Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at i justisministerens brev av 22. desember 2011 til komiteen,
spørsmål 41, ble bl.a. følgende sagt:
«Sentrum politistasjon er en av fem politistasjoner
i Oslo som har døgnbemanning. Bemanningen på Sentrum politistasjon
inngår som en del av de til enhver tid samlede disponible mannskaper
på tjeneste i Oslo politidistrikt.»
Politidirektoratet har opplyst følgende i brev
av 19. desember 2011:
«Totalt 299 polititjenestepersoner og jurister hadde
tjeneste i Oslo på dagsettet 22. juli 2011, inkludert polititjenestepersoner
ved spesialseksjonene. Tilsvarende antall på kveldsettet var 93. Vaktskiftet
22. juli foregikk i tidsrommet 14.45–15.15.»
Utover dette mener flertallet at
brede justispolitiske temaer som generell politidekning, IKT i politiet,
politistudie, investeringsbehov, synlig nærpoliti osv. er viktige
spørsmål som justiskomiteen lenge har arbeidet med. De bør fortsatt
behandles av justiskomiteen i andre sammenhenger, som f.eks. statsbudsjettet
og forslag som fremmes for Stortinget – og ikke i en innstilling
fra Den særskilte komiteen som handler om redegjørelsen etter angrepene
22. juli.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at politidekningen gradvis
har blitt lavere de senere årene. Denne utviklingen har vært varslet
fra flere hold, og utgjør det motsatte av den styrkingen Stortinget har
forutsatt. Disse medlemmer erkjenner at vekslende
regjeringer og politiske flertall ikke i tilstrekkelig grad har
evnet å planlegge for og legge til rette for en forsvarlig politidekning.
Disse medlemmer viser til at
det i Sverige er oppnådd det motsatte av de resultatene en ser i Norge
– politidekningen øker. Disse medlemmer viser til
at det er et felles politisk ansvar å sørge for at politidekningen
økes til minst 2,0 polititjenestemenn pr. 1 000 innbyggere innen 2020,
slik et samlet storting har uttalt er ønskelig. Disse medlemmer understreker
behovet for at Norge har en politibemanning med kapasitet til å
møte kriminalitetsutfordringene befolkningen opplever til døgnets
ulike tider. Disse medlemmer vil ikke konkludere
med at høyere politibemanning kunne ha avverget tragediene 22. juli,
og forutsetter at 22. juli-kommisjonen vurderer den problemstillingen. Disse medlemmer har
imidlertid merket seg opplysningene om at det var svært lav bemanning denne
dagen, eksempelvis på Sentrum politistasjon i Oslo.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det er behov for et bredt tverrpolitisk forlik for å bedre
ressurssituasjonen i politiet. Disse medlemmer viser
til at det er behov for å utarbeide en bredt anlagt politistudie,
det bør snarest fremlegges en egen sak om IKT-investeringene i politiet,
samt strategi for økt og bedre bruk av sivilt ansatte. Det vises
spesielt til behovet for en bredt anlagt politistudie. Målet med
en politistudie er at det utarbeides en overordnet studie hvor politibemanning,
politiets evne til tilstedeværelse i lokalsamfunnene, oppgavene
som er lagt til politiet, befolkningens forventninger – herunder
hva som med rimelighet kan forventes – til politiet, investeringsbehov
nasjonalt og i distriktene, samt organiseringen av politiet på lokalt
og nasjonalt nivå drøftes i sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener at forsinkede og mangelfulle IKT-investeringer, mang-lende
politidekning, forsinket utbygging av nødnett, mulig ressursmangel
i PST, fraværet av døgnberedskap på politihelikopteret og et mindre
synlig nærpoliti skyldes manglende oversikt over politiets totale
oppgaver og ressursbehov. Disse medlemmer er av den
oppfatning at regjeringen og regjeringspartiene ikke har gitt tilfredsstillende
svar om hvorvidt den varslede stortingsmeldingen om resultatreform
i politiet vil bøte på dette. Regjeringen har i denne sammenheng
gjentatte ganger, over flere år, vist til ulike planer og rapporter
som allerede er utarbeidet. Etter disse medlemmers oppfatning mangler
disse den helhetlige tilnærmingen til politiets oppgaver og ressursbehov
som en politistudie vil ha. Disse medlemmer legger
til grunn at beredskapsnivået er et felles politisk ansvar for ulike
regjeringer og politiske flertall. Disse medlemmer har
store forventninger til behandlingen av resultatreformen og rapporten fra
22. juli-kommisjonen. Disse medlemmer har merket
seg regjeringens presisering av at satsing på politiet ikke kan
baseres på økte ressurser alene, men må følges av strukturtiltak
og fornyelse. Resultatreformen skal bidra til å få mer politikraft
ut av de til enhver tid tilgjengelige ressurser. Disse medlemmer støtter
dette målet. I denne prosessen er det etter disse medlemmers oppfatning
nødvendig å evaluere Politidirektoratets rolle, vurdere hvorvidt
Direktoratet for nødkommunikasjon skal videreføres etter at nødnett
er ferdig utbygget, samt vurdere hvorvidt grensedragningene mellom
oppgavene til PST og NSM er hensiktsmessige.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen vil nedsette et utvalg som skal se på Heimevernet,
Sivilforsvaret og politireserven med hensyn til organisering, samordning
og anvendelse med formål å vurdere hvordan man kan få mest mulig
beredskap for de ressursene man til enhver tid har.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
gjennom flere år har bygd ned politireserven, parallelt med at Heimevernet
og Sivilforsvaret har blitt svekket. Disse medlemmer er
av den oppfatning at politireserven består av kompetente og motiverte mannskaper
som i spesielle situasjoner kan bidra til bedre beredskap og frigjøring
av politikraft. Forutsetningen er at disse får trent og blir brukt. Disse
medlemmer ber regjeringen sikre at politireserven gjennomfører
nødvendig trening og anskaffelser av utstyr, slik at politireserven kan
utgjøre den viktige ressursen den er tenkt å være ved senere behov.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at det også er gjort klart at
politiet vurderte bruk av politireserven etter angrepet på regjeringskvartalet,
men at en valgte ikke å ta den i bruk. Disse medlemmer forutsetter
at 22. juli-kommisjonen vil gå nøye gjennom de vurderinger som ligger
til grunn for beslutningen. På generelt grunnlag er det imidlertid
viktig å ha oversikt over i hvilken grad politireserven utgjør en
faktisk ressurs ved terrorangrep eller alvorlige katastrofer.
