4.1 Sammendrag

Uførereformen innebærer vesentlige endringer i reglene for uføreytelsen i folketrygden. Det tas sikte på at lovendringene skal tre i kraft i 2015 slik at Arbeids- og velferdsetaten skal ha nødvendig tid til å forberede innføringen av de nye reglene.

De nye reglene for uføretrygden i folketrygden er forskjellig fra dagens regler for uførepensjon, blant annet ved at:

• Det innføres et nytt beregningsprinsipp. Uføretrygd skal beregnes som en prosentandel av inntekten i en relativt kort periode rett før uføretidspunktet og skattlegges som lønn.

• Beregningen forenkles ved at sivilstand bare skal påvirke minsteytelsen i uføretrygden, mens sivilstand kan påvirke alle komponentene i dagens uførepensjon.

• Det skal ikke lenger ytes ektefelletillegg til uføretrygden.

• Det innføres nye regler for reduksjon av uføretrygden mot arbeidsinntekt.

To grunnleggende spørsmål er hvem som skal omfattes av de nye reglene og hvordan reglene skal være for de rundt 300 000 som mottar uførepensjon etter dagens regelverk.

Løsningen må sikre at hensynet til den enkeltes rettigheter ivaretas. Uførepensjonistene må gis tilstrekkelig tid til å tilpasse seg nye regler. Personer som allerede mottar uførepensjon bør ikke få for store endringer i sine ytelser ved omleggingen.

Det er også i samfunnets interesse at den nye uføretrygden innføres på en enklest mulig måte. Event-uelle overgangsregler bør ikke strekke seg over for mange år, og bør være innenfor en akseptabel økonomisk ramme.

Det er ønskelig med en rask innfasing av nye regler for å unngå å måtte ha flere parallelle beregningsregler i en lang periode, noe som er administrativt krevende og kan skape uklarhet blant mottakerne om hvilke regler som gjelder. Fordi uføreytelsen kan mottas fra fylte 18 til fylte 67 år, vil det potensielt kunne bli en meget lang periode (49 år) med parallelle beregningsregler dersom dagens uførepensjonsregler videreføres for dem som mottar uførepensjon når det nye regelverket trer i kraft.

Det foreslås at de nye reglene for beregning av uføretrygd bare skal gjelde fullt ut for nye mottakere. Det foreslås videre at det gis overgangsregler om beregning av uføretrygd til personer som mottar uførepensjon når det nye regelverket trer i kraft. For å unngå å ha to parallelle regelverk for uføreytelsen, legges det opp til at ytelsen til uførepensjonistene overføres (konverteres) til det nye regelverket på en slik måte at uføreytelsen etter skatt blir på samme nivå som tidligere.

Enkelte elementer i dagens uførepensjonsregelverk skal ikke omfattes av konverteringen, men videreføres som separate tilleggsytelser til den nye uføretrygden. Det gjelder forsørgingstillegg og de såkalte etterlattefordelene, som etter nærmere vilkår i dag gis til etterlatte uførepensjonister. Konverteringen skal skje med utgangspunkt i sivilstanden på konverteringstidspunktet, og at en eventuell endring av sivilstand på et senere tidspunkt ikke skal få konsekvenser for uføretrygden til de som har en høyere ytelse enn minsteytelsen.

Det foreslås at det ikke skal gis forsørgingstillegg for ektefelle i ny uføretrygd. For å sikre at uførepensjonister med ektefelletillegg ikke går vesentlig ned i ytelse ved overgangen til nytt regelverk, foreslås det at de som mottar ektefelletillegg når nytt regelverk trer i kraft, skal beholde dette i en overgangsperiode.

Nye regler for reduksjon av uføretrygd mot arbeidsinntekt vil kunne medføre store endringer for enkelte som tidligere har hatt inntekt opp mot 1 G ved siden av uførepensjonen. Det er naturlig med overgangsregler her slik at de ikke får et for brått fall i samlet inntekt. Det foreslås derfor at disse mottakerne i årene fra 2015 til og med 2018 skal få en beløpsgrense på 60 000 kroner for arbeidsinntekt som ikke skal føre til reduksjon av uføretrygden.

