Olje- og energidepartementet foreslår i proposisjonen
endringer i energiloven kapittel 9 om beredskap i kraftforsyningen.
Hovedinnholdet i forslaget er:
Lovens regler om
beredskap presiseres til også å gjelde for ekstraordinære situasjoner
i fredstid som kan skade eller hindre produksjon, omforming, overføring,
omsetning og fordeling av energi, i tillegg til krigssituasjoner.
De enheter som loven omfatter, gis en selvstendig
plikt til å planlegge og gjennomføre beredskapstiltak, og til å
innrette virksomheten slik at dette kan ivaretas.
Lovens begrep «sikringstiltak» endres til
«beredskapstiltak», og begrepet gis et mer funksjonelt innhold –
blant annet ved at det gis en klarere uttrykt hjemmel til å stille
krav til slikt som håndtering av ekstraordinære situasjoner og gjenopprettingsevne.
Beredskapsmyndigheten gis en generell hjemmel
til å delegere myndighet til rettssubjekter utenfor forvaltningen
innenfor rammen av Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon.
Departementet viser til et prosjekt for å gjennomgå
Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO) som ble gjennomført
av NVE i 2007 og 2008 med deltakelse fra Statnett. KBO-prosjektet
foretok en vurdering av organisering, roller og ansvarsfordeling
i håndteringen av ekstraordinære situasjoner i kraftforsyningen.
Her kom det fram et behov for videreutvikling av energilovens regler
om beredskap.
Departementet mener på denne bakgrunn det er behov
for en bredere gjennomgang og videreutvikling av hele kapittel 9
i energiloven. Det foreslås at lovbestemmelsene skal få en endret utforming
for å skape størst mulig sikkerhet for effektiv regional og nasjonal
kriseberedskap og krisehåndtering under enhver form for ekstraordinær
situasjon.
En effektiv beredskap er nødvendig på grunn
av samfunnets avhengighet av en stabil og kvalitetsmessig god energiforsyning.
Gjeldende kapittel 9 om beredskap inneholder systemer
for regulering av beredskap som det et godt stykke på vei fortsatt
er hensiktsmessig å bygge videre på. Det grunnleggende prinsippet om
at ansvaret for forsyningssikkerheten påligger nettselskapene videreføres.
Loven har bestemmelser om sikring av kraftforsyningsanlegg, som
fremdeles er preget av å være innrettet mot krigsskade og annen
fysisk skade på det enkelte kraftforsyningsanlegg. Departementet
viser til at det nå er nødvendig å styrke det rettslige grunnlaget
for effektiv håndtering av ekstraordinære hendelser i fredstid.
Loven skal i større grad være innrettet mot
alle de ekstraordinære situasjoner som kan hindre kraftforsyningens
funksjoner. I tillegg til forebyggende sikkerhet og sikringstiltak,
skal det legges vekt på evne til å håndtere ulike kriser og gjenopprette
normal drift så fort som mulig. Energilovens beredskapskapittel
vil derfor ikke bare omfatte selve kraftanleggene, men også kompetanse
og øvrige ressurser som trengs for å planlegge og gjennomføre krisehåndtering
og gjenoppretting på en sikker og effektiv måte.
Departementet viser til at overordnede prinsipper
om ansvar, nærhet og likhet ligger til grunn for alt nasjonalt sikkerhets-
og beredskapsarbeid i fredstid. Prinsippene vil være styrende for
den videre utviklingen av beredskapsarbeidet i kraftforsyningen.
Det vil kunne oppstå kriser eller alvorlig svikt
i samfunnskritiske funksjoner hvor ulike sektorer og interesser
må ses i sammenheng. Behovet for en helhetlig og samordnet krisehåndtering
skal ses i sammenheng med de overordnede prinsippene.
