I representantforslaget fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om
statlig fullfinansiering av Oslopakke 3.»
Det vises til dokumentet for nærmere begrunnelse
for forslaget.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Siri Hov Eggen, Magne Rommetveit,
Tone Merete Sønsterud og Line Vennesland, fra Fremskrittspartiet,
Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne
Sortevik, fra Høyre, Lars Myraune, Eivind Nævdal-Bolstad og Ingjerd Schou,
fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet,
Jon Øyvind Odland, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Knut Arild
Hareide, viser til representantforslaget og til vedlagte uttalelse
i saken fra Samferdselsdepartementet v/statsråden, datert 7. mars
2012.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at Oslopakke 3 er et stort samferdselsprosjekt som krever forutsigbar
og langsiktig finansiering fra flere kilder. Flere av prosjektene
i pakken er av vesentlig samfunnsmessig betydning. Flertallet mener
T-baneutbyggingen ved Lørensvingen må legges inn i neste statsbudsjett. Flertallet mener
også at staten bør kunne bidra til å finansiere tiltak som i dag
ikke er med i Oslopakke 3, men som likevel vil være nødvendig for
å sikre effektiv trafikkavvikling i Oslo og omegn.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til
fråsegna frå Samferdselsdepartementet v/statsråden kor det står:
«Allerede i dag er det stedvis betydelige trengselsproblemer
i rushperiodene morgen og ettermiddag på vegnettet. Størrelsen på
forsinkelsene og rushets varighet varierer. Trengselsproblemene
er størst på enkelte strekninger og veger i Oslo indre by, på Ring 3
og i de tre korridorene inn og ut av byen. Økt biltrafikk vil forsterke
kapasitetsproblemene. Dette vil også gi problemer for buss og trikk.
Det er ikke mulig å bygge seg ut av kapasitetsutfordringene med
flere og bredere veger.
Forslaget om statlig fullfinansiering
av Oslopakke 3 vil derfor kunne føre til en uheldig utvikling i
Oslo og Akershus med mer trengsel i vegnettet og større miljøproblemer.»
Desse medlemene vil på denne
bakgrunn foreslå at forslaget ikkje vert vedteke, og fremjar følgjande
forslag:
«Dokument 8:57 S (2011–2012) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen,
Ingebjørg Godskesen, Torkil Åmland, Peter N. Myhre, Christian Tybring-Gjedde,
Morten Høglund og Hans Frode Kielland Asmyhr om statlig fullfinansiering
av Oslopakke 3 – vert ikkje vedteke.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Oslos befolkning i Statistisk sentralbyrås befolkningsfremskrivning
for 2011–2060 er forventet å øke fra 599 000 innbyggere i 2011 til
786 000 innbyggere i 2030, og at befolkningen i Akershus i den samme
perioden er forventet å øke fra 546 000 til 714 000 innbyggere.
Disse medlemmer viser til at
nye tall fra Oslopakke 3-sekretariatet viser at pakken må reforhandles,
fordi prisen for Oslopakke 3 har økt til rundt 100 mrd. kroner. Disse
medlemmer viser til at finansieringsbehovet er forventet
å være på 74 mrd. kroner per 1. januar 2014, og at det mangler 35
mrd. kroner hvis man tenker seg videreføring av dagens bevilgninger
fra 2014 på 3 mrd. kroner i året.
Disse medlemmer viser til at
Oslo har stor strategisk betydning for resten av landet, og vil
i den forbindelse vise til merknader fra kommunal- og forvaltningskomiteen
i Innst. S. nr. 165 (2007–2008), jf. St.meld. nr. 31 (2006–2007) Hovedstadsmeldingen:
«Komiteen erkjenner at Oslo er i direkte konkurranse
med storbyregionene København-Malmö, Stockholm og Helsingfors, og
at økt konkurranseevne for hovedstadsregionen er av strategisk betydning
for Norge og norsk næringsliv.
Komiteen viser til
at Oslo og Oslo-regionen spiller en hovedrolle i den nye kunnskapsøkonomien.
Viktige utdannings- og forskningsinstitusjoner samt store og kunnskapsintensive
bedrifter er lokalisert i regionen.»
Disse medlemmer mener på denne
bakgrunn at staten bør ta et større finansielt ansvar for finansiering
av infrastruktur i Oslo-området.