Uførepensjonister som forsørger ektefelle har i dag en høyere minstepensjon enn den ordinære minstepensjonen på 1,85 G for gifte/samboende. Det foreslås at uføre som forsørger ektefelle under 60 år og i dag har en minstepensjon på 2 G, skal få den ordinære minsteytelsen for gifte – som er anslått til 2,28 G – når nye regler trer i kraft. Dette vil sikre de som forsørger ektefelle under 60 år den samme minsteytelsen etter skatt som i dag dersom ektefellen ikke har inntekt. Uføre som forsørger ektefelle som er minst 60 år og hvor ektefellen har inntekt mellom 1 og 2 G, har i dag en minstepensjon på 2 G. Det foreslås at også disse skal få den ordinære minsteytelsen for gifte.

Uførepensjonister som forsørger ektefelle over 60 år har i dag en minstepensjon på 3 G dersom ektefellen har inntekt som ikke overstiger 1 G. Uføre som mottar denne minsteytelsen når nytt regelverk trer i kraft skal få videreført det samme stønadsnivået ut den perioden de har fått vedtak om ektefelletillegg for (vedtaksperioden). Dette gir en overgangsperiode på maksimalt sju år. For å kompensere for skatteøkningen, må nivået heves for at netto ytelse skal bli om lag uendret dersom ektefellen ikke har egen inntekt.

Beregningsgrunnlaget for dagens uførepensjonister skal fastsettes én gang for alle ved overgangen til nytt regelverk. Ettersom skattereglene på ikrafttredelsestidspunktet vil ha betydning for hvordan overgangsreglene utformes, vil det være mest hensiktsmessig at nærmere regler om overgang til ny uføretrygd fastsettes i forskrift.

For personer som allerede bor i utlandet og har fått sin uførepensjon omregnet i henhold til dagens regler, legges det til grunn at de nye reglene ikke skal innebære endringer av betydning i utbetalt ytelse.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til at uføretrygden skal skattlegges som arbeidsinntekt når ny uføretrygd innføres. Dette gjelder både de som kommer fra den gamle ordningen og de som får ytelsen etter de nye reglene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker at de som konverteres fra den gamle ordningen skal kompenseres for økt skatt ved å øke bruttoytelsen slik at de beholder tilnærmet samme nettoytelse.

Komiteen vil påpeke at det er flere fordeler ved å beskatte alle i yrkesaktiv alder etter de samme skattereglene. Det blir forutsigbart for de som kan kombinere uføretrygd og arbeid, noe som styrker målet om sømløse overganger.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at skattesystemet er utformet for å ivareta omfordelingshensyn generelt i samfunnet. Ved å ha felles skatteregelverk vil det være enklere å utforme treffsikre regler som treffer alle med lik inntekt med de samme omfordelingsprinsippene.

Komiteen har merket seg at regjeringen vil invitere organisasjonene til en prosess om utformingen av de offentlige tjenestepensjonsordningene.

Dette med bakgrunn i at brutto pensjonsordningen gir samordningseffekter som vil kunne medføre at økt uføretrygd fra folketrygden medfører redusert utbetaling fra den offentlige tjenestepensjonsordningen.

Det legges til grunn at det sikres at offentlig ansatte ikke taper kjøpekraft som følge av skatteendringen.

Komiteen merker seg at dette også kan gjelde de private tjenestepensjonsordningene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er bekymret for at de nye skattereglene kan få stor betydning spesielt for mottakere av offentlig tjenestepensjon ved at de vil kunne få en dårligere uførepensjon enn tidligere, men også mottakere av private tjenestepensjonsordninger kan oppleve å bli rammet av de nye skattereglene.

Disse medlemmer er kjent med at regjeringen legger opp til en tilpasning av de offentlige tjenestepensjonene, slik at offentlig ansattes uføretrygd forventes økt for at skatteomleggingen ikke skal medføre redusert kjøpekraft. Det er imidlertid ikke gitt at dette kan løses ved økt innbetaling fra arbeidsgivere i privat sektor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at endringer i skatteregler ikke må ramme løpende ytelser og effekten for den uføretrygdede må bli den samme.

Disse medlemmer mener videre det er viktig at man får til en konverteringsmodell som gir mulighet for konkrete beregninger.

Disse medlemmer vil varsle at man vil komme tilbake til dette spørsmålet om det skulle oppstå utilsiktede virkninger, og vil understreke at dem som konverteres fra den gamle ordningen og derved får økt bruttoytelse, skal kompenseres slik at de beholder samme nettoytelse, og ikke en tilnærmet lik ytelse.