Kontroll- og konstitusjonskomiteen har til behandling
Dokument 3:4 (2010-2011) fra Riksrevisjonen om resultatorienteringen
i norsk bistand. Som ledd i behandlingen av saken har komiteen hatt
møter med tre FN-organisasjoner i New York, blant annet FNs utviklingsprogram (UNDP)
i tillegg til den norske FN-delegasjonen. I Washington hadde komiteen
møte med Verdensbanken.
Komiteen gjennomførte 25. oktober 2011 en åpen
kontrollhøring med miljø- og utviklingsminister Erik Solheim, tre
private bistandsorganisajoner (Kirkens Nødhjelp, Redd Barna og SAIH),
Transparency International og UNDPs nordiske kontor.
Utenriksministeren forvalter 6,7 milliarder
kroner av neste års bistandsbudsjett og har ansvaret for blant annet
bistand til Afghanistan, Pakistan og Midt-Østen i tillegg til ren
nødhjelp og tiltak til fred, forsoning og demokrati.
Komiteen har på denne bakgrunn følgende spørsmål:
1. Kampen mot korrupsjon
er et prioritert satsningsområde i utviklingspolitikken. Det dreier seg
både om tiltak mot korrupsjon i forhold til prosjektene og kamp
mot korrupsjon i det enkelte lands administrasjon. Har Utenriksdepartementet
tilstrekkelig med kontrollmekanismer til å følge dette opp?
2. I handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet understrekes
det at regjeringen skal bidra til at kampen mot korrupsjon og hvitvasking
prioriteres av IMF og Verdensbanken i gjennomgangen av landenes
økonomi. Hvordan følger departementet dette opp?
3. En sentral kontrollenhet ble opprettet
i Utenriksdepartementet i 2007. Hvordan fungerer denne i dag?
4. Hvordan fungerer koordineringen av FN-organisasjonene
ute? UNDP har i mange år innehatt Resident coordinator-ansvaret.
Hvordan fungerer nå pilotprosjektet ”One UN”?
5. Et økende antall donorer og stadig mer
fragmentering av givere og programmer utfordrer også norsk bistandsforvaltning
og skaper et uoversiktlig bilde i det enkelte mottakerland. Hvordan
er dette i Afghanistan?
6. Målet for norsk bistand er å føre folk
ut av fattigdom – på permanent basis – med utgangspunkt i FNs tusenårsmål.
Hvordan vurderer utenriksministeren forutsetningene for resultat/måloppnåelse
ved tildeling av bistandsmidler?
7. I Prop 1 S (2011-2012) understrekes
det at ”samarbeidslandenes strategier og prioriteringer
skal være styrende”. Kan Pariserklæringens understreking av
mottakerlandenes egne utviklingsstrategier av og til kollidere med
norske myndigheters resultatorientering og kvalitetssikring av norsk
bistand?
8. Under kontrollhøringen understreket
miljø- og utviklingsministeren at Norge skal ha ”nulltoleranse
for korrupsjon i alle deler av vår virksomhet, enten det er nødhjelp
eller det er gjennom frivillige organisasjoner eller FN-systemet”.
Afghanistan er som kjent et av de mest korrupte land i verden. Hvor
store beløp har blitt avdekket som korrupsjon av midlene som har gått
til Afghanistan, og hvordan er dette fulgt opp av Utenriksdepartementet?
Av hensyn til den videre fremdrift i saken,
ber komiteen om et snarlig svar.