Disse medlemmer viser til at
byrådet i Oslo må ta utgangspunkt i manglende statlig infrastrukturfinansiering
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
og at dette er en situasjon der lokalpolitikere blir gisler i et
rikspolitisk spill. Disse medlemmer mener at staten
bør ta regningen for ny infrastruktur i og rundt Oslo. Disse
medlemmer registrerer at statsråden i sitt svar til komiteen
på Dokument 8:57 S (2011–2012) av 7. mars 2012 viser til en modellberegning
fra Statens vegvesen som visstnok dokumenterer en mulig biltrafikkøkning
på opp mot 10 pst. i bompengesnittet, og 5–7 pst. for hele Oslo
og Akershus, dersom bomringen nedmonteres. Disse medlemmer mener
i motsetning til statsråden at det er mulig å bygge seg ut av transportutfordringene
i Oslo-området, og at luftkvaliteten i Oslo kan forbedres selv uten restriktive
tiltak mot bilistene. Disse medlemmer vil i den forbindelse
påpeke at langt flere hadde brukt tog og andre kollektivløsninger fremfor
bil dersom tilbudet var godt nok. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012, der
Fremskrittspartiet fremmet forslag om 100 mrd. kroner til et jernbanefond,
100 mrd. kroner til et storbyfond, 3,4 mrd. kroner ekstra til jernbaneinvesteringer
i 2012, og 706,9 mill. kroner ekstra til kollektivtransport i store
og små byer i 2012. Disse medlemmer påpeker at Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet endret avgiftssystemet
i 2007 for å oppmuntre folk til å kjøpe dieselbiler med høye NO2-utslipp
som forverrer luftkvaliteten i Oslo, til tross for at Astma- og
allergiforbundet advarte mot avgiftsmessig favorisering av dieselbiler. Disse medlemmer vil
videre påpeke at NO2-utslippene fra dagens dieselbiler kunne ha
blitt redusert betydelig, men dette er ikke mulig etter at Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innførte mineraloljeavgift
på syntetisk GTL-diesel som lages av naturgass. Disse medlemmer vil
i den forbindelse vise til representantforslag fra medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Dokument 8:34 S (2011–2012), om å frita det
ikke-mineralske miljødrivstoffet GTL fra mineraloljeavgift. Disse
medlemmer vil videre vise til at Fremskrittspartiet i sitt alternative
statsbudsjett for 2012 gikk inn for å kutte engangsavgiften med
1,2 mrd. kroner, og at lavere engangsavgift hadde gjort det mulig
for vanlige barnefamilier å ha nyere og renere biler enn i dag.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet grunnet den omfattende bompengeinnkrevingen fremmet
forslag om folkeavstemning om Oslopakke 3 da Oslo bystyre behandlet
saken 25. oktober 2006. Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiets stortingsgruppe flere ganger har gått inn for
statlig fullfinansiering av Oslopakke 3, blant annet i Innst. 96 S
(2009–2010). Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
i forbindelse med statsbudsjettet for 2012 fremmet et konkret forslag
i Innst. 2 S (2011–2012) om et storbyfond på 100 mrd. kroner til
vei- og kollektivbasert infrastruktur i Oslo og de tre andre norske
storbyene. Disse medlemmer mener at det er et grunnleggende
prinsipp for alle oslopakkene at forvaltningsansvaret for vei, jernbane
og kollektivtrafikk ligger fast, slik at det for eksempel ikke brukes
bompenger til å finansiere jernbaneinvesteringer eller jernbanemateriell,
som er et statlig ansvar selv med regjeringens politikk. Disse
medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om statlig
fullfinansiering av Oslopakke 3.»
Disse medlemmer vil for øvrig
rette opp en inkurie i representantforslaget: Det som er korrekt
er at bilistene i slutten av 2011 hadde betalt inn 1,2 mrd. kroner
totalt i Bærumssnittet til ny E18 Vestkorridoren, og at disse tallene
inkluderer bompenger fra tidligere år.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at byrådet i Oslo har
satset sterkt på offentlig transport for å utvikle Osloregionen
til et levende byområde med fremkommelighet og miljø i fokus. Folkevalgte
i hele Oslo og Akershus fortjener honnør for å ha samarbeidet om
å skape en plattform for samferdselsutbygging i dette området.
Disse medlemmer mener norske
storbyer vil stå overfor alvorlige mobilitetsutfordringer i fremtiden.
Dette skaper store utfordringer både for næringsliv og privatpersoner.
Prognosene frem til 2030 viser at befolkningen i Norges fire storbyområder;
Stor-Oslo, Bergensregionen, Stavanger-regionen og Trondheimsregionen
vil øke med mellom 30 og 40 pst. Bondevik II-regjeringen innførte
belønningsordningen for kollektivtrafikk i storbyene for å avhjelpe
denne situasjonen. Samarbeidsregjeringen var svært bevisst på den
ventede utviklingen av mobilitetsutfordringene i storbyene. Belønningsordningen
fungerte svært godt veldig lenge. Disse medlemmer registrerer
at den rød-grønne regjeringen ikke har videreført de gode intensjonene
som var utgangspunktet for denne ordningen. Tildelingene av statlige
midler til kollektivtransport i de store byene har i stor grad stoppet
opp. Disse medlemmer mener dette er uheldig, fordi
staten bør ta en større del av det finansielle ansvaret for infrastruktur
i storbyer.
Disse medlemmer mener også at
regjeringens passive holdning overfor Oslo gjør at gode muligheter
til å utvikle bedre samferdselspolitikk ikke blir nyttet fullt ut.
