I proposisjonen fremmes det forslag til endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven). Forslagene gjelder nye regler for uføretrygd og nye regler for alderspensjon til personer som har mottatt uførepensjon eller ny uføretrygd.

Forslagene er en nødvendig tilpasning til pensjonsreformen av folketrygdens ytelser til uføre. Uførereformen er også et ledd i en fornyelse av folketrygdens stønadsordninger for personer med helseproblemer: sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uførepensjon.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag om tilpasninger i tilstøtende regelverk i og utenfor folketrygdloven, herunder bestemmelsen om uføretrygd under institusjonsopphold.

Etter alderspensjon er uførepensjonen den trygdeytelsen som flest mottar.

Det skal satses på bedre oppfølging av den enkelte og forslaget vil gi en enklere og mer fleksibel uføretrygd. Det betyr:

• Uføretrygden skal fortsatt gi en varig inntektssikring.

• Uføretrygden får nye beregningsregler. Gjennomsnittlig uføretrygd blir noe høyere etter skatt enn ved en videreføring av dagens ordning.

• Dagens uførepensjonister går ikke over på ny beregningsmodell. De vil omfattes av nye skatteregler, men vil beholde tilnærmet samme ytelse etter skatt som tidligere. De vil i praksis i liten grad påvirkes av reformen, utover at mulighetene til å prøve seg i arbeid blir enklere og bedre.

Uføreytelsen i folketrygden skal ikke lenger beregnes som en pensjon, og ytelsen vil derfor bli kalt uføretrygd.

Forslagene innebærer vesentlige endringer i reglene for uføreytelsen. For å sikre en betryggende saksbehandling er det avgjørende at Arbeids- og velferdsetaten får nødvendig tid til å forberede innføringen av de nye reglene. Det tas derfor sikte på at lovendringene skal tre i kraft i 2015.

• Hovedgrepene i uførereformen er:

• 1. Fremtidens uføretrygd skal være en kompensasjon for tap av inntekt målt ved inntekten de siste årene før uførheten oppstår. Det foreslås konkret at uføretrygden skal avhenge av inntekten i de tre beste av de fem siste årene før uførheten oppsto. Det medregnes inntekt opp til 6 G.

• 2. Uføretrygden skal skattlegges som lønn, og bruttonivået på uføretrygden økes med om lag 15 pst. for å kompensere for dette. Også minsteytelsene justeres opp for å kompensere for endret skattlegging. Dette bidrar til at man får et gjennomgående og likeartet system for inntektssikring for alle i yrkesaktiv alder, noe som også vil være enklere for den enkelte.

• 3. Uføretrygden foreslås satt til 66 pst. av tidligere inntekt, det samme som for arbeidsavklaringspenger. Uføretrygden avviker imidlertid fra arbeidsavklaringspengene blant annet ved at beregningsgrunnlaget er ulikt på enkelte områder. Minsteytelsen i uføretrygden er høyere fordi den fortsatt skal være en varig ytelse. Uføretrygden skal årlig reguleres i takt med økningen i folketrygdens grunnbeløp.

• 4. Dagens behovsprøvde barnetillegg endres ikke. Innretningen av barnetillegget vil bli vurdert på nytt i tilknytning til behandlingen av utredningen fra Brochmann-utvalget. Vurderingen vil også ses i lys av Fordelingsutvalgets utredning.

• 5. For nye uføre innføres en ny, fleksibel og «sømløs» ordning for å kombinere uføretrygd og arbeid. Dagens system erstattes av en ordning uten ventetid, med en beløpsgrense på 0,4 G for arbeidsinntekt som ikke skal føre til reduksjon i uføretrygden og uten automatisk revurdering. Innvilget uføregrad skal ikke endres selv om arbeidsinntekten overstiger beløpsgrensen. Forslaget vil gi en mer rettferdig ordning mellom helt og delvis uføre, hvor dagens fastsetting av uføregrad og høye friinntekt kan gi ubegrunnede inntektsforskjeller. Dagens uførepensjonister får en høyere beløpsgrense på 60 000 kroner frem til 2019.

• 6. Kravet til uføregrad for å komme inn i uføreordningen reduseres fra dagens 50 til 40 pst. for de som kommer fra arbeidsavklaringspenger.

• 7. Dagens krav om 40 års botid i Norge for å få full uføretrygd videreføres. Personer med kortere botid får, som i dag, en forholdsmessig avkorting av uføreytelsen. Tilsvarende videreføres dagens regler for utbetaling av uføretrygd i utlandet.

• 8. Innsatsen for å kunne tilby unge under 30 år tilrettelegging for å komme i arbeid forsterkes. Nivået på inntektssikringen for unge uføre videreføres, men slik at bruttonivåene økes for å kompensere for økt skatt.

• 9. Ny opptjeningsmodell for alderspensjon fases inn for uføre med årskullene fra 1954 til 1962, på samme måte som for yrkesaktive. Overgangen fra uføretrygd til alderspensjon skal fortsatt skje ved 67 år.

