5.1 Sammendrag

Det er gjort store endringer i folketrygdens alderspensjon fra 1. januar 2011. Det er åpnet for fleksibelt uttak av hel eller delvis pensjon fra 62 år. Det er innført nøytrale uttaksregler, som innebærer at årlig pensjon øker jo senere pensjonen tas ut. Det er også innført levealdersjustering, som innebærer at når levealderen øker må man jobbe noe lenger for å få like høy pensjon som tidligere årskull. Pensjon under utbetaling skal reguleres noe lavere enn den generelle lønnsutviklingen i samfunnet. Samtidig er det innført nye opptjeningsregler for alderspensjon i folketrygden. På grunn av det nye regelverket for alderspensjon må det gjøres nødvendige tilpasninger i alderspensjonen til personer som har mottatt den nye uføretrygden som er foreslått i proposisjonens kapittel 7.

Ved lov 4. juni 2010 nr. 17, jf. Prop. 82 L (2009–2010) Endringer i folketrygdloven mv. (pensjonsreformen – tilpasninger i reglene for alderspensjon til mottakere av dagens uførepensjon) og Innst. 251 L (2009–2010), har Stortinget vedtatt nødvendige midlertidige regler om forholdet mellom alderspensjon og dagens uførepensjon. Hensikten med disse reglene er at overgangen mellom dagens uførepensjon og fleksibel alderspensjon skal fungere fra 2011 og frem til ny uføretrygd iverksettes. I tråd med forutsetningene i Prop. 82 L (2009–2010) fremmes det i proposisjonen forslag om varige løsninger tilpasset den nye uføretrygden basert på Uførepensjonsutvalgets forslag i NOU 2007:4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre.

Dagens uførepensjon beregnes i det vesentlige som en fremtidig alderspensjon. Dette er foreslått erstattet av en ny uføretrygd beregnet som 66 pst. av et inntektsgrunnlag i en nærmere angitt periode forut for uføretidspunktet, jf. proposisjonens kapittel 7. Forslaget til nye regler for beregning av uføretrygd innebærer at dagens regler for opptjening av alderspensjon til uføre også må tilpasses.

Det må avklares om det er selve uføretrygden eller den arbeidsinntekten som har falt bort som følge av uførheten som skal være grunnlag for opptjening av uføres alderspensjon. Enkelte av folketrygdens ytelser er pensjonsgivende og gir grunnlag for opptjening av alderspensjon på samme måte som ordinær arbeidsinntekt. Fordi uføretrygden – i motsetning til folketrygdens korttidsytelser – i mange tilfeller gis over en lang periode, vil alderspensjonen kunne bli uforholdsmessig lav dersom det er selve uføretrygden som skal være pensjonsgivende. Uføres alderspensjon bør stå i et rimelig forhold til den alderspensjonen arbeidsføre får. Det foreslås derfor at uføres opptjening til alderspensjon skal skje på grunnlag av den arbeidsinntekten som har falt bort som følge av uførheten. Dette er i tråd med prinsippet i dagens ordning. Opptjening av alderspensjon gjelder også spørsmålet om hvilken prosentsats for opptjening som skal benyttes. Blant annet for å unngå ulike opptjeningsregler avhengig av om man mottar pensjonsgivende inntekt eller uføretrygd, foreslås det at personer som mottar uføretrygd skal ha den samme opptjeningsprosenten som yrkesaktive, altså 18,1 pst. av opptjeningsgrunnlaget.

Den ordinære pensjonsalderen i folketrygden var 67 år frem til 2011, og uføre overføres også fra uførepensjon til alderspensjon ved denne alderen. Med mulighet for fleksibelt uttak av alderspensjon i perio-den fra 62 til 75 år er det ikke lenger en veldefinert pensjonsalder i folketrygden. Det må derfor tas stilling til når uføre skal gå over fra den nye uføretrygden til alderspensjon. Selv om overgang ved 62 år kan fremstå som en logisk løsning i lys av den nye alderspensjonen, vil dette innebære at det i så fall må gis et eget uføretillegg ved siden av alderspensjonen for å sikre at alderspensjonen til uføre står i et rimelig forhold til arbeidsføres alderspensjon. Et slikt tillegg vil kunne komplisere pensjonssystemet unødvendig. Det kan også ha en uheldig signaleffekt om overgangen skal skje ved 62 år, siden det kan fremstå som om dette er den alderen det er naturlig å avslutte yrkeskarrieren. Det foreslås derfor at uføre skal overføres til alderspensjon ved fylte 67 år, som i dag.