Departementet foreslår i proposisjonen i tillegg enkelte
tekniske endringer i energiloven kapittel 9, samt retting av henvisninger
mv. i enkelte andre lover.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Espen Granberg Johnsen, Marianne Marthinsen,
Tor-Arne Strøm og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy
Amundsen, Oskar J. Grimstad og Henning Skumsvoll, fra Høyre, Nikolai
Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti,
Snorre Serigstad Valen, fra Senterpartiet, lederen Erling Sande,
og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, vil understreke
den grunnleggende betydning en stabil og kvalitetsmessig god energiforsyning har
for samfunnet, og at en effektiv beredskap er nødvendig.
Komiteen peker på at forutsetningene
og utfordringene for beredskapsarbeidet i norsk kraftforsyning har
endret seg siden energiloven ble vedtatt, og beredskapsarbeidet
er i større grad enn tidligere knyttet til muligheter for større natur-
og miljøkatastrofer, storulykker og terroranslag. Klimaendringer
vil sannsynligvis kunne gi nye utfordringer for beredskapen i kraftforsyningen. Komiteen er
derfor enig i behovet for å styrke det rettslige grunnlaget for
effektiv håndtering av ekstraordinære hendelser i fredstid. Komiteen vil
understreke betydningen av forebyggende sikkerhet og sikringstiltak i
tillegg til å kunne håndtere ulike kriser og gjenopprette normal
drift så fort som mulig.
Komiteen viser til at NVE er
delegert oppgaven som beredskapsmyndighet for forsyningssikkerhet,
og at beredskapsmyndigheten i proposisjonen er foreslått å gis en
generell hjemmel til å delegere myndighet til rettssubjekter utenfor
forvaltningen innenfor rammen av Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon
(KBO). Komiteen vil understreke betydningen av å kunne
benytte de enhetene som står nær utfordringene og som har best lokal
kunnskap, faglig innsikt og forutsetninger for å finne de samfunnsmessig
riktige løsningene på kortest mulig tid i en krisesituasjon. Det
er derfor viktig at KBO, og i spesielle tilfeller regionale og lokale
driftsenheter i kraftforsyningen, kan delegeres myndighet.
Komiteen viser til den betydningen
driftskontrollsystemene har for hele kraftsystemet, og at den beredskapsmessige
betydningen av systemsikkerhet er stor. En bør derfor unngå å samle
for mange funksjoner og for store kapasiteter på et sted uten reelle
alternativer. Komiteen vil understreke at de foreslåtte
lovendringene vil gi klarere hjemmel til å stille beredskapsmessige krav
til både kraftanlegg og system.
Komiteen viser til at det grunnleggende
prinsippet om at ansvaret for forsyningssikkerheten påligger nettselskapene
videreføres, og at eventuelle pålegg skal som i dag gjennomføres
for eiers eller drivers regning og risiko.
Komiteen har merket seg at de
foreslåtte lovendringene i stor grad reflekterer dagens praksis
når det gjelder omfanget av tiltak som kan pålegges aktørene, og
at det ikke forventes nevneverdige økonomiske forpliktelser i denne forbindelse.
Komiteen har videre merket seg
at lovforslaget sikrer at politi og militære myndigheter gis adgang
til kraftanlegg mv. i forbindelse med forberedelse til og gjennomføring
av væpnet sikring.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak til lov
om endringer i energiloven og i enkelte andre lover
I
I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming,
overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. gjøres følgende
endringer:
§ 8-2 første ledd annet punktum oppheves.
§ 9-1 skal lyde:
§ 9-1 (Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon)
Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO)
består av de enheter som eier eller driver anlegg eller annet som
har vesentlig betydning for drift eller gjenoppretting av eller
sikkerhet i produksjon, omforming, overføring, omsetning eller fordeling
av elektrisk energi eller fjernvarme. Beredskapsmyndigheten kan
ved forskrift eller enkeltvedtak fastsette hvilke enheter som skal
inngå i KBO.