På denne bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering
av dagens ordning med egen politireserve med sikte på å oppruste
den til å kunne bidra raskt ved terrorangrep eller alvorlige kriser.»
Komiteen viser til
at Retningslinjene om «skyting pågår» ble utarbeidet etter skoleskytingshendelsene
i Finland. I henhold til Politiets beredskapssystem II – Håndbok
for innsatspersonell – skal politiet gjøre alt for å stoppe gjerningspersoner
så raskt som mulig ved melding om at skyting pågår i tett beferdede
områder, slik at tredjepart blir minst mulig skadelidende. Politihøgskolen
har utarbeidet undervisningsmateriale for opplæring når det gjelder
å løse denne type oppdrag, og det gis opplæring i disse retningslinjene
til alt innsatspersonell.
Komiteen viser til at prosedyren
«skyting pågår» skal følges i tilfeller hvor liv og helse er i fare
på grunn av pågående skyting. I etterkant av terroranslaget mot
Norge 22. juli 2011 ble det diskutert om prosedyren gjaldt og om
den var fulgt i den ak-tuelle situasjonen på Utøya. Komiteen viser
til at justisministeren har bekreftet at retningslinjen «skyting
pågår» skulle følges i forbindelse med aksjonen. Komiteen understreker
at det ved fremtidige tilfeller hvor skyting pågår ikke må være
tvil om rekkevidden av samfunnets forventning til politiet. Komiteen understreker
videre at det er opp til 22. juli-kommisjonen å vurdere om retningslinjene
ble fulgt 22. juli.
Komiteen mener at det i situasjoner
hvor skyting pågår alltid vil være særdeles krevende for politiets
tjenestemenn og ‑kvinner å yte innsats. Derfor er det avgjørende
at det gis tilstrekkelig kunnskap om hvordan slike situasjoner skal håndteres
og at det øves nok til at politiets tjenestemenn og ‑kvinner faktisk
gjøres i stand til å håndtere slike ekstremhendelser.
Komiteen mener slik trening må
gis politiets operative avdelinger, og øving må ikke begrenses til
de såkalte UEH-enhetene. For å sikre nok trening og oppfølging til
å håndtere en situasjon der «skyting pågår»-instruksen gjelder,
er det naturlig med en gjennomgang av grunnopplæringen og etterutdanningstilbudet,
samt øvingsinnsatsen i politiet.
På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå retningslinjene
for 'skyting pågår', samt gjennomgå opplærings- og oppfølgingstilbudet
til ansatte i politiets operative avdelinger for å sikre at disse er
i stand til å håndtere situasjoner hvor sivile angripes med våpenmakt.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at politiets IKT-systemer i stor
grad er foreldet. Disse medlemmer er kjent med at
Politidirektoratet har avsatt midler til et forprosjekt ved å redusere overføringene
til politidistriktene. Disse medlemmer mener det
er avgjørende for å sikre landet mot fremtidige terrorangrep at
politiets IKT-systemer er moderne og effektive, slik at kampen mot
organisert kriminalitet og terror blir mer effektiv.
Behovet for et nytt IKT-system i politiet er presserende
og investeringen i et slikt nytt system er svært kostnadskrevende.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
derfor det er behov for at det avsettes friske midler til utviklingen
av et nytt IKT-system for politiet og at det legges til rette for
at systemet kan benyttes av politiet i politiets kjøretøy.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om
fornyelse av politiets IKT-systemer, og hvor finan-sieringen ikke
tas av den ordinære driftsrammen til politiet.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at det tidligere er blitt foreslått at
regjeringen skal legge frem en egen sak om IKT-investeringene i
politiet. Stortinget har et udekket kunnskapsbehov om omfanget av
det igangsatte IKT-prosjektet. Det er ikke heldig at bevilgende
myndighet ikke har tilstrekkelig kunnskap om et prosjekt med en
kostnadsramme anslått til ca. 2,2 mrd. kroner.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme egen sak
for Stortinget om IKT-investeringene i politiet.»