omtalen i en
separat innstilling om bare dette kapitlet, Innst. 405 S (2010–2011),
behandlet i Stortinget 15. juni 2011.
Regjeringen mener utdanningssystemet må bli bedre
i stand til å kompensere for sosiale ulikheter, slik at mulighetene
for å lykkes blir likere fordelt. Viktige forutsetninger for sosial utjevning
er tidlig innsats og en god start, sammen med høy lærer- og skolelederkompetanse, gode
systemer for vurdering og tilbakemelding, samt variasjon i opplæringen.
Regjeringen viser her til at den har fremmet
flere saker for å bidra til tidlig innsats og kompetanseutvikling
i barnehage og skole, jf. St.meld. nr. 16 (2006–2007) om tidlig
innsats, St.meld. nr. 11 (2008–2009) om læreren, St.meld. nr. 31 (2007–2008)
og St.meld. nr. 41 (2008–2009) om kvalitet i hhv. skolen og barnehagen,
samt St.meld. nr. 44 (2008–2009) om utdanningslinja. Regjeringen
viser til at samhandlingsreformen legger vekt på folkehelsearbeid,
forebygging og tidlig innsats, jf. St.meld. nr. 47 (2008–2009),
og at forslaget til ny folkehelselov tydeliggjør betydningen av
tverrsektorielt samarbeid. Barnehage og skole er viktige arenaer
for arbeid med forebygging og folkehelse.
Regjeringen ser inkludering som et grunnleggende
prinsipp for sin utdanningspolitikk. Barn og unge med ulik sosial
bakgrunn og med forskjellig etnisk, religiøs og språklig tilhørighet skal
møtes i en barnehage og en fellesskole som har høy kvalitet og høye
forventninger til læring for alle. Dette krever positiv diskriminering,
at man aktivt tar hensyn til ulike forutsetninger og evner, både
i organisering og pedagogikk. Gode læringsmiljøer i skolen innebærer
at elevene opplever både faglig og sosialt fellesskap som utviklende
og godt. Barnehagens omsorgs- og læringsmiljø skal fremme barns
trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd.
Meldingen angir tre strategier for at utfordringene
og mulighetene i utdanningssystemet skal evne til å møte mangfoldet
av barn, unge og voksne med behov for særskilt hjelp og støtte i
sin læring og utvikling. Disse er å fange opp og følge opp; videre
å satse på målrettet kompetanse for å få et styrket læringsutbytte;
og endelig en strategi for samarbeid og samordning, med bedre gjennomføring
som siktemål.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tor Bremer, Svein Gjelseth, Anna Ljunggren, Hadia Tajik, Truls Wickholm
og lederen Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Mette Hanekamhaug,
Tord Lien og Bente Thorsen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker, Svein Harberg
og Henning Warloe, fra Sosialistisk Venstreparti, Aksel Hagen, fra Senterpartiet,
Anne Tingelstad Wøien, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen,
og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til meldingen.
For så vidt angår kap. 6 i meldingen, viser komiteen til
sine merknader og til de respektive partiers merknader og forslag
i Innst. 405 S (2010–2011) og til behandlingen av denne delen av
meldingen i Stortinget 15. juni 2011.
Komiteen vil innledningsvis gi
sin tilslutning til stortingsmeldingens tre strategier som skal bidra
til at barn, unge og voksne som trenger det, får tidlig og kompetent
hjelp, at opplæringssystemet sikres nødvendig kompetanse til å møte ulike
hjelpebehov, samt at spesialpedagogisk støtte skal ha god tilgjengelighet
og opptre mer samordnet overfor brukerne og deres pårørende.
Komiteen mener det er viktig
at samfunnet legger til rette for at barn, unge og voksne med særlige
behov gis mulighet til læring og fremgang gjennom god tilrettelegging,
tidlig innsats og læringsmiljøer av høy kvalitet. Graden av lærevansker,
funk-sjonsnedsettelser eller utviklingshemminger kan variere betydelig.
Alle mennesker må møtes med respekt og som enkeltindivider.
Komiteen vil i denne sammenheng
understreke betydningen av at den enkelte elev settes i fokus i
videreutviklingen av spesialpedagogiske tiltak og at systemet må
tilpasses eleven. Målet må være å sette inn hjelp og tiltak for
elever som sliter uten at det skal gå automatikk i tunge runder
med diagnostisering og tidkrevende sakkyndige vurderinger.
Komiteen ser positivt på etableringen
av et nytt senter for læringsmiljø og atferdsforskning. Dette legger
til rette for forsterket innsats på et område hvor skolen trenger
mer kunnskap og bistand for å kunne skape en bedre og mer motiverende
skolehverdag for elever med lærevansker og atferdsproblemer.
Komiteen vil vise til at ulike
undersøkelser har vist at bråk og uro er et ikke ubetydelig problem i
norsk skole. Dette problemet må bekjempes, og komiteen forventer
at det nye senteret vil spille en sentral rolle i arbeidet for å
sikre alle elever et læringsfremmende miljø både i klassen og på skolen.
Komiteen er enig i regjeringens
vektlegging av skolens mulighet til å bidra til sosial mobilitet. Det
innebærer at skolen i enda større grad må evne å møte elever med
ulikt ståsted med et opplæringstilbud som gir hver enkelt elev mulighet til
å utvikle sine evner og talenter. En forutsetning for å lykkes med
dette er lærere som er tydelige i sine forventninger og en skole
som rår over de nødvendige ressurser og den kompetanse som kreves
for å møte en stadig mer sammensatt elevflokk.
For komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er
det grunnleggende for å sikre barn og unge med særlige opplæringsbehov,
at spesialpedagoger skal arbeide i nærkontakt med elever og frigjøres
fra unødig papirarbeid. Disse medlemmer vil hevde
at spesialpedagogisk tilstedeværelse i skolene og i klasserommene
er nøkkelen til tidlig effektiv innsats og bedre tilrettelagt undervisning.
Ideelt sett skal spesialpedagogene bruke tiden sin der elevene er.
Dette bør være et bærende prinsipp i norsk skole.