Alle enheter i KBO skal sørge for at virksomheten er
innrettet på en slik måte og med slike ressurser som er nødvendig
for å ivareta ansvar og oppgaver etter dette kapittelet.
Beredskapsmyndigheten skal samordne beredskapsarbeid
og utpeke den samlede ledelse i KBO.
I ekstraordinære situasjoner som kan skade eller hindre
produksjon, omforming, overføring, omsetning eller fordeling av
elektrisk energi eller fjernvarme, kan KBO pålegges oppgaver og
plikter. Det samme gjelder i ekstraordinære situasjoner hvor skade eller
hindring som nevnt i første punktum har oppstått.
Beredskapsmyndigheten kan under beredskap og i
krig underlegge kraftforsyningen KBO. Kraftforsyningen plikter å
følge de pålegg som gis og gjennomføre de tiltak som kreves.
§ 9-2 skal lyde:
§ 9-2 (Beredskapstiltak)
Den som helt eller delvis eier eller driver anlegg eller
system som er eller kan bli av vesentlig betydning for produksjon,
omforming, overføring, omsetning eller fordeling av elektrisk energi
eller fjernvarme, plikter å sørge for effektiv sikring og beredskap og
iverksette tiltak for å forebygge, håndtere og begrense virkningene
av ekstraordinære situasjoner som nevnt i § 9-1 fjerde eller femte
ledd og for å gjenopprette normal situasjon.
Beredskapsmyndigheten kan gi forskrift eller treffe
enkeltvedtak om beredskapstiltak for å forebygge, håndtere eller
begrense virkningene av ekstraordinære situasjoner som nevnt i §
9-1 fjerde eller femte ledd eller for å gjenopprette normal situasjon.
Beredskapstiltak kan pålegges den som eier eller driver anlegg eller
systemer som nevnt i første ledd. Beredskapstiltak kan gjelde for
eksisterende og planlagte anlegg eller systemer som nevnt i første ledd.
Vedtak om beredskapstiltak kan blant annet omfatte
krav til organisering, planlegging, forebygging, sikkerhets- eller
sikringstiltak, utførelse, gjennomføring, gjenopprettingsevne, ledelse
eller drift. Beredskapsmyndigheten kan treffe vedtak om at drift
i ekstraordinære situasjoner og gjennomføring av tiltak etter dette
kapittel skal kunne skje fra norsk territo-rium.
Den som pålegges beredskapstiltak plikter å gjennomføre
tiltaket for egen regning og risiko.
Når det anses nødvendig kan beredskapsmyndigheten
uten hensyn til tidligere pålegg treffe vedtak om at nye eller endrede
beredskapstiltak skal settes i verk.
§ 9-3 skal lyde:
§ 9-3 (Informasjonssikkerhet)
Alle enheter i KBO skal vurdere sikkerheten ved all
behandling av informasjon om kraftforsyningen. Enhetene skal kartlegge
hvilken informasjon som er sensitiv, hvor den befinner seg og hvem
som har tilgang til den. Det skal etableres effektiv avskjerming og
beskyttelse av sensitiv informasjon.
Enhver plikter å hindre at andre enn rettmessige brukere
får adgang eller kjennskap til sensitiv informasjon om kraftforsyningen.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om informasjonssikkerhet
i kraftforsyningen og om taushetsplikten.
§ 9-4 skal lyde:
§ 9-4 (Delegering mv.)
Beredskapsmyndigheten kan delegere myndighet til
å treffe vedtak i forbindelse med beredskap til KBO eller enheter
som inngår i KBO.
Forvaltningsloven kapittel II om ugildhet gjelder ikke
for saker som behandles av KBO. Saker skal uansett forberedes og
avgjøres etter en forsvarlig, saklig og nøytral saksbehandling.
§ 9-5 skal lyde:
§ 9-5 (Meldeplikt og rett til
adgang)
Beredskapsmyndigheten kan i forskrift fastsette krav
om å melde igangsetting av arbeid for å bygge eller endre anlegg
eller systemer som nevnt i § 9-2 første ledd.