• 10. Uføre skal årlig tjene opp pensjonsrettigheter som om de hadde fortsatt i jobb: Opptjeningen skal skje på grunnlag av den inntekten som har falt bort, og med samme opptjeningsprosent som for yrkesaktive. De som omfattes av ny opptjeningsmodell for alderspensjon skal tjene opp pensjonsrettigheter frem til 62 år, som også er grensen for opptjening i den nye AFP-ordningen i privat sektor.

• 11. Uføres alderspensjon levealdersjusteres i utgangspunktet etter samme regler som yrkesaktives alderspensjon. Regjeringen foreslår at uføre allerede fra 2011 får en delvis skjerming for virkningen av levealdersjustering, ved at uføre årlig skjermes for 0,25 prosentpoeng av virkningen. Skjermingsregelen gjelder årskullene 1944–1951.

• 12. I 2018 skal det vurderes hvordan uføres alderspensjon videre skal skjermes for virkningen av levealdersjustering. Vurderingen skal skje ut fra en helhetlig vurdering der observasjoner av arbeidsføres tilpasning og utviklingen i antall uføre vektlegges. Uføres alderspensjon skal stå i et rimelig forhold til arbeidsføres alderspensjon.

• 13. Omleggingen av uføreytelsen i folketrygden innebærer en vekst i brutto uføreytelse kombinert med økt skatt. Uten endringer i tjenestepensjonsordningene vil offentlig ansatte kunne få en klart dårligere uføreordning enn tidligere. Det legges til grunn at offentlig ansattes uføretrygd skal økes så mye at skatteomleggingen ikke fører til redusert kjøpekraft. Organisasjonene inviteres til en prosess om utformingen av uføreytelsen i de offentlige ordningene. Utgangspunktet for tilpasningen bør være at uføreytelsen fra tjenestepensjonsordningen utformes som et direkte tillegg til uføretrygden fra folketrygden.

Forslagene vil motivere til arbeid for uføre som har mulighet til å forsøke seg i arbeid eller å øke stillingsandelen. En vil også stimulere til økt bruk av gradert uføretrygd for derigjennom å opprettholde en tilknytning til arbeidslivet. I dag er fire av fem 100 pst. uføre, noe som delvis skyldes svakheter ved dagens ordning.

Nye regler for å kombinere uføretrygd og arbeid vil gi et mer fleksibelt system. Det blir mulig for den enkelte å jobbe helt opp mot full stilling uten å risikere at retten til uføretrygd blir redusert eller faller bort.

Med ny fleksibel alderspensjon i folketrygden er det mulig å gå av med alderspensjon ved 62 år. Økonomisk vil det kunne lønne seg for den enkelte å bli uføretrygdet fremfor å ta ut alderspensjon, blant annet fordi den årlige alderspensjonen blir høyere når den tas ut senere. Dette reiser spørsmål om rammene for samtidig arbeid og mottak av trygdeytelser for de eldste arbeidstakerne. Regjeringen vil komme tilbake til dette i tilknytning til den brede gjennomgangen som er varslet knyttet opp mot korttidsytelsene i folketrygden.

Det vises til proposisjonens kapittel 1.2 hvor det er nærmere redegjort for fornyet arbeidslinje og uføreordningen, herunder; en fornyet og forsterket arbeidslinje, jobbmuligheter for den enkelte samt kvalifiseringstiltakene.

Det vises videre til proposisjonens kapittel 2 hvor det er nærmere redegjort for bakgrunnen for forslagene. I tillegg til å tilpasse uføreordningen til ny alderspensjon er det behov for å se utforming av uføreordningen i sammenheng med utviklingen i arbeids- og velferdspolitikken, jf. St.meld. nr. 9 (2006–2007) Arbeid, velferd og inkludering og innføring av ordningen med arbeidsavklaringspenger og Innst. S. nr. 148 (2006–2007).

Behovet for en reform ble påpekt av Pensjonskommisjonen, jf. NOU 2004:1. Regjeringen Bondevik II nedsatte Uførepensjonsutvalget ved kongelig resolusjon av 5. august 2005. Utvalget la 16. mai 2007 frem NOU 2007:4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre. NOU'en ble sendt på høring med frist 1. oktober 2007. Det vises til proposisjonens kapitler 7–11 hvor høringsuttalelsene er oppsummert.

I proposisjonens kapittel 12 er de økonomiske effekter illustrert for den enkelte mottaker av forslag om ny uføretrygd og alderspensjon til uføre ved hjelp av eksempler.

Det vises til proposisjonens Del I hvor det er redegjort for:

• Pensjonsreformen og alderspensjon til uføre

• Utviklingen på uføreområdet

• Hovedtrekk i arbeids- og velferdspolitikken

• Fornyet arbeidslinje og uføreordningen.

Det vises i proposisjonen til:

• NOU 2009:10 Fordelingsutvalget som utredet og foreslo tiltak som kan bidra til å redusere økonomiske forskjeller over tid. Det ble lagt vekt på både tiltak som bidrar til å utjevne inntektsmuligheter, og tiltak som kan utjevne opptjent inntekt og forbruk

• NOU 2011:7 Velferds- og migrasjonsutvalget Den norske modellens fremtid. Heretter benevnt Brochmann-utvalget.