I den nye alderspensjonen skal alle år med pensjonsopptjening medregnes når pensjonen beregnes. Årlig pensjon avhenger både av den opptjeningen man har samt fra hvilket tidspunkt pensjonen tas ut. I tillegg til spørsmålet om alder for overgang fra den nye uføretrygden til alderspensjon er det derfor også et spørsmål hvor lenge uføre skal tjene opp pensjonsrettigheter i den nye alderspensjonen. Fordi alle år med pensjonsopptjening skal medregnes i den nye alderspensjonen og opptjeningselementet i den nye alderspensjonen er gunstigere enn i dag, vil opptjening frem til 67 år (som er foreslått som alder for overgang til alderspensjon for uføre) kunne gi betydelig høyere alderspensjon enn det som følger av dagens regler, der det er en øvre begrensning på 40 opptjeningsår. For at det ikke skal innføres ytterligere aldersgrenser i pensjonssystemet, foreslås det at uføre som skal omfattes av den nye alderspensjonen i folketrygden skal gis opptjening frem til 62 år. Dette vil gi uføre en relativt god alderspensjon, sammenliknet både med uføres alderspensjon etter dagens regler og den alderspensjonen arbeidsføre vil få etter de nye reglene. Det foreslås videre at uføre som omfattes av dagens opptjeningsregler fortsatt skal tjene opp pensjonsrettigheter frem til 67 år.

Det foreslås at den nye uføretrygden skal omfatte alle uføre, og at de som mottar dagens uførepensjon skal overføres til den nye uføretrygden, jf. proposisjonens kapittel 9. Mottakere av uføretrygd vil dermed bestå av to grupper, både dagens mottakere som får konvertert sin ytelse, og de som blir uføre etter at ny uføretrygd er innført. Fordi opptjeningsreglene i den nye alderspensjonen innføres gradvis, avhengig av fødselsår, vil det innenfor begge gruppene være noen som skal tjene opp alderspensjon etter dagens opptjeningsregler, og noen som er omfattet av de nye opptjeningsreglene. Det foreslås opptjeningsregler for de ulike gruppene som har til hensikt å sikre dem om lag lik opptjening. Det foreslås at nye mottakere av uføretrygd skal få samme opptjeningsgrunnlag i dagens og ny alderspensjon. Videre foreslås det at tilsvarende også skal gjelde for personer som har blitt overført fra dagens uførepensjon til den nye uføretrygden.

Personer som mottar uføretrygd kan ha pensjonsgivende inntekt i form av arbeidsinntekt eller annen pensjonsopptjening samtidig som de mottar uføretrygd. Særlig gjelder dette personer som har en uføregrad lavere enn 100 pst. I dag legges disse opptjeningsgrunnlagene sammen, og begrenses som hovedregel til den opptjeningen man hadde før uførheten. Det foreslås at dagens regler videreføres i dagens alderspensjon. I ny alderspensjon foreslås det en teknisk omlegging som innebærer at opptjeningen som ufør blir subsidiær i forhold til inntekt. Omleggingen innebærer en forenkling og gir hovedsakelig samme resultater som i dag.

I tillegg foreslås det enkelte tekniske tilpasninger av gjeldende regler for opptjening av alderspensjon som følge av forslaget om ny uføretrygd.