For eksempel kunne bompengeringen i Oslo konkurranseutsettes for å
redusere driftskostnadene. Ruter kunne blitt gitt mulighet til å
legge inn anbud på drift av lokaltog i regionen. Disse medlemmer vil
understreke at sistnevnte tiltak krever en konkurranseutsetting
av jernbanen, et forslag som ble nedstemt under behandlingen av
Innst. 13 S (2011–2012).
Disse medlemmer registrerer overskridelsene
på enkelte av prosjektene i Oslopakke 3. Overskridelsene skyldes
delvis at de forventede byggekostnadene på flere av prosjektene
nå er høyere enn hva man opprinnelig budsjetterte med. Samtidig
har Statens vegvesen stått for budsjettsprekker på flere milliarder
kroner ved realisering av flere prosjekter. Her bør særlig overskridelsen
på Ulven–Sinsen trekkes frem. Disse medlemmer mener
det er betimelig at staten dekker overskridelsene på de prosjekter
Statens vegvesen har vært klart ansvarlig for.
Disse medlemmer foreslår at forslaget
i representantforslaget ikke vedtas.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
også vise til de løsninger som presenteres i Høyres kollektivtransportplan
fra april 2011. Disse medlemmer viser også til Innst.
13 S (2011–2012) der det ble foreslått å bygge E18 Vestkorridoren
som et helhetlig OPS-prosjekt.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om statlig
fullfinansiering av Oslopakke 3.
Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.
Komiteen viser til
representantforslaget og merknadene og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Dokument 8:57 S (2011–2012) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen,
Ingebjørg Godskesen, Torkil Åmland, Peter N. Myhre, Christian Tybring-Gjedde,
Morten Høglund og Hans Frode Kielland Asmyhr om statlig fullfinansiering
av Oslopakke 3 – vert ikkje vedteke.
Jeg viser til brev av 28. februar 2012 vedlagt
Dokument 8:57 S (2011-2012) representantforslag fra stortingsrepresentantene
Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Torkil Åmland,
Peter N. Myhre, Christian Tybring-Gjedde, Morten Høglund og Hans
K. Asmyhr om fullfinansiering av Oslopakke 3.
Forslagsstillerne peker på den forventede kraftige
befolkningsveksten i Oslo og Akershus og de utfordringer dette vil
føre med seg for transport og infrastruktur. Jeg deler denne bekymringen. Transportetatene
og Avinor har i sitt nylig framlagte forslag til Nasjonal transportplan
2014-2023 lagt til grunn at trafikkveksten må tas av kollektivtrafikk,
sykling og gåing, hvis det skal være mulig å opprettholde en funksjonell
og attraktiv hovedstadsregion.
Selv om det har vært en stor befolkningsvekst også
de siste årene, har trafikkutviklingen i Oslo og Akershus vært positiv.
Trafikktellinger viser at biltrafikken i Oslo nå er lavere enn i
2004, mens det i Akershus fortsatt er vekst i biltrafikken. De siste
årene har imidlertid veksten vært betydelig mindre enn det befolkningsveksten skulle
tilsi. Forklaringen på den positive utviklingen er sammensatt. Viktige
faktorer er trolig et bedre og billigere kollektivtilbud og økt pris
gjennom bomringen. Forslaget om å fjerne bompengeringen i Oslo vil
derfor kunne bryte den positive trafikkutviklingen i Oslo og Akershus,
og føre til en byutvikling med mer biltrafikk og større framkommelighets-
og miljøproblemer.
Modellberegninger som er foretatt av Statens vegvesen,
har vist at en nedmontering av bompengeringen i Oslo kan gi en trafikkøkning på
opp mot 10 prosent i bompengesnittet. Totalt sett i hele Oslo og
Akershus vil biltrafikken øke med 5-7 prosent. Kollektivtrafikken
vil tape markedsandeler.
Allerede i dag er det stedvis betydelige trengselsproblemer
i rushperiodene morgen og ettermiddag på vegnettet. Størrelsen på
forsinkelsene og rushets varighet varierer. Trengselsproblemene er
størst på enkelte strekninger og veger i Oslo indre by, på Ring 3
og i de tre korridorene inn og ut av byen. Økt biltrafikk vil forsterke
kapasitetsproblemene. Dette vil også gi problemer for buss og trikk.
Det er ikke mulig å bygge seg ut av kapasitetsutfordringene med
flere og bredere veger.
Forslaget om statlig fullfinansiering av Oslopakke
3 vil derfor kunne føre til en uheldig utvikling i Oslo og Akershus
med mer trengsel i vegnettet og større miljøproblemer. Forslaget
har også store økonomiske konsekvenser. Inntektene fra bompengeringen
er i størrelsesorden 2 mrd. kr per år. På denne bakgrunnen ønsker
jeg fortsatt at Oslopakke 3 skal videreføres og finansieres med
både bompenger, statlige og fylkeskommunale midler.
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 19. mars 2012
Knut Arild Hareide |
Bård Hoksrud |
leder |
ordfører |