Komiteen viser til den tredje strategien som gjelder avverging av planlagte terroranslag. Her er målet å hindre terrorister i å gjennomføre anslag gjennom å avsløre aksjoner i forkant. I den forbindelse er det relevant å vurdere om politiets etter-forskningsmetoder er gode nok, veid opp mot hensynet til personvern. Komiteen viser i den sammenheng til den videre behandlingen av Metodekontrollutvalget og til komiteens merknader under innstillingens kapittel om PST.

Komiteen vil også understreke at PST må ha tilstrekkelige ressurser til å overvåke ulike miljøer i et bredt forebyggende perspektiv. I den sammenheng imøteser komiteen en gjennomgang av ressurssituasjonen i PST.

Komiteen viser til at alle departementer utarbeider beredskapsplaner basert på det overordnede planverket Nasjonalt beredskapssystem (NBS). Dette systemet bygger på NATOs planverk og består av Sivilt beredskapssystem (SBS) og Beredskapssystemet for Forsvaret (BFF). Et nytt system, kalt Politiets beredskapssystem (PBS) ble utarbeidet i 2007 og er senere ajourført. PBS er fundamentet for en enhetlig og effektiv håndtering av så vel ordinære som ekstraordinære hendelser og kriser, og systemet skal blant annet bidra til en koordinert planlegging og innsats. PBS består av tre deler og forholder seg til så vel Sivilt beredskapssystem som til lover og overordnede styringsdokument i sin oppbygging.

Komiteen ser behov for ny instruks om departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap og Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle, styrking av Justis- og beredskapsdepartementets tilsyn med underliggende etater og instanser, samt styrking av andre departementers arbeid med sikkerhet og beredskap. Komiteen har merket seg at regjeringen nedsatte en hurtigarbeidende gruppe for å gjennomgå Justis- og beredskapsdepartementets sikkerhets- og beredskapsoppgaver. Gruppen avga sin rapport 31. januar 2012.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram for Stortinget en videreutviklet og forsterket overordnet plan for å forebygge og håndtere mulige terrorangrep i Norge.»

Komiteen har merket seg at EU-kommisjonen de senere årene har utarbeidet handlingsplaner innen ulike sektorområder – blant annet på eksplosivområdet. EU vedtok en handlingsplan for å styrke sikkerheten med eksplosiver i 2008. Planen omfatter både såkalte ordinære eksplosiver og stoffer og stoffblandinger som kan brukes til å lage eksplosiver.

Komiteen har videre merket seg at arbeidet med å forebygge og begrense tilgangen til eksplosiver for sivilt bruk har pågått i Norge i flere år. I den forbindelse er det blant annet gjennomført en rekke regelverksendringer, tilsyn og veilednings- og informasjonsarbeid. Det har videre vært kontakt mot andre myndigheter og relevante næringsaktører. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har også deltatt i nasjonale og internasjonale fora på området. Blant annet har det siden 2004 blitt gjort en rekke innstramminger i forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff (eksplosivforskriften).

Komiteen viser til justisministerens redegjørelse hvor han sa:

«slik jeg ser det er det helt avgjørende med gode arbeidsformer og analyser (...), samt et godt nasjonalt og internasjonalt samarbeid med alle relevante aktører.»

Komiteen viser videre til PST sin åpne trusselvurdering for 2012 hvor det står:

«personene i de ekstreme islamistiske nettverkene er involverte i aktiviteter av mer operativ karakter enn tidligere. Flere av disse personene reiser til konfliktområdene for å få trening, kamperfaring og møte internasjonale kontakter. Slike opphold kan påvirke den enkeltes ønske og evne til å planlegge terrorhandlinger her i landet.»

Komiteen tar PST sin bekymring og justisministerens utfordring «til bred debatt om forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme» i et «godt og nasjonalt og internasjonalt samarbeid med alle relevante aktører» på alvor og understreker betydningen av at arbeidet knyttet til tilsyn, informasjon, kontakt med relevante aktører og deltakelse i nasjonale og internasjonale fora også i tiden fremover skal ha prioritet.