Når uføretrygden skal ytes frem til 67 år, og alderspensjon kan tas ut fra 62 år, er det et spørsmål om disse to ytelsene skal kunne kombineres i perioden fra 62 til 67 år. Ved lov 4. juni 2010 nr. 14, jf. Prop. 82 L (2009–2010) Endringer i folketrygdloven mv. (pensjonsreformen – tilpasninger i reglene for alderspensjon til mottakere av dagens uførepensjon) og Innst. 251 L (2009–2010), er det vedtatt en midlertidig løsning som innebærer at gradert uførepensjon kan kombineres med fleksibel alderspensjon fra 1. januar 2011. Summen av uføregrad og uttaksgraden for alderspensjon kan maksimalt utgjøre 100 pst. Mottar man 50 pst. uførepensjon, kan denne kombineres med 50 pst. alderspensjon. Uføre får dermed mulighet til å trappe ned yrkesaktiviteten på samme måte som arbeidsføre får. Det foreslås at de midlertidige reglene videreføres som en varig løsning for den nye uføretrygden. Det bemerkes at hvis det ikke åpnes for at personer med gradert uførepensjon skal kunne ta ut alderspensjon, vil det kunne skapes et press for å øke uføregraden.

5.2 Komiteens merknader

Komiteen vil påpeke at det ved innføringen av et nytt pensjonssystem også må innføres opptjeningsregler for alderpensjon for de som kommer fra uføretrygd.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag om å la opptjeningen av alderpensjon for uføre beregnes ut fra inntekten før uførheten inntraff. Opptjening skal beregnes likt med opptjeningen på grunnlag av inntekt. Dette gir uføre en opptjening av alderspensjon på linje med befolkningen for øvrig. Komiteen slutter seg til regjeringens forslag om opptjening av alderpensjon frem til fylte 62 år med en overgang til alderpensjon fra fylte 67 år. Dette gir en god balanse i forhold til alderpensjonen til befolkningen for øvrig.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at stans i opptjeningen ved 62 år må ses i sammenheng med at uføre overføres til alderspensjon ved 67 år og at de nye opptjeningsreglene er noe gunstigere enn de gamle opptjeningsreglene. Samlet sett vil uføre få lik alderspensjon som arbeidsføre som står i arbeid til 65 år. Uføre som omfattes av dagens pensjonsregler skal fortsatt ha opptjening til fylte 67 år.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag om å videreføre den midlertidige løsningen som sikrer at man kan motta uførepensjon og alderspensjon i perioden mellom 62 år og 67 år, men hvor samlet uttak ikke kan overstige 100 pst. Dette sikrer at uføre som har gradert uføretrygd får samme anledning som andre til å trappe ned arbeidsinnsatsen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at etter reglene i dagens ordning går man over fra uførepensjon til alderspensjon ved fylte 67 år.

Disse medlemmer er videre kjent med at Uførepensjonsutvalget var delt i synet på når overgangen til alderspensjon skal skje. Flertallet mente overgangen burde skje ved 62 år. Dette vil gi lavere ytelse enn om overgangen skulle skje ved 67 år. Flertallet foreslo derfor at det skulle gis et livsvarig tillegg til uføreordningen. Mindretallet gikk inn for at overgangen skal skje ved fylte 67 år slik som i dag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til proposisjonens side 53, der departementet blant annet skriver at Tysse (2001):

«finner at forventet pensjon har en statistisk påviselig effekt på sannsynligheten for å bli uførepensjonist»,

og at Brinch (2009):

«finner at en reduksjon i stønadsnivået i uføreordningen på fem prosent, kan gi en reduksjon i ny antall mottakere av uføreytelser blant menn i aldersgruppen 52–60 år på minst fem prosent.»

Disse medlemmer mener på denne bakgrunn det vil kunne være uheldig at det for mange på slutten av yrkeskarrieren vil kunne være økonomisk lønnsomt å bli uføretrygdet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at dette vil, som departementet peker på, kunne øke presset mot ordningen, og undergrave målene i pensjonsreformen. Disse medlemmer ser likevel at en overgang til alderpensjon for uføre ved 62 år vil kunne gi uføretrygdede en urimelig lav alderspensjon, og støtter derfor regjeringens forslag om opptjening av alderpensjon frem til fylte 62 år med en overgang til alderpensjon fra fylte 67 år.

Disse medlemmer vil understreke behovet for å kontinuerlig følge med på hvilke konsekvenser gjennomføringen av reformen vil ha for utviklingen i uføreordningen. Disse medlemmer mener det vil være behov for en grundig evaluering av reformen i 2018.