Alle som omfattes av dette kapittelet, plikter
å gi beredskapsmyndigheten adgang til grunn, bygg, anlegg og lignende
mot gyldig legitimasjon. Det samme gjelder adgang for politiet og
militære myndigheter når dette har sammenheng med forberedelse til
og gjennomføring av væpnet sikring.
§ 9-6 skal lyde:
§ 9-6 (Gebyr til dekning av
utgifter)
Beredskapsmyndigheten kan kreve gebyr fra enheter
i KBO til dekning av utgiftene ved beredskapsmyndighetens arbeid
med kraftforsyningsberedskap. Utgiftene utlignes på eiere og brukere
av de anlegg dette kapittelet omfatter.
§ 10-1 tredje ledd første punktum skal lyde:
Enhver plikter uten hinder av taushetsplikt å
gi departementet de opplysninger som er nødvendige for
utøvelse av myndighet etter denne lov.
II
I lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall
m.v. gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
«Lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall
mv.»
§ 36 syvende ledd skal lyde:
Gjelder det erverv av aksjer eller parter i selskap som
innehar eiendomsrett til vannfall av en slik størrelse som nevnt
i § 1 annet ledd, uten at det for disse er fastsatt
vederlagsfri overgang til staten, kan det betinges at aksjene eller
partene skal tilfalle staten uten vederlag etter utløpet av en i
konsesjonen fastsatt frist som ikke må overstige 60 år.
III
I lov 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsreguleringer
gjøres følgende endring:
§ 10 nr. 3 annet ledd annet punktum skal
lyde:
Søknad om omgjøring av tidligere fastsatte vilkår om tidsbegrensning
og hjemfall skal innvilges så fremt reguleringsanleggets eier oppfyller
vilkårene i lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall mv. §
2 første ledd.
IV
I lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann
gjøres følgende endringer:
§ 12 siste ledd skal lyde:
Om beverdammer gjelder reglene i naturmangfoldloven
§ 18.
§ 19 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Hvis det for et elvekraftverk med midlere årsproduksjon
over 40 GWh ikke er gitt konsesjon etter lov 14. desember 1917 nr.
16 om erverv av vannfall mv., fastsettes konsesjonsavgifter
etter reglene i dennes § 2 tredje ledd nr. 13.
§ 20 første ledd bokstav a skal lyde:
a) må ha tillatelse etter lov 15. mai 1992 nr.
47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 7 annet ledd eller §
10;
§ 20 første ledd bokstav c skal lyde:
c) må ha dispensasjon fra vernevedtak etter naturmangfoldloven eller
utføres som skjøtselstiltak etter naturmangfoldloven;
§ 20 første ledd bokstav d skal lyde:
d) Er tillatt i reguleringsplan etter plan-
og bygningsloven; eller
§ 24 annet ledd første punktum skal lyde:
Søknaden skal kunngjøres for søkerens regning etter reglene
i plan- og bygningsloven § 12-10 første ledd første og
annet punktum, annet og tredje ledd, jf. § 5-2.
§ 29 annet ledd første punktum skal lyde:
Endringer i et manøvreringsreglement som gir adgang til
å variere vannstanden eller vannføringen, skal sendes på høring
etter forvaltningslovens regler om forskrifter og kunngjøres etter
reglene i plan- og bygningsloven § 12-10 første ledd første
og annet punktum, annet og tredje ledd, jf. § 5-2.
V
I lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv
av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. skal § 2 annet ledd nr. 1
lyde:
1. som er konsesjonspliktige eller
som krever vedtak etter lov 14. desember 1917 nr. 16 om
erverv av vannfall mv. kapittel I,
VI
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 13. desember 2011
Erling Sande |
Siri A. Meling |
leder |
ordfører |